I denne artikkelen vil vi dekke hvordan man effektivt kan restituere etter å ha løpt en 5 km på under 18 minutter.
Å løpe 5 km på under 18 minutter er en imponerende prestasjon som krever betydelig innsats, dedikasjon og nøye planlagt trening. Like viktig som selve treningen er restitusjonen, som spiller en avgjørende rolle for å opprettholde prestasjonsnivået og unngå skader. Vi vil se på ulike restitusjonsteknikker, viktigheten av ernæring, søvn, mental helse, og hvordan du kan overvåke og justere restitusjonen basert på kroppens signaler.
Betydningen av restitusjon
Restitusjon er prosessen hvor kroppen reparerer og bygger opp vev som er blitt belastet under trening. For løpere som presser seg til å løpe 5 km på under 18 minutter, er denne prosessen kritisk for å forbedre prestasjonen og forebygge skader. Restitusjon tillater kroppen å tilpasse seg treningen, noe som resulterer i økt styrke, utholdenhet og generell fysisk kapasitet.
Fysiologiske prosesser under restitusjon
Under en intens 5 km-løp opplever musklene mikroskopiske rifter, energilagrene tømmes, og det akkumuleres metabolske biprodukter som melkesyre. Restitusjonsprosessen innebærer:
- Muskelreparasjon og vekst: Kroppen reparerer de små riftene i musklene, noe som gjør dem sterkere.
- Replenishment of glycogen stores: Glykogenlagrene fylles opp igjen for å sikre at kroppen har nok energi til neste treningsøkt.
- Eliminering av avfallsstoffer: Kroppen kvitter seg med melkesyre og andre avfallsstoffer som akkumuleres under intense treningsøkter.
- Rebalansering av væske- og elektrolyttnivåer: For å opprettholde riktig funksjon av celler og organer.
Restitusjon for å løpe 5 km under 18 min
Å løpe 5 km under 18 minutter vil kreve relativt stor fart. Du må løpe under 3.36 per km for å få en sluttid som er raskere enn 18 min. Det vil kreve at du trener opp fart for å øke din aerobe kapasitet og utholdenhet. Å gjennomføre fartstrening vil også innebære økt belastning på kroppen, og det blir viktig at du legger inn restitusjon og restitusjonstrening som en viktig del av treningsprogrammet ditt.
I denne artikkelen vil du lære mer om hvordan du kan restituere for å forebygge skader og optimalisere løpetreningen for best mulig formutvikling.
Relatert: Stigningsløp for 5 km under 18 min
Restitusjon når du trener for 5 km under 18 min
Når du trener pågår en nedbryting av muskelceller i muskulaturen din. Denne nedbrytingen vil øke ytterligere når du gjennomfører en hard og lang treningsøkt. Som regel vil du da trenge lenger tid på å restituere deg etter treningsøkta, men det vil være individuelle variasjoner for hvor raskt den enkelte kommer seg etter forskjellige typer løpetrening. Noen restituerer fortere, mens andre igjen trenger mye lenger tid. Gjennom løpetrening må du finne ut hvor dine grenser går, og respektere disse.
Det ligger mye sannhet i utrykket «å hvile seg i form». Å sørge for at du får nok hvile, er omtrent like viktig som hvordan du balanserer fartstrening og utholdenhetstrening i ditt treningsprogram. Å sørge for tilstrekkelig hvile, gjør at muskelcellene dine får tid til å reparere seg, og med det bli enda sterkere. En konsekvens av det kan være at du blir enda bedre til å løpe.
Harde treningsperioder etterfulgt av lettere treningsøkter og hvile, kan føre til det vi kaller superkompensasjon. Det vil si at du klarer å yte mer enn det du vanligvis klarer, og det er nettopp det du ønsker som løper, å ha en jevn og stabil formutvikling gjennom å balansere løpetreningen med nok restitusjon.
Tegn på at du trenger restitusjon
Dersom du ikke tar deg tid til nok restitusjon og hvile, vil kroppen ikke rekke å hente seg inn igjen etter løpetreningen. Som et resultat av dette blir du hverken sterkere eller raskere når du løper. Lar du være å restituere skikkelig over tid, kan du miste fart og styrke, og risikerer å bli overtrent.
Først kan du merke endringer i søvnmønster og energinivå. Til slutt vil immunforsvaret gå ned for telling, og du kan oppleve å miste matlysten. Det blir litt som å brenne ut motoren.
Det er fullt mulig for mosjonister å overtrene. Med et stressende liv der familie og jobb krever mye, og du i tillegg får for lite søvn, kan det være en utfordring å restituere nok etter løpetrening.
Som tommelfingerregel bør du som nybegynner lytte til kroppen og la den bestemme hvor mye restitusjon du trenger i etterkant av løpetrening. Ut ifra dette gjennomfører du restitusjon de dagene du trenger.
Stiv og støl muskulatur i etterkant av løpetrening, er tegn på overbelastning, og dersom dette er vedvarende er det viktig at du gjennomfører restitusjon. Treningsstølhet som ikke går over når du løper, men heller blir verre, er et sikkert tegn på at du trenger restitusjon. Respektere dette å sørg for å legge inn én eller flere hviledager.
Hvor lang restitusjonstid du trenger
Hvor lang restitusjonstid den enkelte løper trenger vil variere individuelt, og har også sammenheng med hvor mye og hvor hardt du trener. Det er fullt mulig (men ikke å anbefale) å gjennomføre mye hard løpetrening, men det vil kreve at restitusjonen må stå i forhold til hvor hardt du trener. Restitusjonstiden må nødvendigvis være lenger når du trener hardere.
Raskere restitusjon for 5 km under 18 min
Det finnes måter du kan trene for å restituere enda raskere, gjennom variert løpetrening, restitusjonstrening og stigningsløp.
Raskere restitusjon med variert løpetrening
Å variere hvordan du trener løping og med hvilken intensitet, kan bidra til at du restituerer raskere. Variasjon i kløpetrening kan gjøre at du fordeler belastningen, i motsetning til ensidig løpetrening som kan gi ensidig belastning. Når du får en jevnere belastning, kan det bidra til at du restituerer raskere.
Måter du kan gjennomføre fartstrening for raskere restitusjon, er kortintervaller på flatmark og i motbakker. Kortintervall tar relativt kort tid å gjennomføre, og belastningen vil følgelig være mindre. Trener du intervall i motbakke vil det bidra til ytterligere reduksjon i belastning, i og med at støtene mot bakken vil være mindre i motbakker.
Relatert: Treningsprogram 5 km under 18 min
Raskere restitusjon med stigningsløp
Stigningsløp er en effektiv måte å «flushe» beina enten uavhengig av om det rolige eller harde treningsøkter du har gjennomført. Stigningsløpene bidrar til å øke blodgjennomstrømmingen, som kan bidra til at avfallsstoffer transporteres raskere vekk fra muskulaturen.
Det er lett å holde fokus når stigningsløpene varer bare 20-30 sekunder og ikke er spesielt sliten. Stigningsløpene er en mental forberedelse før hardere treningsøkter eller konkurranse.
For langdistanseløpere som bruker mesteparten av treningstiden på løping i et lavere tempo, vil stigningsløp være fin fartstrening, uten at du må sette av en hel treningsøkt til det. Noen få stigningsløp et par ganger i uka er nok for å få litt fart i beina.
Stigningsløp er en fin forberedelse til hardere løpetrening. For nybegynnere er stigningsløp en fin inngang til løpetrening med hardere intensitet. Det er en fin måte å venne seg til å trene med hardere intensitet.
Stigningsløp er en fin måte å tøye ut sener og muskulatur etter en økt med rolig løping. Ofte kan muskulaturen bli støl etter flere kilometer på beina. Stigningsløp bryter opp løping over en lenger periode i samme tempo. Noen få stigningsløp er ofte nok til å friske opp beina igjen.
Raskere restitusjon med restitusjonstrening
Restitusjonstrening kan i mange tilfeller være et godt alternativ til fullstendig hvile, og er som vi har vært inne på tidligere, lettere trening enn den aktiviteten du vanligvis gjennomfører.
Restitusjonstrening gjennom jogging med svært lav intensitet øker blodgjennomstrømmingen, noe som er med på å hjelpe kroppen til å kvitte seg med slaggstoffer. Løpetrening med svært lav intensitet er med på å transportere vekk væskeansamlinger i og rundt muskler, slik at musklene får tilbake sin normale funksjon. På samme tid øker blodgjennomstrømmingen, og flere næringsstoffer blir tilført muskler som er belastet, og vil leges raskere.
Langsiktig restitusjon og forebygging av skader
For å opprettholde høy ytelse over tid er det viktig å fokusere på langsiktig restitusjon og skadeforebygging:
- Periodisering av treningsplanen
- Periodisering innebærer å variere intensitet og volum i treningsplanen for å optimalisere restitusjon og ytelse. Dette kan hjelpe til med å unngå plateauer og overtrening (Bompa & Haff, 2009).
- Forebyggende fysioterapi
- Regelmessige besøk til en fysioterapeut kan identifisere og behandle små problemer før de utvikler seg til alvorlige skader.
- Fysioterapeuter kan også tilby spesifikke øvelser og teknikker for å styrke svake områder og forbedre løpsøkonomi.
- Tverrfaglig tilnærming
- Samarbeid med ernæringsfysiologer, trenere, psykologer og medisinske fagpersoner for å sikre en helhetlig tilnærming til restitusjon og prestasjon.
- En tverrfaglig tilnærming kan bidra til å adressere alle aspekter av helse og prestasjon, fra kosthold til mental helse.
Konklusjon
Restitusjon er en essensiell komponent for løpere som ønsker å oppnå prestasjoner som å løpe 5 km på under 18 minutter. Ved å implementere en kombinasjon av aktiv restitusjon, riktig ernæring, hydrering, tilstrekkelig søvn, massasje, mental restitusjon og overvåkning, kan løpere maksimere sin restitusjon og forbedre sin prestasjon. Ved å følge disse retningslinjene, og ved å kontinuerlig overvåke og justere basert på kroppens signaler, kan løpere oppnå en bærekraftig og effektiv treningsprosess som støtter deres mål.
- Bompa, T. O., & Haff, G. G. (2009). Periodization: Theory and Methodology of Training. Human Kinetics.
- Bonde-Petersen, F., Morkeberg, J., Nielsen, J. S., & Lucero, B. (2007). Active vs passive recovery in elite swimmers: blood lactate concentration, heart rate, and performance measures. Journal of Strength and Conditioning Research, 21(2), 648-654.
- Burke, L. M. (2015). Re-examining high-fat diets for sports performance: Did we call the ‘nail in the coffin’ too soon? Sports Medicine, 45(Suppl 1), S33-S49.
- Cumming, J., & Hall, C. (2002). Deliberate imagery practice: The development of imagery skills in competitive athletes. Journal of Sports Sciences, 20(2), 137-145.
- Fullagar, H. H., Skorski, S., Duffield, R., Hammes, D., Coutts, A. J., & Meyer, T. (2015). Sleep and athletic performance: The effects of sleep loss on exercise performance, and physiological and cognitive responses to exercise. Sports Medicine, 45(2), 161-186.
- Halson, S. L. (2014). Monitoring training load to understand fatigue in athletes. Sports Medicine, 44(Suppl 2), S139-S147.
- Hemmings, B., Smith, M., Graydon, J., & Dyson, R. (2000). Effects of massage on physiological restoration, perceived recovery, and repeated sports performance. British Journal of Sports Medicine, 34(2), 109-115.
- Hill, J. A., Howatson, G., van Someren, K. A., Leeder, J., & Pedlar, C. R. (2013). Compression garments and recovery from exercise-induced muscle damage: A meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 48(18), 1340-1346.
- Ivy, J. L. (1998). Glycogen resynthesis after exercise: Effect of carbohydrate intake. International Journal of Sports Medicine, 19(S2), S142-S145.
- Machefer, G., Groussard, C., Rannou-Bekono, F., Zouhal, H., & Vincent, S. (2004). Nutritional and plasmatic antioxidant vitamins status of trained subjects. International Journal of Sports Medicine, 25(5), 323-329.
- Maughan, R. J., Shirreffs, S. M., & Watson, P. (2007). Exercise, heat, hydration and the brain. Journal of the American College of Nutrition, 26(5 Suppl), 604S-612S.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(Suppl 1), S29-S38.
- Rees, T., Hardy, L., & Freeman, P. (2007). Stressors, social support and psychological responses to sport injury in high- and low-performance standard participants. Psychology of Sport and Exercise, 8(4), 452-472.
- Zeidan, F., Johnson, S. K., Diamond, B. J., David, Z., & Goolkasian, P. (2010). Mindfulness meditation improves cognition: Evidence of brief mental training. Consciousness and Cognition, 19(2), 597-605.