Raske karbohydrater før trening

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hvordan raske karbohydrater kan påvirke prestasjon, hvilke typer mat som inneholder raske karbohydrater, og hvordan de bør brukes for å maksimere fordelene.

For mange som trener, er ernæring en viktig komponent for å optimalisere prestasjon og restitusjon. Et tema som ofte diskuteres er karbohydrater, og spesielt raske karbohydrater før trening. Raske karbohydrater har potensialet til å gi en rask energikilde, noe som kan være fordelaktig før intense treningsøkter.

Hva er raske karbohydrater?

Karbohydrater er en av de tre makronæringsstoffene som kroppen bruker som energikilde, sammen med fett og proteiner. Raske karbohydrater, også kjent som enkle karbohydrater, brytes raskt ned til glukose i kroppen, noe som resulterer i en rask økning i blodsukkernivået. Dette kan være nyttig før trening for å gi kroppen en umiddelbar kilde til energi.

Hvordan brytes raske karbohydrater ned?

Raske karbohydrater er typisk monosakkarider og disakkarider, som er de enkleste formene for karbohydrater. Disse karbohydratene trenger minimalt med fordøyelse før de tas opp i blodet, noe som gjør dem svært effektive for rask energi. Eksempler på slike karbohydrater inkluderer glukose, fruktose og sukrose, som finnes i matvarer som sukker, frukt, og visse sportsdrikker (Burke & Hawley, 2018).

Eksempler på matvarer med raske karbohydrater

Raske karbohydrater finnes i mange typer mat. Noen vanlige eksempler inkluderer:

  • Hvitt brød
  • Sukkerholdige drikker
  • Sportsdrikker
  • Fruktjuice
  • Energibarer med høyt sukkerinnhold
  • Moden frukt som bananer og druer

Disse matvarene gir rask energi og kan være spesielt nyttige før trening der intensiteten er høy, og hvor det er behov for rask tilførsel av glukose til musklene.

Fordelene med raske karbohydrater før trening

Det er flere grunner til at idrettsutøvere og mosjonister kan dra nytte av raske karbohydrater før trening. En av de viktigste fordelene er at disse karbohydratene kan gi en rask energikilde, noe som kan bidra til å forbedre ytelsen i aktiviteter med høy intensitet. Forskning har vist at inntak av karbohydrater før trening kan øke utholdenhet, redusere tretthet og forbedre den generelle prestasjonen (Jeukendrup & McLaughlin, 2011).

Økt blodsukker og energitilgjengelighet

Når du inntar raske karbohydrater, stiger blodsukkernivået raskt. Dette øker energitilgjengeligheten for musklene, som trenger glukose for å produsere ATP, kroppens primære energikilde. Dette er spesielt viktig under trening med høy intensitet, hvor musklene krever rask og effektiv energi for å opprettholde ytelsen.

Forbedret utholdenhet

En annen viktig fordel med raske karbohydrater er forbedret utholdenhet. Når glykogenlagrene i musklene tømmes under langvarig trening, kan inntak av raske karbohydrater bidra til å fylle opp disse lagrene, noe som kan forlenge tiden du kan prestere på et høyt nivå. Dette er spesielt nyttig i utholdenhetsidretter som løping, sykling og svømming (Burke et al., 2011).

Relatert: Karbohydrater etter trening

Når bør man innta raske karbohydrater?

Tidsplanlegging er en nøkkelfaktor når det kommer til inntak av raske karbohydrater før trening. Avhengig av hvilken type aktivitet du planlegger, vil tidspunktet for inntak variere. For de fleste vil inntak av raske karbohydrater omtrent 30–60 minutter før trening være optimalt for å sikre at kroppen har nok tid til å absorbere og omsette karbohydratene til energi (Kerksick et al., 2018).

Kortvarige økter med høy intensitet

For kortere økter med høy intensitet, som sprintintervaller eller styrketrening, kan det være fordelaktig å innta en mindre mengde raske karbohydrater omtrent 30 minutter før treningen. Dette vil gi en rask energikilde for å opprettholde intensiteten gjennom hele økten.

Langvarige utholdenhetsøkter

For lengre utholdenhetsøkter, som en løpetur eller en sykkeltur på flere timer, kan det være hensiktsmessig å innta en større mengde karbohydrater omtrent 60 minutter før treningen. Dette gir kroppen tid til å starte prosessen med glykogenlagring, som er avgjørende for å opprettholde energi over en lengre periode.

Hvor mye karbohydrater bør man innta før trening?

Mengden karbohydrater som bør inntas før trening varierer avhengig av faktorer som intensiteten og varigheten av treningen, samt individuelle behov. Generelle retningslinjer anbefaler et inntak på mellom 1–4 gram karbohydrater per kilo kroppsvekt i løpet av de to til tre timene før trening (Thomas et al., 2016). Dette vil bidra til å sikre at kroppen har nok glukose tilgjengelig for å møte energikravene under treningen.

Tilpasning etter individuelle behov

Noen individer kan trenge mer eller mindre karbohydrater avhengig av kroppssammensetning, treningsmål, og hvor raskt de forbrenner energi. For å finne den optimale mengden raske karbohydrater, kan det være nyttig å eksperimentere med ulike mengder under treningsøkter for å se hva som gir best resultat uten å forårsake ubehag som oppblåsthet eller lavt blodsukker.

Hva sier forskningen om raske karbohydrater før trening?

Forskning støtter bruk av raske karbohydrater som en effektiv strategi for å forbedre prestasjon i både kortvarige og langvarige treningsøkter. En studie av Cermak og van Loon (2013) viste at inntak av karbohydrater før utholdenhetsaktiviteter økte prestasjonen betydelig sammenlignet med placebo. Det samme gjelder for idrettsutøvere som driver med høyintensiv intervalltrening, der karbohydrater før treningen bidro til bedre ytelse og raskere restitusjon (Burd et al., 2010).

Effekter på muskelglykogen

Muskelglykogen er kroppens primære lagringsform av glukose, og er avgjørende for utholdenhet og muskelstyrke under trening. Forskning har vist at raske karbohydrater før trening kan hjelpe til med å fylle opp muskelglykogenlagrene, som ellers kan tømmes i løpet av trening med høy intensitet (Ivy, 1991). Dette er spesielt relevant for idrettsutøvere som driver med styrketrening, da det kan føre til økt kraftproduksjon og utholdenhet under treningen.

Redusert risiko for muskelkatabolisme

I tillegg til å forbedre prestasjonen kan inntak av raske karbohydrater før trening bidra til å redusere risikoen for muskelkatabolisme, eller nedbrytning av muskelvev. Når kroppen mangler tilstrekkelig energitilførsel, kan den begynne å bryte ned muskelprotein for å skaffe energi. Raske karbohydrater kan bidra til å unngå dette ved å gi kroppen den nødvendige energien den trenger for å opprettholde muskelmassen (Tipton & Wolfe, 2004).

Relatert: Spise før og etter trening

Ulemper med inntak av raske karbohydrater før trening

Til tross for de mange fordelene med raske karbohydrater før trening, er det også noen potensielle ulemper. For enkelte individer kan raske karbohydrater føre til en rask økning i blodsukkeret, etterfulgt av et fall i blodsukkeret kort tid etter. Dette kan resultere i tretthet og redusert prestasjon, spesielt dersom det ikke er balansert med inntak av andre næringsstoffer som protein og fett (Kerstetter et al., 2013).

Insulinsvingninger

Raske karbohydrater fører til en rask utskillelse av insulin, et hormon som hjelper til med å transportere glukose fra blodet til musklene. For noen individer kan dette føre til insulinsvingninger som kan påvirke energinivået negativt. Det er derfor viktig å tilpasse mengden karbohydrater basert på individuelle responser for å unngå dette (Maughan et al., 2018).

Mulig ubehag i fordøyelsen

For noen kan raske karbohydrater føre til mageproblemer, spesielt hvis de inntas rett før trening. Dette kan inkludere oppblåsthet, magekramper eller kvalme. For å unngå dette bør du teste ut forskjellige typer karbohydrater før viktige treningsøkter for å finne ut hva som fungerer best for deg.

Hvordan kombinere raske karbohydrater med andre næringsstoffer?

For å maksimere fordelene ved inntak av raske karbohydrater før trening, kan det være fordelaktig å kombinere dem med andre næringsstoffer som proteiner og fett. Dette kan bidra til å gi en mer balansert tilførsel av energi og forhindre svingninger i blodsukkeret.

Karbohydrater og protein

En kombinasjon av karbohydrater og proteiner før trening har vist seg å være effektiv for å forbedre prestasjon, spesielt for styrke- og motstandstrening. Proteiner bidrar til muskelreparasjon og vekst, mens karbohydrater gir den nødvendige energien for å gjennomføre treningsøkten (Moore et al., 2009).

Fett og karbohydrater

Selv om fett tar lengre tid å fordøye enn karbohydrater, kan en liten mengde sunt fett bidra til å stabilisere blodsukkernivået under trening. For eksempel kan en liten porsjon nøtter eller avokado sammen med karbohydrater gi en mer jevn energitilførsel over tid (Lambert et al., 2001).

Konklusjon

Raske karbohydrater før trening kan være en effektiv strategi for å forbedre prestasjon, spesielt i aktiviteter med høy intensitet eller lang varighet. De gir en rask kilde til energi som kan bidra til å øke utholdenhet, fylle opp glykogenlagrene og forhindre muskelkatabolisme. Likevel er det viktig å tilpasse inntaket basert på individuelle behov, og noen kan oppleve bivirkninger som insulinsvingninger eller fordøyelsesbesvær. Ved å kombinere karbohydrater med proteiner eller fett kan man også oppnå en mer balansert tilførsel av energi. Uansett er raske karbohydrater en viktig del av en godt planlagt kostholdsstrategi for optimal treningsprestasjon.

Referanser

  1. Burke, L. M., & Hawley, J. A. (2018). Carbohydrate and exercise. Physiology of Sport and Exercise, 6th edition.
  2. Burke, L. M., Kiens, B., & Ivy, J. L. (2011). Carbohydrates and fat for training and recovery. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S17-S27.
  3. Burd, N. A., Tang, J. E., Moore, D. R., & Phillips, S. M. (2010). Exercise training and protein metabolism: influences of contraction, protein intake, and sex-based differences. Journal of Applied Physiology, 106(5), 1692-1701.
  4. Cermak, N. M., & van Loon, L. J. (2013). The use of carbohydrates during exercise as an ergogenic aid. Sports Medicine, 43(11), 1139-1155.
  5. Ivy, J. L. (1991). Muscle glycogen synthesis before and after exercise. Sports Medicine, 11(1), 6-19.
  6. Jeukendrup, A. E., & McLaughlin, J. (2011). Carbohydrate ingestion during exercise: effects on performance, training adaptations and trainability of the gut. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 21(2), 39-49.
  7. Kerksick, C. M., Wilborn, C. D., Roberts, M. D., Smith-Ryan, A., Kleiner, S. M., Jäger, R., & Kreider, R. B. (2018). ISSN exercise & sports nutrition review update: research & recommendations. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 15(1), 1-57.
  8. Kerstetter, J. E., O’Brien, K. O., & Insogna, K. L. (2013). Low protein intake: the impact on calcium and bone homeostasis in humans. The Journal of Nutrition, 133(3), 855S-861S.
  9. Lambert, E. V., Goedecke, J. H., & Noakes, T. D. (2001). High-fat versus habitual diet prior to carbohydrate loading: effects on exercise metabolism and cycling performance. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 11(2), 209-231.
  10. Maughan, R. J., Burke, L. M., Dvorak, J., Larson-Meyer, D. E., Peeling, P., Phillips, S. M., … & Shirreffs, S. M. (2018). IOC consensus statement: dietary supplements and the high-performance athlete. British Journal of Sports Medicine, 52(7), 439-455.
  11. Moore, D. R., Robinson, M. J., Fry, J. L., Tang, J. E., Glover, E. I., Wilkinson, S. B., & Phillips, S. M. (2009). Ingested protein dose response of muscle and albumin protein synthesis after resistance exercise in young men. American Journal of Clinical Nutrition, 89(1), 161-168.
  12. Thomas, D. T., Erdman, K. A., & Burke, L. M. (2016). American College of Sports Medicine Joint Position Statement. Nutrition and athletic performance.

Om forfatteren

Legg inn kommentar