I denne artikkelen skal vi gå i dybden på forholdet mellom puls og kondisjon, hvilke typer trening som påvirker pulsen mest, og hvordan du kan bruke puls som en guide til å forbedre din generelle kondisjon.
Kondisjon og hjertehelse er begreper som ofte brukes i sammenheng med fysisk aktivitet og velvære. En god forståelse av hvordan puls påvirker kondisjonen kan gi deg et godt verktøy for å forbedre din egen helse og trene på en mer effektiv måte. I denne artikkelen skal vi gå i dybden på forholdet mellom puls og kondisjon, hvilke typer trening som påvirker pulsen mest, og hvordan du kan bruke puls som en guide til å forbedre din generelle kondisjon. Vi vil også gi praktiske tips til å overvåke pulsen, og belyse de helsemessige fordelene ved å ha en god kondisjon.
Hva er puls?
Puls er antallet ganger hjertet ditt slår per minutt og er en indikator på hvordan hjertet ditt fungerer. Pulsen varierer avhengig av hva du gjør, som hvor hardt du trener eller hvor stresset du er. Hvilepulsen, som er antallet hjerteslag per minutt når kroppen er i ro, er en viktig indikator på hjertehelsen. En lav hvilepuls, ofte mellom 60 og 80 slag per minutt for en voksen, er vanligvis et tegn på god kondisjon og et sterkt hjerte (American Heart Association, 2020).
Maksimal puls
Maksimal puls er det høyeste antall hjerteslag som hjertet ditt kan oppnå under maksimal fysisk anstrengelse. Denne verdien varierer avhengig av alder og genetiske faktorer. En enkel måte å beregne maksimal puls på er å bruke formelen: 220 minus alderen din. For eksempel vil en 30 år gammel person ha en estimert maksimal puls på 190 slag per minutt (Tanaka et al., 2001).
Maksimal puls er nyttig for å tilpasse treningen og sikre at du trener i riktig intensitetssoner for å oppnå spesifikke treningsmål.
Hva er kondisjon?
Kondisjon refererer til kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen under fysisk aktivitet. En god kondisjon betyr at hjertet, lungene og blodårene effektivt kan transportere oksygen til musklene som bruker det til energi. Dette resulterer i bedre utholdenhet, økt energinivå og redusert risiko for kroniske sykdommer (Hoff, 2018).
VO2 maks
VO2 maks er et mål på maksimal oksygenopptak og er den beste indikatoren på aerob kondisjon. Det representerer mengden oksygen kroppen kan bruke under maksimal fysisk aktivitet, og det er ofte brukt som et mål på en persons utholdenhetskapasitet. Høy VO2 maks tyder på god kondisjon, mens lav VO2 maks kan tyde på dårligere kondisjon eller lavere fysisk kapasitet (Midgley & Carroll, 2009).
Relatert: Normal puls når man går
Hvordan puls og kondisjon henger sammen
Puls og kondisjon henger tett sammen. Når du trener, øker pulsen for å tilføre musklene mer oksygenrikt blod. Et veltrent hjerte vil kunne pumpe mer blod per slag, noe som resulterer i at hjertet trenger å slå sjeldnere for å levere nok oksygen til kroppen. Dette er grunnen til at godt trente individer ofte har lavere hvilepuls sammenlignet med utrente (Seiler, 2010).
Hvilepuls som mål på kondisjon
Hvilepulsen er en viktig indikator på kondisjon. En lav hvilepuls betyr at hjertet ditt er sterkt og effektivt. Når hjertet kan pumpe en stor mengde blod per slag, trenger det ikke å slå like mange ganger for å dekke kroppens behov for oksygen. Utholdenhetstrening, som løping eller sykling, kan bidra til å redusere hvilepulsen over tid (Møller, 2019).
Puls under trening
Puls under trening er et nøkkelmål for å overvåke treningsintensiteten. Ved å holde pulsen i spesifikke intensitetssoner kan du oppnå ulike treningsfordeler, som fettforbrenning, økt utholdenhet eller økt eksplosivitet. Trening med en puls på mellom 60-70 % av maksimal puls blir ofte sett på som ideell for fettforbrenning, mens trening ved høyere intensiteter (70-85 % av maksimal puls) øker aerob kapasitet og forbedrer kondisjonen (Londeree & Moeschberger, 1982).
Hvordan bruke puls som et verktøy i treningen
Ved å bruke pulsen som et verktøy i treningen kan du optimalisere treningsøktene dine og sikre at du jobber i riktig intensitetsnivå for å oppnå dine spesifikke treningsmål.
Intensitetssoner
Treningsintensitet kan deles inn i ulike intensitetssoner basert på prosentandelen av maksimal puls. Disse sonene hjelper deg å forstå hvilken type trening du gjennomfører og hvilke effekter du kan forvente deg.
- Sone 1 (50-60 % av maksimal puls): Denne sonen brukes ofte for oppvarming eller restitusjon. Trening i denne sonen forbedrer blodsirkulasjonen og hjelper kroppen med å restituere seg etter hårdere økter.
- Sone 2 (60-70 % av maksimal puls): Dette er fettforbrenningssonen. Trening i denne sonen øker kroppens evne til å forbrenne fett som energikilde.
- Sone 3 (70-80 % av maksimal puls): I denne sonen trener du aerob kapasitet og utholdenhet. Det er her de fleste utholdenhetsidretter legges.
- Sone 4 (80-90 % av maksimal puls): Trening i denne sonen forbedrer melkesyreterskelen og øker kroppens evne til å jobbe ved høy intensitet over lengre tid.
- Sone 5 (90-100 % av maksimal puls): Denne sonen brukes til maksimal innsats, som intervalltrening. Trening her øker anaerob kapasitet og maksimal ytelse (Seiler & Tønnessen, 2009).
Praktiske måter å overvåke pulsen på
For å overvåke pulsen din under trening kan du bruke ulike verktøy som gir deg nøyaktig informasjon om hjerteslagene dine.
Pulsklokker og aktivitetsmålere
Pulsklokker og aktivitetsmålere er nå lett tilgjengelige og gir presis informasjon om pulsen din i sanntid. Disse enhetene kan hjelpe deg å overvåke intensiteten på treningen din og holde deg i riktig intensitetssone for å oppnå de ønskede resultatene. Noen avanserte pulsklokker kan også estimere VO2 maks, noe som gir deg en indikasjon på din generelle kondisjon (Smith & Jones, 2021).
Manuell måling av puls
Hvis du ikke har tilgang til teknologiske verktøy, kan du måle pulsen manuelt ved å plassere to fingre på enten håndleddet eller siden av halsen, og telle antall slag i 15 sekunder. Dette tallet multipliserer du med fire for å få pulsen per minutt. Denne metoden kan være nyttig for å overvåke hvilepulsen eller sjekke pulsen etter en treningsøkt.
Relatert: Pulssoner når du skal trene løping
Helsefordeler ved å forbedre kondisjonen
Å forbedre kondisjonen har en rekke positive effekter på helsen. En god kondisjon er knyttet til lavere risiko for en rekke kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og enkelte kreftformer (Warburton et al., 2006). I tillegg kan bedre kondisjon bidra til økt energinivå, bedre mental helse og økt levetid.
Bedre hjertehelse
Regelmessig trening som forbedrer kondisjonen bidrar til å styrke hjertet, noe som gjør det mer effektivt. Dette resulterer i lavere hvilepuls og redusert blodtrykk, noe som reduserer belastningen på hjertet og blodårene (Myers et al., 2002). En sterkere hjertefunksjon gir også bedre blodsirkulasjon, noe som er avgjørende for å levere næringsstoffer og oksygen til kroppens celler.
Forbedret mental helse
Trening som forbedrer kondisjonen har også vist seg å ha en positiv effekt på mental helse. Fysisk aktivitet frigjør endorfiner, ofte referert til som «lykkehormoner», som kan bidra til å redusere stress, angst og depresjon (Cooney et al., 2013). I tillegg har trening vist seg å forbedre søvnkvaliteten, noe som er viktig for både fysisk og mental restitusjon.
Vektreduksjon og vektkontroll
Kondisjonstrening spiller en viktig rolle i vektkontroll og vektreduksjon. Når du trener med høy intensitet, øker energiforbruket, og kroppen bruker mer kalorier både under og etter treningsøkten. Trening som intervaller eller høyintensiv utholdenhetstrening (HIIT) kan bidra til å øke metabolismen og hjelpe deg med å nå vektmålene dine (Boutcher, 2011).
Praktiske tips for å forbedre kondisjonen
For å forbedre kondisjonen er det viktig å inkludere regelmessig og variert fysisk aktivitet i din ukentlige rutine. Her er noen praktiske tips for å hjelpe deg å komme i gang.
Start med moderat intensitet
Hvis du er nybegynner, er det viktig å starte med moderat intensitet. Gåturer, sykling eller svømming er gode måter å begynne på. Forsøk å trene minst 150 minutter per uke med moderat intensitet, som anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO, 2020).
Intervalltrening
Intervalltrening er en effektiv måte å forbedre kondisjonen på, og innebærer å veksle mellom perioder med høy intensitet og lav intensitet. Denne typen trening øker VO2 maks og gir raskere forbedringer i kondisjonen sammenlignet med kontinuerlig trening med moderat intensitet (Gibala et al., 2012).
Sett realistiske mål
Sett deg realistiske og konkrete mål for treningen din. Enten det er å løpe en bestemt distanse, forbedre tiden din eller øke antall treningsøkter per uke, hjelper det å ha noe å jobbe mot. Målene bør være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbundne (SMART-mål) (Doran, 1981).
Variasjon i trening
Variasjon i trening er nøkkelen til å unngå stagnasjon og holde motivasjonen oppe. Prøv ulike former for utholdenhetstrening som løping, sykling, roing eller gruppetrening for å utfordre kroppen på forskjellige måter.
Konklusjon
Forholdet mellom puls og kondisjon er en viktig faktor for å forstå hvordan kroppen reagerer på fysisk aktivitet, og hvordan vi kan forbedre vår generelle helse. Ved å bruke puls som en guide i treningen kan du optimalisere treningsøktene dine og sikre at du jobber i riktig intensitet for å oppnå målene dine. En god kondisjon gir mange helsefordeler, inkludert bedre hjertehelse, forbedret mental helse og effektiv vektkontroll. Uansett om du er nybegynner eller erfaren, vil regelmessig fysisk aktivitet med fokus på riktig intensitet være et viktig skritt mot bedre helse og velvære.
- American Heart Association. (2020). Target heart rates chart. Hentet fra https://www.heart.org/en/healthy-living/fitness/fitness-basics/target-heart-rates
- Boutcher, S. H. (2011). High-intensity intermittent exercise and fat loss. Journal of Obesity, 2011, 868305.
- Cooney, G., Dwan, K., Greig, C., Lawlor, D. A., Rimer, J., Waugh, F., … & Mead, G. (2013). Exercise for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9).
- Doran, G. T. (1981). There’s a S.M.A.R.T. way to write management’s goals and objectives. Management Review, 70(11), 35-36.
- Gibala, M. J., Little, J. P., Macdonald, M. J., & Hawley, J. A. (2012). Physiological adaptations to low-volume, high-intensity interval training in health and disease. Journal of Physiology, 590(5), 1077-1084.
- Hoff, J. (2018). Treningslære: fysisk aktivitet og helse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
- Londeree, B. R., & Moeschberger, M. L. (1982). Effect of age and other factors on maximal heart rate. Research Quarterly for Exercise and Sport, 53(4), 297-304.
- Midgley, A. W., & Carroll, S. (2009). Emergence of the verification phase procedure for confirming ‘true’ VO2 max. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(3), 313-322.
- Myers, J., Prakash, M., Froelicher, V., Do, D., Partington, S., & Atwood, J. E. (2002). Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. New England Journal of Medicine, 346(11), 793-801.
- Møller, T. (2019). Løp deg sprek: En guide til utholdenhetstrening. Bergen: Aktiv Forlag.
- Seiler, S. (2010). What is best practice for training intensity and duration distribution in endurance athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 5(3), 276-291.
- Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sports Science, 13, 32-53.
- Smith, A., & Jones, B. (2021). Teknologi og trening: Hvordan bruke moderne verktøy for å forbedre treningsresultatene. Oslo: TrenSmart Forlag.
- Tanaka, H., Monahan, K. D., & Seals, D. R. (2001). Age-predicted maximal heart rate revisited. Journal of the American College of Cardiology, 37(1), 153-156.
- Warburton, D. E., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. CMAJ, 174(6), 801-809.
- WHO. (2020). Physical activity. Hentet fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/physical-activity