I motsetning til tradisjonelle intervalløkter, hvor intensiteten ofte holdes konstant eller er basert på maksimal innsats fra start, lar progressive intervaller utøveren bygge seg gradvis opp til høyere intensiteter.
Progressive kortintervaller er en treningsmetode som er mye brukt innen utholdenhetstrening, spesielt i løping. Denne treningsformen går ut på å løpe intervaller med økende intensitet, noe som gir muligheten til å utvikle både fart og utholdenhet over tid.
Hva er progressive kortintervaller?
Progressive kortintervaller er en form for intervalltrening hvor hvert enkelt intervall utføres med gradvis økende fart eller intensitet. Treningen kan være oppdelt i flere kortere intervaller, hvor hver del øker i tempo, slik at kroppen ikke bare blir vant til intensiteten, men også utvikler evnen til å holde en høy ytelse over tid.
Hvorfor velge progressive kortintervaller?
Denne typen intervalltrening er ideell for utøvere som ønsker å forbedre både sin anaerobe og aerobe kapasitet. Det gir muligheten til å starte treningen kontrollert, uten å kaste seg inn i maks ytelse fra første intervall. Dette gir flere fordeler:
- Skånsom oppstart: Progressive kortintervaller starter roligere, noe som reduserer risikoen for skader eller overbelastning.
- Bedre kontroll på intensiteten: Utøveren får muligheten til å venne seg til høyere intensitet gradvis.
- Effektiv trening av både hurtighet og utholdenhet: Ved å gradvis øke farten, får man utviklet både toppfart og evnen til å holde høy intensitet over tid.
Fysiologiske fordeler med progressive kortintervaller
Intervalltrening generelt, og spesielt progressive kortintervaller, tilbyr en rekke fordeler på både det kardiovaskulære og muskulære systemet. Ved å utsette kroppen for varierende intensiteter, kan man oppnå følgende fysiologiske forbedringer:
Økt VO2 maks
VO2 maks er et mål på kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen under intens trening. Progressive intervaller trener hjertet til å pumpe mer effektivt, og lungene til å ta opp mer oksygen, noe som gir en økning i VO2 maks. Denne økningen gjør at du kan yte bedre i lengre perioder.
Bedre melkesyreterskel
Melkesyreterskelen refererer til intensitetsnivået hvor kroppen begynner å produsere mer melkesyre enn den klarer å fjerne. Med progressiv intervalltrening trener man på å forskyve denne terskelen ved å gradvis venne kroppen til høyere intensiteter. Dette gjør at man kan løpe fortere uten å bli tidlig sliten.
Forbedret muskelfunksjon
Ved å inkludere progressive kortintervaller i treningsrutinen, trenes også musklene til å tåle større belastninger. Kortere, raskere løp forbedrer musklenes evne til å trekke seg sammen raskt og eksplosivt, mens lengre perioder med moderat intensitet forbedrer utholdenheten.
Relatert: Progressiv kortintervall med moderat intensitet
Hvordan strukturere en progressiv intervalløkt
For å kunne dra nytte av progressive intervaller, er det viktig å strukturere øktene korrekt. Her er en anbefaling til hvordan du kan legge opp en typisk økt med progressive kortintervaller.
Oppvarming
Som med alle former for trening, er det avgjørende å varme opp riktig før du setter i gang. Oppvarmingen bør inkludere lett jogging i minst 10-15 minutter, etterfulgt av dynamiske tøyninger eller øvelser som aktiverer de viktigste muskelgruppene. Dette forbereder kroppen på å prestere under intervallene og minimerer risikoen for skader.
Selve intervalløkten
En typisk progressiv intervalløkt kan bestå av 8-10 intervaller, hvor hvert intervall er kortere enn 2 minutter. Her er en strukturert plan for en progressiv intervalløkt:
- Intervall 1-3: Start med moderat intensitet, omtrent 60-70 % av maksimal hastighet.
- Intervall 4-6: Øk intensiteten gradvis til 80-85 % av maksimal hastighet.
- Intervall 7-8: Øk farten ytterligere, slik at du er på 90-95 % av maks kapasitet.
- Intervall 9-10: Avslutt med full intensitet, hvor du presser deg selv opp mot 100 %.
Mellom hvert intervall bør du ha aktive pauser på 1-2 minutter med rolig jogging eller gange, for å holde pulsen oppe og samtidig gi musklene tid til å restituere.
Nedjogging
Etter å ha gjennomført intervallene, er det viktig å avslutte økten med en gradvis nedtrapping. Dette kan være lett jogging i 10-15 minutter, etterfulgt av statisk tøying for å hindre muskelstivhet.
Progressive intervaller for forskjellige målsettinger
Progressive kortintervaller kan tilpasses ulike målsettinger, enten det handler om å forbedre utholdenhet, bygge fart, eller øke den anaerobe kapasiteten. Her er noen måter å justere treningen på basert på dine mål:
Forbedring av utholdenhet
Hvis hovedmålet ditt er å øke utholdenheten, bør du fokusere på å holde lengre intervaller, men fortsatt bruke progressiv intensitet. Start med en moderat fart som du øker gradvis. Ved å opprettholde lengre varighet, vil kroppen lære å takle høyere intensitet over tid.
Bygge fart
Ønsker du å forbedre toppfarten din, kan intervallene være kortere, men med høyere intensitet mot slutten av hvert sett. Dette gir kroppen en mulighet til å utvikle eksplosiv styrke og forbedre evnen til å oppnå toppfart raskere.
Øke anaerob kapasitet
Anaerob kapasitet refererer til kroppens evne til å prestere uten tilgang til oksygen. For å øke denne kapasiteten, bør intervallene gjennomføres på svært høy intensitet i de siste settene, med kortere pauser mellom intervallene. Dette simulerer konkurransesituasjoner hvor du må prestere under press.
Relatert: Hvorfor trene kortintervall
Vanlige feil å unngå
Selv om progressive kortintervaller er svært effektive, er det viktig å unngå vanlige feil som kan hindre fremgang eller føre til skader. Her er noen av de mest typiske fallgruvene:
For rask start
En av de vanligste feilene er å starte intervalløkten for raskt. Dette fører ofte til utmattelse tidlig i økten, noe som gjør det vanskelig å holde riktig intensitet gjennom hele treningen.
Mangel på progresjon
Noen utøvere kan bli fanget i et mønster hvor de ikke øker intensiteten nok gjennom økten. For å få maksimalt utbytte av progressive intervaller, er det viktig å øke intensiteten for hvert intervall, og ikke forbli på samme nivå.
Utilstrekkelig restitusjon
Det er også viktig å gi kroppen tilstrekkelig tid til å restituere mellom øktene. Progressive kortintervaller er krevende, og uten tilstrekkelig hvile kan musklene overbelastes, noe som øker risikoen for skader.
Hvordan integrere progressive kortintervaller i en treningsplan
For å få mest mulig ut av progressive kortintervaller, bør de integreres i en balansert treningsplan. De bør brukes som en del av en helhetlig treningsstrategi som inkluderer både utholdenhetstrening, styrketrening og restitusjonsøkter.
Frekvens
Intervalltrening kan være krevende for kroppen, så det er viktig å ikke overdrive. For de fleste utøvere anbefales det å inkludere progressive kortintervaller 1-2 ganger per uke, avhengig av intensiteten på andre treningsøkter.
Variasjon
For å unngå stagnasjon, bør du variere typen intervaller. Dette kan være variasjoner i lengde, fart, eller antall intervaller i løpet av treningsøkten. Ved å holde treningen variert, vil kroppen fortsette å utfordres, noe som fører til bedre resultater over tid.
Restitusjon
Progressive kortintervaller kan være fysisk krevende, noe som gjør restitusjonsøkter nødvendige. Etter en hard intervalløkt, er det viktig å inkludere lettere treningsøkter som lavintensiv jogging eller sykling for å hjelpe kroppen å komme seg raskere.
Konklusjon
Progressive kortintervaller er en effektiv treningsform for de som ønsker å forbedre sin fysiske kapasitet, enten det handler om å bygge fart, utholdenhet eller øke den anaerobe kapasiteten. Ved å gradvis øke intensiteten under intervallene, kan du presse kroppen til å yte mer, samtidig som du reduserer risikoen for tidlig utmattelse eller skader.
Denne typen intervaller passer for både mosjonister og eliteutøvere, og kan tilpasses ulike treningsmål. Det er imidlertid viktig å unngå vanlige feil som for rask start eller mangel på restitusjon. Ved å strukturere treningen riktig og inkludere progressive kortintervaller som en del av en balansert treningsplan, vil du kunne oppnå bedre resultater og øke din totale prestasjonsevne.
- Balsalobre-Fernández, C., & Santos-Concejero, J. (2015). The effects of strength training on running economy in highly trained runners: A systematic review with meta-analysis of controlled trials. Journal of Strength and Conditioning Research, 29(7), 1946-1951.
- Billat, L. V. (2001). Interval training for performance: A scientific and empirical practice. Sports Medicine, 31(1), 13-31.
- Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training: Optimising training programmes and maximising performance in highly trained endurance athletes. Sports Medicine, 32(1), 53-73.
- Midgley, A. W., & McNaughton, L. R. (2006). Time at or near VO2max during continuous and intermittent running. Medicine & Science in Sports & Exercise, 38(6), 1188-1195.
- Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sportscience, 13, 32-53.
- Warburton, D. E., & Bredin, S. S. (2017). Health benefits of physical activity: A systematic review of current systematic reviews. Current Opinion in Cardiology, 32(5), 541-556.