Pacemaker og trening

Å ha en pacemaker betyr ikke at du ikke kan trene. Lær mer om pacemaker og trening, og få tips til hvordan du kan trene trygt med pacemaker.

Å leve med en pacemaker kan reise mange spørsmål, spesielt når det gjelder fysisk aktivitet og trening. En pacemaker er et medisinsk apparat som regulerer hjerterytmen og sikrer at hjertet slår jevnt. For personer som har en pacemaker, kan det å forstå hvordan denne enheten påvirker deres evne til å trene være avgjørende for å opprettholde god helse og fysisk form. Denne artikkelen vil gi en grundig oversikt over hvordan man kan trene trygt og effektivt med en pacemaker, inkludert praktiske tips, vitenskapelige innsikter og anbefalinger basert på pålitelige kilder.

Hva er en pacemaker?

En pacemaker er en liten enhet som plasseres under huden i brystet for å hjelpe til med å kontrollere unormale hjerterytmer. Den sender elektriske impulser til hjertet for å sikre at det slår i en normal rytme. Pacemakere brukes ofte for å behandle bradykardi (lav hjerterytme) eller andre rytmeforstyrrelser som kan føre til alvorlige helseproblemer som svimmelhet, tretthet eller besvimelse (Epstein et al., 2013).

JULESALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Hvorfor er trening viktig for personer med pacemaker?

Trening er viktig for alle, inkludert personer med pacemaker. Regelmessig fysisk aktivitet har mange helsefordeler, inkludert forbedret kardiovaskulær helse, økt muskelstyrke, bedre mental helse og redusert risiko for kroniske sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk (Warburton et al., 2006). For personer med pacemaker kan trening også bidra til å forbedre hjertefunksjonen og generell livskvalitet.

Relatert: Kan du trene løping hvis du har hjerteproblemer?

Treningens innvirkning på hjerterytmen

Når du trener, øker hjerterytmen for å møte kroppens økte behov for oksygen og næringsstoffer. For personer med pacemaker er det viktig å forstå hvordan enheten påvirker denne prosessen. Moderne pacemakere er utstyrt med sensorer som justerer hjertefrekvensen i henhold til aktivitetsnivået, slik at brukeren kan opprettholde en trygg og effektiv treningsrutine (Wilkoff et al., 2018).

Typer trening som er trygge for pacemaker-brukere

Det er viktig å velge riktig type trening for å unngå stress på pacemakeren og hjertet. Her er noen treningsformer som generelt anses som trygge for personer med pacemaker:

Aerob trening

Aerob trening, som turgåing, jogging, sykling og svømming, er utmerket for kardiovaskulær helse. Disse aktivitetene bidrar til å styrke hjertet uten å legge for mye stress på pacemakeren (Pavy et al., 2016).

Styrketrening

Lett til moderat styrketrening kan være gunstig for å opprettholde muskelmasse og styrke. Det er viktig å unngå øvelser som legger press direkte på pacemakerområdet eller innebærer kraftige bevegelser som kan påvirke enheten (Pavy et al., 2016).

Fleksibilitet og balanse

Øvelser som yoga og tai chi kan forbedre fleksibilitet og balanse uten å overbelaste hjertet. Disse aktivitetene bidrar også til mental avslapning og stressreduksjon (Field, 2011).

Relatert: Betablokker og trening

Pacemaker og trening

Mange mennesker med pacemaker er engstelige for å komme tilbake til trening eller anstrengende aktivitet etter at de har implantert en pacemaker. Men når du har blitt helbredet fra operasjonen (minst 12 uker) og her et normalisert energinivå, er trening like viktig for hjertehelsen som det var før, og du bør ha lite å bekymre deg for. Moderne pacemakere er designet for å modulere hjerterytmen din trygt, og er i stand til å justere seg for trening.

Det er imidlertid et par ting du trenger å vite før du begynner å prøve å løpe maraton. Pacemakeren din vil hjelpe til med å la hjertet ditt pumpe som normalt, men du må fortsatt ta hensyn til kroppen din.

JULESALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Ha med din medisinske ID til enhver tid

Du bør alltid ha med din medisinske id når du er ute og trener, men det er vanskelig å bære et kort når du trener. Bruk medisinske id-armbånd som ikke kommer i veien når du trener. Selv om du trener sammen med noen, er det likevel viktig å alltid bruke en medisinsk ID for å varsle medisinsk personell om at du har pacemaker.

Bruk alltid en pulsklokke når du trener

Pacemakere har typisk en grense for hvor høy puls du bør ha, og du vil unngå å komme for nær den øvre grensen. En pulsklokke kan hjelpe deg med å overvåke pulsen og å tilpasse treningen deretter. Hvis pulsen akselererer for raskt, senk intensiteten på treningen, og pust dypt for å senke pulsen til et sikkert nivå før du gjenopptar treningen.

Ha en gradvis økning i intensitet når du trener

En sikker treningsøkt skal alltid omfatte både en oppvarmings- nedkjølingsperiode. Ikke trene hardt med en gang, og ikke sett deg rett ned etter en treningsøkt. Starte og avslutte hver treningsøkt med lett intensitet. Hvis du gjør styrkeøvelser, gjennomfører 5-10 lette minutter på tredemølle eller ergometersykkel for å kjøle deg ned etter treningen. Men viktigst av alt, ikke forvent å kunne trene på de samme nivåene som du var før du fikk pacemaker.

Selv om du var aktiv før pacemakerimplantasjonen din, vil du sannsynligvis se en markant reduksjon i din fysiske evne inntil du er full restituert etter implantasjonen. Det er helt greit. Å trene regelmessig er den beste måten å øke utholdenheten og komme tilbake til ditt opprinnelige kondisjonsnivå.

Unngå kontaktsport

En pacemaker vil ikke begrense deg fra de aller fleste treningsformer, men du bør unngå kontaktsport. Hvis du er i kontakt eller faller kan det påvirke pacemakeren. Rytmiske aktiviteter som å gå, løpe, sykle eller svømme er mye tryggere.

Ikke press deg for hardt

Hvis du opplever svimmelhet, brystsmerter eller tretthet, må du slutte å trene umiddelbart og ringe legen din. Og vær alltid på vakt for støt du kan få av pacemakeren din. Hvis du føler noe utenom det vanlige, slutte å trene og få hjelp. Selv om det er mye å passe på, er det også viktig å huske å ha det gøy. Selv om du kan ha redusert kondisjon i perioden med restitusjon, bør en pacemaker aldri begrense lidenskapen for trening. Alt du trenger å gjøre er å ta noen forholdsregler, lytte til kroppen din og gjennomføre tilpasset trening.

Spesifikke treningsprogrammer for pacemaker-brukere

Å følge et strukturert treningsprogram kan hjelpe pacemaker-brukere med å oppnå sine helse- og treningsmål på en trygg måte. Her er et eksempel på et ukentlig treningsprogram:

Uke 1-2: Introduksjon

  • Dag 1: 20 minutter turgåing i moderat tempo
  • Dag 2: Hvile eller lett stretching
  • Dag 3: 20 minutter turgåing, inkludert 5 minutter lett jogging
  • Dag 4: Hvile
  • Dag 5: 20 minutter sykkeltur på flatt underlag
  • Dag 6: Yoga eller stretching i 30 minutter
  • Dag 7: Hvile

Uke 3-4: Progressiv økning

  • Dag 1: 25 minutter turgåing, inkludert 10 minutter jogging
  • Dag 2: Lett styrketrening (f.eks. kroppsøvelser som knebøy og armhevinger)
  • Dag 3: 30 minutter sykling
  • Dag 4: Hvile
  • Dag 5: 30 minutter turgåing eller lett jogging
  • Dag 6: Yoga eller tai chi i 30 minutter
  • Dag 7: Hvile

Uke 5-6: Vedlikehold

  • Dag 1: 30 minutter jogging eller rask gange
  • Dag 2: Moderat styrketrening (f.eks. lette vekter)
  • Dag 3: 30-40 minutter sykling eller svømming
  • Dag 4: Hvile
  • Dag 5: 30 minutter jogging eller intervalltrening
  • Dag 6: Yoga eller tai chi i 45 minutter
  • Dag 7: Hvile

Lytte til kroppen

Å lytte til kroppens signaler er essensielt for å unngå overbelastning og skader. Her er noen tegn på at du bør ta det roligere:

  • Uregelmessig hjerterytme: Hvis du opplever hjertebank eller uregelmessig puls under trening, stopp umiddelbart og kontakt lege.
  • Svimmelhet eller besvimelse: Dette kan indikere at hjertet ikke pumper effektivt nok under fysisk aktivitet.
  • Brystsmerter eller ubehag: Enhver form for brystsmerter bør tas på alvor og vurderes av medisinsk fagpersonell.

Psykologiske fordeler ved trening med pacemaker

Fysisk aktivitet har ikke bare fysiske fordeler, men også betydelige psykologiske fordeler. Trening kan redusere stress, forbedre humøret og øke selvtilliten, noe som er spesielt viktig for personer som har gjennomgått en medisinsk prosedyre som pacemaker-implantasjon (Field, 2011).

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Langsiktig oppfølging og justering

Pacemaker-brukere bør ha regelmessige kontroller hos sin kardiolog for å sikre at enheten fungerer optimalt og for å justere treningsprogrammet etter behov. Teknologiske fremskritt innen pacemakere betyr at enhetene kan justeres eksternt, noe som gir større fleksibilitet og sikkerhet (Wilkoff et al., 2018).

Teknologiske fremskritt i pacemakere

Moderne pacemakere har mange avanserte funksjoner som gjør det enklere for brukere å leve aktive liv. Disse inkluderer sensorer som overvåker kroppens bevegelser og justerer hjertefrekvensen automatisk, samt muligheten til å lagre data som kan analyseres av leger for å optimalisere enhetens ytelse (Wilkoff et al., 2018).

Konklusjon

Trening med pacemaker er ikke bare mulig, men også fordelaktig for helsen. Ved å forstå hvordan en pacemaker fungerer, ta nødvendige forholdsregler og følge et strukturert treningsprogram, kan personer med pacemaker oppnå optimal helse og fysisk ytelse. Regelmessig oppfølging med helsepersonell og tilpasning til individuelle behov er nøkkelen til å sikre en trygg og effektiv treningsrutine.

For å sikre at du trener trygt med pacemaker, er det viktig å søke råd fra kvalifisert helsepersonell og følge anbefalingene de gir. Med riktig veiledning kan du nyte alle fordelene ved fysisk aktivitet og oppnå en bedre livskvalitet.

Referanser

  1. Epstein, A. E., DiMarco, J. P., Ellenbogen, K. A., Estes III, N. A. M., Freedman, R. A., Gettes, L. S., … & Silka, M. J. (2013). ACC/AHA/HRS 2008 guidelines for device-based therapy of cardiac rhythm abnormalities. Heart Rhythm, 5(6), e1-e62.
  2. Field, T. (2011). Yoga clinical research review. Complementary Therapies in Clinical Practice, 17(1), 1-8.
  3. Pavy, B., Iliou, M. C., Meurin, P., Tabet, J. Y., & Corone, S. (2016). Safety of exercise training for cardiac patients: Results of the French registry of complications during cardiac rehabilitation. Archives of Internal Medicine, 166(21), 2329-2334.
  4. Warburton, D. E., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. CMAJ, 174(6), 801-809.
  5. Wilkoff, B. L., Auricchio, A., Brugada, J., Cowie, M., Ellenbogen, K. A., Gillis, A. M., … & Vardas, P. (2018). HRS/EHRA expert consensus on the monitoring of cardiovascular implantable electronic devices (CIEDs): description of techniques, indications, personnel, frequency, and ethical considerations. Europace, 10(6), 707-725.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK