Oslo maraton

0
277
Oslo maraton

Oslo maraton er Norges største maratonløp, og blir arrangert hver høst i Oslos gater. Løpet startet i 1981 og hadde da 14000 deltagere.

Om Oslo maraton

I forbindelse med oppstarten i 1981, hadde arrangementet status som verdensmesterskap i halvmaraton. Frem mot år 2000 sank interessen, og det var flere år at maratondistansen ikke ble gjennomført. Fra 2004 økte interessen igjen, og i 2008 var det 6300 løpere påmeldt i alle klasser og distanser. I tillegg til maraton og halvmaraton arrangeres det også 10 for Grethe, Funkis, Racing rullestol, Barnas maraton og Oslotrippelen.

Løypeprofil i Oslo maraton

Etter endringen av løypa til Oslo maraton i 2017, kom det mye kritikk, fordi endringen innebar tøffe stigninger sammenlignet med tidligere traseer i Oslo maraton.

Starten går på Rådhusplassen med slakk stigning i retning Skøyen gjennom Frogner og ambassade-strøket langs Drammensveien. Når løperne kommer til Skøyen følger en god del flate km langs med Frogner stranda inn mot Tjuvholmen og Aker Brygge. Så fortsetter løperne over Rådhusplassen langs sjøsiden og videre ut Akershusstranda. Her er det også flatt og fint. Fra Skøyen og inn langs sjøsiden går løypen stort sett der den nye havnepromenaden til Oslo ligger.

-Deretter løpes det inn i Kongensgt, med Akershus festning på begge sider. Ned Myntgata/ Grev Wedels plass. Ingen nevneverdige vanskeligheter her, og bortsett fra svingene er dette en lettløpt løype. Videre langs Langkaia, bort Operagata og forbi operaen. Så går turen ut mot Sørenga og Grønlia via et strekk på grusvei. De som løp i fjor vil se at landskapet fortsatt er i utvikling. Løypas vendepunkt er ved Bring sin containerhavn ute på Grønlia som det løpes i gjennom, sier han.

Fra Grønlia går løypa inn igjen til Operagata på samme vei som ut. Her kan det bli litt trangt – så vis hensyn, før løperne svinger opp på Nylandsveien. Her kommer distansens første ordentlige stigning, som kan være litt lei i motvind. Men det er bare snakk om noen 100 meter før det går nedover og i retning Jens Bjelkes gate og Tøyen. Ved Tøyen kommer trolig den verste kneika, opp til Botanisk hage. Belønningen er en fin nedover bakke på andre siden av Botanisk hage, og her gjelder det bare å la beina løpe.

Deretter går løypa tilbake samme vei, igjen i retning Operagata. Over Nylandsveien igjen som dog er lettere i denne retningen. Inn på Operagata, så til venstre inn Langkaia. Løperne følger denne bort til Grev Wedels plass, før de løper inn Skippergata. Deretter følger det litt «kvartal løping» via Dronningensgate. Før deltakerne endelig kommer inn på Karl Johan ved starten av Kirkeristen, som betyr at det blir mer løping på Karl Johan enn tidligere år. De fortsetter opp Karl Johan til Egertorget og ned forbi Grand Hotel, løper videre forbi uteserveringen på Karl Johan, tar til venstre inn ved Nationaltheatret, så til venstre og inn på Stortingsgaten. På slutten av maraton kan du få litt ny gnist gjennom å se barn løpe barnas maraton i Spikersuppa. Så til venstre inn Rosenkrantzgate, høyre igjen og inn på Karl Johan. Her er det drøye 1 km til mål på både hel og halv, og det løpes videre opp på siden av Stortinget, nedover Karl Johan i retning Østbanen. Tar inn Kirkegate og følger den bort til Rådhusgate, til høyre inn Rådhusgate og opp til Christiania torg, herfra er det fin nedoverbakke til Rådhusplassen og mål. De som løper halvmaraton kan her feire egne prestasjoner, mens maratonløperne fortsetter med nøyaktig samme runde en gang til.

Oslo maraton

Oslo maraton har aldri vært i nærheten av være en av de raskeste maraton i verden. Ønsker du å teste ut en rask maratonløype, kan Berlin, Frankfurt eller London tilby det. Som for alle maraton du trener til, bør du gjennomføretrening som er tilpasset løypa du skal løpe. Likevel, Oslo maraton er å anbefale, selv etter omlegging av løypa. Du blir båret frem av heiarop fra publikum i de fleste partier av løypa, noe som er motiverende når du det begynner å skorte på kreftene.

Mer info om Oslo maraton finner du her >>

Ringeriksmaraton