Oppvarming med raske stigningsløp

Denne artikkelen vil se nærmere på konseptet «oppvarming med raske stigningsløp» grundig, med fokus på hvorfor og hvordan denne metoden kan implementeres effektivt.

Oppvarming er en essensiell del av enhver treningsrutine, men å inkludere raske stigningsløp som en del av oppvarmingen kan gi ekstra fordeler. Denne artikkelen vil utforske konseptet «oppvarming med raske stigningsløp» grundig, med fokus på hvorfor og hvordan denne metoden kan implementeres effektivt. Vi vil dekke alt fra de fysiologiske fordelene til praktiske råd for å inkludere raske stigningsløp i din oppvarming. Målet er å informere, underholde og overtale leserne til å prøve denne teknikken, og gi praktisk kunnskap og løsninger for optimal ytelse og skadereduksjon.

Hva er raske stigningsløp?

Raske stigningsløp, også kjent som «strides» på engelsk, er korte, raske løp som vanligvis varer mellom 50 til 200 meter. De utføres med en intensitet på ca. 85-95% av en løpers maksimale innsats. Målet med raske stigningsløp er å øke hastigheten gradvis, opprettholde en høy intensitet i noen sekunder, og deretter gradvis avta. Disse intervallene gir en dynamisk oppvarming som forbereder kroppen på mer intense aktiviteter som hovedøkten.

Fysiologiske fordeler

Økt blodgjennomstrømning

Raske stigningsløp øker blodgjennomstrømningen til musklene, noe som forbedrer oksygentilførselen og fjerning av avfallsstoffer som melkesyre. Dette kan bidra til å redusere muskelstivhet og forbedre ytelsen under hovedtreningsøkten.

Aktivering av hurtige muskelfibre

Ved å inkludere raske stigningsløp i oppvarmingen, aktiverer du de hurtige muskelfibrene (type II-fibre), som er ansvarlige for eksplosive og kraftige bevegelser. Dette kan bidra til bedre sprintytelse og økt kraft i aktivitetene som følger.

Forbedret nervøs system effektivitet

Raske stigningsløp bidrar til å forbedre samspillet mellom hjernen og musklene. Denne neuromuskulære forbedringen kan føre til mer effektive og koordinerte bevegelser, noe som er spesielt nyttig for aktiviteter som krever raske endringer i hastighet og retning.

Psykologiske fordeler

Økt fokus og mental forberedelse

Oppvarming med raske stigningsløp hjelper idrettsutøvere med å fokusere mentalt og forberede seg på den kommende treningen eller konkurransen. Det gir en mulighet til å visualisere og mentalt forberede seg på høyt tempo og intensitet.

Reduksjon av prestasjonsangst

For mange idrettsutøvere kan oppvarmingen være en kilde til angst, spesielt før viktige konkurranser. Raske stigningsløp gir en strukturert og fokusert oppvarming som kan bidra til å redusere denne angsten ved å gi en følelse av kontroll og forberedelse.

Hvorfor oppvarming opp før løpetrening?

De aller fleste som løper vet hvor viktig det er å varme opp før et løp eller trening med høy intensitet. Selv maratonløpere må varme opp.

Stigningsløp kan gjennomføres som en del av oppvarmingen, for blant annet øke blodgjennomstrømmingen og få opp pulsen som en forberedelse på treningsøkta du skal gjennomføre.

For bedre å forstå viktigheten av oppvarming, vil du i denne artikkelen lære om hvorfor oppvarming er så viktig, og hvordan du kan gjennomføre stigningsløp som en del av oppvarmingen.

Formål med oppvarmingen

Oppvarming har to hovedformål, å forbedre ytelse og forebygge skader. Å sitte rolig på en stol skaper relativ lav blodgjennomstrømming til muskulaturen rundt skjelettet, rundt 20%. De fleste av de kapillære blodårene i denne muskulaturen er lukket. Etter 10-12 minutter med trening, vil blodgjennomstrømmingen ha økt til 70-75%, og kapillærene er åpne.

I tillegg til økt blodgjennomstrømming, vil som vi har vært inne på tidligere, kroppstemperaturen øke, som igjen vil bidra til raskere muskelsammentrekninger. Sammen med økt oksygentilførsel til muskulaturen, vil du yte bedre.

Redusert skaderisiko med oppvarming

En rekke studier viser at riktig oppvarming kan redusere risikoen for skader. Spesielt raske og eksplosive bevegelser som krever god fleksibilitet, som intervalltrening, sprint og sprintøvelser i motbakker. Varm muskulatur har vist seg å være mer elastisk.

Relatert: Hvordan trene stigningsløp

Hvorfor det er viktig med oppvarming før treningsøkter med høy intensitet

Høyere fart vil medføre høyere intensitet. Å starte rett på løpetrening med hard intensitet er en vanlig årsak til skader hos løpere. Oppvarming øker fleksibiliteten og elastisiteten i muskulatur, sener, ledd og leddbånd, og generer varme som er nødvendig for muskulaturen. Dette er helt avgjørende i eksplosiv, rask løping.

En annen fordel med oppvarming er at den fører til en økning i hjertefrekvensen, slik at kroppen jobber mer effektivt. En plutselig økning i hjertefrekvens forårsaker at en høyere andel av glykogen blir forbrukt, og evnen til å forbrenne fett blir redusert.

Økt temperatur i muskulaturen

Når du gjennomfører en aktiv oppvarming før du starter en intervalløkt eller et løp, vil temperaturen i muskulaturen stige, som igjen vil føre til at kroppstemperaturen stiger. Høyere temperatur vil øke stoffskiftet og omsetningen av energi.

Bedre muskelytelse med oppvarming

Økt muskeltemperatur bidrar til mindre motstand, som gjør at muskelen trekker seg raskere sammen og blir sterkere, noe som er viktig for at du skal yte beste mulig. Hjertet jobber mer effektivt med å pumpe oksygenrikt blod rundt i kroppen, og sørger for høyere oksygenopptak.

Hvor lenge oppvarmingen bør vare

Tommelfingerregelen er at jo høyere intensitet du skal løpe med, jo lenger bør oppvarmingen være. Grunnen er at høyere intensitet og fart vil føre til økt belastning på muskulatur og ledd, og da er det viktig at du har varmet skikkelig opp. Dette er spesielt viktig når du trener sprint og sprintintervaller.

I et maraton, der intensiteten er lavere enn for en kortere distanse, vil noe av oppvarmingen foregå i startfasen av løpet. Et maratonløp er så langt at du må spare på så mye energi som mulig, og da er det ikke hensiktsmessig å gjennomføre en lang oppvarming. Forebygging av skader

Feil å unngå

For høy intensitet for tidlig

En vanlig feil er å starte stigningsløpene med for høy intensitet. Dette kan føre til muskelskader og redusert ytelse. Sørg for å starte rolig og gradvis øke intensiteten.

Utilstrekkelig oppvarming

Å hoppe rett inn i raske stigningsløp uten tilstrekkelig oppvarming kan være skadelig. En generell oppvarming som inkluderer lett jogging og dynamiske tøyninger er viktig for å forberede kroppen.

Overtrening

Selv om raske stigningsløp er effektive, kan for mange repetisjoner føre til overtrening og økt risiko for skader. Det er viktig å finne en balanse og lytte til kroppen.

Relatert: Hvordan varme opp før løpetrening

Eksempler på treningsprogram

Nybegynnere

For nybegynnere kan det være nyttig å starte med 3-4 stigningsløp på 50-100 meter, med 1-2 minutters pause mellom hver. Dette kan gradvis økes etter hvert som kroppen blir vant til intensiteten.

Erfarne løpere

Erfarne løpere kan utføre 4-6 stigningsløp på 100-200 meter, med 1 minutts pause mellom hver. Fokus bør være på teknikk og intensitet, med en gradvis økning i hastighet.

Konkurranseforberedelse

For idrettsutøvere som forbereder seg til konkurranser, kan en oppvarming inkludere 4-6 stigningsløp på 100-150 meter, med fokus på rytme og hastighet. Dette kan hjelpe til med å optimalisere prestasjonen og forberede kroppen på maksimal innsats.

Konklusjon

Oppvarming med raske stigningsløp er en effektiv metode for å forbedre ytelse, redusere skaderisiko og forberede kroppen på fysisk aktivitet. Ved å forstå de fysiologiske og psykologiske fordelene, samt hvordan man implementerer denne teknikken riktig, kan idrettsutøvere på alle nivåer dra nytte av raske stigningsløp. Enten du er nybegynner eller en erfaren løper, kan inkluderingen av raske stigningsløp i din oppvarmingsrutine være nøkkelen til å nå nye høyder i din treningsprestasjon.

Referanser

  1. Balsalobre-Fernández, C., Glaister, M., & Lockey, R. A. (2015). The Validity and Reliability of an iPhone App for Measuring Vertical Jump Performance. Journal of Sports Sciences, 33(15), 1574-1579.
  2. Bompa, T. O., & Buzzichelli, C. A. (2018). Periodization: Theory and Methodology of Training. Human Kinetics.
  3. McArdle, W. D., Katch, F. I., & Katch, V. L. (2015). Exercise Physiology: Nutrition, Energy, and Human Performance. Wolters Kluwer Health.
  4. Sands, W. A., & McNeal, J. R. (2019). Essentials of Strength Training and Conditioning. Human Kinetics.
  5. Wilmore, J. H., Costill, D. L., & Kenney, W. L. (2008). Physiology of Sport and Exercise. Human Kinetics.

Om forfatteren

Legg inn kommentar