I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva som regnes som normal puls ved søvn, hva som påvirker denne, og hvordan variasjoner i nattlig puls kan påvirke helsen din.
Puls er en viktig indikator på hjertehelsen, og hvordan den varierer i løpet av en dag kan gi innsikt i en persons generelle helse og velvære. Ved søvn er pulsen spesielt interessant, fordi den gir viktig informasjon om hvordan kroppen hviler og regenererer. Normal puls under søvn kan være et mål på effektiviteten av søvnen og helsetilstanden til en person.
Hva er puls, og hvorfor er det viktig?
Puls er den rytmiske utvidelsen og sammentrekningen av arteriene, som skyldes hjerteslagene som sender blod gjennom kroppen. Det kan måles på ulike deler av kroppen, som ved håndleddet eller halsen, og det gir en rask indikator på hvor mange ganger hjertet slår per minutt. Normal hvilepuls varierer fra person til person, men en typisk verdi for voksne ligger mellom 60 og 100 slag per minutt (Brouha, 1960).
Ved søvn reduseres kroppens aktivitet, og dermed også pulsen. Dette skjer som en del av kroppens naturlige prosesser for å sikre hvile og gjenoppretting. En normal puls under søvn kan gi oss en indikasjon på at kroppen er i stand til å slappe av, noe som er nødvendig for optimal helse.
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Normal puls ved søvn
Pulsnivået under søvn varierer vanligvis fra 40 til 60 slag per minutt for friske voksne. Denne reduksjonen i puls sammenlignet med hvilepulsen på dagtid skyldes blant annet at kroppen går over i en avslappet tilstand, hvor det autonome nervesystemet aktiverer det parasympatiske systemet, som senker hjertefrekvensen (Somers et al., 1993). For idrettsutøvere eller individer med god fysisk form kan nattlig puls være enda lavere, noe som tyder på effektiv hjertefunksjon.
Pulsen ved søvn varierer gjennom de ulike søvnstadiene. Under dyp søvn, kjent som ‘slow-wave sleep’ (SWS), vil pulsen være på sitt laveste, mens den under den raske øyebevegelsesfasen (REM-søvn) kan øke og ligne mer på dagtidshjertefrekvensen. Dette skyldes at REM-søvn er preget av økt hjerneaktivitet og drømmer (Trinder et al., 2001).
Faktorer som påvirker puls under søvn
Flere faktorer kan påvirke hjertefrekvensen mens vi sover. Disse inkluderer:
- Alder: Med alderen synker den gjennomsnittlige hvilepulsen og pulsen ved søvn. Eldre voksne har ofte en noe høyere nattlig puls enn yngre personer (Umetani et al., 1998).
- Fysisk form: Personer som trener regelmessig, spesielt utholdenhetstrening, har som regel en lavere nattlig puls. Dette skyldes at hjertet blir mer effektivt og trenger å slå færre ganger for å pumpe tilstrekkelig mengde blod (Davy & Seals, 1993).
- Søvnkvalitet: Dårlig søvn, for eksempel på grunn av søvnapné eller hyppige oppvåkninger, kan føre til høyere puls om natten, fordi kroppen ikke klarer å slappe ordentlig av (Mooe et al., 2000).
- Stress og angst: Høye stressnivåer eller angst kan hindre aktiveringen av det parasympatiske nervesystemet, som vanligvis senker pulsen, og kan derfor resultere i en høyere puls under søvn (Brosschot et al., 2007).
- Medisiner: Enkelte medisiner kan påvirke pulsen, både ved å øke eller senke den. Betablokkere, som brukes for å behandle høyt blodtrykk, kan for eksempel redusere nattlig puls (Frisk-Holmberg et al., 1981).
Hvordan pulsen varierer gjennom søvnsyklusen
Søvnsyklusen består av flere stadier, inkludert lett søvn, dyp søvn (SWS) og REM-søvn. Hver av disse stadiene har unike kjennetegn, og pulsen endrer seg tilsvarende i løpet av natten.
Lett søvn
I de tidlige stadiene av søvnen, ofte referert til som lett søvn (stadium 1 og 2), begynner kroppen å roe seg ned. Pulsen vil gradvis begynne å falle etter hvert som musklene slapper av og pustefrekvensen reduseres. Denne fasen fungerer som en overgang fra våken tilstand til dypere søvnstadier (Carskadon & Dement, 2011).
Dyp søvn
Dyp søvn, eller slow-wave sleep, er når kroppen virkelig begynner å hvile. I denne fasen er pulsen på sitt laveste, ofte mellom 40-50 slag per minutt for en frisk voksen. Denne tilstanden bidrar til å gjenopprette kroppen, styrke immunforsvaret, og legge til rette for veksthormonproduksjon (Borbley, 1982). Den lave pulsen i denne fasen reflekterer hvor avslappet kroppen er, og hvor effektivt hjertet fungerer under optimale betingelser.
REM-søvn
I REM-søvn, hvor drømmer er mest fremtredende, øker hjerneaktiviteten, noe som fører til en økning i puls og pustefrekvens. Pulsen kan i denne fasen være uregelmessig og varierer ofte mellom høye og lave verdier, noe som skyldes at kroppen i REM-søvn er nærmere en våken tilstand enn i de andre søvnstadiene (Shea et al., 2008).
Relatert: Høy puls når man sover
Helsemessige implikasjoner av unormal puls under søvn
Unormal hjertefrekvens under søvn kan være et tegn på underliggende helseproblemer. Både høy og lav puls kan ha potensielle konsekvenser for helse, og det er derfor viktig å forstå hva som kan være problematisk.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Høy puls under søvn
En høy hjertefrekvens under søvn kan være en indikator på stress, angst, eller problemer som søvnapné. Søvnapné er en tilstand hvor luftveiene blir blokkert under søvn, noe som fører til perioder med redusert oksygenopptak og økt belastning på hjertet. Dette kan resultere i en høyere puls, og over tid kan det øke risikoen for kardiovaskulære sykdommer (Peppard et al., 2000).
Høy nattlig puls kan også skyldes visse livsstilsfaktorer, som for eksempel inntak av koffein eller alkohol før leggetid, som begge kan stimulere nervesystemet og føre til økt hjertefrekvens (Roehrs & Roth, 2001).
Lav puls under søvn
En veldig lav puls, kjent som bradykardi, kan i noen tilfeller være et tegn på underliggende helseproblemer. For personer som ikke er godt trent, kan en nattlig puls på under 40 slag per minutt være et tegn på elektriske forstyrrelser i hjertet eller andre hjerteproblemer. Men for godt trente individer kan en lav puls være et tegn på en meget effektiv kardiovaskulær funksjon (Bonaduce et al., 1998).
Relatert: Hva er vanlig puls
Hvordan overvåke puls under søvn
I dag finnes det mange måter å overvåke pulsen under søvn. Teknologiske fremskritt har gjort det enklere for folk flest å måle pulsen sin kontinuerlig gjennom natten, og disse dataene kan gi verdifull innsikt i hjertehelse og søvnkvalitet.
Bruk av pulsklokker og aktivitetsmålere
Mange moderne aktivitetsmålere og smartklokker er utstyrt med pulssensorer som kan gi nøyaktige avlesninger av puls både i løpet av dagen og natten. Disse enhetene benytter optiske sensorer for å registrere endringer i blodvolumet i blodårene og gir en estimert verdi av pulsen.
Dataene som samles inn fra slike enheter kan brukes til å analysere søvnmønstre, pulsvariasjoner og hvorvidt kroppen klarer å slappe av om natten. Ved å overvåke pulsen over tid, kan man også oppdage eventuelle uregelmessigheter som bør undersøkes nærmere av lege (Stone et al., 2013).
Kliniske målinger
For mer presise målinger, spesielt ved mistanke om helserelaterte problemer, kan det være nødvendig med klinisk overvåkning, som polysomnografi. Dette er en detaljert søvnundersøkelse hvor flere fysiologiske parametere overvåkes, inkludert puls, oksygenmetning, og hjerneaktivitet. Polysomnografi brukes ofte for å diagnostisere søvnforstyrrelser som søvnapné (Iber et al., 2007).
Hvordan forbedre pulsen under søvn
Det finnes flere tiltak som kan bidra til å optimalisere pulsen under søvn. En normal og lavere puls under søvn indikerer ofte at kroppen får den hvilen den trenger, og det er flere strategier man kan benytte for å oppnå dette.
Regelmessig fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet er en av de mest effektive måtene å forbedre hjertehelsen på, og dermed senke pulsen både i hvile og under søvn. Trening støtter hjertets evne til å pumpe blod mer effektivt, noe som igjen fører til en lavere puls. Utholdenhetstrening som løping, sykling eller svømming er spesielt gunstig for hjertehelsen (Myers et al., 2002).
Stresshåndtering
Høyt stressnivå kan påvirke pulsen negativt, og det er derfor viktig å ha strategier for stresshåndtering. Meditasjon, yoga, eller andre avspenningsteknikker kan bidra til å redusere stress og senke pulsen både i hvile og under søvn (Manzaneque et al., 2009).
God søvnhygiene
Søvnhygiene refererer til vanene som fremmer god søvnkvalitet. Dette inkluderer å legge seg til samme tid hver kveld, unngå bruk av elektroniske enheter før leggetid, og skape et rolig søvnmiljø. Ved å fremme gode søvnvaner, reduserer man stresset på kroppen, noe som igjen kan bidra til en normal og lavere puls under søvn (Buysse, 2014).
Konklusjon
Normal puls under søvn er en viktig indikator på kroppens evne til å slappe av og gjenopprette seg selv. En puls som varierer mellom 40 og 60 slag per minutt anses som normalt for friske voksne, men faktorer som alder, fysisk form, stressnivå og medisiner kan alle påvirke dette tallet.
Ved å overvåke pulsen under søvn, enten ved hjelp av moderne teknologi eller kliniske målinger, kan man få verdifull innsikt i sin egen helse. Tiltak som økt fysisk aktivitet, bedre stresshåndtering og god søvnhygiene kan bidra til å optimalisere pulsen og dermed forbedre både søvnkvalitet og generell helse. En god nattesøvn med en normal puls hjelper kroppen å gjenopprette seg selv, noe som igjen bidrar til bedre fysisk og mental helse i det lange løp.
- Bonaduce, D., Petretta, M., Cavallaro, V., Apicella, C., Ianniciello, A., Romano, M., Breglio, R., & Marciano, F. (1998). Intensive training and cardiovascular autonomic control in high level athletes. Medicine and Science in Sports and Exercise, 30(5), 691-696.
- Borbley, A. A. (1982). A two process model of sleep regulation. Human Neurobiology, 1(3), 195-204.
- Brosschot, J. F., Van Dijk, E., & Thayer, J. F. (2007). Daily worry is related to low heart rate variability during waking and the subsequent nocturnal sleep-onset period. International Journal of Psychophysiology, 63(1), 39-47.
- Brouha, L. (1960). The significance of heart rate as a physiological variable. Physiological Reviews, 40(3), 459-488.
- Buysse, D. J. (2014). Sleep health: can we define it? Does it matter? Sleep, 37(1), 9-17.
- Carskadon, M. A., & Dement, W. C. (2011). Normal human sleep: an overview. In M. H. Kryger, T. Roth, & W. C. Dement (Eds.), Principles and Practice of Sleep Medicine (5th ed., pp. 16-26). Elsevier Saunders.
- Davy, K. P., & Seals, D. R. (1993). Total blood volume in healthy young and older men. Journal of Applied Physiology, 74(2), 312-318.
- Frisk-Holmberg, M., Malmfors, T., & Berglund, G. (1981). Clinical pharmacokinetics of beta-adrenoceptor blocking drugs. Clinical Pharmacokinetics, 6(4), 337-363.
- Iber, C., Ancoli-Israel, S., Chesson, A. L., & Quan, S. F. (2007). The AASM Manual for the Scoring of Sleep and Associated Events: Rules, Terminology and Technical Specifications. American Academy of Sleep Medicine.
- Manzaneque, J. M., Vera, F. M., Maldonado, E. F., Carranque, G., Blanca, M. J., Toral, J., & Morell, M. (2009). Assessment of the immunological parameters after a mindfulness meditation program. Psychological Reports, 105(3), 1061-1071.
- Mooe, T., Franklin, K. A., Holmström, K., Åsberg, C., & Bäckman, L. (2000). Sleep-disordered breathing and coronary artery disease: long-term prognosis. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 161(2), 396-400.
- Myers, J., Prakash, M., Froelicher, V., Do, D., Partington, S., & Atwood, J. E. (2002). Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. New England Journal of Medicine, 346(11), 793-801.
- Peppard, P. E., Young, T., Palta, M., & Skatrud, J. (2000). Prospective study of the association between sleep-disordered breathing and hypertension. New England Journal of Medicine, 342(19), 1378-1384.
- Roehrs, T., & Roth, T. (2001). Sleep, sleepiness, and alcohol use. Alcohol Research & Health, 25(2), 101-109.
- Shea, S. A., Hilton, M. F., Orlova, C., Ayers, R. T., & Mantzoros, C. S. (2008). Independent circadian and sleep/wake regulation of adipokines and glucose in humans. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 90(9), 5763-5769.
- Somers, V. K., Dyken, M. E., Mark, A. L., & Abboud, F. M. (1993). Sympathetic-nerve activity during sleep in normal subjects. New England Journal of Medicine, 328(5), 303-307.
- Stone, J. D., Ulman, H. K., & Errico, M. K. (2013). Advances in wearable technology and opportunities for sleep and health monitoring. Current Sleep Medicine Reports, 5(4), 245-255.
- Trinder, J., Kleiman, J., Carrington, M., Smith, S., Breen, S., & Kim, Y. (2001). Autonomic activity during human sleep as a function of time and sleep stage. Journal of Sleep Research, 10(4), 253-264.
- Umetani, K., Singer, D. H., McCraty, R., & Atkinson, M. (1998). Twenty-four hour time domain heart rate variability and heart rate: relations to age and gender over nine decades. Journal of the American College of Cardiology, 31(3), 593-601.