Nevropati og kosthold

Vi vil undersøke hvordan spesifikke næringsstoffer og matvarer kan påvirke nervehelsen, hvilke kostholdsmønstre som kan bidra til å forebygge eller håndtere nevropati, og gi praktiske råd for hvordan du kan bruke ernæring som et verktøy.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Nevropati, en samlebetegnelse for skader eller sykdommer i nervene utenfor hjernen og ryggmargen (det perifere nervesystemet), kan forårsake en rekke plagsomme symptomer som smerter, nummenhet, prikking, brennende følelser og muskelsvakhet. Mens årsakene er mange, inkludert diabetes, infeksjoner, autoimmune sykdommer og visse medikamenter, spiller kostholdet en stadig mer anerkjent rolle – både som en potensiell medvirkende årsak og som en viktig del av behandlingen og symptomlindringen.

Denne artikkelen dykker dypt ned i sammenhengen mellom nevropati og kosthold. Vi vil utforske hvordan spesifikke næringsstoffer og matvarer kan påvirke nervehelsen, hvilke kostholdsmønstre som kan bidra til å forebygge eller håndtere nevropati, og gi praktiske råd for hvordan du kan bruke ernæring som et verktøy for å støtte nervesystemet ditt. Målet er å gi deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å ta informerte valg om kostholdet ditt i møte med nevropati. Vi baserer informasjonen på vitenskapelig forskning og anerkjente kilder for å sikre troverdighet og nytteverdi.

Hva er nevropati?

For å forstå hvordan kostholdet kan påvirke nevropati, er det viktig å først forstå hva tilstanden innebærer. Det perifere nervesystemet er et komplekst nettverk av nerver som sender signaler mellom sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og resten av kroppen. Disse signalene kontrollerer alt fra muskelbevegelser og følesans til organfunksjoner som fordøyelse og blodtrykk.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!

GARMIN

VIVOACTIVE 6

KJØP HOS MILRAB >>

SPOR HELSE!

Nevropati oppstår når disse perifere nervene blir skadet eller ødelagt. Skaden kan påvirke:

1. Sensoriske nerver: Disse overfører sanseinformasjon som berøring, temperatur, smerte og vibrasjon. Skade kan føre til nummenhet, prikking (parestesier), brennende eller stikkende smerter, overfølsomhet for berøring eller tap av følesans.
2. Motoriske nerver: Disse kontrollerer muskelbevegelser. Skade kan resultere i muskelsvakhet, kramper, tap av muskelmasse (atrofi) og problemer med koordinasjon og balanse.
3. Autonome nerver: Disse regulerer ufrivillige kroppsfunksjoner som hjerterytme, blodtrykk, svette, fordøyelse og blærefunksjon. Skade kan gi symptomer som svimmelhet ved reising, fordøyelsesproblemer (kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse), problemer med vannlating, seksuell dysfunksjon og unormal svetting.

Nevropati kan klassifiseres basert på hvilke typer nerver som er påvirket (sensorisk, motorisk, autonom, eller en kombinasjon) eller hvor mange nerver som er involvert (mononevropati – én nerve, polynevropati – mange nerver). Perifer polynevropati, som ofte starter i føttene og hendene og gradvis sprer seg, er den vanligste formen, spesielt ved diabetes.

Symptomene varierer sterkt avhengig av hvilke nerver som er skadet og graden av skade. De kan utvikle seg gradvis over måneder eller år, eller oppstå mer akutt. Vanlige symptomer inkluderer:

• Gradvis økende nummenhet, prikking eller stikking i hender og føtter, som kan spre seg oppover i armer og ben.
• Brennende, isende, skytende eller elektrisk-lignende smerter.
• Ekstrem følsomhet for berøring (allodyni).
• Tap av følesans, som kan føre til at man ikke merker skader eller sår.
• Muskelsvakhet eller lammelser.
• Problemer med koordinasjon og balanse, økt fallrisiko.
• Følelse av å ha på seg hansker eller sokker når man ikke har det.
• Symptomer fra autonome nerver (svimmelhet, fordøyelsesproblemer, etc.).

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Årsaker til nevropati: Mer enn bare diabetes

Selv om diabetes er den desidert vanligste årsaken til perifer nevropati i den vestlige verden, finnes det en rekke andre potensielle årsaker. Å identifisere den underliggende årsaken er avgjørende for riktig behandling.

Diabetes: Den vanligste årsaken

Omtrent halvparten av alle med diabetes utvikler en eller annen form for nevropati. Høyt blodsukker over tid (hyperglykemi) er den primære synderen. Det kan skade nerver på flere måter:

• Direkte skade: Høyt blodsukker kan direkte skade nervecellene og deres isolerende myelinskjede.
• Blodkarskade: Hyperglykemi skader de små blodårene (kapillærene) som forsyner nervene med oksygen og næringsstoffer. Redusert blodtilførsel fører til nerveskade (iskemi).
• Metabolske endringer: Høyt blodsukker fører til opphopning av skadelige biprodukter (f.eks. sorbitol) og økt oksidativt stress og inflammasjon, som begge bidrar til nerveskade.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

God blodsukkerkontroll er derfor helt avgjørende for å forebygge eller bremse utviklingen av diabetisk nevropati.

Vitaminmangler

Mangel på visse vitaminer, spesielt B-vitaminer, er en kjent årsak til nevropati. Nervene er avhengige av disse vitaminene for normal funksjon og vedlikehold.

• Vitamin B12 (Kobalamin): Essensielt for dannelsen av myelinskjeden som isolerer nervefibrene og for generell nervehelse. Mangel er vanlig hos eldre, vegetarianere/veganere, personer med mage-tarmsykdommer som påvirker opptaket (f.eks. pernisiøs anemi, cøliaki, Crohns sykdom), og de som bruker visse medisiner (f.eks. metformin, syrenøytraliserende).
• Vitamin B6 (Pyridoksin): Nødvendig for produksjon av nevrotransmittere. Mens mangel kan forårsake nevropati, kan for høyt inntak av B6 (typisk fra kosttilskudd) også være giftig for nervene og føre til nevropati.
• Vitamin B1 (Tiamin): Viktig for energiomsetningen i nervecellene. Mangel (beriberi) er vanligst ved underernæring og høyt alkoholforbruk.
• Vitamin E: En fettløselig antioksidant som beskytter nervecellemembraner mot skade. Mangel er sjelden, men kan forekomme ved alvorlige fettopptaksproblemer.
• Kobber: Mangel på dette spormineralet kan også føre til nevropati og symptomer som ligner B12-mangel.

Alkoholmisbruk

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Overdrevent og langvarig alkoholforbruk er en vanlig årsak til nevropati (alkoholisk nevropati). Alkohol er direkte giftig for nervevev. I tillegg fører ofte alkoholmisbruk til dårlig ernæring og mangel på essensielle vitaminer, spesielt tiamin (B1), som forverrer nerveskaden.

Andre årsaker

• Autoimmune sykdommer: Tilstander der kroppens immunsystem angriper eget vev, inkludert nerver. Eksempler er Guillain-Barré syndrom, kronisk inflammatorisk demyeliniserende polyneuropati (CIDP), lupus, revmatoid artritt og Sjøgrens syndrom.
• Infeksjoner: Visse virus og bakterier kan direkte angripe nerver eller utløse en immunreaksjon som skader dem. Eksempler inkluderer helvetesild (postherpetisk nevralgi), Lyme borreliose, HIV/AIDS og hepatitt C.
• Eksponering for giftstoffer: Kjemoterapi er en kjent årsak til nevropati. Andre giftstoffer inkluderer tungmetaller (bly, kvikksølv, arsen), industrielle kjemikalier og visse medisiner.
• Fysiske skader eller trykk: Direkte traume mot en nerve, eller langvarig trykk (kompresjon) som ved karpaltunnelsyndrom eller trange gipsbandasjer, kan føre til nevropati.
• Arvelige nevropatier: Genetiske tilstander som Charcot-Marie-Tooth sykdom.
• Nyresykdom: Opphopning av avfallsstoffer i blodet kan skade nerver.
• Leversykdom: Kan påvirke nervefunksjonen.
• Kreft: Både selve kreftsykdommen (f.eks. gjennom paraneoplastiske syndromer) og behandlingen (kjemoterapi, stråling) kan forårsake nevropati.
• Idiopatisk nevropati: I en betydelig andel av tilfellene finner man ingen klar årsak. Mange av disse antas å ha en sammenheng med metabolske faktorer (som prediabetes) eller ukjente autoimmune prosesser.

Kostholdets rolle i nevropati: Hvordan maten påvirker nervene

Kostholdet kan påvirke nervehelsen og utviklingen eller håndteringen av nevropati på flere måter:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

1. Blodsukkerkontroll: Som nevnt er dette kritisk ved diabetisk nevropati. Et kosthold som bidrar til stabilt blodsukker er avgjørende.
2. Tilførsel av essensielle næringsstoffer: Nervene trenger spesifikke vitaminer og mineraler for å fungere optimalt og reparere seg selv. Et mangelfullt kosthold kan føre til direkte nerveskade.
3. Inflammasjon: Kronisk lavgradig betennelse (inflammasjon) i kroppen antas å spille en rolle i mange kroniske sykdommer, inkludert visse typer nevropati. Et kosthold rikt på antiinflammatoriske matvarer kan bidra til å dempe denne betennelsen.
4. Oksidativt stress: Dette er en ubalanse mellom produksjonen av skadelige frie radikaler og kroppens evne til å nøytralisere dem med antioksidanter. Oksidativt stress kan skade nerveceller. Et kosthold rikt på antioksidanter kan beskytte mot slik skade.
5. Vektkontroll: Overvekt og fedme er risikofaktorer for diabetes type 2 og metabolsk syndrom, som igjen øker risikoen for nevropati. Et sunt kosthold kan bidra til vektkontroll.
6. Tarmhelse: Nyere forskning tyder på en sammenheng mellom tarmfloraen (mikrobiomet) og nevrologisk helse. Et kosthold som støtter en sunn tarmflora kan potensielt påvirke nervefunksjonen positivt.

Blodsukkerkontroll: A og O ved diabetisk nevropati

For personer med diabetes eller prediabetes er et kosthold som fremmer stabilt blodsukker det viktigste enkelttiltaket for å forebygge eller bremse nevropati. Dette innebærer:

• Begrense inntaket av sukker og raffinerte karbohydrater: Brus, godteri, kaker, hvitt brød, hvit ris og pasta fører til rask blodsukkerstigning.
• Velge karbohydrater med lav glykemisk indeks (GI) og glykemisk belastning (GL): Fullkornsprodukter, belgvekster, grønnsaker og de fleste frukter gir en langsommere og mer stabil blodsukkerstigning.
• Inkludere fiber, protein og sunt fett i måltidene: Disse næringsstoffene bidrar til å bremse opptaket av sukker i blodet og gir bedre metthetsfølelse.
• Spise regelmessige måltider: Unngå å hoppe over måltider, da dette kan føre til ustabilt blodsukker.
• Porsjonskontroll: Selv sunne matvarer kan påvirke blodsukkeret hvis de spises i for store mengder.

Antiinflammatorisk kosthold: Dempe betennelse i kroppen

Et kostholdsmønster som ligner middelhavskostholdet er ofte anbefalt for å redusere generell inflammasjon i kroppen. Dette kan være gunstig for personer med nevropati, spesielt de med inflammatoriske eller autoimmune årsaker, men også ved diabetisk nevropati der inflammasjon spiller en rolle.

Matvarer som fremmer et antiinflammatorisk miljø:

• Fargerike frukter og grønnsaker: Rike på antioksidanter og plantestoffer (fytokjemikalier) som bekjemper inflammasjon (f.eks. bær, bladgrønnsaker, brokkoli, paprika).
• Fet fisk: Laks, makrell, sild, sardiner er rike på omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) som har dokumenterte antiinflammatoriske effekter.
• Nøtter og frø: Mandler, valnøtter, linfrø, chiafrø inneholder sunt fett, fiber og antioksidanter.
• Olivenolje (extra virgin): Rik på enumettet fett og polyfenoler med antiinflammatoriske egenskaper.
• Fullkorn: Inneholder fiber og næringsstoffer som kan bidra til å redusere inflammasjonsmarkører.
• Belgvekster: Bønner, linser og erter er gode kilder til fiber og protein.
• Urter og krydder: Gurkemeie (curcumin), ingefær, hvitløk og rosmarin har kjente antiinflammatoriske egenskaper.

Matvarer som kan fremme inflammasjon (bør begrenses):

• Sukkerholdige drikker og matvarer.
• Raffinerte karbohydrater.
• Prosesserte kjøttprodukter (pølser, bacon, etc.).
• Transfett (finnes i noen ultraprosesserte matvarer, ofte merket som “delvis herdet fett”).
• Overdrevent inntak av omega-6 fettsyrer (vanlig i mange planteoljer som mais-, soya- og solsikkeolje) i forhold til omega-3.
• Ultraprosessert mat generelt.

Antioksidanter: Beskyttelse mot celleskade

Oksidativt stress bidrar til aldring og mange kroniske sykdommer, inkludert nerveskade. Antioksidanter fra kostholdet hjelper kroppen med å nøytralisere frie radikaler. Et kosthold rikt på antioksidanter inkluderer rikelig med:

• Vitamin C: Sitrusfrukter, paprika, kiwi, bær, brokkoli.
• Vitamin E: Nøtter, frø, vegetabilske oljer, grønne bladgrønnsaker.
• Karotenoider: Gulrøtter, søtpoteter, spinat, grønnkål (beta-karoten), tomater (lykopen).
• Polyfenoler/Flavonoider: Bær, druer, epler, løk, te (spesielt grønn te), mørk sjokolade (kakao), olivenolje.
• Selen: Paranøtter, sjømat, kjøtt.

En spesifikk antioksidant, alfa-liponsyre (ALA), har fått spesiell oppmerksomhet i forbindelse med nevropati, og vil bli diskutert nærmere.

Relatert: Polynevropati og trening

Næringsstoffer i fokus for nervehelse

Flere vitaminer og mineraler er spesielt viktige for nervesystemets struktur og funksjon. Mangel på disse kan direkte forårsake eller forverre nevropati.

B-vitaminer: Nerveimpulsenes hjelpere

Denne gruppen vitaminer er avgjørende for nervehelsen.

• Vitamin B1 (Tiamin): Spiller en nøkkelrolle i karbohydratmetabolismen, som gir energi til nervecellene. Viktig for nerveledning.
  • Kilder: Fullkorn, svinekjøtt, belgvekster, nøtter, frø, berikede kornprodukter.
  • Mangel: Kan gi beriberi, som inkluderer nevropati. Risiko øker ved høyt alkoholforbruk og ensidig kosthold.
• Vitamin B6 (Pyridoksin): Nødvendig for syntesen av nevrotransmittere (signalstoffer i hjernen og nervesystemet) og for metabolismen av aminosyrer.
  • Kilder: Kylling, fisk, poteter, kikerter, bananer, berikede kornprodukter.
  • Obs: Mens mangel kan gi nevropati, kan for høyt inntak over tid (vanligvis >100 mg/dag fra tilskudd) også forårsake sensorisk nevropati. Følg anbefalt dosering hvis du tar tilskudd.
• Vitamin B12 (Kobalamin): Kritisk for vedlikehold av myelinskjeden, som beskytter og isolerer nervefibrene og sikrer rask signaloverføring. Også viktig for dannelsen av røde blodlegemer.
  • Kilder: Finnes nesten utelukkende i animalske produkter: kjøtt, fjærkre, fisk, egg, meieriprodukter. Berikede matvarer (frokostblandinger, plantebaserte melker) er viktige kilder for vegetarianere/veganere.
  • Mangel: Vanlig årsak til nevropati, ofte med symptomer som starter i føttene (nummenhet, prikking, balanseproblemer). Kan også gi anemi og kognitive symptomer. Risikogrupper (eldre, veganere, de med mage/tarm-problemer, metforminbrukere) bør være spesielt oppmerksomme og vurdere testing og eventuelt tilskudd.
• Folat (Vitamin B9): Jobber tett sammen med B12 i flere metabolske prosesser, inkludert DNA-syntese og reparasjon.
  • Kilder: Grønne bladgrønnsaker (spinat, grønnkål), asparges, brokkoli, belgvekster, berikede kornprodukter.

Alfa-liponsyre (ALA): En kraftig antioksidant

Alfa-liponsyre (ikke det samme som omega-3 fettsyren ALA) er en unik antioksidant fordi den er både vann- og fettløselig, noe som betyr at den kan virke i ulike deler av cellen. Den spiller en rolle i energiproduksjonen og bidrar til å regenerere andre antioksidanter som vitamin C og E.

Flere studier, spesielt på diabetisk nevropati, har vist at tilskudd med ALA (vanligvis 600 mg per dag) kan redusere symptomer som smerte, brenning og nummenhet. Mekanismene antas å inkludere forbedret blodstrøm til nervene, redusert oksidativt stress og bedret glukosemetabolisme.

• Kilder: Kroppen produserer noe ALA selv. Små mengder finnes i mat som spinat, brokkoli, rosenkål, poteter og innmat (nyre, hjerte, lever). Mengdene i mat er imidlertid mye lavere enn de som brukes i studier, så for terapeutisk effekt er tilskudd nødvendig.
• Obs: Diskuter alltid bruk av ALA-tilskudd med legen din, spesielt hvis du har diabetes (kan påvirke blodsukkeret) eller tar andre medisiner.

Vitamin E: Beskytter cellemembraner

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Som en fettløselig antioksidant er vitamin E spesielt viktig for å beskytte cellemembranene, inkludert de i nervecellene, mot skade fra frie radikaler.

• Kilder: Nøtter (mandler, hasselnøtter), frø (solsikkefrø), vegetabilske oljer (hvetekim-, solsikke-, rapsolje), grønne bladgrønnsaker, avokado.
• Mangel: Sjelden, men kan føre til nevropati ved alvorlige fettmalabsorpsjonstilstander.

Magnesium: Viktig for nerve- og muskelfunksjon

Magnesium er involvert i over 300 enzymatiske reaksjoner i kroppen, inkludert nerveimpulsledning, muskelkontraksjon og -avslapning, og regulering av blodsukker og blodtrykk. Noen studier tyder på at magnesiummangel kan være assosiert med nevropatiske smerter og kramper.

• Kilder: Grønne bladgrønnsaker, nøtter, frø, fullkorn, belgvekster, mørk sjokolade, avokado.
• Obs: Mange får i seg mindre magnesium enn anbefalt. Tilskudd kan vurderes, men diskuter med lege, spesielt ved nyresykdom.

Omega-3 fettsyrer: Demper inflammasjon og støtter nerveceller

De langkjedede omega-3 fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) har velkjente antiinflammatoriske egenskaper. DHA er også en viktig strukturell komponent i nervecellemembraner. Forskning tyder på at omega-3 kan bidra til å redusere nevropatisk smerte og støtte nerveregenerering.

• Kilder: Fet fisk (laks, makrell, sild, sardiner) er de beste kildene til EPA og DHA. Alger er en vegansk kilde til EPA/DHA. Plantebaserte kilder som linfrø, chiafrø og valnøtter inneholder ALA (alfa-linolensyre), en annen omega-3 fettsyre, men omdannelsen til EPA og DHA i kroppen er begrenset og ineffektiv hos mange.
• Tilskudd: Fiskeolje- eller algeoljetilskudd kan være et alternativ for å sikre tilstrekkelig inntak av EPA og DHA.

Vitamin D: Potensiell rolle i nervehelse

Tradisjonelt kjent for sin rolle i kalsiumopptak og benhelse, men vitamin D-reseptorer finnes også i nervesystemet. Forskning antyder en mulig sammenheng mellom lavt vitamin D-nivå og økt risiko eller alvorlighetsgrad av nevropati, spesielt diabetisk nevropati. Vitamin D kan påvirke inflammasjon og immunrespons. Mer forskning er nødvendig, men det er viktig å sikre tilstrekkelig vitamin D-status generelt.

• Kilder: Sollys på huden (viktigste kilde, men begrenset i Norge store deler av året), fet fisk, tran, egg, berikede matvarer (f.eks. Ekstra Lett Melk).
• Obs: Mange i Norge har lav vitamin D-status, spesielt om vinteren. Blodprøve kan avdekke mangel, og tilskudd er ofte nødvendig.

Acetyl-L-karnitin (ALCAR): Energi for nervecellene?

ALCAR er en aminosyrederivat som spiller en rolle i energiproduksjonen inne i cellenes mitokondrier. Den hjelper med å transportere fettsyrer som skal brukes til energi. Noen studier har vist at tilskudd med ALCAR kan redusere smerte og forbedre nervefunksjon hos personer med diabetisk nevropati og kjemoterapi-indusert nevropati. Mekanismene kan inkludere forbedret energimetabolisme i nervene og antioksidant-effekter.

• Kilder: Kroppen produserer ALCAR. Finnes også i rødt kjøtt og meieriprodukter.
• Tilskudd: Som med ALA, er dosene som brukes i studier høyere enn det man får fra kostholdet. Diskuter med lege før bruk.

Matvarer å inkludere i et nevropati-vennlig kosthold

Basert på prinsippene om blodsukkerkontroll, antiinflammasjon, antioksidanter og tilførsel av essensielle næringsstoffer, er her en oversikt over matvaregrupper som bør vektlegges:

1. Grønnsaker (alle farger): Spesielt grønne bladgrønnsaker (spinat, grønnkål), korsblomstgrønnsaker (brokkoli, blomkål, rosenkål), paprika, løk, hvitløk. Sikt mot minst 5 porsjoner om dagen. Rike på vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter.
2. Frukt: Spesielt bær (blåbær, bringebær, jordbær) er proppfulle av antioksidanter. Andre frukter som epler, pærer, sitrusfrukter er også bra. Velg hel frukt fremfor juice for å få med fiberet. Moderat inntak (2-3 porsjoner) er vanligvis greit, selv ved diabetes, som del av et balansert måltid.
3. Fet fisk: Laks, makrell, sild, sardiner, ørret. Sikt mot 2-3 porsjoner i uken for å få nok omega-3.
4. Magert kjøtt og fjærkre: Gode kilder til protein og B-vitaminer (spesielt B12). Velg rene fileter fremfor bearbeidede produkter.
5. Egg: En god kilde til protein, B-vitaminer og andre næringsstoffer.
6. Nøtter og frø: Mandler, valnøtter, hasselnøtter, linfrø, chiafrø, solsikkefrø, gresskarkjerner. En håndfull om dagen gir sunt fett, fiber, vitamin E, magnesium og andre mineraler.
7. Fullkorn: Havregryn, byggryn, quinoa, bokhvete, fullkornsbrød/-pasta. Gir fiber, B-vitaminer og bidrar til stabilt blodsukker.
8. Belgvekster: Bønner, linser, erter, kikerter. Utmerkede kilder til plantebasert protein, fiber og B-vitaminer.
9. Sunne fettstoffer: Extra virgin olivenolje, rapsolje, avokado. Bruk i matlaging og dressinger.
10. Meieriprodukter (eller berikede alternativer): Melk, yoghurt naturell, ost er kilder til kalsium, protein og ofte B12 og vitamin D (sjekk beriking). Velg gjerne magre varianter. For de som ikke bruker meieri, er berikede plantealternativer (soya-, havre-, mandeldrikk) viktige.
11. Urter og krydder: Bruk rikelig med ferske eller tørkede urter og krydder som gurkemeie, ingefær, hvitløk, chili, kanel, rosmarin, oregano for smak og antiinflammatoriske egenskaper.

Relatert: Ubalanse i det autonome nervesystemet

Matvarer og vaner å begrense eller unngå

Like viktig som å inkludere næringsrike matvarer, er det å begrense eller unngå de som kan forverre nevropati eller bidra til underliggende årsaker som høyt blodsukker og inflammasjon.

1. Sukker og sukkerholdige produkter: Brus, saft, godteri, kaker, søte frokostblandinger, søte yoghurter. Bidrar til høyt blodsukker, inflammasjon og vektøkning. Les ingredienslister for skjult sukker.
2. Raffinerte karbohydrater: Hvitt brød, hvit ris, vanlig pasta, kjeks, bakervarer laget med hvitt mel. Omdannes raskt til sukker i kroppen.
3. Prosesserte matvarer: Ferdigmat, snacks, fast food. Ofte høye på sukker, usunt fett (transfett, mye omega-6), salt og tilsetningsstoffer, samtidig som de er fattige på næringsstoffer og fiber.
4. Transfett: Finnes i noen ultraprosesserte matvarer, frityrstekt mat og enkelte bakevarer. Se etter “delvis herdet vegetabilsk olje” på ingredienslisten (selv om det er mindre vanlig nå). Transfett er svært inflammatorisk og skadelig for hjerte- og karhelsen.
5. Overdrevent inntak av mettet fett: Finnes i fett kjøtt, fete meieriprodukter, smør, kokosolje, palmeolje. Et moderat inntak er greit, men et høyt inntak kan bidra til inflammasjon og hjerte-karsykdom.
6. Prosesserte kjøttprodukter: Pølser, bacon, salami, kjøttpålegg. Ofte høye på salt, mettet fett og konserveringsmidler (nitritt), og assosiert med økt inflammasjon og sykdomsrisiko.
7. Alkohol: Bør begrenses kraftig eller unngås helt, spesielt hvis alkohol er en medvirkende årsak til nevropatien eller hvis man har diabetisk nevropati. Alkohol er direkte giftig for nerver og kan forstyrre blodsukkerkontrollen.
8. Gluten (for noen): For personer med cøliaki eller ikke-cøliakisk glutensensitivitet, kan gluteninntak utløse en immunreaksjon som kan føre til nevropati. Hvis du mistenker dette, bør det utredes hos lege før du kutter ut gluten, da testing krever gluteninntak. For de fleste uten disse tilstandene, er det ikke nødvendig å unngå gluten (fullkorn med gluten er tvert imot gunstig).

Praktiske kostholdsråd og livsstilsendringer

Å endre kosthold kan virke overveldende. Her er noen praktiske tips:

• Start gradvis: Innfør én eller to små endringer av gangen, for eksempel å bytte ut hvitt brød med fullkornsbrød eller legge til en ekstra porsjon grønnsaker til middagen.
• Planlegg måltider og innkjøp: Lag en ukeplan og handleliste. Da er det lettere å ta sunne valg og unngå usunne impulskjøp.
• Lag mat fra bunnen av: Dette gir deg full kontroll over ingrediensene (salt, sukker, fett).
• Les næringsdeklarasjoner og ingredienslister: Bli bevisst på innholdet i matvarene du kjøper. Se etter sukker, mettet fett, transfett og saltinnhold.
• Fokuser på hele, uraffinerte matvarer: Bygg kostholdet ditt rundt grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, fisk, nøtter og frø.
• Drikk nok vann: God hydrering er viktig for alle kroppsfunksjoner, inkludert nervefunksjon.
• Kombiner kosthold med andre livsstilsfaktorer:
  • Fysisk aktivitet: Regelmessig mosjon (tilpasset evne) forbedrer blodsirkulasjonen (også til nervene), blodsukkerkontrollen, vektkontroll og generell velvære. Snakk med lege eller fysioterapeut om egnet aktivitet.
  • Vektkontroll: Hvis du er overvektig, kan selv et moderat vekttap ha stor positiv effekt på blodsukker, inflammasjon og trykk på nerver.
  • Stressmestring: Kronisk stress kan forverre symptomer og inflammasjon. Teknikker som mindfulness, yoga eller pusteøvelser kan hjelpe.
  • God søvnkvalitet: Søvn er viktig for reparasjon og restitusjon, også for nervesystemet.
  • Røykeslutt: Røyking skader blodårene og reduserer blodtilførselen til nervene.

Når bør man søke profesjonell hjelp?

Selv om kostholdsendringer kan være svært gunstige, er det viktig å huske at nevropati er en medisinsk tilstand som krever utredning og oppfølging av helsepersonell.

• Lege: Oppsøk lege hvis du opplever symptomer på nevropati. Legen kan utføre undersøkelser, ta blodprøver (for å sjekke blodsukker, vitaminmangler, etc.) og eventuelt henvise til nevrolog for videre utredning (f.eks. nevrografi/EMG) for å stille en korrekt diagnose og identifisere årsaken. Behandlingen vil rettes mot den underliggende årsaken der det er mulig, i tillegg til symptomlindring.
• Klinisk ernæringsfysiolog (KEF): En KEF kan gi skreddersydde kostholdsråd basert på din spesifikke situasjon, diagnose, preferanser og eventuelle andre helseutfordringer. De kan hjelpe deg med å sette opp en konkret plan for kostholdsendringer, sikre at du får i deg nok av nødvendige næringsstoffer, og gi praktiske tips til gjennomføring. Dette er spesielt viktig ved diabetes, vitaminmangler, eller hvis du trenger veiledning rundt spesifikke dietter (f.eks. glutenfri ved cøliaki).
• Apotek/Lege angående kosttilskudd: Ikke start med høydose kosttilskudd (som ALA, B6, ALCAR) uten å diskutere det med legen din først. De kan interagere med medisiner, ha bivirkninger, eller maskere underliggende tilstander. Legen eller en KEF kan vurdere om du har behov for tilskudd (f.eks. ved påvist mangel av B12 eller vitamin D) og anbefale riktig type og dosering.

Konklusjon: Kosthold som en del av løsningen

Sammenhengen mellom nevropati og kosthold er kompleks, men tydelig. Enten det handler om å kontrollere blodsukkeret ved diabetes, korrigere vitaminmangler, dempe inflammasjon eller beskytte nervecellene med antioksidanter, spiller maten vi spiser en vesentlig rolle for nervehelsen.

Et kosthold basert på hele, uraffinerte matvarer – rikt på grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, fisk, nøtter og sunt fett – samtidig som man begrenser sukker, raffinerte karbohydrater og prosessert mat, legger et solid grunnlag for å støtte nervesystemet. Spesifikke næringsstoffer som B-vitaminer, alfa-liponsyre, omega-3 fettsyrer og antioksidanter kan være spesielt gunstige.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Det er viktig å understreke at kosthold sjelden er en kur alene, men det er en kraftfull og essensiell del av en helhetlig tilnærming til forebygging og håndtering av nevropati. Ved å ta informerte valg om kostholdet, i samråd med helsepersonell, kan du aktivt bidra til å lindre symptomer, potensielt bremse sykdomsutviklingen og forbedre din generelle livskvalitet.