Ned i vekt før maraton

Denne artikkelen vil se nærmere på hvordan du kan gå ned i vekt før et maraton på en trygg måte som støtter treningen din.

Å trene til et maraton krever ikke bare mange kilometer med løping, men også en grundig planlegging når det kommer til kosthold og vekt. For mange som trener til et maraton, kan det å gå ned i vekt være en strategi for å forbedre prestasjonen og løpsopplevelsen. Men å gå ned i vekt på en sunn og effektiv måte krever kunnskap og planlegging.

Hvorfor gå ned i vekt før maraton?

Det å ha en lavere kroppsvekt kan redusere belastningen på leddene og øke din totale utholdenhet, noe som kan forbedre løpsytelsen betraktelig. Studier har vist at lettere løpere har tendens til å bruke mindre energi per steg, noe som kan føre til at de kan opprettholde en høyere fart over lengre distanser (Saunders et al., 2004). Dette betyr at ved å gå ned i vekt kan du potensielt forbedre dine muligheter til å fullføre et maraton med bedre tid.

Det er imidlertid viktig å merke seg at vektnedgang ikke bør være et mål for alle. For noen kan det å redusere vekt for raskt føre til redusert prestasjon, økt risiko for skader og svekket immunsystem (Clark, 2008). Derfor er det avgjørende å balansere et forsøk på vektnedgang med riktig ernæring og treningsbelastning.

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Hvordan sette realistiske vektnedgangsmål

Å sette realistiske vektnedgangsmål er en viktig del av å sikre at du kan nå disse målene uten å skade treningen eller helsen din. Generelt anbefales det at vektnedgangen ikke overstiger 0,5-1 kg per uke for å sikre at du mister fett og ikke muskler (Thomas et al., 2016).

Forstå din kroppsmasseindeks (KMI)

Kroppsmasseindeks (KMI) kan være et nyttig verktøy for å vurdere om du har en sunn kroppsvekt i forhold til høyden din. Selv om KMI ikke tar hensyn til muskelmasse, gir det et grovt estimat for hvorvidt vekten din er sunn eller ikke. For idrettsutøvere kan en lavere KMI bidra til bedre utholdenhet og ytelse under lange distanser (Noakes, 2001).

Det er viktig å huske at vektnedgang alltid bør skje i samråd med en fagperson, som en ernæringsfysiolog eller en lege, for å unngå eventuelle helserisikoer.

Fettprosent som et viktigere mål

Fettprosenten er ofte et bedre mål enn KMI for idrettsutøvere, siden den gir en indikasjon på mengden kroppsfett i forhold til muskelmasse. For maratonløpere er en lavere fettprosent gunstig for å redusere unødvendig vekt og øke arbeidskapasiteten (Hawley & Burke, 1998). Et passende fettprosentnivå for utholdenhetsløpere ligger ofte mellom 10-15 % for menn og 18-22 % for kvinner.

Kosthold for vektnedgang

Kostholdet er en essensiell del av å gå ned i vekt, spesielt når det kombineres med intensiv trening. Et sunt og balansert kosthold bør være hjørnesteinen i vektnedgangen.

Kaloriunderskudd og energibalanse

For å gå ned i vekt må du innta færre kalorier enn du forbrenner. Dette skaper et kaloriunderskudd, som fører til vekttap. For maratonløpere er det viktig å ikke redusere kaloriinntaket for mye, da kroppen trenger tilstrekkelig energi til å kunne opprettholde en høy treningsmengde (Burke, 2015). Et moderat kaloriunderskudd på 300-500 kalorier per dag anbefales ofte for å sikre et stabilt vekttap uten at det påvirker ytelsen.

Makronæringsstoffer

Makronæringsstoffer som karbohydrater, proteiner og fett spiller alle en viktig rolle i en maratonløpers kosthold. For å sikre en balansert vektnedgang uten at det påvirker treningen negativt, er det viktig å fordele makronæringsstoffene riktig.

Karbohydrater

Karbohydrater er kroppens hovedkilde til energi under trening, spesielt ved utholdenhetsidretter som maraton. Mens mange velger å redusere karbohydrater for å gå ned i vekt, kan dette føre til redusert energinivå og dårligere treningsøkter. I stedet bør maratonløpere innta komplekse karbohydrater som fullkorn, frukt og grønnsaker for å opprettholde energi (Jeukendrup & Gleeson, 2010).

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Proteiner

Proteiner er avgjørende for muskelreparasjon og -vekst, spesielt når du trener intensivt. Et tilstrekkelig inntak av protein vil hjelpe deg med å unngå tap av muskelmasse under vektnedgang. For utholdenhetsutøvere anbefales det å innta mellom 1,2-1,6 gram protein per kg kroppsvekt daglig (Phillips & Van Loon, 2011).

Fett

Sunt fett er viktig for hormonbalansen og for å gi kroppen en vedvarende energikilde. Fett fra kilder som olivenolje, avokado, nøtter og fet fisk bør inkluderes i kostholdet. Det anbefales at 20-30 % av ditt daglige kaloriinntak kommer fra fett (Burke, 2015).

Relatert: Balansert kosthold når du trener løping

Trening og vektnedgang

Trening spiller en stor rolle i å gå ned i vekt, og for maratonløpere kan riktig kombinasjon av løping og styrketrening være nøkkelen til suksess.

Løpetrening

Løpetrening er den mest effektive måten å forbedre utholdenhet og brenne kalorier på. For å gå ned i vekt er det viktig å variere løpetreningen mellom langkjøringer, intervalltrening og tempoøkter.

Langkjøringer

Langkjøringer er sentrale i maratontrening, da de bidrar til å øke utholdenheten og tilpasse kroppen til å løpe lange distanser. Langkjøringer er også effektive for å brenne fett, da kroppen primært bruker fett som energikilde under lavintensiv aktivitet (Brooks & Mercier, 1994).

Intervalltrening

Intervalltrening innebærer å veksle mellom perioder med høy intensitet og restitusjon. Denne treningsformen øker kaloriforbrenningen betraktelig og kan bidra til raskere vektnedgang. Intervalltrening øker også den aerobe kapasiteten, noe som er viktig for maratonløpere (Tabata et al., 1996).

Styrketrening

Styrketrening kan bidra til å opprettholde og øke muskelmassen under vektnedgang, noe som er viktig for å opprettholde en høy metabolisme. Ved å inkludere styrkeøvelser for hele kroppen, som knebøy, utfall og markløft, kan du forbedre din totale styrke og redusere risikoen for skader (Bishop et al., 1999).

Restitusjon og ernæring

Restitusjon er en viktig del av ethvert treningsprogram, spesielt for de som ønsker å gå ned i vekt samtidig som de trener til et maraton. For å sikre at kroppen har de nødvendige ressursene til å komme seg etter trening, er det viktig å fokusere på restitusjonskosthold og søvn.

Restitusjonskosthold

Umiddelbart etter trening er det viktig å innta et måltid som inneholder både karbohydrater og proteiner for å fylle opp glykogenlagrene og stimulere muskelreparasjon. Forholdet mellom karbohydrater og proteiner bør være omtrent 3:1 (Ivy & Portman, 2004).

Søvn og hvile

Søvn spiller en avgjørende rolle i restitusjonen, og utilstrekkelig søvn kan påvirke både vektnedgang og treningsprestasjon negativt. For maratonløpere anbefales det å få mellom 7-9 timer søvn hver natt for å optimalisere restitusjon og ytelse (Simpson et al., 2017).

Faren ved for rask vektnedgang

Selv om det kan være fristende å gå raskt ned i vekt for å forbedre maratonprestasjonen, kan dette være skadelig for helsen. For rask vektnedgang kan føre til tap av muskelmasse, nedsatt immunforsvar og økt risiko for skader (Maughan et al., 2007).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Risiko for skader

Når kroppen mister vekt for raskt, kan det føre til svakere muskler og sener, noe som øker risikoen for belastningsskader som beinhinnebetennelse og tretthetsbrudd (Nattiv et al., 2007). Dette er spesielt problematisk for maratonløpere, som allerede legger stor belastning på bein og ledd.

Nedsatt immunforsvar

En redusert kaloritilførsel kan også påvirke immunforsvaret negativt, noe som kan gjøre deg mer utsatt for sykdom. Dette er uheldig under maratontrening, hvor kroppen allerede er under stor stress (Gleeson, 2007).

Relatert: Løping og vektreduksjon

Praktiske tips for å gå ned i vekt før maraton

Sett mål som passer deg

Det er viktig å sette realistiske og personlige mål for vektnedgangen. Ikke alle løpere trenger å gå ned i vekt, og for noen kan det å fokusere på å forbedre styrke og utholdenhet være mer hensiktsmessig enn å redusere kroppsvekten (Clark, 2008).

Bruk matdagbok

Å føre en matdagbok kan være en effektiv måte å holde oversikt over kaloriinntak og sikre at du får i deg de riktige næringsstoffene. Mange opplever at å registrere hva de spiser hjelper dem å identifisere uvaner og gjøre forbedringer i kostholdet.

Ikke glem restitusjonen

Selv om vektnedgang er et mål, bør restitusjon alltid ha prioritet. Uten tilstrekkelig hvile og restitusjon vil ikke kroppen klare å opprettholde treningsmengden, noe som kan føre til overtrening og redusert ytelse.

Søk hjelp fra fagpersoner

En ernæringsfysiolog eller trener med erfaring innen utholdenhetsidrett kan hjelpe deg med å sette opp en plan som sikrer at du går ned i vekt på en trygg måte, samtidig som du opprettholder treningskapasiteten.

Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! GJØR ET KUPP NÅ >> 💥

Konklusjon

Å gå ned i vekt før et maraton kan bidra til å forbedre ytelsen og gi deg en bedre løpsopplevelse, men det må gjøres på en kontrollert og sunn måte. Ved å fokusere på riktig kosthold, tilstrekkelig trening og tilpasset restitusjon kan du oppnå en vekt som støtter dine mål som maratonløper. Husk at helse alltid bør komme først, og at en balansert tilnærming vil gi de beste resultatene i det lange løp.

Referanser

  1. Bishop, D., Jenkins, D. G., & Mackinnon, L. T. (1999). The relationship between training and performance in competitive swimmers. Sports Medicine, 27(2), 73-85.
  2. Brooks, G. A., & Mercier, J. (1994). Balance of carbohydrate and lipid utilization during exercise: the «crossover» concept. Journal of Applied Physiology, 76(6), 2253-2261.
  3. Burke, L. M. (2015). Re-examining high-fat diets for sports performance: Did we call the ‘nail in the coffin’ too soon? Sports Medicine, 45(1), 33-49.
  4. Clark, N. (2008). Nancy Clark’s Sports Nutrition Guidebook (4th ed.). Human Kinetics.
  5. Gleeson, M. (2007). Immune function in sport and exercise. Journal of Applied Physiology, 103(2), 693-699.
  6. Hawley, J. A., & Burke, L. M. (1998). Peak performance: training and nutritional strategies for sport. The Journal of Sports Sciences, 16(S1), 55-63.
  7. Ivy, J. L., & Portman, R. (2004). Nutrient Timing: The Future of Sports Nutrition. Basic Health Publications.
  8. Jeukendrup, A., & Gleeson, M. (2010). Sport Nutrition: An Introduction to Energy Production and Performance (2nd ed.). Human Kinetics.
  9. Maughan, R. J., Depiesse, F., & Geyer, H. (2007). The use of dietary supplements by athletes. Journal of Sports Sciences, 25(sup1), S103-S113.
  10. Nattiv, A., Loucks, A. B., Manore, M. M., Sanborn, C. F., Sundgot-Borgen, J., & Warren, M. P. (2007). The female athlete triad. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(10), 1867-1882.
  11. Noakes, T. D. (2001). Lore of Running (4th ed.). Human Kinetics.
  12. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: from requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S29-S38.
  13. Saunders, P. U., Pyne, D. B., Telford, R. D., & Hawley, J. A. (2004). Factors affecting running economy in trained distance runners. Sports Medicine, 34(7), 465-485.
  14. Simpson, N. S., Gibbs, E. L., & Matheson, G. O. (2017). Optimizing sleep to maximize performance: Implications and recommendations for elite athletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 27(3), 266-274.
  15. Tabata, I., Nishimura, K., Kouzaki, M., Hirai, Y., Ogita, F., Miyachi, M., & Yamamoto, K. (1996). Effects of moderate-intensity endurance and high-intensity intermittent training on anaerobic capacity and ˙VO2max. Medicine & Science in Sports & Exercise, 28(10), 1327-1330.
  16. Thomas, D. T., Erdman, K. A., & Burke, L. M. (2016). Position of the Academy of Nutrition and Dietetics, Dietitians of Canada, and the American College of Sports Medicine: Nutrition and athletic performance. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 116(3), 501-528.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA