Når løping får deg ned i kjelleren

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorfor løping noen ganger fører til negative følelser, hvordan dette kan påvirke både kropp og sinn, og hva som kan gjøres for å finne en sunn balanse mellom fysisk aktivitet og mental velvære.

Løping har lenge vært kjent som en utmerket form for trening som forbedrer kondisjon, mental helse og gir en rekke helsemessige fordeler. Men for noen kan det også være en vei inn i en dyp følelse av overveldelse og utmattelse – eller “ned i kjelleren,” som mange beskriver det.

Fysisk og mental belastning ved løping

Løping kan være en intens fysisk aktivitet som stiller store krav til kroppen. Selv om trening generelt anses å være gunstig for mental helse, kan overtrening eller feil tilnærming til løping føre til uønskede konsekvenser. La oss se på noen av de fysiske og psykiske faktorene som kan bidra til at løping fører deg “ned i kjelleren.”

JANUARSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨

Fysisk stress og overbelastning

Løping påfører kroppen et høyt fysisk stressnivå, spesielt dersom treningsmengden økes for raskt eller dersom restitusjon ignoreres. Overbelastning kan lede til en rekke problemer, som skader, utmattelse og redusert prestasjonsevne. Mange løpere opplever å pådra seg skader som skinnebeinsbetennelse eller løperkne når kroppen ikke får tilstrekkelig tid til å tilpasse seg belastningen (Mayo Clinic, 2023).

Kronisk overtrening, ofte referert til som overtreningssyndrom, kan ha betydelige konsekvenser for mental helse. Løpere som stadig presser seg selv uten å ta hensyn til kroppens signaler, kan oppleve en rekke symptomer som tretthet, redusert motivasjon og humørsvingninger (Lehmann, Foster, & Keul, 1993).

Mental utmattelse og stress

Mens fysisk stress er lett å identifisere, kan den mentale påkjenningen være like betydelig – spesielt for de som er dedikerte løpere. Å holde tritt med en treningsplan, sette seg høye mål, og ønske å stadig forbedre seg kan skape et stort mentalt press. For mange kan det økte presset øke risikoen for angst, depresjon og følelsen av å ikke strekke til (Smith & Bar-Eli, 2007).

Mental utmattelse er ofte en forløper til å gå “ned i kjelleren.” Det er når man mister evnen til å glede seg over treningen, og det hele blir en plikt snarere enn en kilde til velvære og glede. Kombinasjonen av fysisk og psykisk stress kan skape en følelse av å være fanget, noe som bidrar til en ond sirkel av redusert motivasjon og økende frustrasjon.

Press og perfeksjonisme

En av hovedårsakene til at løping kan føre noen ned i kjelleren er presset om å være perfekt – å prestere bedre, å løpe raskere, og å stadig sette nye rekorder. Perfeksjonisme kan ha en destruktiv effekt på motivasjonen til å trene og kan gjøre at trening som egentlig skulle være gøy, føles som en byrde.

Sosiale medier og sammenligningsfella

I dagens digitale verden har sosiale medier blitt en arena der løpere deler sine resultater, treningsplaner og personlige rekorder. Mens dette kan være motiverende for noen, kan det for andre skape et konstant press om å prestere og å måle seg opp mot andre. Studier viser at sammenligning med andre på sosiale medier kan ha en negativ påvirkning på selvbildet og bidra til økt angst og depresjon (Vannucci, Flannery, & Ohannessian, 2017).

For mange løpere kan det være vanskelig å skille mellom eget velvære og prestasjonene de ser hos andre. Dette kan resultere i at treningen ikke lenger handler om glede og helse, men om å være bedre enn andre, noe som ofte fører til en følelse av utilstrekkelighet.

Perfeksjonismens feller

Perfeksjonisme kan gjøre det vanskelig å akseptere egne begrensninger. Når målene man setter seg blir uoppnåelige, kan det resultere i at man opplever løping som en kilde til negativ energi, heller enn et verktøy for å fremme fysisk og mental helse (Flett & Hewitt, 2002). Det er viktig å huske at løping er en personlig aktivitet, og at det ikke finnes noen “riktig” måte å løpe på.

Betydningen av hvile og restitusjon

En av de viktigste faktorene for å unngå å gå ned i kjelleren er å prioritere hvile og restitusjon. Mange løpere undervurderer betydningen av hviledager og restitusjonsperioder, noe som kan resultere i fysisk utmattelse og mentale utfordringer.

Kroppens behov for restitusjon

Restitusjon er en viktig del av treningsprosessen, og gir kroppen mulighet til å reparere muskler, bygge styrke og forhindre skader. Uten tilstrekkelig restitusjon vil kroppen etter hvert begynne å brytes ned, noe som øker risikoen for skader og overtreningssyndrom (Kellmann, 2010).

Hvile gir også nervesystemet tid til å komme seg. Fysisk aktivitet, spesielt høyintensiv trening som løping, belaster det autonome nervesystemet, og uten tilstrekkelig restitusjon kan det føre til kronisk stress og utmattelse (Meeusen et al., 2013).

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Mental restitusjon

Mental restitusjon er like viktig som fysisk restitusjon. Hviledager gir muligheten til å slippe taket på presset om å prestere og til å koble av fra den mentale belastningen som treningen kan medføre. Det er essensielt å gi seg selv tillatelse til å hvile uten å kjenne på skyld, og å fokusere på andre aspekter av livet som bidrar til velvære.

Relatert: Hvor hard trening

Når løping ikke lenger er gøy

Trening skal være gøy, men hva skjer når løping ikke lenger gir glede? Mange opplever at løping går fra å være en morsom aktivitet til å bli en plikt, noe som kan føre til at man mister motivasjonen.

Tap av motivasjon

Motivasjon er en drivkraft som hjelper oss å holde oss aktive og engasjerte i treningen. Men motivasjon kan variere over tid, og når den daler, kan det føles vanskelig å holde tritt med treningsplanen. For noen kan manglende motivasjon være starten på en periode der løping oppleves som en byrde, noe som igjen kan øke sannsynligheten for å gå “ned i kjelleren” (Ryan & Deci, 2000).

Fra indre til ytre motivasjon

En annen faktor som kan bidra til tap av glede ved løping, er et skifte fra indre til ytre motivasjon. Når motivasjonen kommer fra et ønske om å nyte aktiviteten og få velvære, snakker vi om indre motivasjon. Men når motivasjonen endrer seg til å handle om prestasjon, anerkjennelse eller å unngå dårlig samvittighet, blir den ytre motivasjonen dominerende (Deci & Ryan, 1985). Ytre motivasjon kan bidra til økt stress og press, noe som kan redusere treningsgleden.

Relatert: Trene for hardt

Hvordan unngå å gå “ned i kjelleren”

Selv om løping kan ha potensialet til å føre til negative følelser og utmattelse, finnes det mange måter å unngå dette på. Her er noen strategier for å holde løpingen sunn og givende.

Sett realistiske mål

Målsetting er viktig for motivasjon og fremgang, men det er essensielt å sette realistiske mål. Målene bør være oppnåelige og tilpasses din egen treningsbakgrunn og dagsform. Ved å sette mål som fokuserer på prosessen, som å fullføre en viss treningsøkt eller å forbedre teknikken, kan du redusere presset som ofte følger med resultatbaserte mål (Locke & Latham, 2002).

Fokus på glede og velvære

En viktig del av å holde løpingen positiv, er å fokusere på gleden ved aktiviteten fremfor prestasjonen. Mange opplever at de finner tilbake til treningsgleden ved å variere treningstypene, som å inkludere trail-løping eller intervalltrening. Det kan også være nyttig å løpe uten klokke eller å unngå å fokusere på tid og distanse, slik at treningen blir mindre målstyrt.

Prioriter restitusjon

Hvile og restitusjon er avgjørende for å opprettholde både fysisk og mental helse. Planlegg hviledager, lytt til kroppen, og tillat deg selv å ta fri når det trengs. Restitusjon kan inkludere alt fra passive hviledager til aktiviteter med lav intensitet, som yoga eller turgåing (Kellmann, 2010).

Unngå sammenligning

En viktig del av å holde seg unna “kjelleren” er å unngå å sammenligne seg selv med andre. Det er viktig å huske at løping er en personlig aktivitet, og at alle har forskjellige utgangspunkt, mål og begrensninger. Det kan være nyttig å bruke sosiale medier med forsiktighet og fokusere på eget velvære og egen utvikling fremfor å måle seg med andres prestasjoner (Vannucci, Flannery, & Ohannessian, 2017).

Når profesjonell hjelp er nødvendig

Selv om de fleste løpere kan dra nytte av strategiene nevnt ovenfor, kan det for noen være nødvendig å søke profesjonell hjelp for å komme seg ut av den negative spiralen. Dersom løping fører til vedvarende negative tanker, depresjon eller angst, er det viktig å ta dette på alvor og søke hjelp fra en psykolog eller en annen helsearbeider.

Idrettspsykologens rolle

Idrettspsykologer har spesialkompetanse innenfor å hjelpe idrettsutøvere med å håndtere stress, prestasjonsangst og andre mentale utfordringer knyttet til trening. For mange løpere kan det være nyttig å jobbe sammen med en idrettspsykolog for å utvikle mentale strategier som hjelper dem å finne tilbake til gleden ved løping og å opprettholde en sunn balanse mellom trening og velvære (Smith & Bar-Eli, 2007).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥

Behandling av overtreningssyndrom

Overtreningssyndrom krever ofte en helhetlig tilnærming som inkluderer hvile, kostholdsjusteringer og mental støtte. For mange er det nødvendig å ta en lengre pause fra trening for å gi kroppen mulighet til å komme seg, og deretter gradvis gå tilbake til en mer balansert treningsplan. Det er også viktig å endre tankesettet fra å fokusere på prestasjon til å prioritere helse og velvære (Meeusen et al., 2013).

Konklusjon

Løping er en fantastisk form for trening som kan gi både fysisk og mental helse, men det er viktig å være oppmerksom på hvordan treningen påvirker kroppen og sinnet. For noen kan presset om å prestere, perfeksjonisme, og mangel på restitusjon føre til at de “går ned i kjelleren,” og at løping går fra å være gøy til å bli en byrde. Ved å sette realistiske mål, fokusere på gleden ved aktiviteten, prioritere hvile og unngå sammenligning med andre, kan løping holdes positiv og givende. Dersom negative følelser vedvarer, er det viktig å søke profesjonell hjelp for å finne en sunn balanse mellom trening og velvære.

Referanser

  1. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum.
  2. Flett, G. L., & Hewitt, P. L. (2002). Perfectionism: Theory, research, and treatment. Washington, DC: American Psychological Association.
  3. Kellmann, M. (2010). Preventing overtraining in athletes in high-intensity sports and stress/recovery monitoring. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 20(2), 95-102.
  4. Lehmann, M. J., Foster, C., & Keul, J. (1993). Overtraining in endurance athletes: A brief review. Medicine and Science in Sports and Exercise, 25(7), 854-862.
  5. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  6. Mayo Clinic. (2023). Shin splints. Hentet fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/shin-splints/symptoms-causes/syc-20354137
  7. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D. C., … & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science (ECSS) and the American College of Sports Medicine (ACSM). Medicine & Science in Sports & Exercise, 45(1), 186-205.
  8. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54-67.
  9. Smith, D., & Bar-Eli, M. (2007). Essential readings in sport and exercise psychology. Champaign, IL: Human Kinetics.
  10. Vannucci, A., Flannery, K. M., & Ohannessian, C. M. (2017). Social media use and anxiety in emerging adults. Journal of Affective Disorders, 207, 163-166.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK