Hvorfor er det slik at noen elever er svært motiverte til å gjøre lekser, mens andre ser på det som en byrde? Hva kan gjøres for å øke motivasjonen til å gjøre lekser?
Motivasjon til lekser er et tema som ofte skaper debatt blant foreldre, lærere og forskere. Hvorfor er det slik at noen elever er svært motiverte til å gjøre lekser, mens andre ser på det som en byrde? Hva kan gjøres for å øke motivasjonen til å gjøre lekser, og hvilken rolle spiller lekser i elevens læringsprosess? Denne artikkelen tar sikte på å belyse disse spørsmålene ved å diskutere motivasjonens rolle i leksearbeidet, ulike faktorer som påvirker motivasjonen, og strategier som kan bidra til å fremme en positiv holdning til lekser.
Hva er motivasjon?
Motivasjon kan defineres som den drivkraften som styrer og opprettholder menneskelig adferd. Innenfor pedagogikken refererer motivasjon ofte til elevers vilje til å delta i læringsaktiviteter, inkludert å gjøre lekser (Ryan & Deci, 2000). Motivasjon kan deles inn i to hovedkategorier: indre motivasjon og ytre motivasjon. Indre motivasjon er når en elev gjør lekser fordi de finner det interessant eller meningsfullt, mens ytre motivasjon er når en elev gjør lekser for å oppnå en belønning eller unngå en straff (Deci & Ryan, 1985).
Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ ✨
Betydningen av lekser i læringsprosessen
Lekser har lenge vært sett på som en viktig del av skolegang, men deres rolle i læringsprosessen er kompleks. På den ene siden kan lekser bidra til å forsterke kunnskapen som er lært på skolen, gi elevene mulighet til å praktisere ferdigheter og utvikle selvdisiplin (Cooper, 2006). På den andre siden kan lekser også være en kilde til stress og frustrasjon, spesielt hvis de oppleves som overveldende eller irrelevante (Kohn, 2006).
Motivasjon til å gjøre lekser er avgjørende for at elevene skal kunne dra nytte av disse potensielle fordelene. Uten motivasjon kan lekser bli en ren formalitet, utført uten ekte engasjement eller forståelse, noe som i siste instans kan undergrave læringsprosessen.
Faktorer som påvirker motivasjon til lekser
Individuelle faktorer
Individuelle forskjeller blant elever, som interesse, tro på egen mestringsevne (self-efficacy) og målorientering, spiller en betydelig rolle i deres motivasjon til å gjøre lekser (Bandura, 1997). Elever som tror på egen evne til å lykkes med lekser er mer sannsynlig å være motivert til å utføre dem. Dette er nært knyttet til begrepet “growth mindset”, hvor elever som ser på intelligens og ferdigheter som noe som kan utvikles gjennom innsats, ofte viser høyere motivasjon (Dweck, 2006).
Sosiale og familiære faktorer
Foreldre og lærere har en betydelig innflytelse på elevers motivasjon. Støttende foreldre som viser interesse for barnas skolearbeid og gir positiv forsterkning, kan bidra til å øke elevenes motivasjon (Grolnick & Slowiaczek, 1994). I tillegg spiller læreres forventninger og undervisningsmetoder en rolle. Lærere som gir konstruktiv tilbakemelding og oppmuntrer til selvstendig arbeid, kan fremme en positiv holdning til lekser (Ames, 1992).
Miljømessige faktorer
Miljøet hvor lekser utføres, kan også påvirke motivasjonen. Et rolig og godt organisert arbeidsområde kan hjelpe elevene til å fokusere og jobbe mer effektivt (Eccles & Roeser, 2011). Omvendt kan et distraherende miljø, med mye støy eller mangel på nødvendige ressurser, demotivere elever fra å gjøre lekser.
Oppgavetype og relevans
Typen av lekser som blir gitt, samt deres relevans for elevenes interesser og fremtidige mål, har stor innvirkning på motivasjonen (Epstein & Van Voorhis, 2001). Lekser som er utfordrende, men gjennomførbare, og som kobler seg til elevenes personlige interesser eller livssituasjoner, er mer sannsynlig å engasjere dem.
Relatert: Hvordan få motivasjon til skole
Strategier for å fremme motivasjon til lekser
VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒
Utvikling av indre motivasjon
For å fremme indre motivasjon kan det være nyttig å fokusere på å gjøre lekser mer meningsfulle for elevene. Dette kan oppnås ved å knytte lekser til virkelige livssituasjoner eller ved å gi elever en viss grad av autonomi i hvordan de utfører oppgavene (Deci & Ryan, 1985). For eksempel kan lærere gi elevene valgmuligheter i lekseoppgaver eller tilpasse dem til individuelle interesser.
Forsterkning av ytre motivasjon på en positiv måte
Selv om indre motivasjon er ideell, kan ytre motivasjon også spille en viktig rolle, spesielt for oppgaver som elever kanskje ikke finner naturlig interessante. Belønningssystemer, som positiv tilbakemelding eller små insentiver, kan brukes for å oppmuntre elever til å fullføre lekser (Cameron & Pierce, 1994). Det er viktig at slike belønningssystemer ikke blir for dominerende, da dette kan undergrave den indre motivasjonen på sikt (Lepper et al., 1973).
Tilrettelegging av miljøet
Å skape et positivt læringsmiljø hjemme kan hjelpe elevene med å holde fokus og forbedre deres motivasjon til å gjøre lekser. Dette inkluderer å etablere faste tider for lekser, sikre at det finnes et dedikert område for skolearbeid, og minimere distraksjoner som elektroniske enheter (Zimmerman & Kitsantas, 2005).
Foreldreinvolvering og støtte
Foreldre spiller en kritisk rolle i å støtte barnas leksevaner. Det er viktig at foreldre er involvert på en balansert måte, hvor de viser interesse og støtte uten å ta over ansvaret for leksearbeidet (Hoover-Dempsey et al., 2001). Foreldre kan også hjelpe ved å etablere realistiske forventninger og oppmuntre til en positiv holdning til læring.
Lærerens rolle i å fremme motivasjon
Lærere kan fremme motivasjon til lekser ved å gi tydelige instruksjoner, tilbakemelding, og støtte. Det er også viktig at lærere kommuniserer formålet med lekser til elevene, slik at de forstår hvorfor det er viktig (Brophy, 1987). Lekser bør være relevante og knyttet til klasseromsundervisningen, slik at elevene ser en klar sammenheng mellom hva de lærer på skolen og hva de gjør hjemme.
Motivasjon i et globalt perspektiv
Motivasjon til lekser varierer på tvers av kulturer, og det som fungerer i én kontekst, fungerer kanskje ikke i en annen. For eksempel har studier vist at asiatiske land, som Kina og Sør-Korea, ofte har en sterk leksekultur hvor elever bruker mange timer på lekser hver dag. Dette kan tilskrives kulturelle verdier som vektlegger utholdenhet og hardt arbeid som nøkkelfaktorer for suksess (Stevenson & Stigler, 1992). På den annen side har land som Finland, som har et mer avslappet forhold til lekser, også vist høy akademisk ytelse, noe som indikerer at mengden lekser ikke nødvendigvis er direkte korrelert med akademisk suksess (Sahlberg, 2011).
Relatert: Kan man gå på skolen når man er forkjølet
Praktiske løsninger for å øke motivasjon til lekser
Bruk av teknologi
Teknologi kan spille en betydelig rolle i å øke motivasjonen til lekser. Interaktive læringsplattformer, pedagogiske spill, og apper som gjør læring morsommere, kan gjøre lekser mer engasjerende for elever (Dabbagh & Kitsantas, 2012). For eksempel kan flipped classroom-modellen, hvor elever ser videoleksjoner hjemme og gjør “lekser” i klassen med læreren, tilby en mer dynamisk læringsopplevelse (Bergmann & Sams, 2012).
Differensiering og tilpassing
En av nøklene til å øke motivasjon til lekser er å tilpasse oppgavene til den enkelte elevs nivå og læringsstil. Differensiering innebærer å gi ulike elever ulike typer oppgaver basert på deres ferdigheter, interesser og behov (Tomlinson, 2001). Dette kan innebære alt fra å tilby mer utfordrende oppgaver til elever som trenger det, til å gi ekstra støtte til de som sliter.
Samarbeid og gruppesamarbeid
Å involvere elever i samarbeidende læringsprosesser kan også øke deres motivasjon. Leksegrupper hvor elever jobber sammen for å løse problemer, kan bidra til å gjøre læringsprosessen mer sosial og engasjerende (Johnson & Johnson, 1999). Dette fremmer ikke bare faglig læring, men også sosiale ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid.
Utfordringer med å opprettholde motivasjon til lekser
Til tross for de mange strategiene som kan fremme motivasjon, finnes det utfordringer som kan hindre elever i å holde seg motivert over tid. Dette inkluderer faktorer som stress, tretthet, og opplevelsen av å være overveldet av mengden arbeid (Kohn, 2006). Videre kan en mangel på umiddelbare belønninger eller synlige resultater gjøre det vanskelig for elever å se verdien av å gjøre lekser regelmessig (Zimmerman, 2000).
Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! – HANDLE NÅ >> 🔥
Konklusjon
Motivasjon til lekser er en kompleks og multifasettert utfordring som involverer individuelle, sosiale, og miljømessige faktorer. Ved å forstå disse faktorene kan lærere, foreldre, og elever selv utvikle strategier for å fremme en mer positiv holdning til leksearbeid. Uansett om det er gjennom å øke indre motivasjon ved å gjøre lekser mer meningsfulle, forsterke ytre motivasjon på en balansert måte, eller tilrettelegge for et optimalt læringsmiljø, finnes det mange tilnærminger som kan bidra til å øke elevers motivasjon til lekser. Det er viktig å huske at motivasjon ikke er en konstant, men noe som kan varieres og utvikles gjennom riktig støtte og tilnærming.
For å sikre at lekser forblir et verdifullt verktøy i læringsprosessen, bør det legges vekt på å tilpasse dem til elevenes behov og livssituasjon, samt å støtte dem i deres læringsreise. Bare da kan lekser virkelig bidra til både akademisk suksess og personlig utvikling.
- Ames, C. (1992). Classrooms: Goals, structures, and student motivation. Journal of Educational Psychology, 84(3), 261-271.
- Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. Freeman.
- Bergmann, J., & Sams, A. (2012). Flip your classroom: Reach every student in every class every day. International Society for Technology in Education.
- Brophy, J. (1987). Synthesis of research on strategies for motivating students to learn. Educational Leadership, 45(2), 40-48.
- Cameron, J., & Pierce, W. D. (1994). Reinforcement, reward, and intrinsic motivation: A meta-analysis. Review of Educational Research, 64(3), 363-423.
- Cooper, H. (2006). The battle over homework: Common ground for administrators, teachers, and parents. Corwin Press.
- Dabbagh, N., & Kitsantas, A. (2012). Personal learning environments, social media, and self-regulated learning: A natural formula for connecting formal and informal learning. The Internet and Higher Education, 15(1), 3-8.
- Deci, E. L., & Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. Springer Science & Business Media.
- Dweck, C. S. (2006). Mindset: The new psychology of success. Random House.
- Eccles, J. S., & Roeser, R. W. (2011). Schools as developmental contexts during adolescence. Journal of Research on Adolescence, 21(1), 225-241.
- Epstein, J. L., & Van Voorhis, F. L. (2001). More than minutes: Teachers’ roles in designing homework. Educational Psychologist, 36(3), 181-193.
- Grolnick, W. S., & Slowiaczek, M. L. (1994). Parents’ involvement in children’s schooling: A multidimensional conceptualization and motivational model. Child Development, 65(1), 237-252.
- Hoover-Dempsey, K. V., Battiato, A. C., Walker, J. M., Reed, R. P., DeJong, J. M., & Jones, K. P. (2001). Parental involvement in homework. Educational Psychologist, 36(3), 195-209.
- Johnson, D. W., & Johnson, R. T. (1999). Making cooperative learning work. Theory into Practice, 38(2), 67-73.
- Kohn, A. (2006). The homework myth: Why our kids get too much of a bad thing. Da Capo Press.
- Lepper, M. R., Greene, D., & Nisbett, R. E. (1973). Undermining children’s intrinsic interest with extrinsic rewards: A test of the “overjustification” hypothesis. Journal of Personality and Social Psychology, 28(1), 129-137.
- Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54-67.
- Sahlberg, P. (2011). Finnish lessons: What can the world learn from educational change in Finland? Teachers College Press.
- Stevenson, H. W., & Stigler, J. W. (1992). The learning gap: Why our schools are failing and what we can learn from Japanese and Chinese education. Summit Books.
- Tomlinson, C. A. (2001). How to differentiate instruction in mixed-ability classrooms. ASCD.
- Zimmerman, B. J. (2000). Self-efficacy: An essential motive to learn. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 82-91.
- Zimmerman, B. J., & Kitsantas, A. (2005). Homework practices and academic achievement: The mediating role of self-efficacy and perceived responsibility beliefs. Contemporary Educational Psychology, 30(4), 397-417.