Matvarer med mye stivelse

Denne artikkelen vil gå i dybden på stivelsesrike matvarer, hvordan de påvirker kroppen, og hvilke praktiske fordeler de kan tilby for helsen.

Stivelse er en av de viktigste kildene til energi for mennesker, og finnes naturlig i en rekke matvarer som ofte utgjør en stor del av vårt daglige kosthold. Denne artikkelen vil gå i dybden på stivelsesrike matvarer, hvordan de påvirker kroppen, og hvilke praktiske fordeler de kan tilby for helsen. Videre vil vi diskutere hvordan du kan balansere inntaket av stivelsesholdige matvarer i kostholdet ditt, samtidig som vi ser på både fordelene og ulempene ved disse matvarene.

Hva er stivelse?

Stivelse er et komplekst karbohydrat som består av lange kjeder av glukosemolekyler. Det fungerer som en energilagringsform i planter og er en viktig energikilde for mennesker. Når vi inntar stivelse, bryter kroppen det ned til glukose, som så kan brukes til å gi energi til cellene våre. Stivelse finnes hovedsakelig i matvarer som korn, poteter, ris og belgfrukter, men det finnes også i mange andre typer matvarer som vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Stivelse og kostholdet

Stivelse er en viktig del av et balansert kosthold. Ifølge Helsedirektoratet (2021) bør omtrent halvparten av energien vi får fra maten komme fra karbohydrater, inkludert stivelse. Stivelsesrike matvarer bidrar også med andre næringsstoffer, som vitaminer, mineraler og fiber, som er essensielle for kroppens normale funksjoner.

Matvarer med mye stivelse

Matvarer med mye stivelse inkluderer blant annet kornprodukter, rotgrønnsaker, belgfrukter og visse typer frukt. Nedenfor ser vi nærmere på noen av de vanligste stivelsesrike matvarene og deres næringsmessige fordeler.

Kornprodukter

Kornprodukter er blant de mest vanlige stivelsesrike matvarene og inkluderer matvarer som brød, pasta, ris og havregryn.

Brød og pasta

Brød og pasta er laget av korn som hvete, rug eller spelt, og inneholder store mengder stivelse. Fullkornsvarianter av brød og pasta er spesielt gunstige fordi de inneholder mer fiber, vitaminer og mineraler enn de raffinerte variantene. Fiberinnholdet bidrar til å opprettholde en sunn fordøyelse og kan bidra til å redusere risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer (Slavin, 2013).

Ris

Ris er en annen viktig kilde til stivelse, spesielt i mange asiatiske land der den ofte utgjør hoveddelen av kostholdet. Både hvit og brun ris inneholder mye stivelse, men brun ris har et høyere innhold av fiber og næringsstoffer fordi den ikke er like raffinert som hvit ris (Jones et al., 2011).

Havregryn

Havregryn er et populært frokostvalg som er rikt på stivelse og kostfiber. Havregryn har vist seg å ha en positiv effekt på kolesterolnivåene i blodet, og bidrar til å opprettholde en jevn blodsukkerbalanse (Whitehead et al., 2014). Dette gjør havregryn til et godt valg for dem som ønsker å opprettholde et stabilt energinivå gjennom dagen.

Rotgrønnsaker

Rotgrønnsaker som poteter, søtpoteter og kassava er eksempler på stivelsesrike matvarer som ofte brukes som basisvarer i mange kosthold.

VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Poteter

Poteter er en av de mest kjente kildene til stivelse. De inneholder også viktige vitaminer og mineraler, som vitamin C og kalium. Poteter er allsidige og kan tilberedes på mange måter, men tilberedningsmetoden kan påvirke hvor sunn retten blir. For eksempel vil steking i olje tilføre mye fett og kalorier, mens koking eller baking er sunnere alternativer (Camire et al., 2009).

Søtpoteter

Søtpoteter er en annen god kilde til stivelse, men de skiller seg fra vanlige poteter ved å ha et høyere innhold av betakaroten, som kroppen kan omdanne til vitamin A. Dette vitaminet er viktig for øyehelsen og immunforsvaret (Hagenimana et al., 2001).

Belgfrukter

Belgfrukter som bønner, linser og kikerter inneholder både stivelse og protein, noe som gjør dem til en verdifull del av et balansert kosthold. Belgfrukter har et lavere glykemisk indeks enn mange andre stivelsesrike matvarer, noe som betyr at de frigjør glukose langsommere i blodet og kan bidra til å opprettholde stabile blodsukkernivåer (Jenkins et al., 1981).

Kikerter

Kikerter er spesielt rike på stivelse, men de inneholder også mye protein og fiber. Dette gjør kikerter til et populært valg for vegetariske og veganske dietter, ettersom de kan bidra til å dekke proteinbehovet i et kosthold som ikke inkluderer kjøtt (Messina, 1999).

Kornsorter og pseudokorn

Andre kornsorter og pseudokorn som quinoa, hirse og bygg er også gode kilder til stivelse.

Quinoa

Quinoa er en populær matvare blant dem som ønsker et glutenfritt alternativ til tradisjonelle kornprodukter. Quinoa inneholder både stivelse og protein, samt en rekke vitaminer og mineraler. Selv om quinoa teknisk sett er et frø, behandles det ofte som et korn på grunn av dets næringsinnhold og anvendelighet i matlaging (Repo-Carrasco-Valencia et al., 2010).

Relatert: Hva er stivelse

Fordeler og ulemper ved stivelsesrike matvarer

Som med de fleste matvarer, er det både fordeler og ulemper ved å inkludere stivelsesrike matvarer i kostholdet ditt. Det er viktig å forstå hvordan disse matvarene påvirker kroppen, slik at du kan ta informerte valg om kostholdet ditt.

Fordeler

En av de viktigste fordelene med stivelsesrike matvarer er at de er en effektiv energikilde. Stivelse brytes ned til glukose, som kroppen bruker som drivstoff for mange av sine funksjoner, inkludert fysisk aktivitet og kognitive prosesser (Brouns et al., 2005). Stivelsesrike matvarer som fullkornsprodukter og belgfrukter inneholder også fiber, som bidrar til en sunn fordøyelse og kan redusere risikoen for kroniske sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer (Anderson et al., 2009).

Ulemper

På den andre siden kan et overdrevent inntak av stivelsesrike matvarer, spesielt raffinerte varianter som hvitt brød og pasta, øke risikoen for vektøkning og insulinresistens (Ludwig, 2002). Raffinert stivelse har en tendens til å ha en høy glykemisk indeks, noe som betyr at det raskt kan øke blodsukkernivået og føre til en rask energitopp etterfulgt av et energikrasj. Dette kan gjøre det vanskelig å opprettholde stabile energinivåer gjennom dagen.

Hvordan balansere inntaket av stivelsesrike matvarer

For å dra nytte av de positive effektene av stivelsesrike matvarer, samtidig som du unngår de potensielle ulempene, er det viktig å velge riktig type stivelse og å innta det i moderate mengder.

Velg fullkornsprodukter

En god måte å forbedre kvaliteten på kostholdet ditt på, er å velge fullkornsprodukter framfor raffinerte kornprodukter. Fullkorn inneholder mer fiber, vitaminer og mineraler enn sine raffinerte motstykker, og bidrar til en jevnere frigjøring av glukose i blodet (Flight & Clifton, 2006). Dette kan bidra til å holde deg mett lenger og redusere risikoen for overspising.

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Kombiner med protein og sunt fett

For å redusere effekten stivelse har på blodsukkernivåene, kan det være lurt å kombinere stivelsesrike matvarer med proteiner og sunt fett. For eksempel kan du kombinere ris eller quinoa med grønnsaker og magert kjøtt eller fisk for å få et mer balansert måltid. Dette vil bidra til å redusere den glykemiske responsen og gi deg et mer stabilt energinivå (Johnston et al., 2005).

Unngå overprosessert mat

Mange bearbeidede matvarer inneholder store mengder raffinert stivelse og tilsatt sukker. Disse matvarene gir lite næring, men mye energi, og bør derfor begrenses i et sunt kosthold. Ved å velge naturlige og minimalt bearbeidede kilder til stivelse, som fullkorn, belgfrukter og rotgrønnsaker, kan du sikre at kroppen får de næringsstoffene den trenger uten å få i deg unødvendige kalorier (Monteiro et al., 2018).

Stivelse og helse

Stivelse har en viktig rolle i kostholdet og helsen vår, men det er viktig å være bevisst på hvordan forskjellige typer stivelse påvirker kroppen.

Stivelse og blodsukker

Som nevnt tidligere, kan stivelsesrike matvarer ha en høy glykemisk indeks, noe som betyr at de raskt kan øke blodsukkernivåene. For personer med diabetes eller insulinresistens er det derfor viktig å velge stivelsesrike matvarer med lav glykemisk indeks, som belgfrukter og fullkornsprodukter, for å unngå store svingninger i blodsukkernivåene (Brand-Miller et al., 2003).

Stivelse og fordøyelse

Stivelse spiller også en viktig rolle i fordøyelsen, spesielt resistent stivelse. Resistent stivelse er en type stivelse som ikke brytes ned i tynntarmen, men som i stedet fermenteres av bakterier i tykktarmen. Dette kan bidra til en sunn tarmflora og redusere risikoen for fordøyelsesproblemer (Bird et al., 2010).

Relatert: Mat med mye stivelse

Matlaging og stivelse

Hvordan du tilbereder stivelsesrike matvarer kan også påvirke hvordan kroppen din reagerer på dem. For eksempel kan koking og avkjøling av poteter øke innholdet av resistent stivelse, som kan bidra til å redusere den glykemiske responsen (Brown et al., 2013).

Tilberedningsmetoder

  • Koking og avkjøling: Koking og deretter avkjøling av stivelsesrike matvarer som poteter og pasta kan øke mengden resistent stivelse, noe som kan være gunstig for blodsukkernivåene.
  • Baking: Baking av rotgrønnsaker som poteter kan bevare næringsstoffene, men det er viktig å unngå å tilføre for mye fett i form av olje eller smør, da dette kan øke kaloriinnholdet betydelig.
  • Steking: Steking bør begrenses, da det tilfører ekstra fett og kalorier. Steking kan også føre til dannelse av skadelige forbindelser, som akrylamid, når stivelsesrike matvarer som poteter stekes ved høye temperaturer (Claeys et al., 2005).

Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! GJØR ET KUPP NÅ >> 💥

Konklusjon

Stivelsesrike matvarer utgjør en viktig del av kostholdet vårt, og kan bidra med både energi og næringsstoffer som er essensielle for kroppens funksjoner. Ved å velge naturlige, minimalt bearbeidede kilder til stivelse, som fullkornsprodukter, belgfrukter og rotgrønnsaker, kan vi dra nytte av de positive effektene stivelse har på helsen. Det er også viktig å være oppmerksom på tilberedningsmetoder og å balansere inntaket med proteiner og sunt fett for å sikre et balansert og sunt kosthold. Stivelse er ikke bare en energikilde, men også en viktig del av et sunt og variert kosthold som kan bidra til å opprettholde god helse.

Referanser

  1. Anderson, J. W., Baird, P., Davis, R. H. Jr., Ferreri, S., Knudtson, M., Koraym, A., Waters, V., & Williams, C. L. (2009). Health benefits of dietary fiber. Nutrition Reviews, 67(4), 188-205.
  2. Bird, A. R., Conlon, M. A., Christophersen, C. T., & Topping, D. L. (2010). Resistant starch, large bowel fermentation and a broader perspective of prebiotics and probiotics. Beneficial Microbes, 1(4), 423-431.
  3. Brouns, F., Bjorck, I., Frayn, K. N., Gibbs, A. L., Lang, V., Slama, G., & Wolever, T. M. (2005). Glycaemic index methodology. Nutrition Research Reviews, 18(1), 145-171.
  4. Brown, I., Warhurst, M., Arcot, J., Playne, M., Illman, R. J., & Topping, D. L. (2013). Fecal numbers of bifidobacteria are higher in pigs fed Bifidobacterium longum with a high amylose maize starch (HAMS) diet. The Journal of Nutrition, 126(8), 2108-2114.
  5. Camire, M. E., Kubow, S., & Donnelly, D. J. (2009). Potatoes and human health. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 49(10), 823-840.
  6. Claeys, W. L., De Vleeschouwer, K., & Hendrickx, M. E. (2005). Formation and reduction of acrylamide in heated foods. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 45(6), 519-530.
  7. Flight, I., & Clifton, P. (2006). Cereal grains and legumes in the prevention of coronary heart disease and stroke: a review of the literature. European Journal of Clinical Nutrition, 60(10), 1145-1159.
  8. Hagenimana, V., Carey, E. E., Gichuki, S. T., Oyunga, M. A., & Imungi, J. K. (2001). Carotenoid contents in fresh, dried and processed sweetpotato products. Ecology of Food and Nutrition, 40(5), 463-473.
  9. Jenkins, D. J., Wolever, T. M., Taylor, R. H., Barker, H., Fielden, H., Baldwin, J. M., Bowling, A. C., Newman, H. C., Jenkins, A. L., & Goff, D. V. (1981). Glycemic index of foods: a physiological basis for carbohydrate exchange. The American Journal of Clinical Nutrition, 34(3), 362-366.
  10. Johnston, C. S., Steplewska, I., Long, C. A., Harris, L. N., & Ryals, R. H. (2005). Examination of the antiglycemic properties of vinegar in healthy adults. Annals of Nutrition and Metabolism, 49(2), 89-94.
  11. Jones, J. M., Engleson, J., & Wahl, R. (2011). Whole grains: benefits and challenges. Annual Review of Food Science and Technology, 2, 19-40.
  12. Ludwig, D. S. (2002). The glycemic index: physiological mechanisms relating to obesity, diabetes, and cardiovascular disease. JAMA, 287(18), 2414-2423.
  13. Messina, V. (1999). Legumes and soybeans: overview of their nutritional profiles and health effects. The American Journal of Clinical Nutrition, 70(3), 439S-450S.
  14. Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J. C., Louzada, M. L. C., Rauber, F., Khandpur, N., Cediel, G., Neri, D., Martinez-Steele, E., Baraldi, L. G., & Jaime, P. C. (2018). Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936-941.
  15. Repo-Carrasco-Valencia, R., Hellström, J. K., Pihlava, J. M., & Mattila, P. H. (2010). Flavonoids and other phenolic compounds in Andean indigenous grains: quinoa (Chenopodium quinoa), kaniwa (Chenopodium pallidicaule), and kiwicha (Amaranthus caudatus). Food Chemistry, 120(1), 128-133.
  16. Slavin, J. L. (2013). Whole grains and human health. Nutrition Research Reviews, 26(1), 99-110.
  17. Whitehead, A., Beck, E. J., Tosh, S., & Wolever, T. M. (2014). Cholesterol-lowering effects of oat β-glucan: a meta-analysis of randomized controlled trials. The American Journal of Clinical Nutrition, 100(6), 1413-1421.

Om forfatteren

Close the CTA