I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan du kan trene magen på en trygg og effektiv måte mens du er gravid, samtidig som vi går i dybden på hvilke fysiske endringer som påvirker treningen, og hvilke øvelser som er anbefalt.
Graviditet er en periode med store forandringer i både kropp og sinn, og tilpasningene som skjer krever omsorg og bevissthet, spesielt når det gjelder fysisk aktivitet. Magetrening under graviditeten kan være et verdifullt verktøy for å opprettholde styrke, stabilitet og generell helse, dersom det utføres med riktig kunnskap og forsiktighet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan du kan trene magen på en trygg og effektiv måte mens du er gravid, samtidig som vi går i dybden på hvilke fysiske endringer som påvirker treningen, hvilke øvelser som er anbefalt, og hva du bør tenke på for å forebygge eventuelle skader. Målet er å gi et helhetlig bilde som både informerer og veileder, slik at du kan ta informerte valg om din fysiske aktivitet under graviditeten.
Magetrening er ikke bare viktig for å styrke magemusklene, men også for å støtte rygg, bekjempe dårlig holdning og redusere risikoen for ryggsmerter – noe som ofte er et problem i svangerskapet. I tillegg kan en godt trent kjerne bidra til å forhindre eller redusere forekomsten av diastase recti, en tilstand hvor magemusklene skilles fra hverandre. Denne artikkelen er ment å være en praktisk guide for gravide kvinner som ønsker å integrere magetrening i sitt treningsprogram, samtidig som den gir innsikt i de fysiologiske endringene kroppen gjennomgår og hvordan disse påvirker treningen.
Fysiologiske endringer under graviditeten
Graviditet medfører en rekke fysiologiske forandringer som påvirker både bevegelsesmønstre og muskelbalanse. En grundig forståelse av disse endringene er essensiell for å tilpasse treningsprogrammet på en måte som både ivaretar morens og fosterets helse.
Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ ✨
Hormonelle endringer
Under graviditeten øker produksjonen av hormoner som relaksin, progesteron og østrogen. Disse hormonene bidrar til økt leddbåndsmobilitet og mykere bindevev, noe som er nødvendig for å forberede kroppen på fødsel. Samtidig kan de hormonelle endringene føre til en generell reduksjon i muskelspenning og stabilitet. Denne økte fleksibiliteten kan være fordelaktig, men den kan også innebære at kroppen blir mer sårbar for skader dersom den utsettes for plutselige eller intense belastninger.
Hormonelle endringer påvirker hele kroppen, og spesielt kjernemuskulaturen. Magemusklene må tilpasse seg en økende mage, noe som kan føre til endringer i både funksjon og struktur. En gjennomtenkt treningsøkt må derfor ta hensyn til disse variasjonene gjennom hele svangerskapet, slik at både sikkerhet og effektivitet ivaretas.
Strukturelle endringer
Med fremveksten av livmoren vokser magen, og denne veksten endrer kroppens tyngdepunkt. Den økte belastningen på ryggen og bekkenbunnen stiller nye krav til muskelstøtte og stabilitet. Magemusklene, som utgjør en sentral del av kroppens støttende system, spiller en viktig rolle i å fordele belastningen på ryggraden, og god kjerne- og magetrening kan bidra til å lindre mange av de plagene som følger med en endret kroppsbygning.
Samtidig skjer det endringer i pustemønsteret og sirkulasjonen. Den økte volumetrien i blodomløpet sammen med utvidelsen av lungene og endringer i ribbeinsstrukturen gjør at gravide ofte opplever kortpustethet og tretthet. Derfor er det viktig å tilpasse intensiteten på magetreningen slik at den ikke fører til overbelastning, men heller støtter kroppens naturlige tilpasningsprosesser.
Betydningen av magetrening under graviditet
Magetrening under graviditet har flere viktige fordeler som strekker seg utover en ren estetisk forbedring. Styrkede magemuskler bidrar til en bedre kroppsholdning, stabilitet og reduserer risikoen for ryggsmerter, noe som er essensielt for å opprettholde en sunn og aktiv livsstil gjennom hele svangerskapet. I tillegg spiller en sterk kjerne en sentral rolle under fødselen, da den bidrar til å støtte kroppen under anstrengende perioder og kan lette fødselsprosessen.
En annen betydningsfull fordel med målrettet magetrening er forebyggingen av diastase recti, en tilstand der de to sidene av rectus abdominis (den rette magemuskelen) skilles fra hverandre. Dette kan oppstå som en naturlig følge av graviditeten, men med riktig trening kan man redusere risikoen og minimere effektene dersom tilstanden oppstår.
Styrking av kjernemusklaturen hjelper også med å forbedre balanse og koordinasjon, noe som kan være utfordrende når kroppen endres og tyngdepunktet flyttes. En stabil og fungerende kjerne bidrar til at du kan utføre daglige aktiviteter med mindre risiko for fallskader og overbelastninger, og den forbedrede stabiliteten kan på sikt redusere belastningen på andre muskelgrupper som allerede er utsatt for den økte vekten og forandrede biomekanikken.
For mange gravide kan regelmessig magetrening også ha positive effekter på den generelle psykiske helsen. Fysisk aktivitet har vist seg å kunne redusere stress, angst og risikoen for depresjon. Følelsen av mestring ved å tilpasse treningen til de endrede behovene gir økt selvfølelse og trygghet, som er verdifullt i møte med de mange utfordringene og nye erfaringene graviditeten medfører.
Sikkerhetstiltak for magetrening under graviditet
Sikkerhet bør alltid ha høy prioritet, særlig under graviditet hvor både mor og barn er avhengige av at treningen gjennomføres med forsiktighet og nøyaktighet. Før du begynner med et treningsprogram som inkluderer magetrening, er det vesentlig å konsultere helsepersonell, spesielt dersom du har en medisinsk tilstand eller komplikasjoner som kan påvirke treningssikkerheten.
Konsultasjon med helsepersonell
Før du setter i gang med magetrening, anbefales det at du snakker med fastlegen eller jordmor. De kan vurdere din individuelle helsesituasjon og gi deg råd om hvilke øvelser som er trygge for deg. En medisinsk vurdering bidrar til at du unngår aktiviteter som kan utløse ubehag eller risikere skade på fosteret. Det er særlig viktig om du har en historie med komplikasjoner som svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, eller tidlige fødsler, at du får en grundig vurdering.
Symptomer og advarsler
Vær oppmerksom på kroppens signaler under treningen. Dersom du opplever smerter, svimmelhet, pustevansker, blødning eller andre uvanlige symptomer, bør du umiddelbart stanse treningen og søke råd hos helsepersonell. Mange gravide opplever økt tretthet og kortpustethet, og det er viktig å tilpasse intensiteten slik at du ikke overbelaster kroppen. Treningsøktene skal gi deg økt velvære og ikke utløse stress eller fysisk ubehag.
Modifikasjon av øvelser
Treningsprogrammet bør tilpasses etter den enkeltes form, graviditetsfase og eventuelle tidligere skader eller smerter. Mange tradisjonelle magetreningsøvelser, som sit-ups og crunches, bør modifiseres for å ta hensyn til den økende magen og endret kroppsstruktur. Å unngå øvelser som legger press på magen og ryggraden, samt å inkludere øvelser som styrker de dype magemusklene, er essensielt for å opprettholde både funksjonalitet og sikkerhet.
Relatert: Bekkenbunnstrening når du er gravid
VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒
Anbefalte magetreningsøvelser
Det finnes en rekke øvelser som er trygge og effektive for magetrening under graviditeten. Hovedmålet med disse øvelsene er å styrke de dype musklene i magen og ryggen, som er avgjørende for støtte og stabilitet. Nedenfor finner du en oversikt over noen av de mest anbefalte øvelsene, med beskrivelser av hvordan de kan utføres trygt.
Trygge øvelser for oppstart
Når du er ny i graviditetens treningsverden, kan det være lurt å begynne med øvelser som ikke legger for stor belastning på magen. En god øvelse for å starte er bækkenhell. Denne øvelsen styrker magemusklene, hofteleddsområdet og bekkenbunnen, og den kan enkelt utføres på en matte. Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene flatt på bakken. Stram magemusklene og løft bekkenet sakte opp mot taket før du senker det tilbake til startposisjon. Pass på å bevege deg jevnt og kontrollert, og unngå å klemme magen for hardt.
En annen trygg startøvelse er katte-ku-øvelsen, som bidrar til å forbedre fleksibiliteten i rygg og mage. Start i en firbeint posisjon med hendene under skuldrene og knærne under hoftene. Ved å puste inn, senk magen mot gulvet og løft hodet, og ved utpust, rund ryggen og dra navlen mot ryggraden. Gjenta i et rolig tempo, og fokuser på kontrollert bevegelse og dyp pust.
Øvelser for styrking av kjernemuskulaturen
Når du føler deg komfortabel med de grunnleggende bevegelsene, kan du introdusere øvelser som utfordrer kjernemuskulaturen ytterligere. En populær øvelse er modifiserte planker. Denne øvelsen kan utføres både på knærne og med full planke, avhengig av din form og komfortnivå. Start med en planke på knærne, der du opprettholder en rett linje fra hodet til knærne, og fokuser på å aktivere de dype magemusklene ved å trekke navlen inn mot ryggraden. Når du føler deg trygg, kan du sakte bevege deg over til full planke med underarmene som støtte.
Sideplanker er en annen utmerket øvelse for å styrke skrå magemuskler, som er viktige for kroppens stabilitet. Ligg på siden med den ene albuen plassert rett under skulderen og bena strukket ut. Løft hoftene slik at kroppen danner en rett linje fra hodet til føttene. Hold stillingen i noen sekunder før du senker hoftene sakte. Gjenta på begge sider for å sikre balansert muskelstyrke.
En annen øvelse for dyp muskelstyrking er bekkenbunnstrening kombinert med lette mageøvelser. Disse øvelsene kan bidra til å opprettholde en sterk kjerne og samtidig gi støtte til bekkenbunnen, noe som er essensielt under graviditet. Ved å kombinere pusteøvelser med lette kjerneøvelser, kan du styrke området uten å legge for stor belastning på magen. Fokus bør være på kontroll og langvarig spenning i musklene, snarere enn rask repetisjon.
Uten belastende øvelser
Det er viktig å unngå øvelser som kan utløse ubehag eller skade. Tradisjonelle sit-ups og crunches kan skape for stor belastning på de økende magemusklene, og er derfor ofte ikke anbefalt i graviditetens senere stadier. I stedet kan du vurdere øvelser som involverer stabilisering og kontroll. For eksempel kan du prøve å sitte på en treningsball og utføre en kontrollert rullebevegelse. Denne øvelsen aktiverer kjernen, men reduserer samtidig risikoen for å presse magen for hardt.
Ved å inkorporere øvelser som legger vekt på bevegelseskontroll, reduseres også risikoen for å utvikle diastase recti. Øvelser som utføres med langsomme og kontrollerte bevegelser, kombinert med dyp pust og bevisst aktivering av de dype magemusklene, er ideelle for å bevare stabiliteten uten å påføre unødvendig belastning.
Spesielle hensyn ved diastase recti
Diastase recti, eller skjeltning av magemusklene, er en tilstand som ofte forekommer under graviditet. Det oppstår når den rette magemuskelen skilles, noe som kan resultere i en bulende mage og redusert kjerne-stabilitet. Mange kvinner er redde for at magetrening kan forverre tilstanden, men med riktig tilnærming kan man faktisk forebygge og redusere effektene av diastase recti.
Det er viktig å lære seg å kjenne etter kroppens signaler og unngå øvelser som legger unødvendig press på magemusklene. Bruk av teknikker som dyp magemuskelaktivering og bevisst pust er avgjørende for å beskytte magemusklene. For kvinner som oppdager tegn på diastase recti, anbefales det å søke hjelp fra en fysioterapeut med kompetanse på graviditetsrelatert trening. En fagperson kan demonstrere øvelser som er tilpasset din situasjon og gi råd om hvordan du kan styrke kjernen uten å forverre tilstanden.
Det er flere øvelser som har vist seg å være effektive i rehabilitering av diastase recti. For eksempel kan en modifisert versjon av planken, utført med støtte under knærne og med fokus på å trekke navlen inn, gi god støtte til kjernemusklene samtidig som den beskytter magen. Andre teknikker inkluderer bruk av en støttebelte som kan hjelpe med å avlaste trykket på magen under trening. Gjennom kontinuerlig tilpasning og observasjon av kroppens respons, kan du finne en balanse hvor treningen bidrar til å styrke kjernen uten å forårsake ytterligere separasjon av magemusklene.
Vanlige misoppfatninger om magetrening under graviditet
Det finnes en rekke myter og misforståelser knyttet til trening under graviditet, og særlig magetrening blir ofte sett på som risikabelt. En av de vanligste mytene er at magetrening kan skade fosteret eller utløse for tidlig fødsel. Selv om det er viktig å utvise forsiktighet, viser forskning at regelmessig, moderat trening faktisk kan være gunstig for både mor og barn, så lenge man følger riktige retningslinjer og tilpasser treningsprogrammet etter kroppens signaler.
En annen misoppfatning er at alle tradisjonelle mageøvelser bør unngås, selv om mange kan modifiseres for å være trygge for gravide. Det er ikke magetreningen i seg selv som er problemet, men heller hvordan den utføres. Ved å unngå øvelser som legger unødig press på livmoren, og ved å fokusere på kontroll, riktig pust og aktivering av de dype magemusklene, kan du oppnå både styrke og stabilitet uten økt risiko.
Videre er det en utbredt tro at magetrening under graviditet kan føre til permanente skader eller redusert funksjon etter fødsel. Studier har imidlertid vist at kvinner som trener regelmessig under graviditeten ofte opplever kortere restitusjonstid og bedre funksjonell styrke etter fødselen. Denne positive effekten henger sammen med treningsvaner som støtter hele kroppen, og som ikke bare begrenser seg til magen. Tilnærmingen bør derfor være helhetlig, med et fokus på både kjerne- og bekkenbunnstrening, og med tanke på at treningen tilpasses i takt med graviditetens fremdrift.
Relatert: Trening for gravide
Praktiske tips for en trygg treningsøkt
Å trene trygt under graviditeten krever planlegging og bevissthet rundt både intensitet og varighet. Her er noen praktiske tips for å gjennomføre en treningsøkt som inkluderer magetrening, samtidig som du ivaretar sikkerheten til både deg og barnet.
Oppvarming og forberedelse
God oppvarming er essensielt for å forberede kroppen på fysisk aktivitet. Start med lette øvelser som turgåing, dynamiske tøyninger eller lette aerobic-øvelser for å øke kroppstemperaturen. Fokuser på å få i gang blodsirkulasjonen og varme opp både muskler og ledd før du begynner med spesifikke magetreningsøvelser. Oppvarmingen bør vare i minst 10–15 minutter for å sikre at kroppen er klar for belastningen som kommer.
I tillegg er det viktig å bruke noen minutter på å fokusere på pusten. Dyp og kontrollert pusting bidrar til bedre oksygentilførsel til både musklene og barnet, og hjelper med å senke stressnivået. Ved å inkludere pusteteknikker i oppvarmingen, legger du et godt grunnlag for resten av treningsøkten.
Gjennomføring av treningsøkt
Når du har varmet opp, er det viktig å starte treningen på et lavt intensitetsnivå. Begynn med øvelser som bækkenhell og katte-ku-øvelsen, og avanser deretter gradvis med mer utfordrende øvelser som modifiserte planker og sideplanker. Husk å holde et rolig tempo og å utføre alle øvelser med nøyaktig teknikk. Kvalitet er viktigere enn kvantitet, og det gjelder å opprettholde korrekt holdning gjennom hele bevegelsen.
Under treningen er det lurt å sette av tid til korte pauser mellom settene, slik at du kan puste dypt og fjerne eventuell opphopning av spenning i muskulaturen. Hold øye med kroppens signaler – dersom du kjenner uvanlig tretthet eller smerter, bør du redusere intensiteten, endre øvelsen eller ta en lengre pause. Bruk gjerne et treningsdagbok for å følge med på hvordan du responderer på ulike øvelser, slik at du kan gjøre nødvendige justeringer i treningsprogrammet.
Nedtrapping og restitusjon
Etter treningsøkten er det viktig å gjøre en grundig nedtrapping med rolige tøyningsøvelser og lett gange. Fokus på nedtrapping hjelper med å senke pulsen gradvis og reduserer risikoen for stivhet og skader. Avslutt økten med en kort avslappingsperiode, der du legger vekt på dyp pust og bevisst avslapning av musklene.
Restitusjon er like viktig som selve treningen. Gravide kvinner bør lytte til kroppen og sørge for å få nok hvile mellom øktene. Det er anbefalt med 2–3 treningsøkter i uken som inkluderer magetrening, avhengig av ditt energinivå og fysiske tilstand. Ved å balansere treningsdager med hvile og moderat aktivitet, legger du til rette for kontinuerlig fremgang uten å overbelaste kroppen.
Konklusjon
Magetrening under graviditeten kan være en effektiv måte å styrke kjernemusklaturen, bedre kroppsholdningen og redusere risikoen for ryggsmerter samt andre belastningsrelaterte problemer. Ved å tilpasse treningen etter kroppens naturlige forandringer, med spesiell vekt på sikkerhet og korrekt teknikk, kan du oppnå en bedre fysisk og psykisk helse i løpet av graviditeten. Det er avgjørende å lytte til kroppens signaler, konsultere helsepersonell før du setter i gang med treningsprogram, og gradvis bygge opp øvelser som beskytter både deg og barnet.
Gjennom kontinuerlig tilpasning og evaluering av treningsintensiteten kan du oppnå en god balanse mellom fysisk aktivitet og hvile, noe som er essensielt for å ivareta både morens og barnets helse. Ved å følge de retningslinjene og anbefalingene som er presentert, legges det til rette for en trygg og effektiv treningsopplevelse gjennom hele graviditeten. En slik tilnærming kan redusere vanlige plager som ryggsmerter og dårlig holdning, samtidig som den styrker de grunnleggende muskelgruppene som er avgjørende for en optimal fødselsprosess.
Det er viktig å huske at hver graviditet er unik, og at individuelle behov og begrensninger må tas i betraktning. Om du er usikker på hvilke øvelser som passer for deg, er det verdifullt å søke hjelp fra treningsspesialister eller fysioterapeuter med kompetanse på graviditetstrening. Med en skreddersydd tilnærming vil du ikke bare støtte kroppen din under graviditeten, men også bygge et solid grunnlag for en god postnatal reise der både styrke og funksjon gjenopprettes på en skånsom måte.
Til syvende og sist er nøkkelen til vellykket magetrening under graviditet balanse, kontroll og tilpasning. Med bevissthet rundt kroppens signaler, gradvis progresjon og riktig teknikk, kan du trygt dra nytte av fordelene ved en styrket kjerne. Treningen blir da en viktig del av din helse- og velværesreise, samtidig som den forbereder deg til den endelige utfordringen – fødselen – og den påfølgende tiden med fysisk restitusjon og oppbygging av ny styrke.
Konklusjonen er derfor entydig: Med riktig tilnærming, kontinuerlig evaluering og en lydhørhet for kroppens signaler, kan magetrening under graviditet gi varige helsefordeler som styrker både kroppen og sinnet. Ved å kombinere bevissthet med praktisk anvendelse av trygge øvelser, ligger grunnlaget for en aktiv, støttende og vellykket gravideperiode, som ikke bare gagner deg i dag, men også legger et solid fundament for tiden etter fødselen.
Referanser
- American College of Obstetricians and Gynecologists. (2020). Physical Activity and Exercise During Pregnancy and the Postpartum Period. ACOG.
- Artal, R., & O’Toole, M. (2003). Guidelines of the American College of Obstetricians and Gynecologists for exercise during pregnancy and the postpartum period. British Journal of Sports Medicine, 37(1), 6–12.
- Barakat, R., Pelaez, M., Lopez, C., Montejo, R., & Coteron, J. (2014). Exercise during pregnancy reduces the rate of cesarean and instrumental deliveries: Results of a randomized controlled trial. Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 27(18), 1856-1861. doi:10.3109/14767058.2014.882962.
- Bulstrode, N. S., & Macleod, R. D. (2019). Core stability and the prevention of diastasis recti in pregnant women: A review of the literature. Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine, 32(15), 2525–2531.
- Mayo Clinic. (2021). Pregnancy exercise: Tips for staying in shape safely. Mayo Clinic.
- Nygaard, I. E., Bo, K., & Ekstrom, A. (2015). Pelvic floor muscle exercise for the treatment of urinary incontinence: A systematic review of randomized controlled trials. Journal of Women’s Health Physical Therapy, 39(2), 77–85.
- Pivarnik, J. M., Chambliss, H. O., Clapp, J. F., Dugan, S. A., Hatch, M. C., Lovelady, C. A., & Williams, M. A. (2006). Impact of physical activity during pregnancy and postpartum on chronic disease risk. Medicine & Science in Sports & Exercise, 38(5), 989-1006. doi:10.1249/01.mss.0000218147.51025.8d
- Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. (2015). Exercise in Pregnancy. Green-top Guideline No. 8. London: RCOG Press.