Løpe maraton med negativ splitt

Denne artikkelen tar sikte på å være din definitive guide til å mestre kunsten å løpe maraton med negativ splitt.

Å krysse mållinjen på et maraton er en triumf i seg selv. Men for mange løpere er drømmen ikke bare å fullføre, men å gjøre det på best mulig måte – med krefter igjen til en sterk avslutning og en følelse av å ha mestret distansen. En av de mest anerkjente, men også mest utfordrende, strategiene for å oppnå dette er å løpe med en negativ splitt. Dette innebærer å fullføre den andre halvdelen av maratonet raskere enn den første. Selv om det høres enkelt ut i teorien, krever det en kombinasjon av smart trening, ståldisiplin på løpsdagen, og en dyp forståelse av egen kropp og løpets dynamikk.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Denne artikkelen tar sikte på å være din definitive guide til å mestre kunsten å løpe maraton med negativ splitt. Vi skal gå i dybden på hva en negativ splitt er, undersøke de fysiologiske og psykologiske fordelene, og belyse hvorfor det ofte er den optimale strategien for å sette personlig rekord. Videre vil vi utforske de konkrete treningsmetodene som bygger kapasiteten for en negativ splitt, gi en detaljert plan for gjennomføring på selve løpsdagen, og diskutere hvordan man kan beregne splitt-tider og tilpasse strategien til ulike forhold. Målet er å gi deg den innsikten og de praktiske verktøyene du trenger for å unngå den fryktede “maratonveggen” og i stedet oppleve gleden ved å akselerere mot mål.

Hva er en negativ splitt? – Definisjon og konsepter

En negativ splitt er en fartsstrategi hvor en løper fullfører den andre halvdelen av en distanse raskere enn den første. I maratonsammenheng betyr dette at tiden din fra start til 21,1 km (halvmaratonpassering) er tregere enn tiden din fra 21,1 km til målstreken på 42,195 km.

Dette står i kontrast til to andre vanlige fartsstrategier:

• Positiv splitt: Den vanligste strategien blant mosjonister, hvor den første halvdelen løpes raskere enn den andre. Dette skyldes ofte overdreven entusiasme i starten, feilvurdering av egen form, eller at man “møter veggen”.
• Jevn splitt: Å løpe begge halvdelene på tilnærmet lik tid. Dette kan være en god strategi, men mange eliteutøvere og erfarne løpere anser en lett negativ splitt som enda mer optimalt.

Historisk sett er mange verdensrekorder og imponerende maratonprestasjoner oppnådd med en negativ splitt eller en tilnærmet jevn splitt som bikker over til negativ mot slutten. Dette indikerer at det er en svært effektiv metode for de som klarer å gjennomføre den korrekt. Konseptet handler i bunn og grunn om energiforvaltning – å spare på kruttet i starten for å ha mer å gi når det virkelig gjelder.

Det er viktig å belyse at en negativ splitt ikke nødvendigvis betyr en dramatisk fartsøkning i andre halvdel. Ofte er det snakk om en forskjell på bare noen få minutter, eller til og med sekunder for eliteløpere. Poenget er trenden: å unngå den betydelige fartsreduksjonen som kjennetegner en positiv splitt.

Hvorfor er negativ splitt den optimale maratonstrategien? – Fordelene

Å sikte mot en negativ splitt er ikke bare et teoretisk ideal; det har en rekke konkrete fysiologiske og psykologiske fordeler som kan føre til bedre prestasjoner og en mer positiv løpsopplevelse. La oss undersøke disse nærmere.

Fysiologiske fordeler

1. Effektiv energibruk og glykogensparing: Kroppen har begrensede lagre av glykogen (karbohydrater lagret i muskler og lever), som er den primære energikilden under høyintensiv aktivitet som maratonløping. Ved å starte i et mer konservativt tempo, forbrenner kroppen en høyere andel fett som drivstoff i de tidlige fasene. Dette sparer på de verdifulle glykogenlagrene, slik at de varer lenger ut i løpet og er tilgjengelige når du trenger å øke farten eller opprettholde den mot slutten (Coyle et al., 1986). En for rask start tømmer glykogenlagrene prematurt, noe som er en hovedårsak til å “møte veggen”.
2. Redusert laktatproduksjon tidlig i løpet: Ved å holde en lavere intensitet i starten, holder du deg godt under laktatterskelen (punktet der melkesyre begynner å hope seg opp). Dette forhindrer tidlig opphopning av metabolske avfallsstoffer som kan føre til muskeltretthet og kramper senere i løpet.
3. Bedre termoregulering: Å starte for hardt fører til raskere økning i kroppstemperaturen. Dette kan føre til overoppheting, spesielt i varmt vær, noe som igjen reduserer prestasjonsevnen og øker risikoen for dehydrering. En roligere start bidrar til mer effektiv temperaturregulering.
4. Mindre muskulær og nevromuskulær tretthet tidlig: Den totale belastningen på muskler, sener og ledd reduseres i de tidlige fasene, noe som kan utsette følelsen av tunghet og stivhet i beina.

Psykologiske fordeler

1. Økt selvtillit og motivasjon: Det å passere andre løpere i andre halvdel av et maraton, i stedet for å bli passert selv, kan gi en enorm mental oppdrift. Du føler deg sterkere og mer i kontroll, noe som kan gi deg ekstra energi til å fortsette å presse på.
2. Bedre mental tilstand mot slutten: Å vite at du har disponert kreftene dine klokt og har “mer å gi” kan gjøre de siste, tøffe kilometerne mer håndterbare. Følelsen av å ha kontroll over eget løp, fremfor å kjempe for å overleve, er betydelig mer positiv.
3. Redusert risiko for å “møte veggen”: “Veggen” er ofte et resultat av glykogentømming og mental utmattelse. En negativ splitt-strategi, med fokus på energisparing og kontrollert innsats, er designet for å motvirke nettopp disse faktorene.
4. Større total løpsglede: En sterk avslutning og en følelse av mestring gir ofte en langt bedre totalopplevelse av maratonet enn en hard start etterfulgt av en smertefull kamp mot klokken og egen kropp.

Forskning på fartsstrategier i langdistanseløping støtter ofte fordelene med en jevn eller svakt negativ splitt for optimal prestasjon (Angus, 2019; Ely et al., 2008). Selv om det er krevende, er gevinsten ofte stor.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Utfordringene med å løpe en negativ splitt

Til tross for de klare fordelene, er det å gjennomføre en negativ splitt i et maraton notorisk vanskelig for de fleste løpere. Det er flere grunner til dette, og det er viktig å anerkjenne disse utfordringene for å kunne legge en realistisk plan.

1. Krever enorm disiplin og tålmodighet: Den kanskje største utfordringen er mental. På startstreken er du full av adrenalin, omgitt av tusenvis av andre spente løpere. Å bevisst holde igjen og løpe saktere enn du føler du kan, krever stor selvkontroll. Det er lett å la seg rive med av stemningen og farten til de rundt deg.
2. Vanskelig å bedømme riktig startfart: Å finne den perfekte balansen mellom å ikke starte for sakte (og dermed ha for mye å ta igjen) og ikke for fort (og dermed ødelegge strategien) er en kunst. Det krever god kjennskap til egen kapasitet og dagsform.
3. Frykt for å “starte for sakte”: Mange løpere er redde for at hvis de starter for konservativt, vil de ikke klare å hente inn den “tapte” tiden, eller at de vil ha for mye energi igjen ved målstreken. Denne frykten kan føre til at man ubevisst øker farten for tidlig.
4. Krever spesifikk trening og god form: Å kunne øke farten i andre halvdel av et maraton, når kroppen allerede er sliten, krever en høy grad av utholdenhet, fartsutholdenhet og mental styrke som må bygges opp gjennom målrettet trening.
5. Ytre faktorer:
   • Løypeprofil: En løype med mange bakker i andre halvdel gjør en negativ splitt betydelig vanskeligere enn en flat eller nedoverbakkeprofilert andre halvdel.
   • Værforhold: Økende varme eller vind utover dagen kan spolere selv de beste planer om en negativ splitt.
   • Trengsel i starten: I store maratonløp kan det være vanskelig å finne sin egen rytme og fart de første kilometerne på grunn av trengsel, noe som kan påvirke de tidlige splitt-tidene.

Det er viktig å undersøke disse utfordringene nøye og forberede seg mentalt og fysisk på å håndtere dem.

Treningsstrategier for å mestre negativ splitt

Å løpe en vellykket negativ splitt på maratondagen er ikke noe som skjer ved en tilfeldighet. Det er et resultat av målrettet og spesifikk trening som forbereder kroppen og hodet på de unike kravene denne strategien stiller. Denne delen vil gå i dybden på nøkkeløkter og treningsprinsipper.

1. Langkjøring med progressiv fart (progressive long runs)

Dette er kanskje den viktigste enkeltstående økten for å trene seg opp til en negativ splitt. Målet er å simulere maratonbelastningen og øve på å øke farten når du allerede er sliten.

• Struktur: Start langturen i et rolig, konversasjonelt tempo. Øk deretter farten gradvis gjennom økten, slik at den siste tredjedelen eller de siste 5-10 kilometerne løpes i, eller til og med litt raskere enn, din planlagte maratonfart.
• Eksempel 1 (gradvis økning): En 30 km langtur kan deles slik:
  • 10 km i rolig langtur-fart (f.eks. maratonfart + 60-90 sek/km)
  • 10 km i moderat langtur-fart (f.eks. maratonfart + 30-45 sek/km)
  • 10 km i planlagt maratonfart (MP) eller litt raskere.
• Eksempel 2 (rask avslutning): En 28 km langtur:
  • 20 km i rolig til moderat langtur-fart.
  • De siste 8 km i MP eller raskere.
• Fordeler: Lærer kroppen å forbrenne fett effektivt, bygger mental styrke for å presse på når man er sliten, og forbedrer evnen til å holde maratonfart på slitne bein.

2. Tempotrening (terskeltrening)

Regelmessige tempoøkter (løping på eller nær laktatterskelen) er avgjørende for å heve den farten du kan holde over lengre tid uten å hope opp for mye melkesyre.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Struktur: Vanligvis 20-40 minutter med kontinuerlig løping i “komfortabelt hard” fart (du kan si korte setninger, men ikke føre en full samtale). Kan også gjøres som lengre intervaller (cruise intervals), f.eks. 3-4 x 10-15 minutter i tempofart med kort joggepause.
• Fordeler: Forbedrer laktatterskelen, øker fartsutholdenheten, og gir en god pekepinn på potensiell maratonfart.

3. Maratonspesifikke økter (MP-runs)

Dette innebærer å løpe lengre strekk i din planlagte maratonfart (MP) som en del av en lengre økt.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Struktur: Kan være en del av en langtur (som i eksemplene over) eller en egen økt. For eksempel: 5 km oppvarming, etterfulgt av 15-25 km i MP, deretter 2-3 km nedjogg.
• Fordeler: Bygger selvtillit i mål-farten, lar deg øve på ernærings- og hydreringsstrategi, og venner kroppen til den spesifikke belastningen ved maratonfart. Det kan være lurt å prøve å løpe den siste delen av disse MP-øktene litt raskere for å simulere en negativ splitt.

4. Negative splitt-intervaller

Selv om de er kortere, kan intervalløkter struktureres for å øve på negativ splitt-prinsippet.

• Eksempel: Løp 6-8 x 1000m intervaller, hvor de første 500m på hvert drag løpes kontrollert i f.eks. 10km-fart, og de siste 500m løpes progressivt raskere. Eller, 4-5 x 1600m (mile repeats) hvor hver påfølgende 400m løpes litt raskere.
• Fordeler: Trener evnen til å akselerere og endre gir, selv på kortere distanser.

5. Styrketrening for løpere

En sterk kjerne- og underkroppsmuskulatur er essensielt for å opprettholde god løpeteknikk og motstå tretthet sent i et maraton, noe som er nødvendig for å kunne øke farten.

• Fokusområder: Kjernemuskulatur (mage, rygg), setemuskler (gluteus), lår (quadriceps, hamstrings) og legger.
• Øvelser: Knebøy, utfall, markløftvarianter, planke, sideplanke, tåhev.
• Fordeler: Forbedrer løpsøkonomi, reduserer skaderisiko, og gir mer kraft i frasparket, spesielt når du er sliten.

6. Mental trening og visualisering

Den mentale biten er like viktig som den fysiske.

• Visualisering: Se for deg at du gjennomfører maratonet med en perfekt negativ splitt. Forestill deg hvordan det føles å holde igjen i starten, hvordan du gradvis øker farten, og hvordan du passerer andre løpere med en sterk avslutning.
• Positiv selvsnakk: Utvikle affirmasjoner og mentale strategier for å håndtere ubehag og tvil underveis.
• Øv på tålmodighet i trening: Bruk lange, rolige turer til å øve på å være tålmodig og ikke alltid presse på.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

7. Forstå din egen kropp og RPE (Rate of Perceived Exertion)

Lær å lytte til kroppens signaler og justere innsatsen basert på opplevd anstrengelse (RPE) i stedet for å kun stirre på klokka. Dette er spesielt viktig på løpsdagen når ytre faktorer kan påvirke deg.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Å implementere disse treningsstrategiene konsekvent over en hel maratonsyklus vil bygge den fysiske og mentale kapasiteten som kreves for å lykkes med en negativ splitt.

Relatert: Trene løping med negativ splitt

Praktisk gjennomføring på løpsdagen – en steg-for-steg guide

Selv med perfekt trening, avhenger suksess med negativ splitt av feilfri gjennomføring på selve løpsdagen. Her er en guide til hvordan du kan angripe de ulike fasene av maratonet:

Før start

1. Definer et realistisk tidsmål og fartsplan: Basert på treningen din, sett et realistisk mål. Lag en detaljert fartsplan med splitt-tider for hver 5. km og halvmaraton, som sikter mot en negativ splitt (se neste kapittel for beregning). Ha gjerne en plan A, B og C avhengig av dagsform og forhold.
2. Mental forberedelse: Gå gjennom planen din. Forplikte deg til å være disiplinert, spesielt i starten. Visualiser en vellykket gjennomføring.
3. Riktig oppvarming: En kort, lett jogg (10-15 min) og noen dynamiske øvelser kan være lurt, men unngå å bruke for mye energi.

De første 5-10 kilometerne: Kontroll og tålmodighet

• Fart: Løp bevisst 5-15 sekunder saktere per kilometer enn din planlagte gjennomsnittlige maratonfart. Dette kan føles unaturlig tregt, spesielt med adrenalinet pumpende.
• Fokus: Avslappet løpeteknikk, kontrollert pust. Finn din egen rytme.
• Fallgruve: Ikke la deg rive med av andre som starter raskere. Hold deg til din plan. Det er her grunnlaget for en negativ splitt legges. Det er bedre å være litt for treg her enn litt for rask.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Kilometer 10-21 (halvmaratonpassering): Finne rytmen

• Fart: Gradvis og forsiktig la farten øke mot din planlagte gjennomsnittlige maratonfart (MP). Ved halvmaratonpassering bør du ideelt sett ligge litt bak skjemaet for en jevn splitt, kanskje 1-3 minutter avhengig av totaltiden.
• Fokus: Opprettholde kontroll, fortsette å spare energi. Begynn å ta til deg næring og væske regelmessig i henhold til planen din.
• Vurdering: Kjenn etter hvordan kroppen føles. Er farten komfortabel? Er det noen tidlige tegn til problemer?

Kilometer 21-30/32: Overgangsfasen

• Fart: Hvis du føler deg bra og kontrollert, kan du begynne å forsiktig øke farten slik at du nå løper i, eller marginalt raskere enn, din gjennomsnittlige MP. Økningen skal være gradvis og føles naturlig, ikke tvunget.
• Fokus: Fortsatt nøye med ernæring og hydrering. Dette er ofte her løpet “begynner” for alvor. Vær forberedt på at det begynner å bli tøffere mentalt.
• Selvtillit: Hvis du har disponert kreftene riktig, vil du kanskje begynne å passere løpere som startet for hardt. Bruk dette som motivasjon.

Kilometer 30/32 til mål: Realisere den negative splitten

• Fart: Dette er fasen hvor du skal høste fruktene av din tålmodighet. Hvis du har energi igjen, er det nå du gradvis øker farten ytterligere. Sikt mot å løpe hver påfølgende kilometer litt raskere, eller i det minste opprettholde farten mens andre sakker av.
• Fokus: Bruk den sparte energien. Oppretthold god teknikk så godt det lar seg gjøre. Fokuser på å “plukke rygger” – velg deg ut løpere foran deg og jobb deg gradvis forbi dem.
• Mental kamp: Det vil være vondt, uansett hvor godt du har disponert. Bruk dine mentale strategier. Vit at du har trent for dette.
• Avslutning: Gi alt du har de siste kilometerne og nyt følelsen av en sterk avslutning.

Bruk av klokke og mellomtider

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Bruk en GPS-klokke, men ikke bli en slave av den. Sjekk splitt-tider ved offisielle markeringer (hver 5. km) for å se om du er på rett kurs i henhold til planen.
• Bruk “lap”-funksjonen for å følge med på farten per kilometer, men husk at GPS kan være unøyaktig, spesielt i byer med høye bygninger eller i tunneler.
• Fokuser mer på opplevd anstrengelse (RPE) enn kun på klokka, spesielt hvis været eller løypeprofilen er utfordrende.

Ernæring og hydrering underveis

En solid ernærings- og hydreringsplan er absolutt kritisk for å kunne gjennomføre en negativ splitt. Du må fylle på med karbohydrater (geler, sportsdrikk) og væske regelmessig fra tidlig i løpet for å unngå å gå tom for energi og bli dehydrert. Test ut strategien din grundig på trening, spesielt på lange, progressive turer.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Hvordan beregne splitt-tider for en negativ splitt

Å ha en konkret fartsplan er nyttig. Her er noen måter å tenke rundt beregning av splitt-tider for en negativ splitt:

1. Fast antall minutter saktere i starten: Noen foretrekker å planlegge med at første halvdel skal være et visst antall minutter saktere. For et 4-timers maraton kan dette være 2-4 minutter saktere på første halvdel.
   • Eksempel for et 4:00:00 maraton med 3 minutter saktere første halvdel:
     • Første halvdel: 2:01:30 – Gj.snittfart: 5:45 min/km
     • Andre halvdel: 1:58:30 – Gj.snittfart: 5:37 min/km
2. Dele løpet i tredjedeler:
   • Første tredjedel (ca. 0-14 km): Kontrollert og konservativt, litt saktere enn MP.
   • Andre tredjedel (ca. 14-28 km): Stabiliser farten rundt MP.
   • Siste tredjedel (ca. 28-42.2 km): Gradvis økning, løp siste 5-10 km raskere enn MP hvis mulig.

Praktiske tips for fartsplan:

• Bruk en online farts-/splitt-kalkulator (søk etter “marathon pace calculator” eller “negative split calculator”) og juster.
• Skriv ned splitt-tidene dine for hver 5. km på et armbånd eller en liten lapp.
• Husk at dette er en plan. Vær forberedt på å justere den basert på dagsform, vær og hvordan løpet utvikler seg.

Tilpasning til ulike løypeprofiler og forhold

En negativ splitt-strategi må alltid tilpasses de ytre forholdene.

• Kupert terreng:
  • Analyser løypeprofilen nøye på forhånd. Hvis andre halvdel har betydelig mer stigning enn første, kan en aggressiv negativ splitt være urealistisk.
  • Fokuser på jevn innsats (RPE eller puls) i bakkene, ikke jevn fart. Du vil naturlig løpe saktere i motbakker og raskere i nedoverbakker.
  • Målet kan fortsatt være å unngå en stor positiv splitt, selv om en perfekt negativ splitt er vanskelig.
• Varme og fuktighet:
  • Vær ekstremt forsiktig. Varme gjør det mye vanskeligere å øke farten sent i løpet.
  • Start enda mer konservativt enn du ellers ville gjort.
  • Fokuser mer på hydrering og å holde kroppstemperaturen nede. En jevn splitt, eller til og med en liten positiv splitt, kan være et mer realistisk mål i sterk varme.
• Vind:
  • Motvind krever mer energi. Juster farten og innsatsen deretter.
  • Prøv å finne le bak andre løpere i motvindspartier.
  • Medvind kan gi en “gratis” fartsøkning – utnytt det, men ikke la deg lure til å løpe for fort for tidlig.

Fleksibilitet er nøkkelen. En rigid plan som ikke tar hensyn til forholdene, er dømt til å mislykkes.

Relatert: Treningsprogram maraton under 4 timer

Vanlige feil ved forsøk på negativ splitt og hvordan unngå dem

1. Starter for hardt: Den desidert vanligste feilen. Adrenalin, andre løpere, og en følelse av å være “for treg” fører til at man sprekker planen tidlig.
   • Unngå: Ståldisiplin. Stol på planen din. Løp ditt eget løp. Start bakerst i din antatte startgruppe om nødvendig for å unngå press.
2. Feilbedømmelse av egen form/kapasitet: Å sette et urealistisk mål for negativ splitt basert på ønsketenkning heller enn reell trening.
   • Unngå: Vær ærlig med deg selv basert på treningsresultater. Ha en plan B.
3. Glemmer ernæring/hydrering: Å slurve med inntak av energi og væske vil gjøre det umulig å akselerere sent i løpet.
   • Unngå: Ha en detaljert og velprøvd ernæringsplan. Følg den nøye.
4. Panikker hvis første splitt er “for treg”: Å overkompensere ved å øke farten dramatisk hvis man føler man ligger bak skjema.
   • Unngå: Stol på prosessen. En litt tregere første halvdel enn planlagt er ofte bedre enn en litt for rask.
5. Ikke trent spesifikt for det: Forventer å løpe negativ splitt uten å ha øvd på progressive langturer eller andre relevante økter.
   • Unngå: Inkluder spesifikke økter som forbereder deg på kravene.
6. Blir en slave av klokka: Fokuserer så mye på nøyaktige splitt-tider at man ignorerer kroppens signaler eller ytre forhold.
   • Unngå: Bruk klokka som en guide, men lær å løpe på følelse (RPE) og justere etter dagsform.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Når er negativ splitt kanskje IKKE den beste strategien?

Selv om negativ splitt ofte er optimalt, finnes det situasjoner hvor det kanskje ikke er den mest hensiktsmessige tilnærmingen:

• Førstegangsmaratonløpere: For de som løper sitt første maraton, er hovedmålet ofte å fullføre og få en god opplevelse. En mer konservativ tilnærming med fokus på jevn innsats og å unngå veggen kan være lurere enn å sikte på en presis negativ splitt.
• Ekstreme værforhold: Som nevnt, i svært høy varme og fuktighet kan det være urealistisk og til og med farlig å prøve å presse på i andre halvdel.
• Svært utfordrende løypeprofil i andre halvdel: Hvis løypa har betydelige og lange stigninger etter halvmaratonpassering, vil det være naturlig å løpe saktere der, noe som gjør en negativ splitt vanskelig.
• Etter en periode med skade/sykdom: Hvis treningsgrunnlaget er redusert, er det viktigere å fokusere på å fullføre kontrollert enn å risikere for mye med en aggressiv fartsstrategi.
• Hvis du løper for opplevelsen, ikke tiden: Noen ganger handler maraton mer om å nyte turen, stemningen, og å løpe sammen med venner. I slike tilfeller er en streng fartsplan mindre viktig.

Det er viktig å vurdere egne mål, erfaring og de spesifikke forholdene for hvert enkelt løp.

Konklusjon: nøkkelen til ditt beste maraton

Å løpe et maraton med negativ splitt er en krevende, men utrolig givende, strategi. Det representerer en moden og intelligent tilnærming til langdistanseløping, hvor tålmodighet, disiplin og smart energiforvaltning trumfer rå fart i starten. Fordelene – både fysiologiske og psykologiske – er betydelige, og for mange løpere er det nøkkelen til å låse opp sitt sanne potensial og sette nye personlige rekorder.

Suksess med negativ splitt starter lenge før løpsdagen. Den bygges gjennom måneder med målrettet trening, inkludert progressive langturer, terskeløkter, og mental forberedelse. På selve dagen krever det en nesten overmenneskelig evne til å holde igjen når instinktene skriker etter å løpe fort, og en urokkelig tro på egen plan og kapasitet.

Selv om det ikke er den enkleste veien, er mestringen av negativ splitt ofte synonymt med mestringen av maratondistansen selv. Det handler om å løpe med hodet like mye som med beina. Så, neste gang du stiller deg på startstreken, vurder kraften i en kontrollert start og en sterk avslutning. Det kan være akkurat det som skal til for å løfte din maratonprestasjon til et nytt nivå og gi deg den uforglemmelige opplevelsen av å fly over målstreken med et smil – og krefter til overs.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |