Løpe 5 km for første gang

Denne artikkelen er din komplette guide. Vi går i dybden på alt du trenger å vite for å forberede deg, trene deg opp og til slutt krysse den magiske 5-kilometers målstreken for aller første gang.

🏃‍♂️ Vil du løpe raskere og lengre?

Vil du faktisk få effekt av treningen din? Lag et skreddersydd løpeprogram på 2 minutter. Tilpasset ditt nivå – så treningen faktisk gir resultater.

Tanken har kanskje streifet deg: Kunne jeg løpe 5 kilometer? Kanskje du har sett andre løpe i parken, hørt om et lokalt mosjonsløp, eller bare ønsker å komme i bedre form og utfordre deg selv. Uansett motivasjon, er målet om å fullføre 5 kilometer et fantastisk og fullt oppnåelig mål for de aller fleste, selv om du starter helt fra bunnen av – ja, til og med fra sofaen!

Å løpe din første 5 km er mer enn bare en fysisk bragd; det er en reise som bygger selvtillit, forbedrer helsen og kan åpne døren til en livslang glede ved bevegelse. Men tanken kan også virke overveldende. Hvor begynner man? Hva trenger man? Er det ikke utrolig vanskelig?

Løpeplanlegger Pro V3

🏃

Nå dine løpemål!

Skreddersydd etter VDOT og nivå

Skadeforebyggende periodisering

Prestasjonsøkende (Løp raskere)

(Gratis å prøve • Tar 1 minutt)

Mål & lisens

✨ Premium-valg: Ultra og banedistanser er inkludert i planen din.
✨ Premium-valg: Avansert periodisering for erfarne løpere.

Tid & frekvens

✨ Premium-valg: Vi anbefaler 12+ uker for maksimal effekt.

Tilpasning

Inkludering

✨ Premium-valg: Skadeforebyggende moduler er klare til bruk.

Fullfør

Fortvil ikke! Denne artikkelen er din komplette guide. Vi går i dybden på alt du trenger å vite for å forberede deg, trene deg opp og til slutt krysse den magiske 5-kilometers målstreken for aller første gang. Vi legger vekt på en gradvis, skånsom tilnærming der fokus er på å fullføre og ha en positiv opplevelse, ikke på å løpe fortest mulig. La oss ta det første steget sammen på veien mot din første 5 km!

Hvorfor 5 km er et perfekt mål for nybegynnere

Fem kilometer (5000 meter) høres kanskje langt ut hvis du ikke er vant til å løpe, men det er flere grunner til at nettopp denne distansen er et ideelt startpunkt:

En overkommelig, men utfordrende distanse

5 km er langt nok til å gi en reell følelse av utfordring og mestring, men samtidig kort nok til at de fleste kan trene seg opp til å fullføre distansen i løpet av noen uker eller måneder, selv uten tidligere løpeerfaring. Det krever ikke like mye tid og dedikasjon som lengre distanser som halvmaraton eller maraton.

Rask progresjon og mestringsfølelse

Med et strukturert nybegynnerprogram vil du sannsynligvis oppleve relativt rask fremgang. Følelsen av å klare å løpe litt lenger eller litt lengre sammenhengende for hver uke er utrolig motiverende. Denne jevnlige mestringsfølelsen er gull verdt for å holde motivasjonen oppe.

💪 Vil du bli sterkere og bygge muskler?

Få et skreddersydd styrkeprogram basert på ditt nivå og utstyret du har tilgjengelig (hjemme eller senter).

Et springbrett til lengre distanser (hvis ønskelig)

Når du først har mestret 5 km, har du bygget et solid grunnlag. Mange oppdager løpegleden og får lyst til å prøve seg på lengre distanser som 10 km eller halvmaraton senere. 5 km er en perfekt inngangsport til løpeverdenen.

Fordeler for fysisk og mental helse

Regelmessig løpetrening, selv på et nybegynnernivå, gir en rekke helsegevinster:

  • Forbedret hjerte- og lungefunksjon
  • Økt styrke i muskler og skjelett
  • Hjelp til vektkontroll
  • Redusert stress og angst
  • Bedre søvnkvalitet
  • Økt energinivå og velvære

Å jobbe mot et konkret mål som å løpe 5 km gir også en enorm mental boost.

Styrkeplanlegger Pro

🏋️‍♂️

Skadefri & sterk kropp

Skreddersydd til ditt utstyr (hjemme/studio)

Skadeforebyggende øvelser for løpere

Prestasjonsøkende (Løp raskere)

(Gratis å prøve • Tar 1 minutt)

Nivå & status

✨ Premium: Avansert periodisering for erfarne.

Utstyrssjekk

✨ Premium: Tilgang til maskin-spesifikke øvelser.

Planlegging

✨ Premium: Langsiktig progresjon (Hypertrofi).
✨ Premium: Høyere frekvens gir raskere resultater.

Fullfør

Før du starter: viktige forberedelser

Før du snører på deg skoene og legger i vei, er det noen viktige forberedelser du bør gjøre for å sikre en trygg og positiv start på løpereisen.

Snakk med legen din

Dette er spesielt viktig hvis du:

  • Har vært inaktiv over lengre tid.
  • Er over 40 år.
  • Har kjente hjerteproblemer, høyt blodtrykk eller andre kroniske sykdommer.
  • Er overvektig.
  • Har tidligere skader som kan påvirkes av løping.

En rask prat med legen kan avklare eventuelle bekymringer og gi deg grønt lys til å starte treningen.

Riktig utstyr: sko er alfa og omega

Det eneste utstyret du virkelig trenger for å begynne å løpe, er et par gode løpesko. Ikke fall for fristelsen til å grave frem gamle joggesko fra bakerst i skapet. Løping er en høy-impact aktivitet, og riktige sko er avgjørende for komfort og skadeforebygging.

  • Besøk en spesialbutikk: De ansatte i sportsbutikker med spesialisering på løping kan analysere foten og løpesteget ditt (ofte ved hjelp av en tredemølle og video) og anbefale sko som passer dine behov (nøytral, pronasjon, etc.).
  • Passform er viktigst: Skoen skal sitte godt på foten, med nok plass til tærne (ca. en tommelfingerbredde foran lengste tå). Den skal ikke klemme eller gnage. Prøv skoene sent på dagen, da føttene ofte er litt hovne.
  • Ikke se bare på pris eller utseende: Den dyreste eller kuleste skoen er ikke nødvendigvis den beste for deg. Prioriter komfort og funksjon.

Investeringen i et par gode løpesko er den viktigste du gjør som nybegynnerløper.

Komfortable klær: funksjon over fashion

Du trenger ikke fancy, dyre løpeklær for å starte. Velg klær som er komfortable, gir god bevegelsesfrihet og er laget av tekniske materialer (ikke bomull) som transporterer svette bort fra kroppen. Kle deg etter været, gjerne lag-på-lag slik at du kan justere underveis. For kvinner er en god sports-BH essensielt for komfort og støtte.

Sett deg et realistisk mål: fullføre er seier nok!

For din aller første 5 km er det viktigste målet rett og slett å fullføre distansen. Glem tid og sammenligning med andre. Fokuser på din egen reise og prosessen med å komme dit. Mange nybegynnerprogrammer sikter mot å kunne løpe/jogge sammenhengende i ca. 30 minutter, noe som for de fleste tilsvarer rundt 4-5 km. Målet er ikke nødvendigvis å løpe hele veien uten stopp første gang – å veksle mellom løping og gange er helt greit!

Finn din motivasjon: hvorfor vil du dette?

Ta et øyeblikk til å tenke over hvorfor du ønsker å løpe 5 km. Er det for helsen? For å utfordre deg selv? For å delta i et løp med venner? For å få mer energi? Skriv gjerne ned motivasjonen din. Å ha en klar “hvorfor” vil hjelpe deg å holde ut når dørstokkmila føles ekstra lang.

Går i dybden på: treningsprogrammet – veien til 5 km

Nøkkelen til å nå målet om 5 km uten skader og med økende mestringsfølelse, ligger i et strukturert treningsprogram basert på gradvis progresjon. De fleste nybegynnerprogrammer, ofte inspirert av det populære “Couch to 5K” (C25K)-konseptet, strekker seg over 8-10 uker med 3 treningsøkter per uke.

Prinsippet om gradvis progresjon: gå før du løper

Den vanligste feilen nybegynnere gjør, er å prøve å løpe for langt og for fort, for tidlig. Kroppen (muskler, sener, ledd, hjerte og lunger) trenger tid til å tilpasse seg den nye belastningen. Derfor er nesten alle nybegynnerprogrammer basert på run/walk-metoden: du veksler mellom korte perioder med løping/jogging og perioder med rask gange. Over ukene økes gradvis lengden på løpeintervallene, mens gåpausene blir kortere eller fjernes helt.

Denne metoden lar deg bygge kondisjon og styrke på en skånsom måte, reduserer risikoen for skader og gjør treningen mer overkommelig og motiverende. Ikke vær redd for å gå – det er en viktig del av planen!

Eksempel på et “Couch to 5K”-inspirert program (8 uker, 3 økter/uke)

Dette er et eksempel på hvordan et program kan se ut. Det finnes mange variasjoner (apper, nettsider), men prinsippet er det samme. Hver økt starter med 5 minutter rask gange som oppvarming og avsluttes med 5 minutter rolig gange som nedkjøling. Selve hoveddelen (run/walk) varer i 20-30 minutter.

  • Uke 1: Fokus på å komme i gang.
    • Økt 1, 2, 3: Veksle mellom 60 sekunder løping og 90 sekunder gange. Gjenta 8 ganger (totalt 20 min run/walk).
  • Uke 2: Øke løpetiden litt.
    • Økt 1, 2, 3: Veksle mellom 90 sekunder løping og 2 minutter gange. Gjenta 6 ganger (totalt 21 min run/walk).
  • Uke 3: Lengre løpeintervaller.
    • Økt 1, 2, 3: Veksle mellom 2 runder med: 90 sek løp, 90 sek gange, 3 min løp, 3 min gange. (Totalt 21 min run/walk).
  • Uke 4: Introdusere lengre sammenhengende løping.
    • Økt 1, 2, 3: 3 min løp, 90 sek gange, 5 min løp, 2.5 min gange, 3 min løp, 90 sek gange, 5 min løp. (Totalt 22 min run/walk).
  • Uke 5: Fokus på lengre løpeøkter.
    • Økt 1: 5 min løp, 3 min gange (gjenta 3 ganger).
    • Økt 2: 8 min løp, 5 min gange, 8 min løp.
    • Økt 3: 20 minutter sammenhengende løping (eller så lenge du klarer uten stopp).
  • Uke 6: Øke den sammenhengende løpetiden.
    • Økt 1: 5 min løp, 3 min gange, 8 min løp, 3 min gange, 5 min løp.
    • Økt 2: 10 min løp, 3 min gange, 10 min løp.
    • Økt 3: 25 minutter sammenhengende løping.
  • Uke 7: Nærmer seg målet!
    • Økt 1, 2, 3: 25 minutter sammenhengende løping.
  • Uke 8: Du er klar!
    • Økt 1: 28 minutter sammenhengende løping.
    • Økt 2: 30 minutter sammenhengende løping.
    • Økt 3: Gratulerer! Løp din første 5 km! (Enten et organisert løp eller på egen hånd).

Viktige justeringer og merknader:

  • Tempo: Løp i et rolig, komfortabelt tempo der du kan føre en samtale (“pratetempo”). Ikke tenk på fart. Gå raskt i gåpausene.
  • Gjenta uker: Hvis en uke føles for tøff, er det helt greit å gjenta den før du går videre.
  • Lytt til kroppen: Ikke press deg gjennom smerte. Ta en ekstra hviledag om nødvendig.

Viktigheten av oppvarming og nedkjøling for hver økt

Disse elementene er avgjørende for å forberede kroppen og forebygge skader. Ikke hopp over dem!

  • Oppvarming (5-10 min): Start hver økt med rask gange eller veldig lett jogg. Følg opp med noen dynamiske tøyeøvelser som bensving (fremover, sidelengs), høye kneløft og lett rotasjon av overkroppen. Målet er å øke blodgjennomstrømningen til musklene og forberede dem på aktivitet.
  • Nedkjøling (5-10 min): Avslutt hver økt med rolig gange for å få pulsen gradvis ned. Etterpå kan du gjøre noen enkle, statiske tøyninger for de store muskelgruppene (lår foran/bak, legger, sete). Hold hver tøyning i 20-30 sekunder.

Hvor ofte bør du trene?

De fleste nybegynnerprogrammer anbefaler tre økter per uke, med minst én hviledag mellom hver økt (f.eks. mandag, onsdag, fredag). Konsistens er viktigere enn å trene hver dag. Kroppen trenger hviledagene for å restituere seg og bygge seg sterkere.

Fleksibilitet: lytt til kroppen og juster ved behov

Treningsprogrammet er en guide, ikke en lov. Livet skjer – noen dager er du sliten, syk eller har dårlig tid. Det er helt greit å flytte en økt eller ta en ekstra hviledag. Det viktigste er å komme tilbake til rutinen så snart som mulig. Lytt alltid til kroppens signaler. Det er bedre å ta en rolig dag eller hvile enn å presse seg gjennom smerte og risikere en skade som setter deg ut av spill i ukesvis.

Relatert: 8 ukers treningsprogram for nybegynnere

Nøkkelen til suksess: tips for å holde motivasjonen oppe

Å starte med løping er én ting, å holde det gående uke etter uke er en annen. Motivasjonen vil svinge – det er helt normalt. Her er noen strategier for å holde dampen oppe:

Finn en treningspartner eller gruppe

Å ha noen å løpe sammen med kan gjøre underverker. Dere kan motivere hverandre, holde hverandre ansvarlige, og tiden går ofte fortere når man skravler underveis. Sjekk om det finnes lokale løpegrupper for nybegynnere.

Varier løypene dine

Å løpe den samme runden hver gang kan bli kjedelig. Utforsk nye stier i nabolaget, i parker eller skogsområder (hvis programmet tillater det). Variasjon for sansene kan gi ny motivasjon.

Bruk musikk eller podkaster

Engasjerende musikk, en spennende podkast eller en lydbok kan være en fin distraksjon og få tiden til å fly. Lag en egen spilleliste som gir deg energi. (Husk å være oppmerksom på omgivelsene, spesielt hvis du løper i trafikken).

Loggfør treningen din – se fremgangen!

Bruk en enkel notatbok, en treningsapp (som Strava, Runkeeper etc.) eller en kalender for å notere ned øktene dine. Skriv ned dato, varighet, hvordan det føltes, og kanskje hvilken uke/økt i programmet du fullførte. Å se tilbake på hvor langt du har kommet er utrolig motiverende!

Belønn deg selv for milepæler

Når du fullfører en tøff uke, klarer en ny distanse sammenhengende, eller når selve 5 km-målet – unn deg en liten belønning! Det kan være nye løpesokker, en god middag, en massasje eller noe helt annet du setter pris på.

Vær tålmodig og tilgi deg selv “dårlige” dager

Alle har dager hvor løpingen føles tung og umotiverende. Ikke la en dårlig økt ødelegge for hele prosjektet. Aksepter at formen svinger, rist det av deg, og prøv igjen neste gang. Vær snill med deg selv – du gjør en kjempeinnsats bare ved å prøve!

Unngå fallgruvene: forebygging av vanlige nybegynnerskader

Noe av det viktigste for en nybegynner er å holde seg skadefri slik at man kan opprettholde kontinuiteten i treningen.

“For mye, for fort, for tidlig”-fellen

Dette er den desidert vanligste årsaken til løpeskader hos nybegynnere. Entusiasmen tar overhånd, og man øker distansen, farten eller antall økter for raskt. Følg programmet ditt og respekter prinsippet om gradvis progresjon.

Lytt til kroppens signaler: smerte vs. ubehag

Det er normalt å føle seg litt støl eller sliten når man begynner å trene. Men det er viktig å lære forskjellen på vanlig muskelstølhet/lett ubehag og faktisk smerte.

  • Ubehag: Generell stølhet, lett ømhet som ofte forsvinner under oppvarming eller etter noen minutter med løping. Vanligvis ok å trene med.
  • Smerte: Skarp, stikkende, verkende eller vedvarende smerte på ett bestemt sted (f.eks. kne, legg, fot), som blir verre under eller etter løping. Dette er et signal om å stoppe, hvile og eventuelt oppsøke hjelp (lege, fysioterapeut) hvis det ikke går over. Ikke løp med smerte!

Viktigheten av hviledager

Hviledagene er like viktige som treningsdagene. Det er på hviledagene kroppen reparerer seg, bygger seg sterkere og tilpasser seg belastningen. Sørg for å ta minst 1-2 helt treningsfrie dager per uke, og unngå hard trening to dager på rad i starten.

Enkle styrkeøvelser for løpere

Selv om du er nybegynner, kan noen få enkle styrkeøvelser bidra til å stabilisere kroppen og forebygge skader. Fokusér på kjerne og hofter. Gjør dem gjerne på hviledagene dine, 1-2 ganger per uke:

  • Planken: Hold i 20-60 sekunder, 2-3 repetisjoner.
  • Seteløft (Glute bridge): Ligg på ryggen, bøy knærne, løft hoftene opp. 10-15 repetisjoner, 2-3 sett.
  • Knebøy (med kroppsvekt): Fokus på god teknikk. 10-15 repetisjoner, 2-3 sett.

Tøying: dynamisk før, statisk etter?

Rollen til tøying er omdiskutert, men en generell anbefaling er:

  • Før løping: Dynamisk tøying (bevegelse) som en del av oppvarmingen (f.eks. bensving, høye kneløft).
  • Etter løping: Statisk tøying (holde posisjonen) kan bidra til å forbedre fleksibiliteten, men det er usikkert om det forebygger skader eller stølhet i stor grad. Fokuser på de store muskelgruppene.

Kosthold og hydrering for nybegynnerløperen

Som nybegynner som trener mot 5 km, trenger du sannsynligvis ikke å gjøre store endringer i kostholdet ditt eller bekymre deg for kompliserte ernæringsstrategier.

Trenger du spesialkost?

Nei. Et normalt, sunt og balansert kosthold gir deg den energien og de næringsstoffene du trenger. Fokuser på:

  • Variert inntak av frukt og grønnsaker.
  • Fullkornsprodukter (grovt brød, havregryn, fullkornsris/-pasta).
  • Magre proteinkilder (kylling, fisk, bønner, linser, egg).
  • Sunt fett (avokado, nøtter, frø, fet fisk, olivenolje).

Unngå å starte en streng diett samtidig som du begynner å løpe – kroppen trenger energi til treningen.

Drikk nok vann gjennom dagen

Sørg for å drikke jevnt med vann gjennom hele dagen, ikke bare rett før eller etter trening. Behovet øker når du er i aktivitet. Vann er som regel tilstrekkelig for økter under en time.

Hva med mat før og etter trening?

  • Før trening: Unngå å løpe på helt tom mage, men unngå også store, tunge måltider rett før økten (vent 2-3 timer etter et stort måltid). En liten, karbohydratrik snack (f.eks. en banan, en liten yoghurt, en brødskive med syltetøy) 30-60 minutter før kan være lurt hvis du er sulten.
  • Etter trening: Prøv å få i deg et måltid eller en snack som inneholder både karbohydrater (for å fylle glykogenlagrene) og proteiner (for muskelreparasjon) innen en time eller to etter økten. Eksempler: en smoothie, yoghurt med müsli, grovt brød med pålegg, eller et vanlig middagsmåltid.

Selve løpsdagen: forberedelser og gjennomføring

Etter uker med trening er dagen endelig her! Enten du skal delta i et organisert løp eller løpe din egen 5 km-runde, her er noen tips for å gjøre opplevelsen best mulig:

Dagen før: hvile, hydrering, unngå ny mat

  • Hvile: Ikke tren dagen før løpet. La kroppen hvile og lade opp.
  • Hydrering: Drikk godt med vann gjennom dagen.
  • Mat: Spis normal, sunn mat du er vant til. Unngå å eksperimentere med ny mat som kan gi magetrøbbel. Et karbohydratrikt måltid (f.eks. pasta) kvelden før er vanlig, men ikke overdriv.

Morgenrutiner: lett frokost, toalettbesøk

  • Frokost: Spis en lett, karbohydratrik frokost du er vant til, ca. 2-3 timer før start (f.eks. havregryn, brødskive, banan). Unngå for mye fett eller fiber.
  • Drikke: Drikk litt vann eller annen væske, men ikke overdriv rett før start.
  • Toalett: Sørg for å få gått på do før du drar hjemmefra eller når du ankommer løpsområdet.

Ankomst til løpet: vær ute i god tid

Hvis du deltar i et organisert løp, møt opp i god tid (minst 45-60 min før start). Da rekker du å hente startnummer, gå på do, varme opp og finne startområdet uten stress.

Oppvarming før start

Gjør den samme oppvarmingsrutinen du har brukt på trening: 5-10 minutter lett jogg/rask gange og noen dynamiske øvelser.

Start rolig! Den vanligste feilen

Når startskuddet går, er det lett å la seg rive med av adrenalinet og de andre løperne og starte altfor fort. Motstå fristelsen! Start i et rolig tempo, gjerne litt saktere enn du planlegger å løpe. Det er mye bedre å øke farten gradvis enn å sprekke etter én kilometer.

Pacing: hold ditt eget tempo, ikke la deg rive med

Finn ditt eget komfortable “pratetempo” fra treningen og prøv å holde det. Ikke bekymre deg for de som løper forbi deg – de har kanskje trent annerledes eller har et annet mål. Løp ditt eget løp. Bruk gjerne en klokke for å følge med på tempoet hvis du ønsker det, men ikke la den stresse deg.

Bruk gåpauser hvis nødvendig – ingen skam!

Hvis du trenger å ta korte gåpauser underveis, gjør det! Det er mye bedre enn å presse deg så hardt at du må stoppe helt eller får en dårlig opplevelse. Målet er å fullføre. Å gå litt i motbakker eller ved drikkestasjoner er en smart strategi for mange.

Mental strategi: del opp løpet, tenk positivt

5 km kan føles langt når du er midt i det. Del opp løpet mentalt i mindre biter (f.eks. fra drikkestasjon til drikkestasjon, eller én kilometer om gangen). Fokuser på positive tanker: “Jeg klarer dette!”, “Snart i mål!”, “Heia meg!”. Smil til publikum og de andre løperne – det hjelper!

Nyt øyeblikket og feire ved målstreken!

Sug inn atmosfæren, se deg rundt, og klapp deg selv på skulderen for innsatsen du legger ned. Når du nærmer deg mål: løft hodet, smil, og kjenn på den fantastiske følelsen av å krysse målstreken! Du klarte det!

Relatert: Fra utrent til å løpe 5 km

Etter målgang: restitusjon og veien videre

Du har fullført din første 5 km – gratulerer! Nå er det tid for å ta vare på kroppen og tenke på veien videre.

Nedkjøling og lett tøying

Ikke stopp helt opp med en gang. Gå rolig rundt i 5-10 minutter for å få pulsen ned. Gjør gjerne noen lette, statiske tøyninger etterpå.

Fyll på med væske og næring

Drikk vann eller sportsdrikk for å erstatte væsketapet. Få i deg litt næring innen en time eller to – gjerne noe med både karbohydrater og proteiner. Mange løp tilbyr frukt, drikke og snacks i målområdet.

Feire prestasjonen din!

Dette er stort! Uansett tid, har du oppnådd noe flott. Feire med venner, familie eller treningspartneren din. Vær stolt av deg selv!

Hva nå? Holde løpingen ved like? Nye mål?

Etter at den første euforien har lagt seg, kan du begynne å tenke på veien videre:

  • Fortsette å løpe: Prøv å opprettholde rutinen med 2-3 løpeturer i uken for å beholde formen og helsegevinstene.
  • Forbedre tiden: Kanskje du vil prøve å løpe 5 km raskere neste gang? Da kan du se etter programmer som fokuserer mer på fart.
  • Lengre distanser: Fikk du mersmak? Kanskje 10 km er neste mål?
  • Variasjon: Prøv terrengløping, delta i flere mosjonsløp, eller bare nyt løpeturene uten noe spesifikt mål.

Mulighetene er mange når du først har åpnet døren til løpeverdenen.

Konklusjon

Å gå fra sofakroken til å fullføre en 5 kilometers løpetur er en transformerende reise som er innen rekkevidde for de aller fleste. Det krever tålmodighet, konsistens og en vilje til å ta ett skritt – og ett løpesteg – om gangen. Ved å følge et strukturert program basert på gradvis progresjon, lytte til kroppen, og fokusere på gleden ved bevegelse og mestring, vil du ikke bare nå målet ditt, men også bygge sunne vaner og en selvtillit som smitter over på andre områder i livet. Husk at det viktigste med din første 5 km ikke er tiden på klokka, men reisen dit og den utrolige følelsen av å krysse målstreken vel vitende om at du klarte det. Gratulerer med å ha tatt det første, modige steget!

Referanser

  1. American College of Sports Medicine (ACSM). (Diverse publikasjoner). ACSM’s Guidelines for Exercise Testing and Prescription. [Generell referanse for treningsprinsipper og sikkerhet].
  2. Bird, S. R., Hawley, J. A., & Burke, L. M. (1990). Adaptations to training in endurance runners. Sports performance series. National Sport Information Centre. [Eksempel på kilde om treningstilpasning].
  3. Galloway, J. (2002). Galloway’s Book on Running (2. utg.). Shelter Publications. [Populær talsmann for run-walk-run metoden].
  4. Hespanhol Junior, L. C., Pillay, J. D., van Mechelen, W., & Verhagen, E. (2015). Meta-Analyses of the Effects of Habitual Running on Indices of Health in Physically Inactive Adults. Sports Medicine, 45(10), 1455–1468. [Eksempel på forskning rundt helsefordeler].  
  5. Hulteen, R. M., Smith, J. J., Morgan, P. J., Barnett, L. M., Hallal, P. C., Colyvas, K., & Lubans, D. R. (2017). Global participation in sport and leisure-time physical activities: a systematic review and meta-analysis. Preventive medicine, 95, 14-25. [Kontekst om fysisk aktivitet].  
  6. NHS (National Health Service, UK). (u.å.). Couch to 5K. Hentet fra [Relevant NHS nettside – eksempel på C25K kilde].
  7. Nieman, D. C. (1999). Nutrition, exercise, and immune system function. Clinics in sports medicine, 18(3), 537-548. [Eksempel på relevans av kosthold].
  8. Runner’s World. (Diverse artikler). [Generell, anerkjent kilde for løpetips og programmer for nybegynnere].
  9. Van Mechelen, W. (1992). Running injuries. A review of the epidemiological literature. Sports Medicine, 14(5), 320–335. [Eksempel på kilde om skadeforebygging].
  10. Warburton, D. E., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. Canadian medical association journal, 174(6), 801-809. [Generell kilde om helsefordeler ved aktivitet].

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar