Denne artikkelen går i dybden på løk og amming for å gi en omfattende beskrivelse og svare på de spørsmålene mange mødre har.
Amming er en av de viktigste aspektene ved tidlig barndom, da den gir babyen næringsstoffer og antistoffer som er avgjørende for deres utvikling. For mødre kan kostholdet ha en stor innvirkning på kvaliteten og sammensetningen av morsmelken. En matvare som ofte kommer opp i forbindelse med amming, er løk. Dette vekker en rekke spørsmål og bekymringer: Er det trygt for ammende mødre å spise løk? Kan det påvirke babyens helse eller smakspreferanser?
Hva er løk, og hvorfor spiser vi det?
Løk er en allsidig grønnsak som brukes i kjøkken over hele verden. Den tilhører Allium-familien, som også inkluderer hvitløk, purre, sjalottløk og gressløk. Løk er kjent for sin sterke smak og aroma, noe som gjør den populær som smakstilsetning i mange ulike retter. De inneholder en rekke næringsstoffer som vitamin C, folat og kostfiber, samt antioksidanter som har vist seg å ha flere helsemessige fordeler (Sies, 1997).
Løk brukes ikke bare for smakens skyld, men har også blitt benyttet i folkemedisin i flere tusen år for sine mulige helsemessige fordeler, slik som å styrke immunforsvaret og redusere risikoen for hjertesykdommer (Griffiths et al., 2002).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
Hvordan løk påvirker morsmelk
Det er kjent at det en mor spiser, kan påvirke smaken og sammensetningen av morsmelken. Løk er en grønnsak med sterke smakskomponenter, og disse kan overføres til morsmelken. Forskning viser at noen smaksstoffer kan overgå til morsmelk innen noen timer etter at maten er spist (Mennella & Beauchamp, 1991). Dette kan gjøre at morsmelken får en svak smak av løk, noe som kan påvirke hvordan babyen reagerer på melken.
Smakspåvirkning på babyen
Studier har vist at babyer som får morsmelk fra mødre som har spist løk, kan vise en økt interesse for melken (Mennella & Beauchamp, 1993). Dette kan skyldes at smakene fra løken gjør melken mer variert og spennende for babyen. Denne eksponeringen for ulike smaker kan også bidra til å utvikle babyens smakspreferanser senere i livet, noe som kan øke sjansene for at de vil akseptere en bredere variasjon av matvarer når de begynner med fast føde.
Det er også viktig å merke seg at ikke alle babyer reagerer likt på smaksendringer i morsmelken. Noen babyer kan vise ubehag eller virke mindre interessert i melken etter at moren har spist løk, mens andre ikke viser noen tegn til å bry seg. Dette er individuelt og kan variere fra baby til baby.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Fordeler med å inkludere løk i kostholdet under amming
Næring og helsefordeler
Løk er rik på antioksidanter, særlig quercetin, som kan bidra til å redusere betennelse i kroppen (Slimestad et al., 2007). Dette kan være gunstig for ammende mødre, da kroppen gjennomgår mange forandringer etter fødselen, og redusert betennelse kan fremme bedre helse og velvære. Videre inneholder løk viktige vitaminer og mineraler, som vitamin C og kalium, som er nødvendige for å opprettholde en god helse (Griffiths et al., 2002).
En annen fordel med å spise løk under amming er at de prebiotiske fiberne i løk kan bidra til en sunn tarmflora. En sunn tarmflora hos mor kan ha positive effekter på babyens helse, siden bakterier kan overføres gjennom morsmelken og bidra til utviklingen av babyens immunsystem (Laitinen et al., 2015).
Bidrar til smakstilvenning
Smakene som overføres til morsmelken, kan bidra til å gi babyen tidlig eksponering for ulike smaker. Dette kan være en fordel når babyen skal begynne å spise fast føde, siden det har vist seg at babyer som har blitt eksponert for en variert smakssammensetning gjennom morsmelken, har lettere for å akseptere nye matvarer (Mennella et al., 2001). Ved å spise løk og andre smaksrike matvarer, kan mødre bidra til å utvikle babyens smakssans og fremme sunnere spisevaner senere i livet.
Relatert: Honning og amming
Potensielle utfordringer med å spise løk under amming
Gassdannelse og mageproblemer
En av bekymringene mange mødre har med å spise løk under amming, er muligheten for økt gassdannelse og mageproblemer hos babyen. Løk inneholder visse komplekse karbohydrater som kan være vanskelige å fordøye og som kan forårsake gass og oppblåsthet hos mødrene selv (Stone, 2006). Noen mødre rapporterer at deres babyer blir mer urolige eller får mageproblemer etter at de har spist løk. Dette kan tyde på at noen babyer kan være mer følsomme overfor komponentene i løk som overføres til morsmelken.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Det finnes imidlertid ikke mye forskning som støtter at løk har en direkte effekt på babyens mage, og mange eksperter mener at det er individuelt hvordan babyer reagerer på mors kosthold (Riordan & Wambach, 2010). Det kan derfor være nyttig å observere babyens reaksjoner etter at mor har spist løk og tilpasse kostholdet deretter.
Allergiske reaksjoner
Selv om det er sjeldent, kan noen babyer reagere på spesifikke matvarer i morsmelken. Løkallergi er ikke vanlig, men det kan forårsake symptomer som utslett eller irritabilitet hos babyen (Sicherer, 2011). Dersom en mor merker at babyen viser tegn til en allergisk reaksjon etter at hun har spist løk, bør hun vurdere å eliminere løk fra kostholdet og diskutere dette med en lege.
Hvordan inkludere løk i kostholdet på en trygg måte
Moderasjon er nøkkelen
Det viktigste å huske på når man vurderer å spise løk under amming, er å gjøre det med moderasjon. Hvis babyen ser ut til å tolerere løken uten problem, er det ingen grunn til å unngå denne sunne grønnsaken. For å minimere risikoen for mageproblemer kan det være lurt å introdusere løk gradvis i kostholdet og se hvordan babyen reagerer.
Valg av type løk
Det finnes mange forskjellige typer løk, som gul løk, rødløk, sjalottløk og hvitløk. Noen typer løk kan ha sterkere smak og årsake flere problemer enn andre. Sjalottløk og hvitløk har for eksempel en sterkere smak enn gul løk, og noen babyer kan være mer sensitive for disse variantene (Block, 2010). Det kan være nyttig å eksperimentere med ulike typer løk for å se hva som fungerer best for mor og baby.
Tilberedningsmetoder
Rå løk har en sterkere smak og inneholder flere svovelforbindelser enn kokt eller stekt løk. Disse svovelforbindelsene er ansvarlige for både den sterke smaken og for årsaken til noen av de mageproblemene som kan oppstå ved konsum (Slimestad et al., 2007). Ved å koke eller steke løken, kan man redusere mengden svovelforbindelser og dermed gjøre den lettere å fordøye for både mor og baby. Dette kan bidra til å redusere risikoen for eventuelle mageproblemer eller ubehag hos babyen.
Relatert: Baby sovner under amming
Vanlige misforståelser om løk og amming
Løk som årsak til kolikk
En vanlig myte er at løk og andre krydrede matvarer kan forårsake kolikk hos babyer. Kolikk er en tilstand som kjennetegnes av lange perioder med gråt og ubehag hos babyen, og årsaken til kolikk er ikke fullt ut forstått (Lucassen et al., 2001). Selv om noen mødre mener at visse matvarer, som løk, kan utløse kolikk, finnes det ikke nok forskning som entydig knytter spesifikke matvarer til kolikk (Riordan & Wambach, 2010). Det kan være nyttig for ammende mødre å føre en matdagbok for å se om det er noen sammenheng mellom kostholdet og babyens symptomer, men det er viktig å merke seg at kolikk kan ha mange ulike årsaker.
Alle babyer reagerer negativt på løk
En annen vanlig misforståelse er at alle babyer vil reagere negativt hvis mor spiser løk. Som tidligere nevnt, er det individuelt hvordan babyer reagerer på smaksendringer i morsmelken. Mange babyer viser ingen tegn til ubehag, mens andre kan reagere på enkelte smaker. Dette er helt normalt, og det er opp til hver enkelt mor å finne ut hva som fungerer best for henne og babyen.
Hvordan balansere et sunt kosthold under amming
Variasjon i kostholdet
For ammende mødre er det viktig å opprettholde et sunt og variert kosthold som gir nødvendige næringsstoffer for både mor og baby. Løk kan være en del av et balansert kosthold, men det er viktig å inkludere mange andre næringsrike matvarer for å sikre at morsmelken har alle de næringsstoffene babyen trenger. Dette inkluderer frukt, grønnsaker, magre proteiner, fullkorn og sunne fettkilder (Riordan & Wambach, 2010).
Oppmerksomhet på babyens reaksjoner
Hvis mor mistenker at en bestemt matvare, som løk, forårsaker ubehag hos babyen, kan det være nyttig å eliminere denne matvaren fra kostholdet en periode for å se om det har noen effekt. Deretter kan hun forsøke å gjeninnføre den i små mengder for å se hvordan babyen reagerer. Dette kan bidra til å identifisere hvilke matvarer som eventuelt bør unngås (Sicherer, 2011).
Konklusjon
Løk kan være en del av et sunt kosthold under amming, og det er ingen sterke vitenskapelige bevis som tyder på at løk er skadelig for babyen. Faktisk kan smakene fra løk som overføres til morsmelken, bidra til å utvikle babyens smakssans og øke deres aksept for nye matvarer senere i livet. Som med alle matvarer, er moderasjon nøkkelen, og det er viktig å være oppmerksom på babyens reaksjoner. Hvis en baby viser tegn til ubehag etter at mor har spist løk, kan det være nyttig å justere kostholdet midlertidig og søke råd fra en lege. Ammende mødre bør føle seg trygge på at de kan nyte løk som en del av sitt daglige kosthold, så lenge de tar hensyn til babyens behov og reaksjoner.
Referanser
- Block, E. (2010). Garlic and other alliums: The lore and the science. Royal Society of Chemistry.
- Griffiths, G., Trueman, L., Crowther, T., Thomas, B., & Smith, B. (2002). Onions—A global benefit to health. Phytotherapy Research, 16(7), 603-615.
- Laitinen, K., Poussa, T., & Isolauri, E. (2015). Probiotics and dietary counselling contribute to glucose regulation during and after pregnancy: A randomised controlled trial. British Journal of Nutrition, 103(12), 1792-1799.
- Lucassen, P. L., Assendelft, W. J., Gubbels, J. W., van Eijk, J. T., & van Geldrop, W. J. (2001). Effectiveness of treatments for infantile colic: Systematic review. BMJ, 323(7304), 1563-1566.
- Mennella, J. A., & Beauchamp, G. K. (1991). Maternal diet alters the sensory qualities of human milk and the nursling’s behavior. Pediatrics, 88(4), 737-744.
- Mennella, J. A., & Beauchamp, G. K. (1993). The effects of repeated exposure to garlic-flavored milk on the nursling’s behavior. Pediatrics, 91(3), 584-588.
- Mennella, J. A., Jagnow, C. P., & Beauchamp, G. K. (2001). Prenatal and postnatal flavor learning by human infants. Pediatrics, 107(6), e88.
- Riordan, J., & Wambach, K. (2010). Breastfeeding and human lactation (4th ed.). Jones & Bartlett Learning.
- Sicherer, S. H. (2011). Epidemiology of food allergy. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 127(3), 594-602.
- Sies, H. (1997). Oxidative stress: Oxidants and antioxidants. Experimental Physiology, 82(2), 291-295.
- Slimestad, R., Fossen, T., & Vågen, I. M. (2007). Onions: A source of unique dietary flavonoids. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 55(25), 10067-10080.
- Stone, R. (2006). The benefits of dietary fiber. Journal of the American Dietetic Association, 106(9), 1414-1418.