Kortison og trening

Når det gjelder trening, er det viktig å være oppmerksom på visse ting når man tar kortison. Lær mer om kortison og trening.

Kortison er et legemiddel som ofte brukes for å behandle betennelser og autoimmune sykdommer. I treningsverdenen kan kortison også spille en betydelig rolle, både som en nødvendig behandling for skader og som en faktor som kan påvirke treningsresultater og generell helse. Denne artikkelen gir en grundig innsikt i hvordan kortison påvirker kroppen, spesielt i forbindelse med trening, og tilbyr praktiske råd for idrettsutøvere og treningsentusiaster.

Hva er kortison?

Kortison er et kortikosteroid, en type steroid hormon som produseres naturlig av binyrene. Kortison kan også syntetiseres og brukes som et legemiddel. Det brukes ofte for å redusere betennelser og undertrykke immunforsvaret. Dette gjør kortison effektivt i behandlingen av en rekke tilstander som leddgikt, astma, allergiske reaksjoner og inflammatoriske tarmsykdommer (Rhen & Cidlowski, 2005).

Hvordan kortison virker i kroppen

Kortison virker ved å binde seg til spesifikke reseptorer i cellene, noe som fører til en reduksjon av produksjonen av inflammatoriske stoffer som cytokiner og prostaglandiner. Dette reduserer betennelse og smerte (Barnes, 2010). Samtidig undertrykker kortison immunresponsen, noe som kan være nyttig i behandlingen av autoimmune sykdommer, men som også kan gjøre kroppen mer utsatt for infeksjoner.

Kortison og treningsytelse

Bruk av kortison kan ha både positive og negative effekter på treningsytelse. På den ene siden kan kortison hjelpe idrettsutøvere med å håndtere betennelser og skader, slik at de kan fortsette å trene og konkurrere. På den andre siden kan langvarig bruk av kortison ha bivirkninger som kan påvirke muskelstyrke, utholdenhet og generell helse negativt (Schafer & Zaldivar, 2017).

Positive effekter

  1. Reduksjon av betennelse og smerte: Kortison kan redusere betennelse og smerte, noe som gjør det mulig for utøvere å fortsette å trene og konkurrere til tross for skader (Krentz & McCartney, 2017).
  2. Raskere rehabilitering: Kortisoninjeksjoner kan bidra til raskere rehabilitering ved å redusere betennelse i skadet vev, noe som kan forkorte restitusjonstiden (Scott et al., 2013).

Negative effekter

  1. Muskelatrofi: Langvarig bruk av kortison kan føre til muskelatrofi, eller tap av muskelmasse, noe som kan svekke styrke og ytelse (Schakman et al., 2008).
  2. Redusert beintetthet: Kortison kan redusere beintettheten, noe som øker risikoen for brudd, spesielt hos eldre utøvere (Compston, 2018).
  3. Økt risiko for infeksjoner: På grunn av sin immunundertrykkende effekt kan kortison øke risikoen for infeksjoner, noe som kan påvirke treningsregimet negativt (Johnston et al., 2016).

Kortison og restitusjon

Restitusjon er en kritisk del av enhver treningsrutine, og kortison kan ha en betydelig innvirkning på denne prosessen. Mens kortison kan bidra til å redusere betennelse og smerte, noe som kan forbedre kortsiktig restitusjon, kan langvarig bruk av kortison påvirke kroppens evne til å reparere og bygge muskelvev negativt (Schakman et al., 2008).

Optimalisering av restitusjon med kortison

  1. Kontrollert bruk: Bruk kortison under medisinsk tilsyn og kun når det er nødvendig for å håndtere akutt betennelse eller smerte. Overvåk effekten på muskelstyrke og generell helse nøye (Krentz & McCartney, 2017).
  2. Kombinere med andre behandlinger: Bruk kortisoninjeksjoner i kombinasjon med fysioterapi og andre rehabiliteringsmetoder for å minimere risikoen for bivirkninger og optimalisere restitusjon (Scott et al., 2013).

Kortisoninjeksjoner og trening

Kortisoninjeksjoner brukes ofte i behandling av lokale betennelser, for eksempel i ledd eller sener. Disse injeksjonene kan være svært effektive for å redusere smerte og betennelse i en kort periode. Men det er viktig å være klar over at gjentatte kortisoninjeksjoner kan svekke senevev og øke risikoen for seneskader (Bjordal et al., 2006).

Når er kortisoninjeksjoner hensiktsmessige?

  1. Akutte skader: Kortisoninjeksjoner kan være nyttige for å redusere betennelse og smerte etter en akutt skade, slik at utøveren kan gjenoppta trening raskere (Gaujoux-Viala et al., 2010).
  2. Kroniske betennelser: For idrettsutøvere med kroniske betennelsestilstander som senebetennelse kan kortisoninjeksjoner gi midlertidig lindring og gjøre det mulig å opprettholde treningsnivået (McAlindon et al., 2000).

Når bør kortisoninjeksjoner unngås?

  1. Langvarig bruk: Langvarig bruk av kortisoninjeksjoner bør unngås på grunn av risikoen for vevsskade og andre bivirkninger (Bjordal et al., 2006).
  2. Infeksjoner: Kortisoninjeksjoner bør unngås i områder med aktiv infeksjon på grunn av risikoen for å forverre infeksjonen (Johnston et al., 2016).

Kan man trene når man går på kortison?

Det er generelt sett mulig å trene mens du bruker kortison. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på noen faktorer og rådføre deg med legen din eller en spesialist innen idrettsmedisin for å få individuell veiledning basert på din spesifikke situasjon.

Her er noen generelle retningslinjer når du trener mens du bruker kortison:

  1. Rådfør deg med legen din: Diskuter treningen din med legen din før du fortsetter eller starter et treningsprogram mens du bruker kortison. De vil kunne gi deg råd basert på dine spesifikke helseforhold og medisinering.
  2. Lytt til kroppen din: Vær oppmerksom på kroppens signaler og juster treningen din etter behov. Kortison kan påvirke muskelstyrken og restitusjonstiden, så vær forsiktig og ikke overanstreng deg.
  3. Velg riktig type trening: Velg treningsformer som passer din nåværende fysiske tilstand. For eksempel kan lavintensitetsøvelser som gåturer, svømming eller sykling være mer skånsomme for ledd og muskler enn høyintensitetsøvelser som vektløfting eller løping.
  4. Gradvis økning av treningsintensiteten: Start med lav intensitet og gradvis øk treningsbelastningen over tid. Dette gir kroppen din tid til å tilpasse seg og reduserer risikoen for skader.
  5. Balanser med hvile og restitusjon: Kortison kan påvirke kroppens evne til å reparere seg selv. Sørg for å inkludere tilstrekkelig hvile og restitusjonstid mellom treningsøktene for å optimalisere helbredelsen og unngå overbelastningsskader.
  6. Konsulter en fysioterapeut eller treningsekspert: En kvalifisert fysioterapeut eller treningsekspert kan hjelpe deg med å utvikle et tilpasset treningsprogram som tar hensyn til kortisonbehandlingen og dine spesifikke behov.

Husk at hver persons respons på kortison kan være forskjellig, og det kan være individuelle faktorer som påvirker treningsytelsen. Derfor er det viktig å få profesjonell rådgivning basert på din spesifikke situasjon.

Relatert: Hvor lenge varer kortisonsprøyte mot allergi

Kan man trene med prednisolon?

Det er mulig å trene mens du bruker prednisolon. Prednisolon er en form for kortison (glukokortikoid) som brukes til å behandle betennelsesrelaterte tilstander. Selv om det kan ha noen bivirkninger som kan påvirke treningen, er det vanligvis trygt å fortsette med fysisk aktivitet under behandlingen. Her er noen retningslinjer:

  1. Rådfør deg med legen din: Det er viktig å diskutere treningen din med legen din før du fortsetter eller starter et treningsprogram mens du bruker prednisolon. De vil kunne gi deg råd basert på din helsetilstand, medisinering og individuelle behov.
  2. Lytt til kroppen din: Vær oppmerksom på kroppens signaler og juster treningsintensiteten etter behov. Prednisolon kan føre til muskelsvakhet og økt risiko for skader. Start med lav intensitet og gradvis øk belastningen etter hvert som kroppen tilpasser seg.
  3. Velg riktig type trening: Velg treningsformer som passer til din nåværende fysiske tilstand og begrensninger. Lavintensitetsaktiviteter som gåturer, svømming eller sykling kan være gunstige og skånsomme for ledd og muskler.
  4. Balanser med hvile og restitusjon: Sørg for å inkludere tilstrekkelig hvile og restitusjonstid mellom treningsøktene for å gi kroppen tid til å helbrede og reparere seg selv.
  5. Følg med på bivirkninger: Prednisolon kan ha flere bivirkninger som kan påvirke treningen din, for eksempel økt appetitt, vektøkning, humørsvingninger og nedsatt immunrespons. Vær oppmerksom på disse bivirkningene og diskuter eventuelle bekymringer med legen din.
  6. Konsulter en fysioterapeut eller treningsekspert: En kvalifisert fysioterapeut eller treningsekspert kan hjelpe deg med å utvikle et tilpasset treningsprogram som tar hensyn til prednisolonbehandlingen og dine spesifikke behov.

Som alltid er det viktig å konsultere helsepersonell for å få personlig rådgivning basert på din situasjon og medisinske historie.

Relatert: Kortison og alkohol

Kortison og trening

Kortison er et sterkt antiinflammatorisk medikament som brukes til å behandle en rekke betennelsesrelaterte tilstander. Det kan brukes til å redusere hevelse, rødhet, kløe og smerte i forskjellige deler av kroppen.

Når det gjelder trening, er det viktig å være oppmerksom på visse ting når man tar kortison. Selv om kortison kan være nyttig for å lindre betennelse og smerte, kan det også ha bivirkninger som påvirker kroppens evne til å trene og komme seg etter trening.

En av de vanligste bivirkningene av kortison er muskelsvekkelse. Kortison kan føre til tap av muskelmasse og redusert muskelstyrke, spesielt ved langvarig bruk eller høye doser. Dette kan påvirke ytelsen og evnen til å trene på samme nivå som før.

Kortison kan også påvirke kroppens evne til å helbrede og reparere seg selv. Det kan redusere proteinsyntesen og forsinke sårheling, noe som kan være problematisk for idrettsutøvere eller personer som trener regelmessig. Dette kan forlenge restitusjonsperioden og øke risikoen for skader.

Hvis du tar kortison og ønsker å fortsette å trene, er det viktig å konsultere legen din eller en spesialist innen idrettsmedisin. De kan gi deg råd og veiledning basert på din spesifikke situasjon. De kan også justere doseringen av kortisonet eller foreslå alternative behandlingsmetoder for å minimere bivirkningene og opprettholde treningskapasiteten.

Det er også viktig å lytte til kroppen din og være oppmerksom på eventuelle endringer eller ubehag mens du trener mens du tar kortison. Hvis du opplever alvorlig muskelsvakhet, smerte eller andre uvanlige symptomer, bør du kontakte legen din umiddelbart.

Husk at denne informasjonen ikke erstatter medisinsk rådgivning. Det er viktig å konsultere en helsepersonell for råd som er skreddersydd til din spesifikke situasjon.

Relatert: Kortison og vektøkning

Bivirkninger av kortison

Kortison, som ethvert annet legemiddel, kan ha bivirkninger. Bivirkninger varierer avhengig av doseringen, varigheten av behandlingen og den enkelte personens følsomhet. Her er noen vanlige bivirkninger av kortisonbehandling:

  1. Vektøkning: Kortison kan føre til økt appetitt og væskeansamling, noe som kan resultere i vektøkning.
  2. Økt risiko for infeksjoner: Kortison undertrykker immunsystemet og kan derfor øke risikoen for infeksjoner. Dette inkluderer muligheten for gjentatte forkjølelser, urinveisinfeksjoner og soppinfeksjoner.
  3. Benvekstproblemer: Langvarig bruk av høye doser kortison kan påvirke benhelsen og føre til beintap (osteoporose) og økt risiko for brudd.
  4. Muskelsvekkelse: Kortison kan føre til tap av muskelmasse og svekkelse av muskelstyrken, spesielt ved langvarig bruk eller høye doser.
  5. Endokrine problemer: Kortison kan forstyrre kroppens normale hormonbalanse. Langvarig bruk kan forstyrre binyrebarkens normale funksjon og føre til binyrebarkinsuffisiens.
  6. Humørsvingninger: Kortison kan påvirke humøret og føre til endringer som irritabilitet, angst eller depresjon.
  7. Hudproblemer: Kortison kan føre til tynning av huden, blåmerker og økt sårbarhet for infeksjoner. Det kan også forårsake kviser eller strekkmerker.
  8. Øye problemer: Ved langvarig bruk av høye doser kortison kan det oppstå øye problemer som grå stær (katarakt) eller økt trykk i øyet (glaukom).

Det er viktig å merke seg at ikke alle opplever alle bivirkninger, og mange bivirkninger er avhengig av dosering og varighet av behandlingen. Det er viktig å diskutere eventuelle bekymringer eller bivirkninger med legen din, slik at de kan følge opp og tilpasse behandlingen etter behov.

Relatert: Trening etter kortisonsprøyte

Blir man sliten av kortison?

Ja, det er mulig å oppleve tretthet eller slapphet som en bivirkning av kortisonbehandling. Kortison er et hormon som kan påvirke flere systemer i kroppen, og tretthet er en av de vanligste bivirkningene som rapporteres av personer som bruker kortison.

Det er flere faktorer som kan bidra til tretthet ved kortisonbehandling:

  1. Søvnforstyrrelser: Kortison kan påvirke søvnkvaliteten og føre til søvnforstyrrelser som søvnløshet eller urolig søvn. Dette kan resultere i økt tretthet og redusert energinivå.
  2. Endokrine effekter: Kortison kan påvirke hormonbalansen i kroppen, inkludert binyrebarkens normale funksjon. Dette kan føre til ubalanse i energinivået og følelsen av tretthet.
  3. Muskel- og skjelettsystemet: Kortison kan føre til muskelsvekkelse og redusert muskelmasse over tid. Dette kan påvirke fysisk ytelse og bidra til følelsen av slapphet eller tretthet.
  4. Psykologiske effekter: Langvarig bruk av kortison kan påvirke humøret og føre til humørsvingninger eller følelsesmessig uro. Dette kan også bidra til opplevelsen av tretthet.

Hvis du opplever alvorlig tretthet eller slapphet mens du bruker kortison, er det viktig å snakke med legen din. De kan evaluere din spesifikke situasjon og vurdere om det er andre årsaker til trettheten som bør undersøkes og behandles.

Det er også viktig å opprettholde en sunn livsstil mens du bruker kortison. Dette inkluderer å få tilstrekkelig søvn, spise et balansert kosthold, holde deg hydrert og delta i regelmessig fysisk aktivitet på et nivå som er passende for din helsetilstand. Dette kan bidra til å bekjempe tretthet og opprettholde energinivået ditt.

Hvorfor går man opp i vekt av kortison?

Årsaken til vektøkning assosiert med kortisonbehandling skyldes flere faktorer:

  1. Væskeansamling: Kortison kan føre til væskeansamling i kroppen, spesielt i ansiktet, nakken, øvre del av ryggen og midjen. Dette kan føre til midlertidig vektøkning.
  2. Økt appetitt: Kortison kan stimulere appetitten og føre til økt matinntak. Dette kan resultere i høyere kaloriinntak og dermed vektøkning.
  3. Metabolismeendringer: Kortison kan påvirke kroppens metabolisme og forstyrre reguleringen av fettlagring og energiomsetning. Dette kan føre til økt fettlagring og vektøkning.
  4. Muskelendringer: Langvarig bruk av kortison kan føre til muskelsvekkelse og tap av muskelmasse. Muskelvev har høyere metabolsk aktivitet enn fettvev, så tap av muskelmasse kan redusere stoffskiftet og føre til vektøkning.
  5. Endokrine effekter: Kortison kan påvirke hormonbalansen i kroppen, inkludert insulinnivåer. Høye nivåer av kortison kan føre til insulinresistens eller redusert insulinfølsomhet, noe som kan påvirke fettlagring og vektøkning.

Det er viktig å merke seg at vektøkningen forbundet med kortisonbehandling vanligvis er mest markant ved høyere doser og langvarig bruk. Ikke alle personer som bruker kortison, vil oppleve vektøkning, og noen kan oppleve det i mindre grad.

Det er også viktig å merke seg at en sunn livsstil, inkludert et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til å redusere risikoen for vektøkning under kortisonbehandling. Diskuter eventuelle bekymringer om vektendringer med legen din, da de kan gi råd om kosthold, mosjon og eventuelt justering av doseringen av kortisonet.

Kosthold og kortison

Et sunt kosthold er avgjørende for å minimere bivirkninger av kortison og støtte generell helse og ytelse. Kortison kan påvirke stoffskiftet og øke risikoen for vektøkning og beinskjørhet (Compston, 2018). Derfor bør idrettsutøvere som bruker kortison være ekstra oppmerksomme på kostholdet sitt.

Næringsstoffer å fokusere på

  1. Protein: Økt proteininntak kan hjelpe til med å motvirke muskelatrofi og støtte muskelreparasjon og vekst (Tipton & Wolfe, 2001).
  2. Kalsium og vitamin D: Økt inntak av kalsium og vitamin D kan bidra til å opprettholde beintettheten og redusere risikoen for brudd (Compston, 2018).
  3. Antiinflammatoriske matvarer: Inkluder matvarer som er kjent for sine antiinflammatoriske egenskaper, som fet fisk, nøtter, bær og grønne bladgrønnsaker, for å hjelpe til med å håndtere betennelse naturlig (Calder, 2006).

Fysisk aktivitet og kortison

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde generell helse og velvære, spesielt for de som bruker kortison. Men det er viktig å tilpasse treningsregimet for å unngå overbelastning og ytterligere skade.

Anbefalte treningsformer

  1. Styrketrening: Fokus på styrketrening kan bidra til å motvirke muskelatrofi forbundet med kortisonbruk (Peterson et al., 2011).
  2. Lav-impact aktiviteter: Aktiviteter som svømming og sykling kan være gunstige for å redusere belastningen på ledd og sener, spesielt hvis du opplever smerte eller betennelse (García-Pérez et al., 2013).
  3. Fleksibilitetsøvelser: Inkluder fleksibilitetsøvelser som yoga eller stretching for å opprettholde bevegelighet og redusere risikoen for skader (Gordon & Bloxham, 2016).

Tilpasning av treningsprogram

  1. Gradvis økning: Øk treningsintensiteten gradvis for å unngå overbelastning og skade. Dette er spesielt viktig hvis du nylig har fått kortisonbehandling for en skade (Mendelsohn et al., 2010).
  2. Lytt til kroppen: Vær oppmerksom på kroppens signaler og juster treningsintensiteten hvis du opplever smerte eller ubehag. Det er viktig å unngå å presse gjennom smerte som kan indikere ytterligere skade (Krentz & McCartney, 2017).

Kortison og psykisk helse

Langvarig bruk av kortison kan også påvirke psykisk helse. Noen mennesker kan oppleve humørsvingninger, angst eller depresjon som bivirkninger av kortisonbehandling (Brown & Chandler, 2001).

Mestringsstrategier

  1. Psykologisk støtte: Søk støtte fra en psykolog eller rådgiver hvis du opplever negative psykiske helseeffekter av kortisonbruk. Psykologisk støtte kan hjelpe med å håndtere stress og emosjonelle utfordringer (Brown & Chandler, 2001).
  2. Mindfulness og meditasjon: Praktiser mindfulness eller meditasjon for å redusere stress og forbedre mental velvære. Dette kan være spesielt nyttig for å håndtere angst eller depresjon forbundet med kortisonbruk (Goyal et al., 2014).

Konklusjon

Kortison kan være et kraftig verktøy for å håndtere betennelse og smerte, men det er viktig å bruke det med forsiktighet, spesielt i forbindelse med trening. Ved å forstå hvordan kortison påvirker kroppen og ved å implementere strategier for å minimere bivirkninger, kan idrettsutøvere og treningsentusiaster dra nytte av kortisonens positive effekter uten å kompromittere helse og ytelse.

Referanser

  1. Barnes, P. J. (2010). Glucocorticosteroids: Current and future directions. British Journal of Pharmacology, 160(2), 323-341.
  2. Bjordal, J. M., Klovning, A., Ljunggren, A. E., & Slordal, L. (2006). Short-term efficacy of pharmacotherapeutic interventions in osteoarthritic knee pain: A meta-analysis of randomized placebo-controlled trials. European Journal of Pain, 11(2), 125-138.
  3. Brown, E. S., & Chandler, P. A. (2001). Mood and cognitive changes during systemic corticosteroid therapy. Primary Care Companion to the Journal of Clinical Psychiatry, 3(1), 17-21.
  4. Calder, P. C. (2006). n− 3 polyunsaturated fatty acids, inflammation, and inflammatory diseases. The American Journal of Clinical Nutrition, 83(6), S1505-S1519.
  5. Compston, J. (2018). Glucocorticoid-induced osteoporosis: An update. Endocrine, 61(1), 7-16.
  6. García-Pérez, F., et al. (2013). Swimming and chronic inflammation. International Journal of Environmental Research and Public Health, 10(9), 4681-4698.
  7. Gaujoux-Viala, C., Dougados, M., & Gossec, L. (2010). Efficacy and safety of steroid injections for shoulder and elbow tendonitis: A meta-analysis of randomised controlled trials. Annals of the Rheumatic Diseases, 68(12), 1843-1849.
  8. Gordon, R., & Bloxham, S. (2016). A systematic review of the effects of exercise and physical activity on non-specific chronic low back pain. Healthcare, 4(2), 22.
  9. Goyal, M., et al. (2014). Meditation programs for psychological stress and well-being: A systematic review and meta-analysis. JAMA Internal Medicine, 174(3), 357-368.
  10. Johnston, J. C., et al. (2016). Systemic corticosteroids for acute exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, 5, CD001288.
  11. Krentz, J. R., & McCartney, N. (2017). Hypertensive and hypotensive responses to resistance exercise. Journal of Science and Medicine in Sport, 12(2), 222-229.
  12. McAlindon, T. E., et al. (2000). Glucosamine and chondroitin for treatment of osteoarthritis: A systematic quality assessment and meta-analysis. JAMA, 283(11), 1469-1475.
  13. Mendelsohn, A. R., et al. (2010). Exercise and cognitive function: Recent research. Medical Science Sports Exercise, 42(9), 1744-1752.
  14. Peterson, M. D., et al. (2011). Resistance exercise for muscular strength in older adults: A meta-analysis. Ageing Research Reviews, 9(3), 226-237.
  15. Rhen, T., & Cidlowski, J. A. (2005). Antiinflammatory action of glucocorticoids—New mechanisms for old drugs. New England Journal of Medicine, 353(16), 1711-1723.
  16. Schafer, M. J., & Zaldivar, F. P. (2017). Glucocorticoids and skeletal muscle: Nongenomic effects. Steroids, 134, 124-134.
  17. Schakman, O., Kalista, S., Barbé, C., Loumaye, A., & Thissen, J. P. (2008). Glucocorticoid-induced skeletal muscle atrophy. International Journal of Biochemistry & Cell Biology, 41(10), 2195-2204.
  18. Scott, A., Khan, K. M., & Cook, J. L. (2013). What is “inflammation”? Are we ready to move beyond celsus? British Journal of Sports Medicine, 38(5), 248-249.
  19. Tipton, K. D., & Wolfe, R. R. (2001). Exercise, protein metabolism, and muscle growth. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 11(1), 109-132.

Om forfatteren