Kortintervall for nybegynnere

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hvordan nybegynnere kan starte med kortintervalltrening, hvilke fordeler det gir, hvordan man strukturerer øktene, og hvilke feil man bør unngå.

Kortintervaller er en effektiv treningsmetode som passer både for nybegynnere og mer erfarne løpere. Denne treningsformen gir muligheten til å forbedre både utholdenhet og hastighet på en kontrollert og strukturert måte.

Hva er kortintervaller?

Kortintervaller refererer til treningsøkter der man veksler mellom korte, intense løpsperioder og aktive pauser. Vanligvis varer disse intervallene fra 20 sekunder til 1 minutt, og pausene kan variere mellom 30 sekunder og 2 minutter. Målet er å trene i høy intensitet i løpet av intervallene, noe som forbedrer kroppens evne til å opprettholde fart og styrke over tid.

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Hvorfor velge kortintervaller?

Kortintervaller er ideelle for nybegynnere fordi de kombinerer høy intensitet med pauser, noe som gjør det lettere å bygge opp formen gradvis uten å overbelaste kroppen. Denne metoden gir også mulighet til å tilpasse treningen etter individuelle mål og behov.

Noen av fordelene med kortintervalltrening inkluderer:

  • Forbedret hjerte- og lungekapasitet: Intensiteten i kortintervallene hjelper til med å styrke hjertet og lungene, noe som fører til bedre utholdenhet.
  • Økt fettforbrenning: Kortintervalltrening har vist seg å øke forbrenningen i flere timer etter at treningen er over, noe som kan bidra til vekttap og forbedret kroppssammensetning (Helgerud, 2007).
  • Tidsbesparende: Siden treningsøktene er kortere enn vanlige løpeøkter, er det lettere å få plass til i en travel hverdag.

Hvordan starte med kortintervalltrening?

For nybegynnere er det viktig å starte forsiktig for å unngå skader og overbelastning. Her er noen trinn for å komme i gang med kortintervaller:

1. Varm opp riktig

Før du starter med intervaller, er det avgjørende å varme opp grundig. Dette kan inkludere lett jogging i 5–10 minutter, etterfulgt av dynamiske tøyninger for å forberede musklene på de intense intervallene. En god oppvarming reduserer risikoen for skader og forbedrer prestasjonen under treningsøkten (Gamble, 2013).

2. Velg riktig intensitet

En vanlig feil blant nybegynnere er å starte for hardt. Intensiteten bør være høy, men det er viktig å finne en balanse slik at du kan fullføre alle intervallene uten å gå tom for krefter etter de første. En god tommelfingerregel er å løpe i et tempo der du ikke kan føre en samtale, men fortsatt føler at du har kontroll (Seiler & Tønnessen, 2009).

3. Struktur på øktene

Som nybegynner bør du starte med enkle kortintervaller, for eksempel 30 sekunder med løping, etterfulgt av 1 minutt med gange eller lett jogg. Gjenta dette 6–8 ganger, avhengig av din fysiske form. Etter hvert som du blir sterkere, kan du øke både lengden på intervallene og antall repetisjoner.

4. Frekvens og progresjon

Begynn med to kortintervalløkter i uken, med minst en dag hvile mellom. Etter hvert som formen din forbedres, kan du øke til tre økter i uken. Det er viktig å lytte til kroppen og unngå å øke intensiteten eller volumet for raskt, da dette kan føre til skader.

Relatert: Den beste intervalltreningen for nybegynnere

Typiske feil nybegynnere gjør

Det er flere feil nybegynnere ofte gjør når de begynner med kortintervalltrening. Her er noen av de vanligste og hvordan du kan unngå dem:

VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

1. For høy intensitet fra starten

Mange tror at intervaller må være maksimalt intense fra første økt. Dette kan føre til utbrenthet og skader. Start i et kontrollert tempo og øk intensiteten gradvis.

2. For kort eller for lang pause

Pausen er en viktig del av kortintervalltreningen. For korte pauser kan føre til at du ikke får nok hvile mellom intervallene, mens for lange pauser kan gjøre at intensiteten i treningen faller. En balanse er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på øktene.

3. Manglende restitusjon

Å gi kroppen tid til å restituere seg er avgjørende for fremgang. Ikke undervurder viktigheten av hviledager, spesielt som nybegynner. For mye trening uten tilstrekkelig hvile kan føre til overtrening og skader (Issurin, 2008).

Variasjoner av kortintervaller for nybegynnere

Det finnes flere ulike måter å variere kortintervalltrening på, avhengig av hva du ønsker å oppnå. Her er noen forslag som passer for nybegynnere:

1. 30/30-intervaller

Dette er en klassisk intervallform hvor du løper i 30 sekunder og hviler i 30 sekunder. Dette er en fin måte å starte på for nybegynnere fordi forholdet mellom arbeid og hvile gjør det lettere å holde intensiteten oppe.

2. Pyramidetrening

Pyramidetrening er en annen effektiv metode som gir variasjon og øker motivasjonen. Her øker du gradvis lengden på intervallene, for eksempel: 20 sekunder – 30 sekunder – 40 sekunder, og deretter reduserer dem tilbake til 20 sekunder.

3. Fartslek

Fartslek er en mer uformell type intervalltrening der du veksler mellom raskt og sakte tempo uten en fast struktur. Dette gir deg frihet til å tilpasse intensiteten etter dagsformen, og kan være en fin måte å gjøre intervalltrening mindre rigid og mer lekende (Billat, 2001).

Relatert: Viktigheten av restitusjon når du trener intervall

Hvordan kortintervaller påvirker kroppen

Kortintervalltrening har flere positive effekter på kroppen. Her ser vi nærmere på noen av de viktigste fysiologiske tilpasningene som skjer når du trener intervaller regelmessig.

1. Økt aerob kapasitet

Intervalltrening forbedrer kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen, kjent som VO2-maks. Dette er en av de viktigste faktorene for utholdenhet, og kortintervaller kan bidra til en betydelig økning i aerob kapasitet, selv hos nybegynnere (Laursen & Jenkins, 2002).

2. Bedre anaerob kapasitet

Kortintervaller forbedrer også den anaerobe kapasiteten, som er kroppens evne til å produsere energi uten oksygen, for eksempel når du sprinter. Dette gjør at du kan opprettholde høy intensitet over kortere perioder (Buchheit & Laursen, 2013).

3. Forbedret muskulær utholdenhet

Gjennom kortintervalltrening vil musklene gradvis bli sterkere og mer utholdende, noe som gjør at du kan holde ut lengre under andre treningsformer, som for eksempel lengre løp eller fysiske aktiviteter i hverdagen.

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Sikkerhet og skaderisiko

Selv om kortintervaller har mange fordeler, er det viktig å ta forholdsregler for å unngå skader, spesielt for nybegynnere. Her er noen tips for å redusere skaderisikoen:

1. Velg riktig underlag

Hardt underlag som asfalt kan være belastende for leddene. For nybegynnere kan det være lurt å starte på mykere underlag, som grus eller gress, for å redusere risikoen for belastningsskader.

2. Bruk riktig fottøy

Gode løpesko er avgjørende for å beskytte føttene og minimere skaderisikoen. Sørg for at skoene dine har god demping og støtte tilpasset din fottype (Nigg, 2010).

3. Lytt til kroppen

Smerter er kroppens måte å fortelle deg at noe er galt. Hvis du opplever ubehag eller smerte under eller etter en treningsøkt, bør du justere intensiteten eller ta en pause for å unngå forverring av skaden.

Konklusjon

Kortintervaller er en effektiv og morsom måte for nybegynnere å forbedre sin løpeform på. Denne treningsformen gir en rekke fordeler, inkludert økt utholdenhet, bedre fettforbrenning, og styrket hjerte- og lungekapasitet. Ved å starte forsiktig, bruke riktig teknikk, og unngå vanlige feil, kan kortintervaller være en trygg og effektiv måte å komme i bedre form på.

Ved å inkludere variasjon i treningen, som 30/30-intervaller, pyramidetrening og fartslek, kan du holde motivasjonen oppe og samtidig utfordre kroppen på nye måter. Husk også viktigheten av sikkerhet, riktig fottøy, og å lytte til kroppen for å unngå skader.

Kortintervalltrening er en fleksibel og tilgjengelig treningsform som passer for alle, uavhengig av fysisk form. Ved å følge rådene i denne artikkelen vil du kunne få mest mulig ut av treningsøktene dine, og oppleve både fysisk og mental fremgang.

Referanser

  1. Billat, V. L. (2001). Interval training for performance: A scientific and empirical practice. Sports Medicine, 31(1), 13–31.
  2. Buchheit, M., & Laursen, P. B. (2013). High-intensity interval training, solutions to the programming puzzle. Sports Medicine, 43(5), 313–338.
  3. Gamble, P. (2013). Strength and Conditioning for Team Sports: Sport-Specific Physical Preparation for High Performance. Routledge.
  4. Helgerud, J. (2007). Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(4), 665–671.
  5. Issurin, V. B. (2008). Block periodization versus traditional training theory: A review. Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 48(1), 65–75.
  6. Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training. Sports Medicine, 32(1), 53–73.
  7. Nigg, B. M. (2010). Biomechanics of running shoes. Clinical Biomechanics, 25(1), 314–318.
  8. Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sports Science Exchange, 22(2), 1-8.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA