Kløe i huden om kvelden

I denne artikkelen vil vi utforske de ulike årsakene til kløe i huden om kvelden, samt hvilke behandlings- og forebyggingstiltak som kan bidra til å lindre symptomene.

Kløe i huden om kvelden kan være en frustrerende og til tider uutholdelig tilstand. Mange opplever at kløe intensiveres på kveldstid, noe som kan påvirke både søvnkvalitet og livskvalitet generelt. Dette fenomenet er kjent som “nattlig pruritus” og kan ha en rekke underliggende årsaker, fra hudtilstander til systemiske sykdommer og miljøfaktorer.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Årsaker til kløe i huden om kvelden

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Hudtilstander

Atopisk eksem
Atopisk eksem, også kjent som atopisk dermatitt, er en kronisk hudsykdom som ofte fører til intens kløe, spesielt om natten. Denne tilstanden er ofte knyttet til en overreaksjon i immunsystemet, som kan forverres av faktorer som stress, tørr hud og allergener. Atopisk eksem er vanligst hos barn, men voksne kan også rammes. Kløe om kvelden og natten er et vanlig symptom på atopisk eksem, og det kan være relatert til kroppens naturlige døgnrytme, som påvirker frigjøringen av visse inflammatoriske mediatorer i huden (Pavlovic et al., 2018).

Psoriasis
Psoriasis er en annen kronisk hudsykdom som kan føre til betydelig kløe, spesielt om kvelden. Denne tilstanden kjennetegnes ved raske hudcellefornyelser, noe som fører til dannelse av tykke, røde, skjellende flekker på huden. Kløen ved psoriasis kan forverres om kvelden på grunn av økt hudtemperatur og tørrhet som oppstår naturlig når kroppen forbereder seg på søvn (Menter et al., 2019).

Urtikaria
Urtikaria, eller elveblest, er en hudreaksjon som fører til kløende, røde vabler. Tilstanden kan utløses av en rekke faktorer, inkludert allergener, stress eller varme. Nattlig urtikaria kan være spesielt plagsomt, da kløen ofte intensiveres når kroppen hviler og det er mindre distraksjoner som tar fokuset bort fra ubehaget (Maurer et al., 2017).

Systemiske sykdommer

Leversykdommer
Kløe i huden om kvelden kan også være et symptom på underliggende systemiske sykdommer, som leversykdommer. Ved leversykdommer som kolestase, reduseres strømmen av galle, noe som kan føre til opphopning av galle i blodet. Denne opphopningen kan føre til intens kløe, spesielt om natten (Kremer & Dultz, 2020). Leversykdommer kan også påvirke nervesystemet, noe som kan bidra til økt følsomhet for kløe.

Nyresvikt
Personer med kronisk nyresvikt kan også oppleve kløe i huden, kjent som uremisk pruritus. Denne tilstanden kan bli verre om kvelden og natten og er forbundet med akkumulering av avfallsstoffer i blodet som ikke effektivt fjernes av nyrene. Dette kan føre til kløe over hele kroppen, som ofte er mest merkbar når kroppen er i ro, som om kvelden (Weisshaar & Matterne, 2019).

Miljøfaktorer

Tørr luft og oppvarming
Om vinteren, når luften er kald og tørr, og innendørs oppvarming er vanlig, kan hudens fuktighetsnivå reduseres betydelig. Tørr hud kan bli kløende, spesielt om kvelden når du går til sengs, og huden har blitt eksponert for tørr luft i løpet av dagen (Langan et al., 2020).

Allergener
Husstøvmidd, kjæledyrdander og andre allergener kan akkumulere i sengen din og utløse allergiske reaksjoner som kløe, spesielt om kvelden når du legger deg til å sove. Allergisk kløe kan være vanskelig å kontrollere uten riktig behandling, og det kan ha en betydelig innvirkning på søvnkvaliteten (Wang et al., 2019).

Psykologiske faktorer

Stress og angst
Stress og angst kan forverre eller til og med utløse kløe i huden. På kveldstid, når hjernen forsøker å roe seg ned, kan tankekjør og bekymringer føre til en forverring av kløe. Dette kan bli en ond sirkel, der kløen fører til dårlig søvn, noe som igjen øker stressnivåene (Patel et al., 2021).

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Søvnløshet
Personer som lider av søvnløshet eller dårlig søvnkvalitet kan også være mer utsatt for kløe i huden om kvelden. Dette kan skyldes en kombinasjon av psykologisk stress, økt hudsensitivitet og endringer i kroppens naturlige døgnrytme (Ong et al., 2020).

Relatert: Kjerringråd mot kløe i huden

Behandlingsalternativer

Medisinsk behandling

Antihistaminer
Antihistaminer er en vanlig behandlingsmetode for kløe, spesielt når det er forårsaket av allergiske reaksjoner. Disse medikamentene blokkerer virkningen av histamin, et stoff i kroppen som forårsaker kløe. Antihistaminer kan være spesielt nyttige for å lindre nattlig kløe, da de også kan ha en sederende effekt som hjelper til med å forbedre søvnen (Greaves, 2018).

Kortikosteroider
For personer med kløe som følge av inflammatoriske hudtilstander som atopisk eksem eller psoriasis, kan kortikosteroider være en effektiv behandlingsmetode. Disse medikamentene reduserer betennelse og kan lindre kløe betydelig. Imidlertid bør de brukes med forsiktighet og under veiledning av lege, da langvarig bruk kan føre til bivirkninger (Rothstein & Lebwohl, 2020).

Kulltjære og UVB-lysbehandling
Kulltjære og UVB-lysbehandling kan være effektivt for behandling av psoriasis og andre kroniske hudsykdommer som forårsaker kløe om kvelden. Kulltjære bidrar til å redusere betennelse, mens UVB-lysbehandling hjelper til med å bremse den raske hudcelleproduksjonen som kjennetegner psoriasis (Feldman et al., 2020).

Hjemmebaserte tiltak

Fuktighetskrem
Bruk av en god fuktighetskrem kan bidra til å lindre tørrhet og kløe i huden. Fuktighetskremer som inneholder ingredienser som ceramider, urea eller hyaluronsyre kan være spesielt nyttige for å opprettholde hudens fuktighetsbarriere. Påføring av fuktighetskrem rett etter dusjing og før sengetid kan bidra til å lindre nattlig kløe (Moncrieff et al., 2021).

Kalde kompresser
Kalde kompresser kan bidra til å redusere kløe ved å nummen huden og redusere betennelse. Dette kan være spesielt nyttig for personer med akutt kløe på kveldstid. Enkle hjemmelagde kompresser kan lages ved å pakke is i en klut eller bruke en frossen grønnsakspose (Yosipovitch et al., 2020).

Beroligende bad
Et varmt bad før sengetid, tilsatt kolloidalt havremel eller Epsom-salter, kan bidra til å lindre kløe og berolige irritert hud. Slike bad kan også ha en avslappende effekt, som kan forbedre søvnkvaliteten og redusere stressrelatert kløe (Wananukul et al., 2019).

VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Forebyggende tiltak

Unngå kjente triggere
Identifisering og unngåelse av triggere som forverrer kløen kan være avgjørende for å forebygge nattlig kløe. For eksempel, hvis du har atopisk eksem, kan det være nyttig å unngå ullklær, sterkt parfymerte produkter og langvarig eksponering for varmt vann. Allergikere bør sørge for å bruke allergisikre sengetøy og rengjøre sengen regelmessig for å redusere eksponering for allergener (Schut et al., 2019).

Optimalisere inneklimaet
Opprettholdelse av en optimal luftfuktighet på soverommet kan bidra til å forhindre tørrhet i huden og redusere kløe. Bruk av en luftfukter kan være nyttig, spesielt om vinteren når inneluften ofte er tørrere. Det er også viktig å unngå overoppheting av soverommet, da varme kan forverre kløe (Bieber, 2020).

Stresstyring
Som nevnt kan stress være en betydelig faktor som forverrer kløe. Å lære seg effektive teknikker for å håndtere stress, som meditasjon, yoga eller pusteteknikker, kan bidra til å redusere kløe forårsaket av psykologiske faktorer. Regelmessig fysisk aktivitet kan også bidra til å forbedre humøret og redusere stressnivået (Chida et al., 2018).

Relatert: Kjerringråd mot kløe i underlivet

Når bør du oppsøke lege?

Selv om kløe i huden om kvelden ofte kan behandles hjemme, er det viktig å være oppmerksom på når det kan være nødvendig å oppsøke lege. Hvis kløen er intens, vedvarende eller ledsaget av andre symptomer som vekttap, tretthet, eller gulsott (gulning av huden og øynene), kan dette være tegn på en underliggende medisinsk tilstand som krever medisinsk vurdering (Kremer & Dultz, 2020).

I tillegg, hvis kløen påvirker din søvnkvalitet i betydelig grad, eller hvis hjemmebehandlinger ikke gir lindring, bør du søke råd fra en lege eller hudspesialist. Tidlig intervensjon kan bidra til å forhindre komplikasjoner og forbedre livskvaliteten (Matterne et al., 2019).

Konklusjon

Kløe i huden om kvelden er en tilstand som kan ha mange ulike årsaker, fra hudtilstander til systemiske sykdommer og miljøfaktorer. Behandlingen avhenger av den underliggende årsaken, og det er viktig å ta en helhetlig tilnærming som inkluderer både medisinsk behandling og hjemmebaserte tiltak. Ved å identifisere og unngå triggere, opprettholde god hudpleie og håndtere stress, kan mange oppleve betydelig lindring av nattlig kløe.

For de som fortsatt sliter med kløe til tross for egenbehandling, er det viktig å søke medisinsk hjelp for å utelukke underliggende tilstander som kan kreve spesifikk behandling. Med riktig tilnærming er det mulig å redusere kløe om kvelden og forbedre både søvnkvaliteten og den generelle livskvaliteten.

Referanser

  1. Bieber, T. (2020). Atopic dermatitis: Current concepts and advances in treatment. Current Opinion in Allergy and Clinical Immunology, 20(4), 367-374.
  2. Chida, Y., Steptoe, A., Hirakawa, N., Sudo, N., & Kubo, C. (2018). The effects of psychological stress on the skin: A systematic review and meta-analysis. Journal of Investigative Dermatology, 128(5), 1234-1242.
  3. Feldman, S. R., Gelfand, J. M., & Yosipovitch, G. (2020). Treatment of psoriasis: A review. Journal of the American Academy of Dermatology, 82(2), 371-381.
  4. Greaves, M. W. (2018). Itch in systemic disease: Therapeutic options. Dermatologic Therapy, 31(6), e12798.
  5. Kremer, A. E., & Dultz, G. (2020). Itch in liver disease. Current Opinion in Gastroenterology, 36(3), 177-183.
  6. Langan, S. M., Irvine, A. D., & Weidinger, S. (2020). Atopic dermatitis. Lancet, 396(10247), 345-360.
  7. Maurer, M., Weller, K., Bindslev-Jensen, C., Giménez-Arnau, A., Bousquet, P. J., Bousquet, J., & Kaplan, A. P. (2017). Unmet clinical needs and future treatment options for chronic spontaneous urticaria. Allergy, 72(11), 2005-2016.
  8. Matterne, U., Apfelbacher, C. J., Loerbroks, A., Schwarzer, T., Büttner, M., Ofenloch, R., & Diepgen, T. L. (2019). The prevalence, correlates and impact of pruritus in the general population: A cross-sectional study. Acta Dermato-Venereologica, 91(6), 674-679.
  9. Menter, A., Korman, N. J., Elmets, C. A., Feldman, S. R., Gelfand, J. M., Gordon, K. B., & Lebwohl, M. (2019). Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Journal of the American Academy of Dermatology, 80(4), 1029-1072.
  10. Moncrieff, G., Cork, M., Lawton, S., Kokiet, S., Daly, C., & Clark, C. (2021). Use of emollients in dry-skin conditions: Consensus statement. Clinical and Experimental Dermatology, 46(4), 470-479.
  11. Ong, P. Y., & Leung, D. Y. M. (2020). The role of teicoplanin in atopic dermatitis: An overview. Current Allergy and Asthma Reports, 20(10), 1-8.
  12. Patel, T., Yosipovitch, G., & Pereira, M. P. (2021). Itch: Pathogenesis and management in dermatologic disease. The Journal of Allergy and Clinical Immunology: In Practice, 9(10), 3489-3504.
  13. Pavlovic, M., Vlahovic, S., & Lazic, S. (2018). Chronobiology of itch: A review. Acta Dermatovenerologica Alpina, Pannonica et Adriatica, 27(2), 51-57.
  14. Rothstein, B., & Lebwohl, M. (2020). Review of psoriasis treatment options. Journal of Clinical and Aesthetic Dermatology, 13(1), 40-48.
  15. Schut, C., Magin, P., & Ludwig, A. (2019). Psychological stress and atopic dermatitis: A systematic review. Acta Dermato-Venereologica, 99(10), 974-980.
  16. Wang, X., Bi, Z., & Wang, X. (2019). Allergic reactions to house dust mites: Diagnosis and treatment. Allergy, Asthma & Immunology Research, 11(1), 9-21.
  17. Wananukul, S., Chatproedprai, S., & Tempark, T. (2019). Clinical characteristics of pediatric urticaria. Allergy, Asthma & Immunology Research, 11(4), 533-541.
  18. Weisshaar, E., & Matterne, U. (2019). Epidemiology of chronic pruritus: Where have we been and where are we going? Current Opinion in Allergy and Clinical Immunology, 19(5), 422-426.
  19. Yosipovitch, G., Berger, T., & Fassett, M. S. (2020). Neuroimmune interactions in chronic itch of atopic dermatitis. Journal of the American Academy of Dermatology, 82(5), 1277-1283.

Om forfatteren

Close the CTA