Hjerteflimmer er den vanligste formen for uregelmessig hjerterytme. Lær mer om kjerringråd mot hjerteflimmer.
Hjerteflimmer, også kjent som atrieflimmer, er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som påvirker millioner av mennesker verden over. Denne tilstanden kjennetegnes ved en uregelmessig og ofte rask hjerterytme, noe som kan føre til symptomer som hjertebank, svimmelhet, tretthet, kortpustethet, og i noen tilfeller alvorlige komplikasjoner som hjerneslag. Tradisjonell behandling innebærer ofte medisiner, elektrisk kardioversjon, eller til og med kirurgiske inngrep. Men hva med de som søker naturlige løsninger?
I denne artikkelen skal vi utforske kjerringråd mot hjerteflimmer med fokus på trening og forebygging. Vi skal dekke en rekke metoder, inkludert kostholdsendringer, urtemedisin, og livsstilsjusteringer som kan bidra til å redusere symptomer og risikoen for hjerteflimmer. Målet er å gi leserne praktisk kunnskap og løsninger basert på pålitelige kilder, alt mens vi støtter Spurt.no sitt fokus på helse og trening.
Hva er hjerteflimmer?
Hjerteflimmer er en tilstand der hjertets øvre kamre (atria) slår uregelmessig og ofte raskt. Dette kan føre til ineffektiv blodstrøm og øke risikoen for blodpropper. De vanligste årsakene til hjerteflimmer inkluderer høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, og andre hjertesykdommer. Stress, søvnmangel, og alkoholmisbruk kan også utløse eller forverre tilstanden (Kirchhof et al., 2016).
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Er hjerteflimmer arvelig?
Ja, hjerteflimmer kan ha en arvelig komponent. Forskning har vist at det er en økt risiko for å utvikle hjerteflimmer dersom en nær slektning (for eksempel foreldre eller søsken) også har hatt tilstanden. Imidlertid er det også mange andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerteflimmer, som høyt blodtrykk, hjertesykdom, overvekt, alkoholinntak og enkelte medisiner.
Relatert: Er hjerteflimmer farlig
Hjerteflimmer og trening
Hjerteflimmer er en tilstand der hjertets elektriske signaler blir forstyrret, og dette kan føre til uregelmessig og rask hjerterytme. Hvis du har hjerteflimmer eller annen hjertesykdom, er det viktig å konsultere legen din før du starter med noen form for trening eller fysisk aktivitet.
For personer med hjerteflimmer anbefales det å starte med lavintensitetsøvelser som går, sykling og svømming. Dette vil hjelpe deg med å bygge opp kondisjonen gradvis og unngå overbelastning av hjertet. Høyintensitetsøvelser som løping, hopping og kickboxing bør unngås, da disse kan øke risikoen for hjerteflimmer eller forverre tilstanden.
Under trening er det viktig å lytte til kroppen din og være oppmerksom på tegn på ubehag eller smerte. Hvis du opplever symptomer som brystsmerter, kortpustethet eller svimmelhet, bør du stoppe treningen umiddelbart og oppsøke medisinsk hjelp.
Det er også viktig å følge legens råd og ta eventuelle medisiner som er foreskrevet for å kontrollere hjerteflimmer. Med riktig medisinsk behandling og tilpasset trening, kan personer med hjerteflimmer fortsatt nyte en sunn og aktiv livsstil.
Trening som forebygging og behandling
Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å være gunstig for hjertehelsen og kan redusere risikoen for hjerteflimmer. Trening forbedrer hjertefunksjonen, senker blodtrykket, og bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt (Hannan et al., 2014). For personer med hjerteflimmer, kan moderat trening bidra til å stabilisere hjerterytmen og forbedre livskvaliteten.
Anbefalte treningsformer
- Aerob trening: Aktiviteter som rask gange, jogging, sykling, og svømming er ideelle for å styrke hjertet og forbedre kardiovaskulær helse. Det anbefales minst 150 minutter med moderat aerob trening per uke (AHA, 2019).
- Styrketrening: Øvelser som inkluderer vekter eller motstandsbånd kan bidra til å forbedre muskelstyrken og metabolske helse, som igjen kan redusere belastningen på hjertet (Cornelissen et al., 2013).
- Yoga og Tai Chi: Disse formene for trening kombinerer fysisk aktivitet med avslapningsteknikker som kan redusere stress og forbedre hjertehelsen. Studier har vist at yoga kan redusere frekvensen av hjerteflimmeranfall og forbedre pasienters livskvalitet (Lakkireddy et al., 2013).
Treningstips for personer med hjerteflimmer
- Start rolig: Begynn med lavintensiv trening og øk intensiteten gradvis.
- Lytt til kroppen: Vær oppmerksom på kroppens signaler. Avslutt treningen hvis du føler ubehag eller symptomer på hjerteflimmer.
- Konsulter med en lege: Før du starter et nytt treningsregime, er det viktig å diskutere med en lege, spesielt for personer med kjent hjertesykdom.
Relatert: Hvilken side er hjertet på
Hjerteflimmer om natten
Hjerteflimmer, også kjent som atrial fibrillasjon, kan forekomme når som helst på dagen eller natten. Det er imidlertid vanligere at symptomer på hjerteflimmer oppstår om natten hos personer som lider av denne tilstanden. Årsaken til dette kan være at om natten vil kroppen din normalt slappe av og senke hjertefrekvensen, noe som kan gjøre hjerteflimmer mer merkbar for noen. Det kan også være en sammenheng mellom søvnforstyrrelser og hjerteflimmer, da søvnmangel kan øke risikoen for hjerteproblemer, inkludert hjerteflimmer. Det er viktig å oppsøke lege hvis du opplever symptomer på hjerteflimmer, uansett tid på dagen eller natten.
Kjerringråd mot hjerteflimmer
Personer med hjerteflimmer har mange muligheter for medisinsk behandling og prosedyrer. Å ta ordentlig vare på kroppen din, lære om dine spesifikke triggere og ta en mer helhetlig tilnærming til hjertehelse, kan hjelpe deg med å kontrollere tilstanden din.
Det er viktig å understreke at hjerteflimmer er en alvorlig medisinsk tilstand som krever profesjonell oppfølging og behandling fra kvalifisert helsepersonell. Kjerringråd kan ikke erstatte medisinsk behandling og bør ikke brukes som eneste behandling for hjerteflimmer.
Det er imidlertid noen enkle livsstilsendringer som kan bidra til å redusere risikoen for hjerteflimmer eller forverring av tilstanden. Disse inkluderer:
- Redusere inntak av alkohol og koffeinholdige drikker, da disse kan øke risikoen for hjerteflimmer
- Unngå eller begrense inntak av matvarer som inneholder mye sukker, fett eller salt
- Opprettholde en sunn vekt
- Mosjonere regelmessig og opprettholde fysisk aktivitet
- Stresse ned og opprettholde god søvnkvalitet
Det er viktig å diskutere eventuelle livsstilsendringer med en kvalifisert helsepersonell og følge deres anbefalinger for å optimalisere behandlingen av hjerteflimmer.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Kosthold og ernæring
Anti-inflammatorisk kosthold
En betennelsesdempende diett kan bidra til å redusere risikoen for hjerteflimmer. Dette kostholdet inkluderer:
- Frukt og grønnsaker: Rik på antioksidanter og fiber, som kan bidra til å redusere betennelse og forbedre hjertehelsen (Hu et al., 2012).
- Fet fisk: Inneholder omega-3 fettsyrer som har anti-inflammatoriske egenskaper og kan forbedre hjerterytmen (Mozaffarian & Wu, 2011).
- Nøtter og frø: Gode kilder til sunt fett, protein, og fiber som kan bidra til å opprettholde en sunn hjerterytme.
- Fullkorn: Hele korn som havre, brun ris, og quinoa gir fiber og næringsstoffer som støtter generell helse og reduserer risikoen for hjerteflimmer (Flight & Clifton, 2006).
Unngå triggere i kostholdet
- Koffein: Overdreven inntak av koffein kan utløse hjerteflimmer hos noen individer. Det anbefales å begrense inntaket til moderate mengder (Calvert et al., 2011).
- Alkohol: Alkoholmisbruk er en kjent risikofaktor for hjerteflimmer. Moderasjon er nøkkelen, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å unngå alkohol helt (Voskoboinik et al., 2019).
- Bearbeidet mat: Mat med høyt innhold av salt, sukker, og mettet fett kan øke risikoen for hjerteproblemer og bør unngås.
Urtemedisin og naturlige tilskudd
Effektive urter
- Hawthorn (Crataegus spp.): Har vært brukt i århundrer for å behandle hjerteproblemer. Hawthorn kan forbedre blodstrømmen og styrke hjertemuskelen (Walker & Marakis, 2002).
- Motherwort (Leonurus cardiaca): Kjent for sine beroligende egenskaper, kan hjelpe til med å roe en rask og uregelmessig hjerterytme (Chu et al., 2011).
- Magnesium: Et essensielt mineral som spiller en rolle i hjerterytmekontroll. Magnesiumtilskudd kan være nyttig for personer med hjerteflimmer, spesielt de med lave magnesiumnivåer (DiNicolantonio et al., 2018).
Unngå sentralstimulerende midler og irritanter
Koffein er et sentralstimulerende middel som gir energi til sentralnervesystemet og øker hjertefrekvensen. En rekke studier rapporterte at det ikke er noen signifikant forbindelse mellom koffeinforbruk og hjerteflimmer. Imidlertid rapporterte andre studier, inkludert en 2014-studie, at koffeinforbruk kan være en risikofaktor for atrieflimmer. Den samme studien bemerket også at tilgjengelige forskningsresultater varierer når det gjelder forholdet mellom koffein og hjerteflimmer. I tillegg er mennesker forskjellige, noe som kan påvirke resultatene når du studerer effekten av koffein på kroppen.
Senk inntaket, eller hold unna koffeinholdige drikker og sjokolade hvis du føler at det vil hjelpe. Det kan være lurt å unngå:
- kaffe og litt te
- sjokolade
- soda
- energidrikker
- noen medisiner som ikke er mottatt disk, inkludert vekttapstilskudd
- røyking
Røyking påvirker også hjerteflimmer. En studie fra 2011 gjennomført over en 13-års periode fant at personer som røyker, har dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle hjerteflimmer. De som sluttet å røyke etter diagnosen opplevde en lavere forekomst av hjerteflimmer enn de som fortsatte. Så slutt mens du kan. Hjertet ditt vil takke deg.
Kjøtt, grønnsaker og mineraler
Når det gjelder hjertet, må du være spesielt forsiktig med hva du spiser. Det anbefales sterkt å spise et hjertesunt kosthold rikt på en rekke frukt og grønnsaker, fullkorn og magre proteiner. Gode proteinkilder inkluderer:
- magert kjøtt
- laks
- albacore tunfisk
- valnøtter
- melk med lite fett
Det er også viktig å vite at hvis du tar blodfortynnende medisiner som warfarin (Coumadin, Jantoven). Mat med høye nivåer av vitamin K kan forstyrre og gjøre dem mindre effektive. Det kan hende du må justere medisinnivået hvis kostholdet ditt inneholder mye vitamin K. Andre blodfortynnende medisiner kjent som ikke-vitamin K orale antikoagulantia (NOAC) anbefales nå sammen med warfarin, fordi de ikke har noen kjente matinteraksjoner.
Mat å fylle på med (lite vitamin K)
Frukt og grønnsaker bør være sentrale i kostholdet ditt, spesielt de som inneholder lite vitamin K. Hjertesunne frukt og grønt inkluderer:
- artisjokk
- asparges
- banan
- bønner
- gulrøtter
- blomkål
- selleri
- korn
- grønne bønner
- sopp
- løk
- erter
- poteter
- gresskar
- reddik
- rødkål
- tomater
Mat å spise med måte (høy på vitamin K)
Det er mange sunne matvarer som inneholder mye vitamin K. Disse matvarene kan fremdeles være en del av et hjertesunt kosthold. De bør spises med måte hvis du tar blodfortynnende medisiner. De inkluderer:
- avokado
- brokkoli
- rosenkål
- kål
- gressløk
- garbanzo bønner (kikerter)
- grønn te
- kål
- kiwi
- linser
- salat
- lever
- okra
- olivenolje
- tang
- soyabønner
- spinat
Snakk med legen din hvis kostholdet ditt er høyt på noen av disse vitamin K-rike matvarene. Legen din kan overvåke vitamin K-nivåene og gi deg riktig dose blodfortynnende.
Mat å unngå
Det er viktig å spise et betennelsesdempende kosthold når du har hjerteflimmer. Betennelse er en av de viktigste årsakene til hjertesykdommer. Betennelsesfremmende mat du bør unngå inkluderer:
- raffinerte karbohydrater
- overdreven natrium
- mettet fett
- transfett
- gluten og kasein (hos noen mennesker)
- aspartam
- alkohol
Beste medisin mot hjerteflimmer
Det er flere medisiner som kan brukes mot hjerteflimmer, avhengig av årsaken og alvorlighetsgraden av tilstanden. Noen vanlige medisiner inkluderer:
- Betablokkere: Disse medisinene senker hjertefrekvensen og reduserer hjertets respons på adrenalin.
- Kalsiumkanalblokkere: Disse medisinene hjelper til med å senke hjertefrekvensen og redusere hjertets sammentrekning.
- Antiarytmika: Disse medisinene hjelper til med å kontrollere hjerterytmen og kan redusere antall episoder med hjerteflimmer.
- Blodfortynnere: Disse medisinene brukes for å redusere risikoen for blodpropp og slag, spesielt hos personer med hjerteflimmer som varer lenger enn 48 timer eller som ikke kan konverteres til normal hjerterytme.
Det beste medikamentet for deg vil avhenge av årsaken til hjerteflimmeren, eventuelle andre medisinske tilstander du har, og andre faktorer som alder og generell helse. Det er viktig å snakke med legen din for å finne ut hvilken medisin som passer best for deg.
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Operasjon ved hjerteflimmer
Det finnes flere operasjonsmetoder for å behandle hjerteflimmer, avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden og pasientens helsetilstand og preferanser. Noen av de vanligste operasjonsmetodene for å behandle hjerteflimmer inkluderer:
- Ablasjon: En prosedyre hvor en spesialist bruker radiofrekvensenergi eller et annet form for energi for å ødelegge små områder av hjertemuskelen som forårsaker unormal hjerterytme.
- Pacemaker: En enhet som er plassert i brystet og som hjelper hjertet med å holde en jevn og regelmessig hjerterytme.
- Koronar bypass-kirurgi: En operasjon som omdirigerer blodstrømmen rundt blokkerte eller skadede blodårer i hjertet.
- Kirurgi for å reparere hjerteklaffene: En operasjon som reparerer eller erstatter hjerteklaffene som ikke fungerer som de skal.
Det er viktig å merke seg at ikke alle personer med hjerteflimmer trenger en operasjon, og behandlingsmetoden vil avhenge av en rekke faktorer. Det er derfor viktig å konsultere en lege eller hjertespesialist for å få riktig diagnose og behandlingsplan.
Forsiktighetsregler
Selv om urtemedisin kan være nyttig, er det viktig å konsultere med en lege eller en kvalifisert urtemedisinspesialist før du starter noen nye tilskudd. Noen urter kan interagere med reseptbelagte medisiner eller være upassende for visse individer.
Livsstilsendringer
Stresshåndtering
Stress er en betydelig risikofaktor for hjerteflimmer. Effektive metoder for stresshåndtering inkluderer:
- Mindfulness og meditasjon: Disse teknikkene kan redusere stressnivåer og forbedre hjertehelsen (Black et al., 2015).
- Dyp pusting: Enkle pusteteknikker kan hjelpe til med å roe ned nervesystemet og redusere hjertefrekvensen (Nivethitha et al., 2016).
- Avslapningsteknikker: Regelmessig bruk av avslapningsteknikker som progressiv muskelavslapning kan bidra til å redusere symptomer på hjerteflimmer (Ramaratnam & Sridharan, 2000).
Søvn og hvile
God søvn er avgjørende for generell helse og kan påvirke hjerterytmen. Dårlig søvnkvalitet og søvnmangel kan øke risikoen for hjerteflimmer. Det er viktig å:
- Opprettholde en regelmessig søvnplan: Gå til sengs og våkne opp på samme tid hver dag.
- Skape en søvnvennlig miljø: Sørg for et mørkt, stille, og kjølig rom for å fremme god søvn.
- Unngå stimulerende midler før sengetid: Koffein og elektroniske enheter kan forstyrre søvnen.
Konklusjon
Hjerteflimmer er en kompleks tilstand som krever en helhetlig tilnærming for effektiv behandling og forebygging. Ved å integrere regelmessig fysisk aktivitet, følge et betennelsesdempende kosthold, bruke urtemedisin med forsiktighet, og gjøre nødvendige livsstilsendringer, kan personer med hjerteflimmer oppnå bedre kontroll over sin tilstand. Selv om kjerringråd kan være nyttige, er det alltid viktig å konsultere med helsepersonell for å sikre sikkerhet og effektivitet. Med riktig veiledning og engasjement kan naturlige metoder spille en betydelig rolle i å forbedre hjertehelsen og livskvaliteten for de som lever med hjerteflimmer.
Referanser
- American Heart Association. (2019). Physical activity recommendations for adults. Hentet fra https://www.heart.org/en/healthy-living/fitness/fitness-basics/aha-recs-for-physical-activity-in-adults
- Black, D. S., O’Reilly, G. A., Olmstead, R., Breen, E. C., & Irwin, M. R. (2015). Mindfulness meditation and improvement in sleep quality and daytime impairment among older adults with sleep disturbances: a randomized clinical trial. JAMA Internal Medicine, 175(4), 494-501.
- Calvert, M. J., Zabetakis, D., & Marlatt, G. A. (2011). The effects of caffeine on cardiovascular responses during exercise: a meta-analysis. Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 51(3), 354-362.
- Chu, S. Y., Guo, L., Lin, L. J., & Shao, P. (2011). Leonurus japonicus Houtt.: ethnopharmacology, phytochemistry and pharmacology of an important traditional Chinese medicine. Journal of Ethnopharmacology, 138(2), 314-331.
- Cornelissen, V. A., & Smart, N. A. (2013). Exercise training for blood pressure: a systematic review and meta-analysis. Journal of the American Heart Association, 2(1), e004473.
- DiNicolantonio, J. J., O’Keefe, J. H., & Wilson, W. (2018). Subclinical magnesium deficiency: a principal driver of cardiovascular disease and a public health crisis. Open Heart, 5(1), e000668.
- Flight, I., & Clifton, P. (2006). Cereal grains and legumes in the prevention of coronary heart disease and stroke: a review of the literature. European Journal of Clinical Nutrition, 60(10), 1145-1159.
- Hannan, A. L., Hing, W., Simas, V., Climstein, M., & Coombes, J. S. (2014). High-intensity interval training versus moderate-intensity continuous training within cardiac rehabilitation: a systematic review and meta-analysis. Open Access Journal of Sports Medicine, 5, 1-14.
- Hu, F. B., & Willett, W. C. (2002). Optimal diets for prevention of coronary heart disease. Journal of the American Medical Association, 288(20), 2569-2578.
- Kirchhof, P., Benussi, S., Kotecha, D., Ahlsson, A., Atar, D., Casadei, B., … & Zeppenfeld, K. (2016). 2016 ESC guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with EACTS. European Heart Journal, 37(38), 2893-2962.
- Lakkireddy, D., Atkins, D., Pillarisetti, J., Ryschon, K., Bommana, S., Drisko, J., & Vanga, S. (2013). Effect of yoga on arrhythmia burden, anxiety, depression, and quality of life in paroxysmal atrial fibrillation: the YOGA My Heart Study. Journal of the American College of Cardiology, 61(11), 1177-1182.
- Mozaffarian, D., & Wu, J. H. (2011). Omega-3 fatty acids and cardiovascular disease: effects on risk factors, molecular pathways, and clinical events. Journal of the American College of Cardiology, 58(20), 2047-2067.
- Nivethitha, L., Mooventhan, A., & Manjunath, N. K. (2016). Effects of various Prāṇāyāma on cardiovascular and autonomic variables. Ancient Science of Life, 35(2), 72-77.
- Ramaratnam, S., & Sridharan, K. (2000). Yoga for epilepsy. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2000(3), CD001524.
- Voskoboinik, A., Prabhu, S., Ling, L. H., Kalman, J. M., & Kistler, P. M. (2019). Alcohol and atrial fibrillation: a sobering review. Journal of the American College of Cardiology, 73(11), 1330-1338.
- Walker, A. F., & Marakis, G. (2002). Calcium and magnesium: evaluating their role in diet and supplementation. Journal of Nutritional & Environmental Medicine, 12(1), 19-29.