Kan man få feber av stress

I denne artikkelen vil vi utforske de komplekse forbindelsene mellom stress og kroppens immunrespons, og se på hvordan stress kan påvirke temperaturreguleringen i kroppen.

Stress har lenge vært forbundet med en rekke fysiologiske og psykiske symptomer, men kan det virkelig forårsake feber? Dette er et viktig spørsmål som mange stiller seg, spesielt når de opplever temperaturøkning uten åpenbar medisinsk årsak. I denne artikkelen vil vi utforske de komplekse forbindelsene mellom stress og kroppens immunrespons, se på hvordan stress kan påvirke temperaturreguleringen i kroppen, og vurdere om stress alene kan være ansvarlig for feberutvikling.

Hva er feber?

Feber defineres som en forhøyet kroppstemperatur som vanligvis skyldes en infeksjon eller annen inflammatorisk respons. Normal kroppstemperatur varierer fra person til person, men ligger vanligvis mellom 36,1 og 37,2 grader Celsius (Mackowiak, 1998). Feber oppstår når hypothalamus, som er ansvarlig for kroppens termostat, setter kroppens måltemperatur høyere enn normalt. Dette er ofte et resultat av pyrogener – stoffer som frigjøres fra både infeksjonspåvirkede celler og immunsystemets celler.

Det er viktig å skille mellom en ekte feber og det som ofte kalles «stressindusert hypertermi» – en økning i kroppstemperatur som ikke er forbundet med en infeksjon, men snarere med stressfaktorer.

Hva skjer i kroppen under stress?

Når kroppen opplever stress, enten fysisk eller psykisk, aktiveres kroppens stressrespons. Dette skjer gjennom hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen, som frigjør hormoner som kortisol og adrenalin (Chrousos, 2009). Disse hormonene forbereder kroppen på å håndtere en trussel gjennom en “kjemp eller flykt”-respons. Kroppens fysiologiske reaksjoner på stress inkluderer blant annet økt hjertefrekvens, forhøyet blodtrykk, og økt blodsukkernivå.

Under akutt stress kan det oppstå endringer i kroppens termoregulering. En studie utført av Oka et al. (2001) viste at eksponering for psykologisk stress kan resultere i en liten økning i kroppstemperaturen. Dette fenomenet kalles «stressindusert hypertermi» og kan forveksles med feber. Den primære forskjellen er at ekte feber ofte er forbundet med en betennelsesprosess, mens stressindusert hypertermi er et resultat av endringer i nervesystemet.

Stressindusert hypertermi vs. ekte feber

For å forstå om stress kan forårsake feber, er det viktig å skille mellom stressindusert hypertermi og ekte feber. Feber involverer en omprogrammering av hypothalamus for å øke kroppens setpoint-temperatur, vanligvis som respons på pyrogener (Dinarello, 2004). Dette kan skyldes infeksjoner, autoimmune sykdommer, eller annen systemisk betennelse.

Stressindusert hypertermi, derimot, oppstår som en direkte konsekvens av den sympatiske aktiveringen av nervesystemet som øker kroppstemperaturen (Oka, 2001). Under stress produserer kroppen adrenalin som blant annet forårsaker perifer vasokonstriksjon – en innsnevring av blodårene i huden som reduserer varmeavgivelse og øker kroppstemperaturen.

Hvorfor øker kroppstemperaturen ved stress?

Det er flere mekanismer som kan forklare økningen i kroppstemperatur ved stress. Følgende er noen av de mest sentrale faktorene:

Hormonell respons

Hormonene som frigjøres under stress, inkludert kortisol og adrenalin, kan påvirke kroppens evne til å regulere temperatur. Adrenalin øker stoffskiftet og fremmer varmeproduksjon, mens kortisol kan bidra til å redusere betennelsesresponser, men samtidig påvirke kroppens termoregulering (Chrousos, 2009).

Nervesystemet og hypothalamus

Hypothalamus fungerer som kroppens interne termostat, og den mottar signaler fra kroppen om endringer i temperaturen. Ved stress aktiveres det sympatiske nervesystemet, og hypothalamus kan tilpasses slik at det setter en høyere kroppstemperatur, om enn midlertidig. Dette kan resultere i en forhøyet temperatur som kan føles som feber (Johnson & Cabanac, 1982).

Psykogene faktorer

Psykisk stress, som angst og panikkanfall, kan også føre til en økning i kroppstemperaturen. Dette skyldes dels økt muskelaktivitet, som produserer varme, og dels det faktum at det økte adrenalinnivået kan forårsake midlertidig hypertermi (Oka et al., 2001).

Symptomer på stressrelatert hypertermi

Symptomene på stressrelatert hypertermi kan ligne på de man opplever ved mild feber. Disse inkluderer:

• Lett forhøyet kroppstemperatur (opptil 38 grader Celsius)
• Rødmende hud eller varme følelser
• Svetting
• Økt puls og hjertefrekvens
• Følelse av uro eller angst

Det er viktig å merke seg at temperaturen ved stressindusert hypertermi vanligvis ikke overstiger 38 grader, og den varer ofte kortere enn feber forårsaket av infeksjon (Dinarello, 2004).

Relatert: Symptomer på farlig stress

Langvarig stress og kroppstemperatur

Kronisk stress kan også ha innvirkning på kroppstemperaturen. Personer som opplever vedvarende stress kan oppleve stadig økt kroppstemperatur, noe som kan føre til at de får en mer permanent økt basal temperatur (Chrousos, 2009). Denne kroniske økningen er ikke nødvendigvis skadelig, men kan føre til andre helseproblemer dersom stresset ikke håndteres effektivt.

En studie utført av Takatsuji et al. (2001) viste at personer med kronisk stress har en tendens til å oppleve vedvarende forhøyet kroppstemperatur sammenlignet med personer med lavere stressnivåer. Dette kan skyldes kronisk aktivering av HPA-aksen og kontinuerlig frigjøring av stresshormoner som påvirker kroppens normale funksjoner.

Hvordan kan man redusere stressrelatert hypertermi?

Det finnes flere måter å redusere stressrelatert hypertermi på. Her ser vi på noen tiltak som kan bidra til å senke kroppstemperaturen og redusere stressnivået:

Avspenningsteknikker

Avspenningsteknikker som meditasjon, yoga og dyp pusting har vist seg å redusere stressnivåer og senke kroppstemperaturen (Selye, 1976). Ved å senke aktiviteten til det sympatiske nervesystemet, kan kroppen gå tilbake til en mer normal temperatur.

Fysisk aktivitet

Selv om fysisk aktivitet i utgangspunktet øker kroppstemperaturen, har regelmessig trening vist seg å kunne redusere stressnivåer på lang sikt og dermed bidra til å holde kroppstemperaturen stabil (Hamer, 2012). Trening kan bidra til å balansere stresshormoner og forbedre kroppens evne til å regulere temperaturen.

Endringer i kosthold

Visse matvarer kan bidra til å redusere kroppens stressrespons. Matvarer som inneholder omega-3-fettsyrer, magnesium og antioksidanter har vist seg å være gunstige for stressreduksjon og termoregulering (Benton, 2002). Å unngå store mengder koffein og sukker kan også bidra til å holde kroppstemperaturen stabil.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi (CBT) har vist seg effektiv i å redusere symptomer på angst og stress, noe som i sin tur kan bidra til å redusere forekomsten av stressindusert hypertermi (Hofmann et al., 2012). Ved å arbeide med tanker og atferd som bidrar til stress, kan man effektivt redusere kroppens fysiologiske reaksjoner.

Stressfeber: En myte eller realitet?

Spørsmålet om stress kan forårsake feber er komplekst. Det finnes ingen direkte vitenskapelig dokumentasjon som tyder på at stress alene kan forårsake en ekte feber, slik vi kjenner den fra infeksjoner. Imidlertid er fenomenet stressindusert hypertermi en reell fysiologisk reaksjon der kroppstemperaturen øker som følge av stressresponsen (Oka et al., 2001). Selv om dette teknisk sett ikke er en «feber» i medisinsk forstand, kan det oppleves som det for de som blir rammet.

Det er viktig å ikke undervurdere stressets påvirkning på kroppen. Mange mennesker opplever fysiske symptomer på stress, som økt temperatur, uten å være klar over at stress kan være en bakenforliggende årsak. Dersom man opplever stadig økt kroppstemperatur uten åpenbar grunn, kan det være nyttig å se nærmere på stressnivåene i ens liv.

Relatert: Hvordan håndterer jeg stress

Hvordan diagnostisere stressindusert hypertermi

Diagnostisering av stressindusert hypertermi kan være utfordrende, da symptomene kan ligne på de som sees ved andre medisinske tilstander. Leger vil ofte utføre en grundig anamnese for å vurdere stressnivåer og om det finnes andre mulige årsaker til temperaturøkningen.

En viktig del av diagnostikken innebærer å utelukke infeksjoner eller inflammatoriske tilstander som kan forårsake feber. Dette kan inkludere blodprøver, urinanalyser, og andre relevante tester (Dinarello, 2004). Dersom ingen andre årsaker blir funnet, og det er en tydelig kobling til stressfaktorer, kan stressindusert hypertermi være den mest sannsynlige forklaringen.

Behandlingsalternativer

Behandling av stressindusert hypertermi innebærer hovedsakelig å redusere stress. Det finnes ingen spesifikk medikamentell behandling for denne tilstanden, men flere ikke-farmakologiske metoder kan hjelpe:

• Mindfulness og meditasjon: Mindfulness øvelser kan hjelpe med å redusere kroppens stressrespons og dermed senke temperaturen (Kabat-Zinn, 1990).
• Psykoterapi: For noen kan terapi være nyttig for å håndtere underliggende årsaker til stress, spesielt når stresset er relatert til arbeidsliv eller personlige forhold.
• Fysisk aktivitet: Trening har en positiv effekt på kroppens evne til å håndtere stress og kan bidra til å redusere symptomer på hypertermi over tid (Hamer, 2012).

Feber og stress hos barn

Stress kan også ha innvirkning på barn, og det er rapportert tilfeller der barn opplever temperaturøkning som følge av psykologisk stress. Barn kan være mer sårbare for stressfaktorer, og deres fysiologiske respons kan inkludere symptomer som ligner på feber (Selye, 1976).

Foreldre bør være oppmerksomme på symptomer på stress hos barn, som for eksempel endringer i appetitt, irritabilitet, og økt kroppstemperatur. Hvis et barn opplever vedvarende høy kroppstemperatur uten åpenbar medisinsk årsak, kan det være verdt å se nærmere på mulige stressfaktorer i barnets liv.

Konklusjon

Stress kan ha en betydelig påvirkning på kroppens fysiologiske prosesser, inkludert økning i kroppstemperatur. Selv om stress alene ikke kan forårsake ekte feber, kan det resultere i stressindusert hypertermi – en midlertidig økning i kroppstemperaturen som kan oppleves som feber. Denne reaksjonen skyldes i stor grad kroppens sympatiske nervesystem og frigjøringen av stresshormoner som påvirker temperaturreguleringen.

For å redusere risikoen for stressrelatert hypertermi, er det viktig å håndtere stress på en sunn måte gjennom teknikker som meditasjon, fysisk aktivitet og eventuelt psykoterapi. Hvis man opplever vedvarende symptomer, bør man oppsøke medisinsk hjelp for å utelukke andre mulige årsaker.