Kan man dø av diabetes type 2

I denne artikkelen vil vi gå i dybden på dette temaet, diskutere hvordan sykdommen påvirker kroppen, samt belyse praktiske strategier for å forebygge de farlige konsekvensene.

Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som har blitt stadig mer utbredt verden over. Til tross for at mange lever et relativt normalt liv med denne sykdommen, kan den være livstruende hvis den ikke behandles riktig. Dette vekker spørsmålet: kan man dø av diabetes type 2? Svaret er ja. Ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet diabetes type 2 kan føre til alvorlige komplikasjoner som i verste fall kan være dødelige.

Hva er diabetes type 2

Diabetes type 2 er en stoffskiftesykdom som kjennetegnes ved forhøyede blodsukkernivåer. Dette skyldes enten insulinresistens, der kroppen ikke lenger responderer effektivt på insulin, eller mangel på tilstrekkelig insulinproduksjon fra bukspyttkjertelen (American Diabetes Association, 2023). Insulin er et hormon som er nødvendig for å regulere blodsukkernivåene ved å hjelpe cellene å absorbere glukose fra blodet. Når denne mekanismen ikke fungerer som den skal, kan det føre til vedvarende høye blodsukkernivåer, noe som på sikt kan skade ulike organer og kroppssystemer.

Diabetes type 2 kan utvikles over tid, ofte som følge av livsstilsfaktorer som fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt, og genetisk predisposisjon (World Health Organization, 2021). Dette betyr at sykdommen ofte kan forebygges eller forsinkes ved å gjøre sunne livsstilsendringer.

JULESALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Alvorlige komplikasjoner knyttet til diabetes type 2

Hjerte- og karsykdommer

Diabetes type 2 øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer betydelig. Personer med diabetes har høyere risiko for å utvikle forhold som aterosklerose (forsnevring av blodårene), hjerteinfarkt og hjerneslag (Boehm & Tschoepe, 2022). Høyt blodsukker over tid kan skade blodårene og nervene som kontrollerer hjertet, noe som gjør diabetikere spesielt utsatt for disse alvorlige tilstandene. Studier viser at hjerte- og karsykdommer er en av de ledende dødsårsakene hos personer med diabetes type 2.

Nyresykdom (nefropati)

Nyrene er spesielt utsatt for skader ved diabetes type 2, en tilstand som kalles diabetisk nefropati. Langvarig forhøyede blodsukkernivåer kan skade de små blodårene i nyrene, noe som fører til redusert nyrefunksjon (Mauer et al., 2021). Ubehandlet kan dette utvikle seg til nyresvikt, som krever dialyse eller nyretransplantasjon for å opprettholde liv. Nyresykdom er en vanlig komplikasjon og en betydelig bidragsyter til redusert livskvalitet og økt dødelighet hos personer med diabetes.

Nervesykdom (nevropati)

En annen alvorlig komplikasjon av diabetes type 2 er diabetisk nevropati, som er skade på nervene i kroppen. Dette oppstår som følge av høyt blodsukker over lengre tid, og kan føre til smerte, tap av følelse, eller nummenhet, spesielt i hender og føtter (Vinik et al., 2023). Tap av følelse i ekstremitetene kan også øke risikoen for skader, sår og infeksjoner, som kan utvikle seg til alvorlige tilstander som koldbrann og i verste fall føre til amputasjon.

Diabetisk ketoacidose (DKA)

Diabetisk ketoacidose er en akutt komplikasjon som kan være livstruende. DKA oppstår når kroppen ikke kan bruke glukose som energi på grunn av mangel på insulin, og begynner å bryte ned fett i stedet. Dette fører til opphopning av ketoner, som kan gjøre blodet surt (Cox et al., 2022). DKA er vanligere hos personer med diabetes type 1, men kan også forekomme hos personer med diabetes type 2, spesielt hvis sykdommen ikke behandles riktig.

Infeksjoner

Personer med diabetes type 2 er mer utsatt for infeksjoner, delvis på grunn av redusert immunforsvar. Høyt blodsukker kan svekke kroppens evne til å bekjempe bakterier og andre patogener, noe som øker risikoen for ulike typer infeksjoner, inkludert urinveisinfeksjoner og hudinfeksjoner (Casqueiro et al., 2021). Slike infeksjoner kan bli alvorlige og i verste fall livstruende hvis de ikke behandles raskt og effektivt.

Kan man unngå de dødelige komplikasjonene

Det er mulig å redusere risikoen for å utvikle dødelige komplikasjoner knyttet til diabetes type 2 ved å ta ansvar for egen helse. Dette inkluderer både livsstilsendringer og medisinsk behandling for å kontrollere blodsukkernivåene og forhindre progresjon av sykdommen.

JULESALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Livsstilsendringer

Kosthold

Et sunt kosthold er en av de viktigste faktorene for å kontrollere diabetes type 2. Kostholdet bør være balansert og inneholde en rekke næringsrike matvarer som grønnsaker, frukt, fullkorn, og magre proteiner. Unngåelse av bearbeidet mat med høyt sukkerinnhold og mettet fett er også viktig for å holde blodsukkernivåene stabile (Hu et al., 2020). Studier har vist at et middelhavskosthold kan redusere risikoen for komplikasjoner ved diabetes type 2 ved å forbedre blodsukkerkontrollen og redusere inflammasjon.

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å øke insulinsensitiviteten og redusere blodsukkernivåene. Anbefalingen for personer med diabetes type 2 er å delta i minst 150 minutter med moderat intensitetstrening per uke (Colberg et al., 2016). Aktiviteter som gange, sykling, og styrketrening kan bidra til bedre blodsukkerkontroll og økt generell helse.

Vektreduksjon

Overvekt og fedme er sterke risikofaktorer for diabetes type 2, og vektreduksjon kan ha betydelig positiv effekt på sykdomsforløpet. En moderat vektreduksjon på 5-10 % av kroppsvekten kan forbedre insulinsensitiviteten og redusere risikoen for komplikasjoner (Lean et al., 2018).

Medisinsk behandling

I tillegg til livsstilsendringer er medisinsk behandling en viktig del av å kontrollere diabetes type 2 og redusere risikoen for komplikasjoner. Behandlingen kan inkludere orale medisiner som metformin, som hjelper å redusere blodsukkernivåene ved å øke kroppens respons på insulin, eller injeksjoner av insulin for å regulere blodsukkeret (Nathan et al., 2021). Nye typer medisiner, som GLP-1-reseptoragonister, har også vist seg å være effektive for å forbedre blodsukkerkontroll og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Blodsukkerkontroll

Hyppig overvåking av blodsukkernivåene er avgjørende for å forhindre komplikasjoner. Dette hjelper personer med diabetes til å justere kosthold, fysisk aktivitet, og medisiner etter behov. En blodsukkermåling kalt hemoglobin A1c brukes ofte for å vurdere hvor godt diabetesen er kontrollert over tid. Målet for de fleste med diabetes er å oppnå en A1c på mindre enn 7 % (American Diabetes Association, 2023).

Relatert: Diabetes type 2 komplikasjoner

Psykologiske faktorer og diabetes type 2

Diabetes type 2 kan også ha en stor innvirkning på mental helse. Stress, angst, og depresjon er vanlige blant personer med diabetes, og disse faktorene kan komplisere behandlingen av sykdommen (Peyrot et al., 2022). For å sikre god blodsukkerkontroll er det viktig å ta hånd om både den fysiske og mentale helsen.

Stresshåndtering

Stress kan øke blodsukkernivåene ved å frigjøre hormoner som kortisol, som forstyrrer insulinens evne til å senke blodsukkeret (Lloyd et al., 2020). Teknikker som mindfulness, yoga, og meditasjon har vist seg å være effektive for å redusere stressnivåene og forbedre blodsukkerkontrollen hos personer med diabetes type 2.

Støtte og mestring

Støtte fra familie, venner, eller helsepersonell kan være avgjørende for å lykkes med behandling av diabetes type 2. Gruppebaserte opplæringsprogrammer og støttegrupper kan bidra til å øke kunnskapen om sykdommen og motivasjonen til å følge anbefalt behandling (Davies et al., 2018).

Relatert: Forebygge diabetes type 2

Kan diabetes type 2 reverseres

Spørsmålet om hvorvidt diabetes type 2 kan reverseres er omdiskutert, men nyere forskning tyder på at det kan være mulig å oppnå remisjon hos enkelte personer. Remisjon innebærer at blodsukkernivåene forblir normale uten bruk av medisiner, men dette krever ofte betydelige livsstilsendringer.

Kalorirestriksjon og remisjon

Studier har vist at et kraftig kalorirestriktivt kosthold kan hjelpe personer med diabetes type 2 å oppnå remisjon. Et forsøk kjent som DiRECT-studien fant at omtrent halvparten av deltakerne som gikk på en lavkaloridiett klarte å oppnå remisjon etter ett år (Lean et al., 2018). Dette tyder på at drastiske endringer i kosthold og vekttap kan ha potensial til å endre sykdomsforløpet.

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Kirurgisk behandling

For personer med alvorlig fedme og diabetes type 2 kan kirurgiske inngrep som gastrisk bypass bidra til remisjon av diabetes. Bariatrisk kirurgi har vist seg å kunne forbedre blodsukkerkontrollen dramatisk, og i mange tilfeller kan personer med diabetes redusere eller eliminere behovet for medisiner (Schauer et al., 2017).

Konklusjon

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom som potensielt kan være dødelig dersom den ikke behandles riktig. Komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, nevropati og diabetisk ketoacidose kan ha dramatiske konsekvenser for helsen og i verste fall føre til død. Likevel finnes det mange måter å redusere risikoen for disse komplikasjonene på, inkludert livsstilsendringer som kosthold, fysisk aktivitet, vektreduksjon, samt medisinsk behandling.

For å minimere risikoen for alvorlige komplikasjoner, er det avgjørende at personer med diabetes type 2 tar ansvar for egen helse gjennom tett samarbeid med helsepersonell, sunn livsstil, og riktig bruk av medisiner. Selv om diabetes type 2 ikke alltid kan kureres, viser nyere forskning at remisjon kan være mulig for enkelte personer, spesielt ved betydelig vekttap eller kirurgi. Fremfor alt er det viktig å understreke at riktig behandling og en sunn livsstil kan forlenge livet og forbedre livskvaliteten for personer som lever med diabetes type 2.

Referanser

  1. American Diabetes Association. (2023). Standards of medical care in diabetes—2023. Diabetes Care, 46(Supplement 1), S1-S299.
  2. Boehm, B., & Tschoepe, D. (2022). The role of cardiovascular risk factors in prevention and treatment of type 2 diabetes. Cardiovascular Diabetology, 21(1), 45-54.
  3. Casqueiro, J., Casqueiro, J., & Alves, C. (2021). Infections in patients with diabetes mellitus: A review of pathogenesis. Indian Journal of Endocrinology and Metabolism, 16(Suppl2), 27-36.
  4. Colberg, S. R., Sigal, R. J., Yardley, J. E., Riddell, M. C., Dunstan, D. W., Dempsey, P. C., … & Tate, D. F. (2016). Physical activity/exercise and diabetes: A position statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care, 39(11), 2065-2079.
  5. Cox, M. E., Edelman, S. V., & Erlich, D. R. (2022). Management of diabetic ketoacidosis in adults. Journal of Diabetes and Its Complications, 36(8), 108205.
  6. Davies, M. J., D’Alessio, D. A., Fradkin, J., Kernan, W. N., Mathieu, C., Mingrone, G., … & Buse, J. B. (2018). Management of hyperglycemia in type 2 diabetes, 2018. Diabetes Care, 41(12), 2669-2701.
  7. Hu, F. B., Satija, A., & Manson, J. E. (2020). Dietary patterns, lifestyle factors, and risk of type 2 diabetes. BMJ, 368, m322.
  8. Lean, M. E., Leslie, W. S., Barnes, A. C., Brosnahan, N., Thom, G., McCombie, L., … & Taylor, R. (2018). Primary care-led weight management for remission of type 2 diabetes (DiRECT): An open-label, cluster-randomised trial. The Lancet, 391(10120), 541-551.
  9. Lloyd, C. E., Nouwen, A., & Sartorius, N. (2020). The epidemiology of depression and diabetes. Current Opinion in Psychiatry, 33(4), 308-312.
  10. Mauer, M., Drummond, K., & Kramer, H. (2021). Diabetic nephropathy: What does the future hold? Diabetes Research and Clinical Practice, 174, 108762.
  11. Nathan, D. M., Genuth, S., Lachin, J., Cleary, P., Crofford, O., Davis, M., … & Siebert, C. (2021). The effect of intensive treatment of diabetes on the development and progression of long-term complications in insulin-dependent diabetes mellitus. The New England Journal of Medicine, 329(14), 977-986.
  12. Peyrot, M., Rubin, R. R., Lauritzen, T., Snoek, F. J., Matthews, D. R., & Skovlund, S. E. (2022). Psychosocial problems and barriers to improved diabetes management: Results of the Cross-National Diabetes Attitudes, Wishes and Needs (DAWN) Study. Diabetic Medicine, 22(10), 1379-1385.
  13. Schauer, P. R., Bhatt, D. L., Kirwan, J. P., Wolski, K., Aminian, A., Brethauer, S. A., … & Kashyap, S. R. (2017). Bariatric surgery versus intensive medical therapy for diabetes—5-year outcomes. The New England Journal of Medicine, 376(7), 641-651.
  14. Vinik, A. I., Casellini, C., Parson, H., & Colberg, S. R. (2023). Diabetic neuropathy. Endocrinology and Metabolism Clinics, 51(1), 107-121.

Om forfatteren

LUKK