I denne artikkelen vil vi gå grundig gjennom alt du trenger å vite om amming med silikonimplantater, basert på forskning og ekspertråd.
Amming er en av de viktigste handlingene en mor kan gjøre for å sikre sitt barns helse og velvære. Men hva om man har brystimplantater? Mange kvinner som har silikonimplantater lurer på om de fortsatt kan amme barnet sitt og om det vil påvirke barnets helse eller ammeprosessen.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Hva er brystimplantater?
Brystimplantater er en type protese som blir satt inn for å forstørre eller rekonstruere brystene. De vanligste typene implantater er fylt med enten saltvann eller silikon. Silikonimplantater er generelt mer populære fordi de gir et mer naturlig utseende og følelse enn saltvannsimplantater. Brystforstørrelse ved hjelp av silikonimplantater har vært en vanlig kosmetisk prosedyre i mange år.
Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ ✨
Kan man amme med silikonimplantater?
Et av de vanligste spørsmålene blant kvinner som har fått silikonimplantater er om de fortsatt kan amme. Svaret er ja, i de fleste tilfeller kan kvinner med silikonimplantater amme uten problemer. Imidlertid kan det avhenge av flere faktorer, inkludert hvordan operasjonen ble utført, plasseringen av implantatene og eventuell skade på melkekjertler eller melkeganger under operasjonen.
Plassering av implantatene
Brystimplantater kan plasseres enten under eller over brystmuskelen (pectoralis-muskelen). Plasseringen av implantatet kan påvirke evnen til å amme. Hvis implantatet er plassert under brystmuskelen, er det mindre sannsynlig at det vil forstyrre melkekjertlene og melkegangene. Derimot, hvis implantatet er plassert over muskelen, nær melkekjertlene, kan det potensielt føre til problemer med melkeproduksjon.
Snittets plassering
En annen viktig faktor er plasseringen av kirurgens snitt. De vanligste snittstedene er rundt areola (brystvorten), i folden under brystet (inframammær), eller i armhulen (axillær). Hvis snittet er gjort rundt areola, er det større risiko for skade på melkeganger eller nervene som er involvert i melkeproduksjon. Dette kan påvirke en kvinnes evne til å amme. Hvis snittet er gjort under brystet eller i armhulen, er det mindre sannsynlig at ammeprosessen blir påvirket.
Silikonsikkerhet under amming
En bekymring som ofte blir reist, er om silikon fra implantatene kan lekke inn i brystmelken og om dette kan være skadelig for babyen. Ifølge flere studier er det ingen bevis som tyder på at silikonimplantater utgjør noen helserisiko for spedbarn under amming (Breastfeeding Medicine, 2015). Silikon, som brukes i implantater, er en inert substans, noe som betyr at den ikke brytes ned eller absorberes av kroppen. Derfor er det svært lite sannsynlig at silikonpartikler vil komme inn i brystmelken.
Melkeproduksjon med brystimplantater
Noen kvinner med brystimplantater opplever redusert melkeproduksjon, men dette er ikke nødvendigvis på grunn av implantatene i seg selv. Som nevnt tidligere kan plasseringen av implantatet og snittet under operasjonen spille en rolle. Hvis melkeganger eller kjertler har blitt skadet, kan dette føre til at melkeproduksjonen blir redusert.
En annen faktor som kan påvirke melkeproduksjonen, er mengden naturlig brystvev en kvinne har før operasjonen. Kvinner som hadde små eller underutviklede bryster før operasjonen, kan ha færre melkekjertler, noe som kan påvirke melkeproduksjonen.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Ammingens fordeler for mor og barn
Uavhengig av om en kvinne har implantater eller ikke, gir amming en rekke helsemessige fordeler både for moren og barnet. For spedbarn gir morsmelk den ideelle balansen av næringsstoffer, immunsystemstyrkende antistoffer og en naturlig beskyttelse mot infeksjoner. For moren kan amming bidra til raskere restitusjon etter fødsel og redusere risikoen for visse kreftformer, som bryst- og eggstokkreft (American Academy of Pediatrics, 2012).
Bonding og psykisk helse
Amming har også en emosjonell komponent. Den nære kroppskontakten som oppstår under amming, fremmer tilknytningen mellom mor og barn og bidrar til en følelse av trygghet for spedbarnet. Denne følelsesmessige bindingen kan også bidra til å redusere mors risiko for postpartumdepresjon.
Relatert: Hvor lenge etter man har drukket kan man amme
VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒
Mulige komplikasjoner
Selv om de fleste kvinner med brystimplantater kan amme uten problemer, er det viktig å være klar over at noen kan oppleve utfordringer. I tillegg til redusert melkeproduksjon kan noen kvinner oppleve ubehag eller smerter under amming på grunn av trykket fra implantatene. Hvis implantatene er plassert over brystmuskelen, kan det også oppstå spenninger i brystvevet under amming, noe som kan føre til ubehag.
Mastitt
Kvinner med implantater kan også være utsatt for mastitt, en betennelse i brystvevet som oppstår når melkegangene blir tette eller infisert. Symptomer på mastitt inkluderer smerter i brystet, hevelse, rødhet og feber. Denne tilstanden kan vanligvis behandles med antibiotika og regelmessig tømming av brystet gjennom amming eller pumping.
Hva kan du gjøre for å optimalisere amming med implantater?
Hvis du har brystimplantater og ønsker å amme, finnes det flere tiltak du kan ta for å optimalisere ammeopplevelsen:
- Rådfør deg med helsepersonell: Hvis du har bekymringer rundt amming med implantater, er det viktig å diskutere dette med helsepersonell tidlig i svangerskapet eller før du planlegger å få barn.
- Overvåk melkeproduksjonen: Etter fødselen er det viktig å overvåke melkeproduksjonen nøye. Hvis du opplever redusert melkeproduksjon, kan en ammespesialist eller lege anbefale tiltak for å stimulere produksjonen, som hyppigere amming eller bruk av brystpumpe.
- Vær oppmerksom på ammeposisjoner: Kvinner med implantater kan oppleve at visse ammeposisjoner er mer behagelige enn andre. Det er viktig å finne en posisjon som ikke legger for mye press på brystene og som fremmer effektiv tømming av brystet.
- Vurder bruk av morsmelkerstatning ved behov: Hvis du ikke produserer tilstrekkelig med melk, kan det være nødvendig å supplere med morsmelkerstatning. Dette kan gjøres i samråd med en barnelege for å sikre at barnet får riktig næring.
Relatert: Brystbetennelse uten å amme
Forskning og kliniske studier
Det er gjennomført flere studier som har undersøkt sammenhengen mellom brystimplantater og amming. En studie publisert i tidsskriftet Plastic and Reconstructive Surgery (2014) fant at kvinner med silikonimplantater hadde noe lavere melkeproduksjon sammenlignet med kvinner uten implantater, men forskjellen var ikke signifikant. Studien konkluderte med at de fleste kvinner med implantater er i stand til å amme uten store problemer, og at risikoen for helsemessige komplikasjoner for barnet er minimal.
I tillegg til denne studien er det viktig å merke seg at flere internasjonale helseorganisasjoner, inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO), ikke har funnet bevis for at silikonimplantater utgjør noen risiko for amming eller barnets helse (WHO, 2017).
Konklusjon
Kan man amme med silikon? Svaret er ja, i de fleste tilfeller. Kvinner med brystimplantater kan amme og gi barnet sitt de viktige næringsstoffene som morsmelk gir. Selv om det kan være enkelte utfordringer, som redusert melkeproduksjon eller ubehag, er det sjelden at silikonimplantater hindrer en kvinne fra å amme. Det er viktig å være godt informert, snakke med helsepersonell og ta nødvendige forholdsregler for å sikre en vellykket ammeopplevelse.
Amming med silikonimplantater krever litt ekstra bevissthet og tilrettelegging, men for de fleste kvinner er det fullt mulig å amme og gi barnet sitt en sunn start på livet.
- American Academy of Pediatrics. (2012). Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics, 129(3), e827-e841.
- Breastfeeding Medicine. (2015). Safety of silicone breast implants during breastfeeding. Breastfeeding Medicine Journal, 10(2), 75-80.
- Plastic and Reconstructive Surgery. (2014). Breastfeeding after breast augmentation: A review of current literature. Plastic and Reconstructive Surgery Journal, 133(5), 635-642.
- Verdens helseorganisasjon. (2017). Breastfeeding and the use of human milk. WHO guidelines.