Kan du trene løping hvis du har hjerteproblemer

Vi ser på hvordan ulike hjerteproblemer kan påvirke treningsevnen, hvilke fordeler regelmessig aktivitet kan gi for hjertepasienter, og ikke minst, hvilke risikoer og forholdsregler som må tas.

Spørsmålet om man kan trene løping med hjerteproblemer er komplekst og vekker naturlig nok bekymring hos mange. Løping er en krevende aktivitet for hjertet og karsystemet, og en historie med hjertesykdom reiser spørsmål om sikkerhet og hensiktsmessighet. Tradisjonelt har rådene til hjertepasienter vært preget av forsiktighet, noen ganger til det punktet hvor fysisk aktivitet nesten ble frarådet. Heldigvis har medisinsk forskning og forståelse utviklet seg betydelig. I dag anerkjennes fysisk aktivitet, inkludert løping under kontrollerte former, som en viktig del av behandlingen og rehabiliteringen for mange med hjertesykdom.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og nyansert oversikt over temaet. Vi ser på hvordan ulike hjerteproblemer kan påvirke treningsevnen, hvilke fordeler regelmessig aktivitet kan gi for hjertepasienter, og ikke minst, hvilke risikoer og forholdsregler som må tas. Målet er å gi deg som leser en dypere innsikt, slik at du, i samråd med din lege, kan ta informerte beslutninger om din egen fysiske aktivitet. Det er essensielt å understreke fra starten: Enhver beslutning om å starte eller modifisere et treningsprogram, spesielt løping, etter en hjertediagnose, må skje i tett dialog med kvalifisert helsepersonell. Individuell vurdering er absolutt nødvendig, da “hjerteproblemer” er et vidt begrep som dekker mange ulike tilstander med varierende alvorlighetsgrad og konsekvenser for fysisk kapasitet.

Vi skal utforske hvordan man trygt kan nærme seg løping, viktigheten av medisinsk oppfølging, praktiske tips for treningstilpasning, og hva forskningen sier om effekten av løping for personer med ulike hjertelidelser. Enten du er en erfaren løper som har fått en hjertediagnose, eller en hjertepasient som vurderer å begynne med løping for første gang, håper vi denne artikkelen gir deg verdifull kunnskap.

Forstå hjerteproblemer: Hva betyr det for trening?

For å kunne vurdere om løping er trygt og hensiktsmessig, er det nødvendig å ha en grunnleggende forståelse av hva hjerteproblemer innebærer og hvordan de kan påvirke kroppens evne til å håndtere fysisk stress som løping representerer. Hjertet er kroppens motor, en muskel som pumper blod rundt i kroppen for å forsyne organer og vev med oksygen og næringsstoffer. Når hjertet eller blodårene som forsyner det er syke, kan denne funksjonen bli kompromittert.

Ulike typer hjertesykdommer

Begrepet “hjerteproblemer” omfatter et bredt spekter av tilstander. Noen av de vanligste inkluderer:

• Koronarsykdom (kransarteriesykdom): Dette er den vanligste formen for hjertesykdom og skyldes åreforkalkning (aterosklerose) i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod. Innsnevringer eller blokkeringer kan føre til brystsmerter (angina pectoris) ved anstrengelse eller i verste fall hjerteinfarkt, hvor en del av hjertemuskelen dør på grunn av oksygenmangel. Treningsevnen kan være redusert på grunn av angina eller nedsatt pumpefunksjon etter et infarkt.
• Hjertesvikt: En tilstand der hjertets pumpeevne er redusert, slik at det ikke klarer å levere nok blod til å møte kroppens behov. Dette kan skyldes skade etter hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, klaffefeil eller andre hjertesykdommer. Symptomer inkluderer ofte tungpust, tretthet og væskeopphopning (ødem). Fysisk kapasitet er ofte betydelig redusert, men tilpasset trening er en viktig del av behandlingen for mange med stabil hjertesvikt.
• Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier): Uregelmessig hjerterytme, enten for rask (takykardi), for langsom (bradykardi) eller uregelmessig (f.eks. atrieflimmer). Noen arytmier er ufarlige, mens andre kan være alvorlige og øke risikoen for blodpropp, hjerneslag eller hjertestans. Arytmier kan utløses eller forverres av fysisk anstrengelse hos noen, mens trening kan hjelpe for andre. Behandling kan inkludere medisiner, ablasjon eller implantasjon av pacemaker eller implanterbar hjertestarter (ICD).
• Hjerteklaffsykdom: Feil på en eller flere av hjerteklaffene, som fører til at de enten ikke åpner seg skikkelig (stenose) eller lekker (insuffisiens). Dette kan belaste hjertet og redusere blodstrømmen. Alvorlighetsgraden varierer, og treningsevnen avhenger av hvilken klaff som er affisert og graden av feil.
• Medfødte hjertefeil: Strukturelle feil i hjertet som er til stede fra fødselen. Mange korrigeres kirurgisk i barndommen, men noen kan gi utfordringer også i voksen alder, inkludert når det gjelder trening.
• Kardiomyopatier: Sykdommer i selve hjertemuskelen som gjør den tykkere, stivere eller utvidet. Dette kan svekke hjertets pumpeevne og øke risikoen for arytmier og hjertesvikt.

Hver av disse tilstandene, og mange andre sjeldnere hjertesykdommer, stiller unike krav til vurdering av treningstoleranse og risiko.

Hvordan påvirker hjertesykdom kroppens respons på trening?

Når du løper, øker kroppens behov for oksygen dramatisk. Hjertet må pumpe raskere og kraftigere for å levere mer oksygenrikt blod til musklene. Blodtrykket stiger normalt under aktivitet. Hos personer med hjertesykdom kan denne responsen være endret eller utilstrekkelig:

• Redusert pumpekapasitet (cardiac output): Hjertet klarer kanskje ikke å øke blodmengden det pumper ut per minutt tilstrekkelig, noe som fører til raskere utmattelse og tungpust.
• Iskemi (oksygenmangel i hjertemuskelen): Ved koronarsykdom kan ikke de trange kransarteriene levere nok blod til hjertemuskelen når behovet øker under løping, noe som kan gi angina.
• Arytmier: Anstrengelse kan hos noen utløse eller forverre hjerterytmeforstyrrelser.
• Blodtrykksreaksjon: Noen hjertepasienter kan oppleve et unormalt kraftig blodtrykksfall eller -stigning under eller etter trening, noe som kan være farlig.
• Medikamentell påvirkning: Mange hjertepasienter bruker medisiner (f.eks. betablokkere) som påvirker hjerterytmen og blodtrykket, og dermed også responsen på trening.

Det er derfor avgjørende at treningsintensitet og -varighet tilpasses den enkeltes diagnose, hjertets funksjonsevne og eventuelle symptomer.

Fordelene ved fysisk aktivitet for hjertepasienter

Til tross for potensielle utfordringer, er fordelene ved regelmessig, tilpasset fysisk aktivitet for personer med hjertesykdom svært godt dokumentert. Lenge før man eventuelt vurderer løping, vil ofte gange og annen moderat aktivitet være anbefalt som en del av hjerterehabiliteringen. Fordelene strekker seg langt utover selve hjertehelsen.

Bedre hjertefunksjon og sirkulasjon

Regelmessig aerob trening, som rask gange eller jogging/løping (hvis trygt), kan over tid forbedre hjertets effektivitet. Selv et skadet hjerte kan til en viss grad trenes til å pumpe mer effektivt. Trening kan bidra til:

• Å senke hvilepulsen.
• Å forbedre hjertets evne til å fylle seg med og pumpe ut blod.
• Å senke blodtrykket hos personer med høyt blodtrykk.
• Å forbedre blodårenes funksjon (endotelfunksjon), slik at de utvider seg lettere og blodstrømmen bedres.
• Å stimulere dannelsen av nye små blodårer (kollateraler) i hjertet, som kan forbedre blodforsyningen til områder rammet av koronarsykdom.

Risikoreduksjon for fremtidige hendelser

Kanskje den viktigste fordelen er at fysisk aktivitet reduserer risikoen for nye hjertehendelser (som hjerteinfarkt eller hjerneslag) og død hos personer som allerede har en hjertesykdom. Studier viser at hjertepasienter som er fysisk aktive lever lenger og har færre sykehusinnleggelser enn de som er inaktive. Dette skyldes en kombinasjon av effektene nevnt over, samt forbedring av andre risikofaktorer.

Vektkontroll og forbedret metabolsk helse

Overvekt og fedme er betydelige risikofaktorer for hjertesykdom. Fysisk aktivitet, kombinert med et sunt kosthold, er avgjørende for å oppnå og opprettholde en sunn vekt. Trening bidrar også til å:

• Forbedre blodsukkerkontrollen og øke insulinfølsomheten, noe som er viktig for å forebygge eller behandle type 2-diabetes.
• Forbedre blodlipidprofilen ved å øke det “gode” HDL-kolesterolet og ofte senke triglyserider og det “dårlige” LDL-kolesterolet.

Økt livskvalitet og mentalt velvære

Hjertesykdom kan ha stor innvirkning på livskvaliteten, både fysisk og psykisk. Angst, depresjon og frykt for fremtiden er vanlig. Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å:

• Redusere symptomer på angst og depresjon.
• Øke energinivået og redusere følelsen av tretthet.
• Gi økt mestringsfølelse og selvtillit.
• Forbedre søvnkvaliteten.
• Gi en generell følelse av velvære.

Sterkere muskler og skjelett

Løping og annen vektbærende aktivitet bidrar til å styrke muskler og skjelett. Dette er viktig for å opprettholde funksjonsevnen i dagliglivet, forebygge fall og bevare uavhengighet, spesielt hos eldre hjertepasienter. Sterkere muskler avlaster også hjertet noe under aktivitet.

Disse fordelene understreker hvorfor fysisk aktivitet er en hjørnestein i moderne hjertebehandling. Spørsmålet blir da ikke om man skal være aktiv, men hvordan man kan være det på en trygg og effektiv måte, og om løping kan være en del av dette bildet for den enkelte.

Risiko og utfordringer ved løping for hjertepasienter

Selv om fordelene ved trening er mange, er det viktig å anerkjenne og respektere de potensielle risikoene forbundet med mer intens aktivitet som løping, spesielt for personer med underliggende hjertesykdom. Å ignorere disse risikoene kan få alvorlige konsekvenser.

Potensielle farer: arytmier, angina, blodtrykksfall/-stigning

Løping øker belastningen på hjertet betydelig. Hos disponerte individer kan dette utløse eller forverre:

• Alvorlige hjerterytmeforstyrrelser (arytmier): Noen typer arytmier, spesielt ventrikulære arytmier, kan være livstruende og kan i sjeldne tilfeller utløses av intens anstrengelse hos personer med visse hjertesykdommer (f.eks. tidligere hjerteinfarkt, kardiomyopati).
• Angina Pectoris: Økt oksygenbehov i hjertemuskelen under løping kan overstige blodtilførselen gjennom trange kransarterier, noe som fører til brystsmerter, trykk eller ubehag. Vedvarende eller ustabil angina er et faresignal.
• Hjerteinfarkt: Selv om det er sjeldent, kan intens fysisk anstrengelse i noen tilfeller utløse et hjerteinfarkt hos personer med udiagnostisert eller ustabil koronarsykdom.
• Unormal blodtrykksrespons: Både et kraftig blodtrykksfall (hypotensjon) og en ekstrem blodtrykksstigning (hypertensjon) under eller etter trening kan forekomme hos enkelte hjertepasienter og medføre risiko for svimmelhet, besvimelse eller i verste fall mer alvorlige hendelser.
• Forverring av hjertesvikt: For høy intensitet kan overbelaste et sviktende hjerte og forverre symptomer som tungpust og tretthet.

Det er viktig å merke seg at risikoen er høyest hos personer med udiagnostisert hjertesykdom, ustabil sykdom, eller de som starter med for høy intensitet uten skikkelig vurdering og veiledning. Risikoen er generelt lav for pasienter med stabil sykdom som følger et tilpasset og veiledet treningsprogram.

Overbelastning og skaderisiko

Utover de spesifikke hjerterisikoene, er løping en aktivitet med risiko for belastningsskader i muskler, sener og ledd (f.eks. beinhinnebetennelse, akillessenebetennelse, løperkne). Hjertepasienter er ikke unntatt fra dette. En gradvis og fornuftig progresjon i treningsmengde og intensitet er viktig for å unngå slike skader, som kan sette en stopper for treningen og redusere motivasjonen.

Viktigheten av å kjenne egne grenser og faresignaler

En av de største utfordringene er å lære seg å lytte til kroppens signaler og skille mellom normal anstrengelse og potensielle faresignaler. Symptomer som aldri skal ignoreres under eller etter trening inkluderer:

• Smerter, trykk, ubehag eller en klemmende følelse i brystet, armene, nakken, kjeven eller øvre del av ryggen.
• Uvanlig eller ekstrem kortpustethet (mer enn forventet for anstrengelsen).
• Svimmelhet, ørhet eller følelse av å skulle besvime.
• Hjertebank, uregelmessig puls eller følelsen av at hjertet “hopper over” slag (palpitasjoner).
• Uvanlig og uttalt tretthet som ikke står i forhold til innsatsen.
• Kvalme.
• Kaldsvetting.

Hvis noen av disse symptomene oppstår, skal man umiddelbart stoppe aktiviteten, hvile og kontakte lege. Det er bedre å være for forsiktig enn å ta sjanser med hjertehelsen. Å lære seg å tolke disse signalene korrekt er en viktig del av å trene trygt med en hjertesykdom.

Relatert: Kom i form med jogging

Nøkkelen til trygg løpetrening: medisinsk veiledning og individuell tilpasning

Gitt potensialet for både betydelige fordeler og alvorlige risikoer, er det én faktor som trumfer alle andre når det gjelder løping og hjerteproblemer: grundig medisinsk vurdering og individuell veiledning. Man kan ikke basere en beslutning om å løpe på generelle råd eller andres erfaringer.

Legeundersøkelse og risikovurdering før oppstart

Før en hjertepasient i det hele tatt vurderer å begynne med løping (eller øke intensiteten på eksisterende trening betydelig), er en samtale med og undersøkelse hos behandlende lege (fastlege eller kardiolog) helt avgjørende. Legen vil vurdere:

• Diagnose og alvorlighetsgrad: Hvilken type hjertesykdom foreligger, og hvor alvorlig er den? Er tilstanden stabil?
• Hjertets funksjon: Hvordan er pumpefunksjonen (ejeksjonsfraksjon)? Er det tegn til klaffefeil eller fortykket hjertevegg?
• Symptomer: Er det symptomer som angina eller tungpust i hvile eller ved lett aktivitet?
• Risikofaktorer: Er andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol under god kontroll?
• Medisinering: Hvilke medisiner brukes, og hvordan påvirker de hjerterytme, blodtrykk og treningstoleranse?

Ofte vil legen anbefale ytterligere undersøkelser for å kartlegge risikoen og treningsevnen mer nøyaktig:

• Arbeids-EKG (belastningstest): Pasienten går eller løper på en tredemølle eller sykler på en ergometersykkel med økende belastning, mens EKG, blodtrykk og symptomer overvåkes. Dette er en sentral test for å vurdere:
  • Maksimal hjertefrekvens og fysisk kapasitet.
  • Om det oppstår tegn til iskemi (oksygenmangel) i hjertet under belastning.
  • Om det oppstår alvorlige arytmier under belastning.
  • Blodtrykksresponsen på anstrengelse.
  • Eventuelle symptomer (angina, tungpust) og ved hvilken belastning de oppstår.
• Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet): Gir detaljert informasjon om hjertets størrelse, pumpefunksjon, klaffefunksjon og eventuelle strukturelle avvik.
• Andre tester: Avhengig av situasjonen kan andre tester som langtids-EKG (Holter-monitorering) eller mer avanserte bildeundersøkelser være aktuelle.

Basert på denne helhetlige vurderingen kan legen gi råd om hvorvidt løping er trygt, og i så fall, hvilke forholdsregler som må tas og hvilken intensitet som er passende. I noen tilfeller vil konklusjonen være at løping innebærer for høy risiko, og at alternative, mindre intense aktiviteter bør velges.

Samarbeid med helsepersonell: lege, fysioterapeut, hjertesykepleier

Trygg trening for hjertepasienter er ofte et teamarbeid. I tillegg til legen kan andre fagpersoner spille en viktig rolle:

• Fysioterapeuter: Spesielt de med kompetanse på hjerterehabilitering, kan utforme detaljerte, individuelle treningsprogrammer med riktig progresjon, intensitet og øvelser. De kan også veilede i riktig løpeteknikk og forebygging av belastningsskader.
• Hjertesykepleiere: Kan gi viktig informasjon om sykdommen, medisiner, livsstilsendringer og hjelpe pasienten med å håndtere utfordringer og følge opp treningsråd.
• Klinisk ernæringsfysiolog: Kan gi råd om kosthold som støtter hjertehelsen og energinivået for trening.

Åpen kommunikasjon og regelmessig oppfølging med disse fagpersonene er viktig for å sikre at treningen forblir trygg og effektiv over tid.

Betydningen av hjerterehabilitering

Organiserte hjerterehabiliteringsprogrammer er gullstandarden for oppfølging etter mange hjertehendelser (som hjerteinfarkt eller hjertekirurgi) og for pasienter med tilstander som hjertesvikt eller stabil angina. Disse programmene tilbyr:

• Overvåket trening: I starten foregår treningen ofte under medisinsk tilsyn, noe som gir trygghet og mulighet for umiddelbar justering ved behov.
• Individuelt tilpassede programmer: Treningsplaner basert på grundige vurderinger.
• Utdanning: Informasjon om hjertesykdom, risikofaktorer, medisiner og livsstilsendringer.
• Psykososial støtte: Hjelp til å håndtere angst, depresjon og stress knyttet til sykdommen.
• Veiledning til selvstendig trening: Gradvis overgang til trygg trening på egen hånd.

Deltakelse i hjerterehabilitering gir et solid grunnlag for å etablere trygge treningsvaner og kan være avgjørende for å vurdere om og når løping eventuelt kan bli en del av treningsrutinen. Anbefalingene fra rehabiliteringsteamet bør veie tungt.

Praktiske råd for å starte med løping (eller rask gange)

Hvis medisinsk vurdering konkluderer med at løping kan være et trygt alternativ, er det avgjørende å gå frem på en forsiktig og strukturert måte. Målet er ikke å løpe maraton neste måned, men å gradvis bygge opp toleranse og kapasitet uten å utsette hjertet for unødig risiko. Rask gange er ofte et utmerket startpunkt og kan for mange være en tilstrekkelig og tryggere form for aerob trening.

Gradvis progresjon: start rolig og øk forsiktig

Prinsippet om gradvis progresjon er alfa og omega. Ikke start med å løpe sammenhengende i 30 minutter. En velprøvd metode er intervalltrening med veksling mellom gange og jogging/lett løping:

• Start med gange: Begynn med regelmessige gåturer i moderat tempo for å bygge en grunnkondisjon.
• Introduser korte løpeintervaller: Når du komfortabelt kan gå i 30-40 minutter, kan du legge inn korte perioder med jogging, f.eks. jogge 1 minutt, gå 4 minutter, og gjenta dette 5-6 ganger.
• Øk løpeintervallene gradvis: Over uker og måneder kan du forsiktig øke varigheten på løpeintervallene og redusere gåpausene, f.eks. jogge 2 min, gå 3 min; deretter jogge 3 min, gå 2 min, osv.
• Øk total varighet/frekvens før intensitet: Fokuser på å øke den totale tiden du er i aktivitet eller antall økter per uke før du øker farten (intensiteten) på løpeintervallene betydelig.
• Lytt til kroppen: Progresjonen må være individuell. Gå tilbake et steg hvis du føler deg uvel, unormalt sliten eller opplever symptomer.

Denne forsiktige tilnærmingen gir hjertet, lungene, musklene og skjelettet tid til å tilpasse seg den økte belastningen.

Riktig intensitet: bruk av pulsklokke og Borgs skala

Å styre intensiteten er kritisk. Legen eller fysioterapeuten vil ofte gi anbefalinger basert på resultatene fra arbeids-EKG.

• Målpuls: Du kan få oppgitt en individuell målpuls-sone for treningen (f.eks. 60-80% av maksimal hjertefrekvens oppnådd på testen, eller en lavere prosentandel avhengig av tilstanden). En pulsklokke er da et nyttig verktøy for å holde seg innenfor denne sonen. Husk at standardiserte formler for makspuls (som 220 minus alder) ofte er unøyaktige og potensielt farlige for hjertepasienter, spesielt de som bruker medisiner som betablokkere (som senker pulsen). Bruk kun pulssoner anbefalt av helsepersonell.
• Borgs skala for opplevd anstrengelse (RPE): Dette er et subjektivt mål på hvor anstrengende du opplever aktiviteten. Skalaen går vanligvis fra 6 (ingen anstrengelse) til 20 (maksimal anstrengelse), eller en forenklet 0-10 skala. Ofte anbefales hjertepasienter å ligge i området 11-14 på 6-20 skalaen (“ganske lett” til “noe anstrengende”). Dette er et svært nyttig verktøy, spesielt hvis pulsmåling er upålitelig eller man ikke har pulsklokke. Lær deg å kjenne igjen hva de ulike nivåene føles ut som for deg.
• Taletesten: En enkel tommelfingerregel er at du under moderat intensitet skal kunne føre en samtale, men ikke synge. Blir du så andpusten at du hiver etter pusten eller bare klarer å si ett eller to ord om gangen, er intensiteten sannsynligvis for høy.

Kombinasjonen av anbefalt pulssone (hvis gitt) og opplevd anstrengelse gir god kontroll over intensiteten.

Viktigheten av oppvarming og nedtrapping

Grundig oppvarming og nedtrapping er enda viktigere for hjertepasienter enn for friske personer.

• Oppvarming (10-15 minutter): Start hver økt med rolig aktivitet, som langsom gange eller lett dynamisk tøyning. Dette forbereder hjerte, lunger og muskler gradvis på økt belastning, og kan redusere risikoen for arytmier og angina som kan utløses av brå start.
• Nedtrapping (10-15 minutter): Avslutt aldri en løpeøkt brått. Gå rolig de siste minuttene for å la puls og blodtrykk synke gradvis. Bråstopp kan føre til blodtrykksfall og svimmelhet, da blodet samler seg i beina. Lett uttøyning av store muskelgrupper kan inngå i nedtrappingen.

Disse rutinene bør være en fast del av hver eneste treningsøkt.

Lytt til kroppen: kjenn faresignalene

Som nevnt tidligere, er evnen til å gjenkjenne og respektere kroppens signaler avgjørende. Repeter faresignalene for deg selv: brystsmerter, uvanlig tungpust, svimmelhet, hjertebank, ekstrem tretthet. Vær spesielt oppmerksom på endringer fra hvordan du vanligvis føler deg under trening. Ikke press deg gjennom smerte eller ubehag. Stopp, hvil, og kontakt lege ved behov.

Væskeinntak og ernæring

Sørg for å drikke nok væske, spesielt før, under og etter trening i varmt vær, for å unngå dehydrering, som kan belaste hjertet. Et balansert, hjertevennlig kosthold gir energi til treningen og støtter den generelle hjertehelsen. Unngå store, tunge måltider rett før løping.

Riktig utstyr: sko og klær

Investér i gode løpesko som passer din fot og løpestil for å forebygge belastningsskader. Kle deg etter været, gjerne i flere lag som kan tas av eller på for å regulere temperaturen. Unngå å løpe i ekstrem varme eller kulde, da dette legger ekstra stress på hjertet.

Omgivelser og sikkerhet: vær, terreng, løpe med andre

Vær bevisst på omgivelsene:

• Vær: Unngå løping i ekstrem varme, høy luftfuktighet eller streng kulde. Dårlig luftkvalitet (forurensning, pollen) kan også være en utfordring for noen.
• Terreng: Start på flatt underlag. Bakkeløping øker intensiteten betydelig og bør introduseres svært forsiktig og gradvis, hvis i det hele tatt.
• Sikkerhet: Vurder å løpe sammen med noen i starten, spesielt hvis du er usikker. Ha alltid med deg mobiltelefon og eventuelt informasjon om din helsetilstand og medisiner. Informer noen om hvor du planlegger å løpe og når du forventer å være tilbake.

Relatert: Hvor effektivt er jogging

Løping med spesifikke hjertebetingelser

Selv om generelle prinsipper gjelder, kan det være spesifikke hensyn å ta avhengig av den underliggende hjertesykdommen. Igjen, dette er generelle betraktninger – din leges råd er alltid avgjørende.

Etter hjerteinfarkt eller bypassoperasjon

Etter et hjerteinfarkt eller hjertekirurgi er deltakelse i hjerterehabilitering sterkt anbefalt. Treningen starter vanligvis med gange og økes gradvis under veiledning. Løping kan bli aktuelt for noen etter hvert, men kun etter grundig vurdering (ofte inkludert en ny arbeids-EKG) og klarsignal fra lege/rehabiliteringsteam. Tidspunktet for når løping eventuelt kan startes varierer betydelig (ofte flere måneder etter hendelsen). Fokus ligger på stabil, moderat intensitet. Risikoen for arytmier kan være økt, spesielt ved arrvev i hjertet etter infarkt.

Med stabil angina pectoris

Personer med stabil angina (forutsigbare brystsmerter ved en viss anstrengelsesgrad, som lindres av hvile eller nitroglyserin) kan i noen tilfeller trene, inkludert lett løping/jogging. Målet er å trene under den terskelen som utløser angina. En god oppvarming er spesielt viktig. Arbeids-EKG er nødvendig for å bestemme en trygg treningsintensitet. Man må alltid ha med seg nitroglyserin og vite hvordan og når det skal brukes. Enhver endring i anginamonsteret (oftere, ved lavere belastning, i hvile) krever umiddelbar legekontakt.

Med hjertesvikt (kompensert)

For pasienter med stabil, kompensert hjertesvikt (symptomene er under kontroll med medisiner), er tilpasset trening en viktig del av behandlingen. Fokus er ofte på gange og lett styrketrening. Løping kan være aktuelt for enkelte med mildere grad av hjertesvikt og god funksjonsevne, men krever svært nøye vurdering og oppfølging. Intensiteten må holdes lav til moderat, og man må være ekstremt oppmerksom på symptomer som økt tungpust, tretthet eller hevelser i beina. Progresjonen må være svært langsom.

Med hjerterytmeforstyrrelser (atrieflimmer, etc.)

Trening med arytmier avhenger helt av typen arytmi, symptomer og eventuell behandling. Ved kontrollert atrieflimmer (hjerterytmen er regulert med medisiner) kan mange trene, inkludert løping, men målet er ofte moderat intensitet. Noen arytmier kan utløses av høy intensitet, mens andre kan forbedres av regelmessig trening. Pacemaker eller ICD kan være nødvendig. Igjen er individuell vurdering og testing (arbeids-EKG, Holter) essensielt for å bestemme trygge treningsgrenser.

Med pacemaker eller ICD

Personer med pacemaker eller implanterbar hjertestarter (ICD) kan ofte delta i løping, men det krever spesielle hensyn:

• Pacemaker: Legen må vite om treningsplanene slik at pacemakeren kan programmeres optimalt for å øke hjertefrekvensen adekvat under aktivitet (rate response).
• ICD: En ICD er designet for å gi et elektrisk sjokk ved livstruende raske hjerterytmer. Det er avgjørende å fastsette en treningspuls som ligger godt under den terskelen hvor ICD-en vil gi sjokk. Dette gjøres i samråd med kardiolog, ofte basert på testing. Å motta et sjokk under løping kan være både skremmende og farlig (risiko for fall). Kontaktsport er vanligvis frarådet på grunn av risiko for skade på enheten.
• Armbevegelser: I den første tiden etter implantasjon må man være forsiktig med overdrevne armbevegelser på den siden enheten er implantert.

Generelt er målet å finne en treningsform og intensitet som gir helsegevinst uten å utløse arytmier eller interferere med enhetens funksjon.

Alternativer til løping for hjertepasienter

Det er viktig å huske at løping ikke er den eneste veien til bedre hjertehelse. Hvis løping innebærer for høy risiko, ikke føles trygt, eller rett og slett ikke appellerer til deg, finnes det mange gode alternativer som gir lignende helsefordeler med lavere belastning på hjertet:

• Rask gange: Kanskje det mest tilgjengelige og tryggeste alternativet for de fleste hjertepasienter. Kan gi betydelige helsegevinster når det gjøres regelmessig og med tilstrekkelig intensitet (så man blir lett andpusten).
• Sykling: Både utendørs og på ergometersykkel. Skånsomt for leddene og intensiteten kan lett justeres.
• Svømming og vanngymnastikk: Skånsomt for ledd og gir god trening for hjerte og lunger. Vær obs på at kaldt vann kan utløse angina hos noen.
• Roing (romaskin): Gir god trening for både overkropp og underkropp.
• Langrenn: Utmerket helkroppstrening, men kan være svært krevende. Krever tilpasning av intensitet.
• Tilpasset styrketrening: Viktig for muskelstyrke og generell funksjon. Bør veiledes av fysioterapeut for å sikre riktig teknikk og unngå for tung belastning eller holding av pusten (Valsalva-manøver).

Ofte er en kombinasjon av ulike aktiviteter det beste, for eksempel aerob trening (gange, sykling) et par dager i uken og styrketrening to dager. Det viktigste er å finne en aktivitet man trives med og kan gjennomføre regelmessig over tid, innenfor trygge rammer satt i samråd med helsepersonell.

Psykologiske aspekter: motivasjon og frykt

Å leve med en hjertesykdom kan være psykisk belastende. Mange opplever frykt for fysisk aktivitet, redde for å utløse en ny hendelse eller forverre tilstanden. Samtidig kan ønsket om å gjenvinne kontroll over egen helse og kropp være en sterk motivasjonsfaktor.

Håndtere frykt for aktivitet

Frykten er reell og forståelig. Å få grundig informasjon fra legen om hva som er trygt og hvorfor, kan bidra til å redusere usikkerheten. Start med svært lav intensitet i trygge omgivelser, gjerne under veiledning (f.eks. i hjerterehabilitering eller med fysioterapeut). Gradvis mestring av økende aktivitetsnivå bygger selvtillit. Å fokusere på de positive effektene av trening, snarere enn bare risikoen, kan også hjelpe. Noen kan ha nytte av samtaler med psykolog eller likepersoner som har vært gjennom lignende erfaringer.

Sette realistiske mål

Urealistiske forventninger kan føre til skuffelse og tap av motivasjon. Målene bør være individuelle, oppnåelige og fleksible. I stedet for å sikte mot å løpe et 10 km løp med en gang, kan målet være å gjennomføre 3 økter med gange/lett jogging per uke, eller å øke varigheten på øktene med 5 minutter neste måned. Feir små seire underveis.

Finne glede i bevegelse

For at trening skal bli en varig vane, må den oppleves som meningsfull og gjerne lystbetont. Prøv ulike aktiviteter for å finne noe du liker. Tren sammen med andre, lytt til musikk eller podkaster, eller nyt naturen mens du er aktiv. Fokuser på hvordan aktiviteten får deg til å føle deg – økt energi, bedre humør, mindre stress – i tillegg til de langsiktige helsegevinstene.

Konklusjon: løping med hjerteproblemer – et spørsmål om balanse og kunnskap

Så, kan du trene løping hvis du har hjerteproblemer? Svaret er ikke et enkelt ja eller nei, men et kvalifisert “kanskje”. For mange med stabil hjertesykdom kan løping, eller mer presist, tilpasset jogging og lett løping, være en trygg og gunstig del av en aktiv livsstil. Fordelene ved regelmessig fysisk aktivitet for hjertehelsen, risikoreduksjon og livskvalitet er udiskutable.

Avgjørelsen hviler imidlertid tungt på en individuell vurdering utført av kvalifisert helsepersonell. Type og alvorlighetsgrad av hjertesykdom, hjertets funksjonsevne, symptomer, respons på belastningstesting og personlige risikofaktorer må kartlegges nøye. Uten en slik grundig evaluering og et klarsignal fra lege, er det forbundet med betydelig risiko å starte med løping.

Hvis løping godkjennes, er nøkkelen til suksess en svært forsiktig og gradvis progresjon, nøye styring av intensitet (ved hjelp av legeordinert puls, Borgs skala og lytting til kroppen), konsekvent bruk av oppvarming og nedtrapping, og en absolutt respekt for kroppens faresignaler. Det handler om å finne en balanse mellom å utfordre kroppen nok til å oppnå helsegevinster, uten å overskride de trygge grensene hjertesykdommen setter. Kunnskap om egen tilstand, tett dialog med helsevesenet, og tålmodighet er essensielt. Løping er ikke for alle hjertepasienter, men for de det er aktuelt for, kan det være en kilde til både bedre helse og økt livsglede når det gjøres riktig.