Kaloribehov når du trener

I denne artikkelen vil vi gå grundig gjennom hvordan trening påvirker kaloribehovet ditt, hvilke faktorer som påvirker kaloriinntaket, og hvordan du kan tilpasse kostholdet ditt basert på treningsintensitet og mål.

Å forstå ditt kaloribehov når du trener er essensielt for å optimalisere prestasjon, forbedre kroppssammensetning og sikre at du oppnår dine treningsmål. Kalorier spiller en avgjørende rolle i å gi kroppen den energien den trenger for å utføre fysiske aktiviteter, gjenopprette etter trening, og bygge og vedlikeholde muskler.

Hva er kalorier og hvorfor er de viktige?

Kalorier er en måleenhet for energi. Når du inntar mat, brytes næringsstoffene ned og gir kroppen energi for å utføre ulike funksjoner, inkludert bevegelse, fordøyelse og kroppens daglige vedlikehold. Kroppen bruker energi både i hvile og under aktivitet, og ditt daglige kaloribehov vil variere avhengig av faktorer som alder, kjønn, aktivitetsnivå og treningsintensitet (Westerterp, 2018).

Hvordan kroppen bruker kalorier

Kroppen din bruker kalorier på tre hovedmåter:

  1. Basalmetabolismen (BMR): Energien som brukes til å opprettholde grunnleggende kroppslige funksjoner som pust, hjerteaktivitet, og celleproduksjon. BMR utgjør vanligvis 60-70 % av ditt totale daglige energiforbruk (TDEE).
  2. Fysisk aktivitet: Dette inkluderer alt fra daglige gjøremål til intensiv trening. Trening kan variere fra moderat til høy intensitet, og kaloriforbruket øker tilsvarende.
  3. Termisk effekt av mat (TEF): Energien som brukes til å fordøye, absorbere og prosessere maten du spiser. Dette utgjør rundt 10 % av ditt totale kaloribehov (Hall et al., 2016).

For å sikre at du får nok kalorier for trening og restitusjon, må du forstå hvordan hver av disse faktorene påvirker kaloribehovet ditt.

Hvordan trening påvirker kaloribehovet

Når du trener, øker kroppens energibehov betydelig, avhengig av intensiteten og varigheten av økten. For å beregne hvor mange kalorier du trenger, må du ta hensyn til både ditt grunnleggende kaloribehov (BMR) og den ekstra energien som kreves under trening.

Forskjellige typer trening og deres effekt på kaloribehovet

  1. Kondisjonstrening (aerob trening): Dette inkluderer aktiviteter som løping, sykling og svømming, hvor kroppen krever mer oksygen for å opprettholde energiproduksjon. Under kondisjonstrening kan kaloriforbruket øke betydelig, avhengig av intensitet og varighet (Larsen et al., 2019).
  2. Styrketrening: Selv om styrketrening ikke nødvendigvis forbruker like mange kalorier som kondisjonstrening under selve økten, kan den øke etterforbrenningen (EPOC – excess post-exercise oxygen consumption), som fører til at du forbrenner flere kalorier i timene etter trening (Scott et al., 2011).
  3. Høyintensiv intervalltrening (HIIT): HIIT er kjent for å øke kaloriforbruket både under og etter trening, da det stimulerer både aerob og anaerob metabolisme. Dette kan føre til en betydelig økning i kaloribehovet (Boutcher, 2011).

Individuelle forskjeller i kaloribehov

Kaloribehovet varierer fra person til person basert på flere faktorer, inkludert:

  • Kroppsvekt og sammensetning: Tyngre personer bruker flere kalorier både i hvile og under aktivitet. Muskelmasse spiller også en viktig rolle, da musklene krever mer energi enn fettvev for å opprettholde seg selv (Willis et al., 2012).
  • Alder: Når vi blir eldre, reduseres BMR, noe som gjør at vi trenger færre kalorier. Det er likevel viktig å opprettholde et sunt kosthold for å støtte fysisk aktivitet og generell helse (Fukagawa et al., 1990).
  • Kjønn: Menn har generelt høyere BMR enn kvinner på grunn av høyere muskelmasse, noe som kan føre til høyere kaloribehov (Hall & Guo, 2017).
  • Treningsnivå: Erfarne idrettsutøvere kan ha et høyere kaloribehov enn nybegynnere, ettersom kroppen tilpasser seg trening over tid og blir mer effektiv i energiutnyttelsen.

Relatert: SpurtBMR

Hvordan beregne kaloribehovet ditt når du trener

For å beregne kaloribehovet ditt på en nøyaktig måte, kan du bruke flere metoder. En av de mest kjente metodene er Harris-Benedict-ligningen, som tar hensyn til både BMR og aktivitetsnivå (Roza & Shizgal, 1984).

Harris-Benedict-ligningen

  1. Menn: BMR = 88.362 + (13.397 x vekt i kg) + (4.799 x høyde i cm) – (5.677 x alder i år)
  2. Kvinner: BMR = 447.593 + (9.247 x vekt i kg) + (3.098 x høyde i cm) – (4.330 x alder i år)

Etter at du har beregnet BMR, multipliserer du resultatet med en aktivitetsfaktor:

  • Svært lett aktivitet: BMR x 1,2 (lite eller ingen trening)
  • Lett aktivitet: BMR x 1,375 (lett trening/sportsaktivitet 1-3 dager per uke)
  • Moderat aktivitet: BMR x 1,55 (moderat trening/sportsaktivitet 3-5 dager per uke)
  • Høy aktivitet: BMR x 1,725 (hard trening/sportsaktivitet 6-7 dager per uke)
  • Svært høy aktivitet: BMR x 1,9 (svært hard trening eller fysisk arbeid)

Denne ligningen gir deg et godt utgangspunkt for å beregne ditt daglige kaloribehov, men det er viktig å huske at dette bare er et estimat.

Kostholdsstrategier for å møte kaloribehovet

Når du har beregnet ditt kaloribehov, er neste skritt å sette sammen et kosthold som støtter både trening og generell helse. Kostholdet ditt bør være balansert, med riktig mengde karbohydrater, proteiner og fett.

Karbohydrater

Karbohydrater er kroppens primære energikilde under trening, spesielt under høyintensiv aktivitet. Det anbefales at idrettsutøvere inntar mellom 6 og 10 gram karbohydrater per kilo kroppsvekt per dag, avhengig av treningsvolum (Burke et al., 2011). Karbohydrater hjelper til med å fylle opp glykogenlagrene, som er avgjørende for utholdenhet og ytelse.

Proteiner

Proteiner er viktige for muskelreparasjon og vekst. Etter trening trenger kroppen ekstra proteiner for å gjenoppbygge skadet muskelvev og for å støtte muskelvekst. Anbefalingen for personer som trener regelmessig, er å innta mellom 1,2 og 2,0 gram protein per kilo kroppsvekt per dag (Phillips & Van Loon, 2011).

Fett

Fett er en viktig energikilde for lengre treningsøkter og hvile. Det anbefales at 20-35 % av ditt daglige kaloriinntak kommer fra fett, hvorav mesteparten bør være fra umettede fettkilder som olivenolje, nøtter og fet fisk (Rodriguez et al., 2009).

Relatert: Sett deg mål med kalorikalkulator

Praktiske tips for å tilpasse kostholdet ditt til trening

  1. Planlegg måltider rundt treningen: Spis et måltid rikt på karbohydrater og proteiner 2-3 timer før trening, og en mindre snack 30-60 minutter før. Etter trening er det viktig å fylle på med karbohydrater og proteiner for å optimalisere restitusjonen (Ivy, 2004).
  2. Hydrering: Vann er viktig for å opprettholde væskebalansen under trening. For de som trener hardt over lengre tid, kan elektrolyttdrikker også være nødvendige for å erstatte tapt natrium og kalium (Shirreffs & Sawka, 2011).
  3. Unngå drastiske dietter: Selv om kaloriunderskudd er nødvendig for vektnedgang, kan drastiske kutt i kaloriinntaket føre til muskeltap, redusert energinivå og dårligere treningsytelse (Stiegler & Cunliffe, 2006).

Hvorfor kaloribalanse er avgjørende for prestasjon

Kaloribalanse er forskjellen mellom kaloriene du inntar og de du forbrenner. For idrettsutøvere og treningsentusiaster er det avgjørende å finne riktig balanse for å oppnå optimal prestasjon.

Kaloriunderskudd

Et kaloriunderskudd oppstår når du forbrenner mer kalorier enn du inntar. Dette kan føre til vektnedgang, men kan også ha negative konsekvenser for muskelmasse og treningsprestasjon om det ikke håndteres riktig (Mettler et al., 2010). Det er viktig å sikre at du får nok næringsstoffer selv i et kaloriunderskudd.

Kalorioverskudd

Et kalorioverskudd, hvor du inntar mer kalorier enn du forbrenner, er nødvendig for muskelvekst og styrkeøkning. For de som trener regelmessig, kan et moderat kalorioverskudd bidra til å forbedre restitusjon og bygge muskler (Helms et al., 2014).

Konklusjon

Kaloribehovet ditt når du trener, avhenger av en rekke faktorer, inkludert treningsintensitet, varighet, kroppsvekt og sammensetning, alder, og kjønn. Ved å forstå hvordan kroppen din bruker kalorier og tilpasse kostholdet ditt deretter, kan du optimalisere både prestasjon og helse. Å balansere karbohydrater, proteiner og fett på riktig måte, samt sørge for tilstrekkelig hydrering og restitusjon, er nøkkelen til å nå dine treningsmål. Ved å følge en tilpasset kostholdsplan kan du sikre at kroppen din får den energien og næringen den trenger for å prestere på sitt beste.

Referanser

  1. Boutcher, S. H. (2011). High-intensity intermittent exercise and fat loss. Journal of Obesity, 2011, 868305.
  2. Burke, L. M., Hawley, J. A., Wong, S. H., & Jeukendrup, A. E. (2011). Carbohydrates for training and competition. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S17-S27.
  3. Fukagawa, N. K., Bandini, L. G., & Young, J. B. (1990). Effect of age on body composition and resting metabolic rate. American Journal of Physiology-Endocrinology and Metabolism, 259(2), E233-E238.
  4. Hall, K. D., & Guo, J. (2017). Obesity energetics: body weight regulation and the effects of diet composition. Gastroenterology, 152(7), 1718-1727.
  5. Hall, K. D., Heymsfield, S. B., Kemnitz, J. W., Klein, S., Schoeller, D. A., & Speakman, J. R. (2016). Energy balance and its components: implications for body weight regulation. American Journal of Clinical Nutrition, 104(3), 825-834.
  6. Helms, E. R., Aragon, A. A., & Fitschen, P. J. (2014). Evidence-based recommendations for natural bodybuilding contest preparation: nutrition and supplementation. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 11(1), 20.
  7. Ivy, J. L. (2004). Regulation of muscle glycogen repletion, muscle protein synthesis and repair following exercise. Journal of Sports Science & Medicine, 3(3), 131.
  8. Larsen, F. J., Schiffer, T. A., Sahlin, K., Ekblom, B., & Weitzberg, E. (2019). Training and exercise-induced adaptation of mitochondrial respiratory function in human skeletal muscle. The Journal of Physiology, 597(12), 3367-3377.
  9. Mettler, S., Mitchell, N., & Tipton, K. D. (2010). Increased protein intake reduces lean body mass loss during weight loss in athletes. Medicine and Science in Sports and Exercise, 42(2), 326-337.
  10. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. (2011). Dietary protein for athletes: from requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S29-S38.
  11. Rodriguez, N. R., DiMarco, N. M., & Langley, S. (2009). Position of the American Dietetic Association, Dietitians of Canada, and the American College of Sports Medicine: Nutrition and athletic performance. Journal of the American Dietetic Association, 109(3), 509-527.
  12. Roza, A. M., & Shizgal, H. M. (1984). The Harris Benedict equation reevaluated: resting energy requirements and the body cell mass. American Journal of Clinical Nutrition, 40(1), 168-182.
  13. Scott, C. B., Croteau, A., & Ravlo, T. (2011). Energy expenditure before, during, and after the bench press. Journal of Strength and Conditioning Research, 25(2), 442-447.
  14. Shirreffs, S. M., & Sawka, M. N. (2011). Fluid and electrolyte needs for training, competition, and recovery. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S39-S46.
  15. Stiegler, P., & Cunliffe, A. (2006). The role of diet and exercise for the maintenance of fat-free mass and resting metabolic rate during weight loss. Sports Medicine, 36(3), 239-262.
  16. Westerterp, K. R. (2018). Exercise, energy balance and body composition. European Journal of Clinical Nutrition, 72(9), 1246-1250.
  17. Willis, L. H., Slentz, C. A., Bateman, L. A., Shields, A. T., Piner, L. W., Bales, C. W., & Kraus, W. E. (2012). Effects of aerobic and/or resistance training on body mass and fat mass in overweight or obese adults. Journal of Applied Physiology, 113(12), 1831-1837.

Om forfatteren

Legg inn kommentar