
Denne artikkelen vil gå i dybden på hvordan du kan mestre intervalltrening på “den enkle måten”, en tilnærming som fokuserer på gradvis progresjon, lytting til kroppen, og gleden ved å variere intensiteten.
Intervalltrening har lenge vært anerkjent som en svært effektiv metode for å forbedre kondisjon, øke forbrenningen og bryte gjennom treningsplatåer. Men for mange kan selve begrepet “intervalltrening” virke avskrekkende, assosiert med blodsmak i munnen, ekstreme anstrengelser og kompliserte treningsplaner. Myten om at intervaller kun er for topptrente idrettsutøvere eller de som elsker å presse seg til det ytterste, lever dessverre i beste velgående. Sannheten er imidlertid at intervalltrening kan tilpasses alle nivåer, og det finnes enkle, tilgjengelige og til og med lystbetonte måter å integrere denne effektive treningsformen i hverdagen på – uten behov for avansert utstyr eller detaljerte pulssoner. Denne artikkelen vil gå i dybden på hvordan du kan mestre intervalltrening på “den enkle måten”, en tilnærming som fokuserer på gradvis progresjon, lytting til kroppen, og gleden ved å variere intensiteten for å oppnå solide helse- og formgevinster.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Introduksjon: Myten om den kompliserte intervalltreningen
Ordet “intervall” kan for mange fremkalle bilder av utøvere som hiver etter pusten på en friidrettsbane, eller syklister som kjemper seg gjennom knallharde drag på en spinningsykkel. Denne assosiasjonen til ekstrem innsats og kompleksitet er en av hovedgrunnene til at mange kvier seg for å prøve.
Hvorfor mange kvier seg for å starte med intervaller
Frykten for det ukjente, redselen for å ikke “klare det” eller for å presse seg for hardt, kombinert med en oppfatning om at intervalltrening krever detaljert kunnskap om fysiologi og treningsplanlegging, gjør at mange velger bort denne potensielt svært givende treningsformen. Man tenker kanskje at det er for avansert, for tidkrevende å sette seg inn i, eller rett og slett for ubehagelig.
Avmystifisering: Intervalltrening kan være for alle
Det er på tide å avmystifisere intervalltrening. I sin kjerne handler det simpelthen om å veksle mellom perioder med høyere og lavere intensitet. “Høyere intensitet” trenger ikke å bety “all-out” sprint til du stuper. For en nybegynner kan “høyere intensitet” rett og slett være å gå litt raskere i en motbakke, jogge i ett minutt hvis man vanligvis bare går, eller sykle med litt tyngre motstand i en kort periode. “Den enkle måten” å trene intervaller på handler om å finne et nivå som er utfordrende, men håndterbart for deg, og å gradvis bygge derfra.
Målet med denne guiden: Å vise deg den enkle veien til intervalltreningens fordeler
Formålet med denne artikkelen er å bryte ned intervalltrening til sin enkleste form og vise deg hvordan du kan implementere det i din treningsrutine uten kompliserte formler eller frykt for å mislykkes. Vi vil utforske ulike enkle metoder, belyse fordelene du kan oppnå selv med en mildere tilnærming, og gi deg verktøyene du trenger for å gjøre intervalltrening til en motiverende og effektiv del av din vei mot bedre helse og kondisjon.
Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉
Hva er egentlig intervalltrening – i sin enkleste form?
For å kunne trene intervaller på en enkel måte, er det nyttig å forstå det grunnleggende prinsippet, uten å fortape seg i avansert terminologi.
Kjerneprinsippet: Veksling mellom arbeid og hvile
Intervalltrening, uansett hvor enkel eller avansert den er, bygger på ett fundamentalt prinsipp: systematisk veksling mellom perioder med høyere anstrengelse (arbeidsperioder eller “drag”) og perioder med lavere anstrengelse eller fullstendig hvile (hvileperioder eller “pauser”).
- Arbeidsperiode: En tidsbestemt periode hvor du øker intensiteten i aktiviteten din.
- Hvileperiode: En tidsbestemt periode hvor du reduserer intensiteten betydelig, eller tar helt pause, for å tillate kroppen å restituere seg delvis før neste arbeidsperiode.
Det er denne vekslingen som tillater deg å jobbe på en høyere total intensitet over tid enn du ville klart med en kontinuerlig, jevn innsats, og det er nettopp dette som gir mange av de positive treningseffektene.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Forskjellen på “enkel” intervalltrening og ekstrem HIIT
Det er viktig å skille den tilnærmingen vi presenterer her fra de mest ekstreme formene for høyintensiv intervalltrening (HIIT) eller sprintintervalltrening (SIT), som Tabata-protokollen eller Wingate-tester.
- Ekstrem HIIT/SIT: Krever ofte “all-out” eller nær maksimal innsats i arbeidsperiodene, er fysiologisk og mentalt svært krevende, og har en høyere skaderisiko hvis ikke utført korrekt av godt trente individer.
- Enkel intervalltrening: Fokuserer på en mer moderat økning i intensitet i arbeidsperiodene, til et nivå som er merkbart anstrengende, men ikke nødvendigvis utmattende. Pausene er ofte lengre og tillater bedre restitusjon. Målet er å få en god treningseffekt uten den ekstreme belastningen.
“Den enkle måten” handler om å finne en bærekraftig og progressiv tilnærming som passer for ditt nåværende formnivå.
Fokus på opplevd anstrengelse fremfor kompliserte målinger
For å holde det enkelt, vil vi i stor grad basere intensitetsstyringen på din subjektive opplevelse av anstrengelse (RPE – Rate of Perceived Exertion) og “snakketesten”, fremfor å kreve bruk av pulsklokker med avanserte soneinnstillinger eller laktatmålinger.
- RPE (0-10 skala): En skala hvor 0 er ingen anstrengelse og 10 er maksimal innsats. I “enkel intervalltrening” kan arbeidsperiodene ligge på en RPE mellom 5-8 (“noe anstrengende” til “anstrengende”), mens hvileperiodene er på RPE 1-3 (“veldig lett” til “lett”).
- Snakketesten: Under arbeidsperiodene skal det være vanskeligere å føre en samtale (kanskje bare korte setninger eller noen få ord), mens du i hvileperiodene skal kunne snakke relativt uanstrengt.
Denne tilnærmingen gjør intervalltrening tilgjengelig for alle, uavhengig av teknologisk utstyr eller dybdekunnskap om treningsfysiologi.
Hvorfor prøve den enkle måten? Fordelene med tilgjengelig intervalltrening
Selv om “enkel intervalltrening” ikke innebærer den samme ekstreme intensiteten som de mest hardcore protokollene, kan den likevel by på en rekke betydelige fordeler for både helse og form. Disse fordelene gjør det vel verdt å utforske denne tilnærmingen.
Forbedret hjerte- og lungefunksjon uten ekstrem belastning
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Å veksle mellom høyere og lavere intensitet gir en god utfordring for hjerte- og karsystemet.
- Styrker hjertet: Hjertet må jobbe hardere under arbeidsperiodene for å pumpe mer blod, noe som over tid kan styrke hjertemuskelen og øke slagvolumet (mengden blod hjertet pumper per slag).
- Bedre oksygenopptak: Selv moderate økninger i intensitet kan bidra til å forbedre kroppens evne til å ta opp og utnytte oksygen (VO2 maks), noe som er en nøkkelindikator for kondisjon.
- Lavere risiko: Fordi intensiteten ikke er “all-out”, er belastningen på hjertet og blodårene mer moderat enn ved ekstrem HIIT, noe som kan være tryggere for mange, spesielt de som er utrente eller har underliggende helsehensyn (etter samråd med lege).
Økt energiforbruk og potensiell drahjelp for vektkontroll
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
All fysisk aktivitet forbrenner kalorier, men intervalltrening kan gi en ekstra “boost”.
- Høyere forbrenning under aktivitet (per tidsenhet): Selv om arbeidsperiodene er kortere, er intensiteten høyere, noe som kan føre til et høyere gjennomsnittlig energiforbruk per minutt sammenlignet med jevn, lavintensiv trening av samme varighet.
- Etterforbrenning (EPOC): Intervalltrening, selv i enklere former, kan føre til en viss økning i etterforbrenningen (Excess Post-exercise Oxygen Consumption). Dette betyr at kroppen fortsetter å forbrenne ekstra kalorier i en periode etter at selve økten er avsluttet, mens den jobber med å restituere seg.
- Bidrag til kaloriunderskudd: For de som ønsker å gå ned i vekt, kan intervalltrening være et effektivt verktøy for å øke det totale energiforbruket, som en del av en helhetlig plan som også inkluderer et sunt kosthold.
Bryte monotonien i treningen og øke motivasjonen
Å gjøre det samme om og om igjen kan fort bli kjedelig. Intervalltrening tilbyr en kjærkommen variasjon.
- Variasjon i intensitet: Vekslende mellom hardere og lettere perioder kan gjøre økten mer engasjerende og mindre monoton enn å løpe eller sykle i samme tempo hele tiden.
- Følelse av progresjon: Å merke at man klarer å øke intensiteten eller varigheten på arbeidsdragene, eller redusere pausene, kan være svært motiverende.
- “Lek med fart”: Spesielt ustrukturerte intervallformer som fartslek kan oppleves som mer lekbetont og mindre som “trening”.
En skånsom introduksjon til å variere intensitet
For de som kun er vant til å trene med jevn, lav intensitet, kan tanken på “fartstrening” virke skremmende. Enkel intervalltrening er en perfekt måte å:
- Venne kroppen gradvis til høyere intensitet: Uten sjokket fra “all-out” innsats.
- Lære å kjenne ulike anstrengelsesnivåer: Man blir bedre kjent med hvordan kroppen reagerer på ulike intensiteter.
- Bygge et fundament: Skaper et godt grunnlag hvis man senere ønsker å prøve mer avanserte former for intervalltrening.
Bygge selvtillit og mestringsfølelse
Å fullføre en intervalløkt, selv en enkel en, gir en følelse av å ha utfordret seg selv og oppnådd noe.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!
- Små seire: Hvert fullført drag, hver økt hvor man kanskje klarte litt mer enn forrige gang, bygger selvtillit.
- Bevis på at man kan: For de som har tvilt på sin egen evne til å trene med høyere intensitet, kan enkel intervalltrening vise at det er fullt mulig.
Tidsbesparende sammenlignet med lange, rolige økter for visse effekter
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Selv om “den enkle måten” kanskje ikke gir like dramatiske tidsbesparelser som ekstrem HIIT for å oppnå maksimale fysiologiske adaptasjoner, kan den likevel være mer tidseffektiv for å oppnå visse forbedringer i kondisjon og metabolsk helse enn utelukkende å basere seg på svært lange, lavintensive økter. En 30-minutters økt med enkle intervaller kan gi en god totalbelastning.
Fordelene med enkel intervalltrening er altså mange, og de gjør denne tilnærmingen til et verdifullt verktøy for et bredt spekter av mennesker som ønsker å forbedre sin helse og form på en tilgjengelig og motiverende måte.
Relatert: Effektiv intervalltrening for å komme i form med løping
Kom i gang: Grunnleggende prinsipper for enkel og trygg intervalltrening
For at din erfaring med enkel intervalltrening skal bli positiv, effektiv og skadefri, er det noen grunnleggende prinsipper som er viktige å følge. Disse prinsippene vil hjelpe deg å bygge opp treningen på en fornuftig måte og sikre at du får mest mulig ut av innsatsen din.
Lytt til kroppen: Din viktigste veileder
Dette er det aller viktigste prinsippet, spesielt når du begynner å eksperimentere med varierende intensitet.
- Kjenn etter dagsformen: Noen dager føler du deg full av energi, andre dager er du kanskje sliten eller umotivert. Juster intensiteten og varigheten på intervalløkten basert på hvordan kroppen føles den aktuelle dagen. Det er helt greit å ta en lettere økt enn planlagt hvis kroppen sier ifra.
- Skill mellom “godt” og “vondt”: Det er normalt å bli andpusten og kjenne at musklene jobber under arbeidsperiodene. Men skarp, plutselig smerte, eller smerte som vedvarer eller forverres, er et tegn på at noe er galt. Stopp da umiddelbart og vurder situasjonen.
- Ikke ignorer tretthetssignaler: Hvis du er unormalt sliten over flere dager, kan det være et tegn på at du trenger mer hvile, ikke hardere trening.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Gradvis progresjon: Små skritt gir store resultater
Kroppen trenger tid til å tilpasse seg økt belastning. Å prøve å gjøre for mye, for fort, er en vanlig feil som kan føre til skader eller tap av motivasjon.
- Start forsiktig: Begynn med korte arbeidsperioder og relativt lange hvileperioder. Antall repetisjoner bør også være lavt i starten.
- Øk én variabel om gangen: Når du føler deg klar for å øke belastningen, velg én ting å endre:
- Øk varigheten på arbeidsdragene litt (f.eks. fra 1 min til 1.5 min).
- Reduser varigheten på hvilepausene litt (f.eks. fra 2 min til 1.5 min).
- Øk antall repetisjoner (f.eks. fra 4 drag til 5 drag).
- Øk intensiteten i arbeidsdragene litt (f.eks. fra RPE 6 til RPE 7). Ikke endre alt på en gang.
- Tålmodighet: Fremgang skjer gradvis. Vær tålmodig og konsekvent, så vil resultatene komme.
Konsistens: Regelmessighet trumfer sporadisk heltemot
Det er bedre å gjennomføre 2-3 kortere, enklere intervalløkter jevnlig hver uke, enn å kjøre én ekstremt hard økt en sjelden gang og deretter trenge lang tid på å restituere seg.
- Etabler en rutine: Prøv å legge inn intervalløktene på faste dager i uken, hvis mulig. Dette hjelper med å bygge en vane.
- Prioriter gjennomføring: Selv om du ikke føler deg på topp, prøv å gjennomføre en modifisert eller kortere versjon av den planlagte økten, i stedet for å hoppe helt over den (med mindre du er syk eller har smerter). All aktivitet er bedre enn ingen.
Oppvarmingens og nedkjølingens undervurderte rolle
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Selv for “enkel” intervalltrening er grundig oppvarming og nedkjøling viktig.
- Oppvarming (5-15 minutter): Forbereder muskler, ledd og hjerte-karsystemet på den økte intensiteten. Inkluder lett generell aktivitet (gange, lett jogg) og dynamiske tøyningsøvelser. Dette reduserer skaderisikoen betydelig.
- Nedkjøling (5-10 minutter): Hjelper kroppen gradvis tilbake til hviletilstand. Inkluder lett aktivitet (rolig gange) og eventuelt lett statisk tøyning.
Velg aktiviteter du trives med
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Intervallprinsippet kan anvendes på mange ulike aktiviteter.
- Løping/gange: Enkelt og tilgjengelig for de fleste.
- Sykling (ute eller inne): Skånsomt for leddene og lett å justere intensitet.
- Svømming: Utmerket helkroppstrening.
- Roing (romaskin): Effektivt og engasjerer mange muskelgrupper.
- Ellipsemaskin/Crosstrainer: Skånsomt og gir god kondisjonseffekt. Velg en eller flere aktiviteter du liker, da er sjansen mye større for at du fortsetter med treningen over tid. Du kan også variere mellom ulike aktiviteter for å unngå ensidig belastning og kjedsomhet.
Ved å følge disse grunnleggende prinsippene legger du et solid fundament for å kunne trene intervaller på en enkel, trygg og effektiv måte, og for å oppleve den positive effekten det kan ha på din form og helse.
Enkle og effektive metoder for intervalltrening for nybegynnere (og viderekomne som ønsker variasjon)
Nå som vi har dekket de grunnleggende prinsippene, la oss se nærmere på noen konkrete, enkle metoder for intervalltrening. Disse metodene krever minimalt med utstyr og kan lett tilpasses ditt nivå og dine preferanser. Husk alltid å starte hver økt med 5-15 minutter oppvarming og avslutte med 5-10 minutter nedkjøling.
Metode 1: Gå-jogg-intervaller – den klassiske starten
Dette er en ideell metode for de som er helt nye til jogging eller som ønsker å komme tilbake i form etter en pause.
Slik gjør du det: Struktur og progresjon
- Startfase (f.eks. uke 1-2):
- Veksle mellom 60 sekunder rolig jogging og 90-120 sekunder rask gange.
- Gjenta denne syklusen 6-8 ganger.
- Total tid for intervall-delen: 15-22 minutter.
- Progresjonsfase 1 (f.eks. uke 3-4):
- Øk joggeperiodene: 90 sekunder rolig jogging / 60-90 sekunder rask gange.
- Gjenta 6-8 ganger.
- Progresjonsfase 2 (f.eks. uke 5-6):
- Øk joggeperiodene ytterligere og/eller reduser gåpausene: 2-3 minutter rolig jogging / 60 sekunder rask gange.
- Gjenta 5-7 ganger.
- Videre progresjon: Fortsett å gradvis øke lengden på joggeperiodene og/eller redusere gåpausene, eller øk antall repetisjoner, til du etter hvert kan jogge sammenhengende i lengre perioder.
Fordeler og hvem det passer for
- Fordeler: Svært skånsom start, bygger gradvis toleranse for jogging, lav skaderisiko, gir mestringsfølelse.
- Passer for: Absolutte nybegynnere, personer som er utrente, overvektige, eller de som returnerer etter skade/sykdom (etter avklaring med lege).
Eksempler på økter
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Økt A (start): 5 min gange (oppvarming), 8 x (60s jogg / 90s gange), 5 min gange (nedkjøling). Total tid: ca. 30 min.
- Økt B (progresjon): 5 min gange (oppvarming), 6 x (3 min jogg / 1 min gange), 5 min gange (nedkjøling). Total tid: ca. 34 min.
Metode 2: Tidsbaserte “på/av”-intervaller med fokus på følelse
Denne metoden er fleksibel og kan brukes i mange ulike aktiviteter (løping, sykling, ellipsemaskin, roing).
Slik gjør du det: Velg dine egne tidsintervaller (f.eks. 1 min “på”, 2 min “av”)
- Bestem lengden på “på”-periodene (arbeidsdrag): Start med korte perioder, f.eks. 30 sekunder til 2 minutter.
- Bestem lengden på “av”-periodene (aktiv hvile): Disse bør i starten være like lange som, eller lengre enn, “på”-periodene (f.eks. 1:1, 1:2, eller 1:3 arbeid:hvile ratio).
- Antall repetisjoner: Start med 4-6 repetisjoner og øk gradvis.
Bruk av opplevd anstrengelse (RPE) for å styre intensiteten
- “På”-perioder: Sikt på en RPE på 5-7 (skala 0-10). Det skal føles “moderat anstrengende” til “anstrengende”. Pusten skal gå merkbart tyngre, og det skal være vanskelig å føre en vanlig samtale.
- “Av”-perioder: Reduser intensiteten betydelig til RPE 1-3 (veldig lett til lett). Målet er å hente seg inn igjen slik at du er klar for neste “på”-periode.
Eksempler på økter for ulike aktiviteter (løping, sykling, ellipse)
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Løping (etter oppvarming):
- 6 x (1 minutt løping @ RPE 6-7 / 2 minutter rolig jogg eller rask gange @ RPE 2-3).
- Progresjon: 8 x (90 sek løping @ RPE 6-7 / 90 sek rolig jogg/rask gange @ RPE 2-3).
- Sykling (ergometersykkel, etter oppvarming):
- 5 x (2 minutter med økt motstand/tråkkfrekvens @ RPE 6-7 / 2 minutter med lett motstand @ RPE 2).
- Progresjon: Øk varigheten på “på”-dragene eller antall repetisjoner.
- Ellipsemaskin (etter oppvarming):
- 7 x (1 minutt med økt motstand/hastighet @ RPE 5-6 / 1 minutt rolig @ RPE 2).
Metode 3: Fartslek – den intuitive og lekne intervallformen
Fartslek, et svensk ord som betyr “lek med fart”, er en ustrukturert og morsom form for intervalltrening.
Slik gjør du det: Bruk terrenget og landemerker
- Ingen fast struktur: Du bestemmer selv når du øker farten og hvor lenge, samt lengden på de roligere periodene.
- Bruk omgivelsene:
- “Jeg løper fort til neste lyktestolpe, så jogger jeg rolig til den store eika.”
- “Jeg øker farten opp denne korte bakken, så går jeg ned igjen.”
- “Jeg løper raskt så lenge denne sangen varer (hvis du løper med musikk).”
- Intensitet: Varier mellom perioder som føles moderat anstrengende (RPE 5-6) og perioder som er hardere (RPE 7-8), med roligere perioder (RPE 2-4) mellom.
Frihet og variasjon som motivasjonsfaktor
- Mindre press: Fraværet av en streng plan kan gjøre økten mindre stressende og mer lystbetont.
- Tilpass dagsformen: Du kan enkelt justere intensitet og varighet basert på hvordan du føler deg.
- Engasjerende: Å bruke landemerker og terrenget aktivt kan gjøre turen mer spennende.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Eksempler på fartslek-økter
- I parken: Veksle mellom å løpe raskere mellom to benker, jogge rolig rundt en dam, spurte opp en liten bakketopp, og gå ned igjen.
- På sti i skogen: Øk farten i slake motbakker eller på flatere partier, jogg rolig eller gå i mer teknisk terreng eller bratte nedoverbakker.
Metode 4: Musikkbaserte intervaller – la rytmen styre
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Musikk kan være en fantastisk motivator og en enkel måte å strukturere intervaller på.
Slik gjør du det: Raskere i refreng, roligere i vers
- Lag en spilleliste: Velg sanger med tydelig variasjon i tempo og intensitet mellom vers og refreng, eller sanger som naturlig bygger seg opp.
- Struktur:
- Løp/sykle med høyere intensitet (f.eks. RPE 6-7) under refrengene eller de mest energiske delene av sangen.
- Reduser intensiteten (f.eks. RPE 3-4) under versene eller roligere partier.
- Varighet: La lengden på sangene (eller en bestemt del av spillelisten) bestemme varigheten på intervalløkten.
Å skape motiverende spillelister
Velg musikk som gir deg energi og som du liker. Tempoet (BPM – beats per minute) i musikken kan også hjelpe med å styre stegfrekvensen i løping.
Metode 5: Milde bakkeintervaller – naturlig intensitetsvariasjon
Å bruke motbakker er en naturlig og effektiv måte å øke intensiteten på uten å måtte løpe veldig fort.
Slik gjør du det: Velg slake bakker, gå/jogg rolig ned
- Finn en passende bakke: Start med en relativt kort (f.eks. 50-150 meter) og slak til moderat bratt bakke. Unngå veldig bratte bakker i starten.
- Arbeidsdrag: Løp eller gå raskt opp bakken med en intensitet som føles anstrengende (RPE 6-8). Fokuser på å holde en god holdning og bruke kraft fra beina og setet.
- Hvileperiode: Gå eller jogg veldig rolig ned igjen bakken. Dette er pausen din. Sørg for at du er godt restituert før neste drag.
- Antall repetisjoner: Start med 3-5 repetisjoner og øk gradvis etter hvert som du blir sterkere.
Fordeler for styrke og kondisjon
- Styrker beina: Spesielt setemuskler, lår og legger.
- Forbedrer kondisjonen: Får raskt opp pulsen.
- Skånsomt (relativt sett): Kan være mer skånsomt for noen enn flate, raske intervaller, da støtbelastningen kan være noe lavere i selve motbakken (men vær obs på nedoverløpingen).
Disse enkle metodene viser at intervalltrening ikke trenger å være komplisert. Nøkkelen er å finne en eller flere metoder du trives med, starte forsiktig, og gradvis øke utfordringen etter hvert som du blir i bedre form.
Relatert: Progressiv intervalltrening
Slik får du enkel intervalltrening til å fungere for deg: Tilpasning og progresjon
Når du har valgt en eller flere enkle intervallmetoder du ønsker å prøve, er neste steg å tilpasse dem til ditt nivå og å planlegge for gradvis progresjon. Dette sikrer at treningen forblir utfordrende nok til å gi resultater, men ikke så hard at den fører til overbelastning eller tap av motivasjon.
Hvordan justere intensiteten (“farten”) på en enkel måte
For “den enkle måten” å trene intervaller, er opplevd anstrengelse (RPE) og snakketesten dine beste verktøy for å justere intensiteten i arbeidsdragene (“på”-periodene).
Fra “merkbart andpusten” til “behagelig hardt”
- Startpunkt for nybegynnere (RPE 4-6): I de første ukene bør “på”-periodene føles slik at du blir merkbart andpusten og kjenner at du jobber, men du skal fortsatt kunne si korte setninger. Det skal føles utfordrende, men ikke utmattende.
- Gradvis økning (RPE 6-7, kanskje opp mot 8 for korte perioder): Etter hvert som du blir i bedre form, kan du sikte mot en litt høyere opplevd anstrengelse i arbeidsdragene. Det skal føles “behagelig hardt” til “hardt”. Du vil puste tungt og kun klare å si noen få ord.
- Unngå “all-out” (RPE 9-10) i starten: Med mindre du følger en spesifikk, svært kortvarig protokoll (som ren sprint eller Tabata, som egentlig går utover “den enkle måten” for de fleste nybegynnere), er det ikke nødvendig å presse seg til absolutt maksimal utmattelse i hvert drag.
- Lytt til dagsformen: Noen dager vil RPE 6 føles lett, andre dager tungt. Juster den faktiske farten/innsatsen for å treffe ønsket RPE.
Øke varigheten på arbeidsperiodene gradvis
Når du føler deg komfortabel med en gitt varighet på arbeidsdragene, kan du gradvis øke den.
- Eksempel (tidsbaserte intervaller): Hvis du har trent med 1 minutt “på” / 2 minutter “av”, kan du prøve:
- 1 minutt 15 sekunder “på” / 2 minutter “av”
- Deretter 1 minutt 30 sekunder “på” / 2 minutter “av”
- Deretter 2 minutter “på” / 2 minutter “av”
- Små steg: Øk med 15-30 sekunder om gangen. Ikke doble varigheten over natten.
- Oppretthold intensiteten: Prøv å opprettholde samme RPE selv om draget blir litt lengre. Hvis du må senke intensiteten betydelig for å klare den økte varigheten, har du kanskje økt for mye.
Redusere varigheten på hvileperiodene forsiktig
Når du blir i bedre form, vil du restituere deg raskere. Da kan du gradvis redusere lengden på hvileperiodene (“av”-periodene).
- Eksempel (tidsbaserte intervaller): Hvis du har trent med 2 minutter “på” / 2 minutter “av” (1:1 ratio):
- Prøv 2 minutter “på” / 1 minutt 45 sekunder “av”
- Deretter 2 minutter “på” / 1 minutt 30 sekunder “av”
- Forsiktighet: Å redusere hvileperiodene gjør økten betydelig mer krevende, da den kumulative trettheten øker. Gjør dette gradvis og lytt nøye til kroppen. For “den enkle måten” er det ofte bedre å ha litt lengre pauser og heller fokusere på kvalitet i arbeidsdragene.
Øke antall repetisjoner eller den totale varigheten på økten
En annen måte å progrediere på er å øke det totale antallet arbeidsdrag, eller den totale tiden du bruker på intervalløkten (eksklusiv oppvarming/nedkjøling).
- Eksempel (gå-jogg): Hvis du har gjort 6 x (1 min jogg / 2 min gange), kan du øke til 7 eller 8 repetisjoner.
- Eksempel (tidsbasert): Hvis du har gjort 5 x (2 min “på” / 2 min “av”) = 10 min “på”-tid, kan du øke til 6 x (2 min “på” / 2 min “av”) = 12 min “på”-tid.
- Gradvis økning: Ikke legg til for mange ekstra drag på en gang. En eller to ekstra per økt kan være nok i starten.
Når og hvordan øke frekvensen på intervalløktene (1-2 ganger i uken er ofte nok)
- Startfase: For de fleste nybegynnere er én enkel intervalløkt per uke, i tillegg til 2-3 andre rolige økter, et godt utgangspunkt.
- Progresjon: Når du har trent jevnlig i flere uker/måneder og føler at kroppen tåler belastningen godt, kan du vurdere å legge inn en andre enkel intervalløkt i uken.
- Variasjon: Hvis du har to intervalløkter, kan det være lurt å variere typen intervaller (f.eks. én økt med litt lengre, moderate drag, og én med kortere, litt hardere drag, eller en fartslek).
- Ikke overdriv: For “den enkle måten” er det sjelden nødvendig med mer enn to intervalløkter per uke. Resten av treningen bør fortsatt bestå av lav- til moderatintensiv aktivitet og tilstrekkelig hvile. Husk at selv “enkle” intervaller legger ekstra stress på kroppen sammenlignet med kun rolig trening.
Nøkkelen til all progresjon er tålmodighet og å lytte til kroppen. Det er bedre å progrediere litt for sakte enn litt for fort. Målet er å skape en bærekraftig treningsrutine som du kan opprettholde over tid uten skader eller tap av motivasjon.
Vanlige feil når man prøver å holde intervalltreningen enkel – og hvordan unngå dem
Selv når målet er å trene intervaller på “den enkle måten”, er det noen vanlige feil som kan redusere effekten av treningen, øke risikoen for ubehag eller skader, eller føre til at man mister motivasjonen. Å være bevisst på disse kan hjelpe deg å styre unna.
Å ikke varme opp tilstrekkelig fordi økten er “enkel”
- Problem: Man tenker at siden intervallene er “enkle” eller man er nybegynner, er ikke oppvarming like viktig. Man hopper kanskje rett inn i de første arbeidsdragene.
- Konsekvenser: Økt risiko for muskelstrekk og andre akutte skader, selv ved lavere intensiteter, fordi muskler og ledd ikke er forberedt. Økten kan også føles tyngre enn nødvendig.
- Hvordan unngå: Alltid gjennomfør en god dynamisk oppvarming på 5-15 minutter før enhver intervalløkt, uansett hvor “enkel” den er planlagt å være. (Se tidligere kapittel for eksempler på oppvarming).
Å hoppe over nedkjølingen
- Problem: Etter siste arbeidsdrag stopper man brått, uten en gradvis nedtrapping av intensiteten.
- Konsekvenser: Kan føre til svimmelhet (blodansamling i beina), og man går glipp av muligheten til å hjelpe kroppen med å fjerne avfallsstoffer og starte restitusjonsprosessen på en god måte. Muskelstivhet kan også bli mer uttalt.
- Hvordan unngå: Alltid avslutt med 5-10 minutter veldig lett aktivitet (f.eks. rolig gange) og eventuelt lett statisk tøyning.
Å øke for mye for fort, selv med enkle strukturer
- Problem: Selv om man bruker enkle intervallmetoder (som gå-jogg), kan man bli for ivrig og øke varigheten på joggeperiodene, antall repetisjoner, eller frekvensen på øktene for raskt.
- Konsekvenser: Overbelastningsskader (f.eks. beinhinnebetennelse, løperkne), unødvendig mye muskelsårhet, og økt tretthet som kan redusere motivasjonen.
- Hvordan unngå: Følg prinsippet om gradvis progresjon nøye. Ikke øk mer enn én variabel om gangen, og gi kroppen tid til å tilpasse seg før neste økning.
Å ikke lytte til kroppens signaler om hvilebehov
- Problem: Man følger treningsplanen slavisk, selv på dager hvor kroppen tydelig signaliserer at den er sliten, har småvondter, eller trenger ekstra hvile (dårlig søvn, mye stress etc.).
- Konsekvenser: Risiko for overtrening (selv med “enkle” intervaller hvis totalbelastningen blir for stor), forverring av småskader, og redusert treningsglede.
- Hvordan unngå: Lær deg å kjenne igjen kroppens signaler. Vær fleksibel og villig til å justere planen. En ekstra hviledag eller en lettere økt når kroppen trenger det, er en investering i langsiktig fremgang.
Å være inkonsistent
- Problem: Man trener intervaller sporadisk, med lange opphold mellom øktene.
- Konsekvenser: Kroppen får ikke den regelmessige stimulansen den trenger for å tilpasse seg og forbedre seg. Hver økt kan føles som en “ny start”, og fremgangen uteblir eller går veldig sakte.
- Hvordan unngå: Prøv å etablere en fast rutine med 1-2 (eller etter hvert 2-3 for noen) intervalløkter per uke, på dager som passer inn i din timeplan. Konsistens over tid er viktigere enn enkelte “heltemot”-økter.
Å tro at “enkelt” betyr “uten anstrengelse” (det må fortsatt være en viss utfordring)
- Problem: Man misforstår konseptet “enkel intervalltrening” og utfører arbeidsdragene med så lav intensitet at det knapt skiller seg fra den vanlige rolige aktiviteten.
- Konsekvenser: Minimal treningseffekt. Man får ikke de fysiologiske fordelene som selv mild intervalltrening kan gi (f.eks. forbedret kondisjon, økt EPOC).
- Hvordan unngå: Arbeidsperiodene (“på”-dragene) skal føles merkbart mer anstrengende enn hvileperiodene. Du skal kjenne at pulsen øker og pusten blir tyngre. Bruk RPE-skalaen: Sikt på RPE 5-7 (eller høyere for svært korte drag hvis du er klar for det) i arbeidsperiodene. Det skal være en tydelig forskjell i innsats.
Ved å unngå disse vanlige feilene, kan du sikre at din “enkle” tilnærming til intervalltrening faktisk er effektiv, trygg og bidrar til positiv fremgang og varig treningsglede.
Veien videre: Når “den enkle måten” har gitt deg et solid grunnlag
Etter å ha fulgt et program med enkel intervalltrening i flere uker eller måneder, vil du sannsynligvis merke betydelig fremgang i din fysiske form. Du føler deg kanskje sterkere, mer utholdende, og mer komfortabel med å variere intensiteten. Hva er så neste steg? Når “den enkle måten” har gitt deg et solid fundament, finnes det flere spennende veier videre.
Hvordan vite om du er klar for mer avanserte intervaller
Noen tegn på at du kan være klar for å utforske mer utfordrende former for intervalltrening:
- Konsistens: Du har trent regelmessig med enkle intervaller (f.eks. 1-2 ganger i uken) over en lengre periode (minst 8-12 uker, ofte lenger).
- God grunnform: Du har bygget en solid aerob base og kan f.eks. jogge sammenhengende i 30-60 minutter uten store problemer.
- Rask restitusjon: Du henter deg raskt inn igjen etter de enkle intervalløktene og føler deg ikke utslitt i dagesvis.
- Motivasjon for nye utfordringer: Du føler deg klar for å prøve noe som er litt tøffere og mer strukturert.
- Fravær av skader: Du er skadefri og har ikke plager som kan forverres av økt intensitet.
Korte eksempler på neste steg (f.eks. mer strukturerte HIIT-økter, lengre intervaller)
Hvis du føler deg klar, kan du gradvis begynne å utforske mer tradisjonelle intervallformer:
- Mer strukturerte HIIT-økter:
- “Norske 4×4”: En populær og veldokumentert metode: 4 minutters arbeidsdrag på høy intensitet (ca. 85-95 % av makspuls, RPE 7-9), etterfulgt av 3 minutter aktiv hvile (ca. 70 % av makspuls, RPE 4-5), gjentatt 4 ganger. Krever god oppvarming og nedkjøling.
- Kortere HIIT-drag med høyere intensitet: F.eks. 8-12 x 1 minutt på RPE 8-9, med 1 minutt hvile.
- Terskelintervaller (Cruise Intervals): For å forbedre utholdenhet ved høyere fart.
- F.eks. 3-5 x 5-10 minutter på en “komfortabelt hard” intensitet (RPE 7-8, ca. 1-times konkurransefart), med 1-2 minutter joggepause.
- VO2 maks-intervaller: For å heve det maksimale oksygenopptaket.
- F.eks. 4-6 x 2-4 minutter på svært høy intensitet (RPE 8-9, ca. 3-5km konkurransefart), med aktiv joggepause som er like lang eller litt kortere enn arbeidsdragene.
- Viktig: Når du beveger deg mot mer avanserte intervaller, blir prinsippene om gradvis progresjon, tilstrekkelig restitusjon, og lytting til kroppen enda viktigere. Vurder å følge et strukturert program designet av en kvalifisert trener, eller les deg grundig opp på temaet.
Betydningen av å fortsette å lytte til kroppen
Uansett hvor avansert treningen din blir, vil evnen til å lytte til og respektere kroppens signaler alltid være den viktigste faktoren for å unngå skader og sikre langsiktig fremgang. Ikke la deg presse av hva andre gjør, eller av rigide planer som ikke tar hensyn til dagsform og totalbelastning.
“Den enkle måten” å trene intervaller på er ikke nødvendigvis en endestasjon, men den kan være et fantastisk springbrett. Den bygger grunnlaget, selvtilliten og treningsgleden som trengs for å enten fortsette med en tilgjengelig og bærekraftig form for intervalltrening, eller for å gradvis utforske mer krevende metoder hvis ambisjonene og forutsetningene ligger til rette for det. Uansett hvilken vei du velger videre, ta med deg prinsippene om enkelhet, lytting til kroppen og gradvis progresjon.
Konklusjon: Intervalltrening trenger ikke være komplisert for å være effektivt
Intervalltrening har lenge vært anerkjent for sitt potensial til å levere betydelige forbedringer i fysisk form, men myten om at det må være ekstremt komplisert og smertefullt for å virke, har dessverre avskrekket mange fra å prøve. Som denne artikkelen har belyst, finnes det imidlertid en “enkel måte” å tilnærme seg intervalltrening på – en måte som er tilgjengelig, tilpasningsdyktig og lystbetont, samtidig som den gir solide helse- og formgevinster. Ved å fokusere på grunnleggende prinsipper som veksling mellom arbeid og hvile, bruk av opplevd anstrengelse som guide, og gradvis progresjon, kan hvem som helst integrere enkle intervallstrukturer i sin treningshverdag.
Nøkkelen ligger i å avmystifisere konseptet og forstå at “enkelt” ikke betyr ineffektivt. Enten det er gjennom gå-jogg-intervaller, intuitiv fartslek, eller tidsbaserte “på/av”-perioder, kan man oppnå forbedret kondisjon, økt energiforbruk og større treningsvariasjon uten å måtte underkaste seg ekstreme protokoller. Ved å lytte til kroppen, bygge vaner gradvis, og prioritere oppvarming og nedkjøling, blir intervalltrening på den enkle måten et kraftfullt verktøy for en sunnere, sprekere og mer energisk tilværelse. Det viktigste er å finne en tilnærming som fungerer for deg, som du trives med, og som du kan opprettholde over tid.
- American College of Sports Medicine (ACSM). (2021). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription (11th ed.). Wolters Kluwer.
- Folkehelseinstituttet (FHI). (u.d.). Råd om fysisk aktivitet og stillesitting. Hentet [Dato for innhenting, f.eks. 26. mai 2025] fra https://www.fhi.no/ml/rad-om-fysisk-aktivitet-og-stillesitting/
- Galloway, J. (2002). Galloway’s book on running (Updated and rev. ed.). Shelter Publications. [Relevant for gå-jogg-metoden].
- Gibala, M. J., Little, J. P., Macdonald, M. J., & Hawley, J. A. (2012). Physiological adaptations to low-volume, high-intensity interval training in health and disease. The Journal of Physiology, 590(5), 1077-1084. [Selv om dette ofte refererer til HIIT, er prinsippene for intervallers effekt relevante].
- Haskell, W. L., Lee, I. M., Pate, R. R., Powell, K. E., Blair, S. N., Franklin, B. A., … & Bauman, A. (2007). Physical activity and public health: updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(8), 1423-1434.
- Helsedirektoratet. (u.d.). Nasjonale råd om fysisk aktivitet. Hentet [Dato for innhenting, f.eks. 26. mai 2025] fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling
- Kenney, W. L., Wilmore, J. H., & Costill, D. L. (2020). Physiology of sport and exercise (7th ed.). Human Kinetics.
- Norges Helseinformatikk (NHI). (u.d.). Intervalltrening. Hentet [Dato for innhenting, f.eks. 26. mai 2025] fra https://nhi.no/trening/treningsrad/intervalltrening/ https://www.ledernytt.no/det-er-en-enorme-kraften-som-ligger-i-aa-se-og-bli-sett-aa-heie-paa-og-bli-heiet-paa.6415752-419970.html.
- Warburton, D. E., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. Canadian Medical Association Journal, 174(6), 801-809.
- World Health Organization (WHO). (2020). WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour. World Health Organization.