I denne artikkelen vil vi undersøke hvorfor vi trenger jod, hvilke funksjoner det har i kroppen, konsekvenser av jodmangel, samt hvordan vi kan sikre at vi får i oss nok jod.
Jod er et essensielt næringsstoff som spiller en kritisk rolle i menneskers helse. Dette grunnstoffet er nødvendig for at skjoldbruskkjertelen skal produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3), som er avgjørende for kroppens stoffskifte, vekst og utvikling. Til tross for jodens betydning, er det mange som ikke får i seg tilstrekkelige mengder, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer.
Hva er jod?
Jod er et sporelement, noe som betyr at kroppen kun trenger små mengder av det for å fungere optimalt. Dette grunnstoffet finnes naturlig i jord og vann, men mengden varierer avhengig av geografiske forhold. Fordi jod ikke kan produseres av kroppen, må vi få det gjennom kostholdet. Kilder til jod inkluderer blant annet saltvannsfisk, meieriprodukter, egg og jodberiket salt.
Hvorfor er jod viktig for skjoldbruskkjertelen?
Den primære funksjonen til jod i kroppen er å støtte skjoldbruskkjertelens produksjon av hormoner. Skjoldbruskkjertelen, som befinner seg i halsen, bruker jod til å lage hormonene T4 og T3. Disse hormonene regulerer en rekke prosesser i kroppen, inkludert metabolisme, energiproduksjon, vekst og utvikling. Uten tilstrekkelig jodtilførsel kan skjoldbruskkjertelen ikke produsere nok hormoner, noe som kan føre til hypotyreose, en tilstand som er preget av tretthet, vektøkning, depresjon og kuldefølsomhet (Zimmermann & Boelaert, 2015).
Hvilke funksjoner har jod i kroppen?
Jod har flere viktige funksjoner i kroppen, spesielt i forhold til skjoldbruskkjertelen og hormonproduksjon. De mest sentrale funksjonene inkluderer:
Regulering av stoffskifte
Jod er avgjørende for kroppens stoffskifte. Stoffskiftet refererer til den prosessen der kroppen omdanner mat til energi. Skjoldbruskhormonene T4 og T3, som krever jod for å dannes, regulerer hvor raskt kroppen forbrenner kalorier og omdanner dem til energi. Dette påvirker igjen hvordan vi opprettholder kroppsvekt, kroppstemperatur og energinivåer.
Vekst og utvikling
Jod er spesielt viktig for hjernens utvikling under graviditeten og i de tidlige barneårene. Gravide kvinner som ikke får nok jod risikerer at barnet utvikler hjerneskade eller andre utviklingsforstyrrelser. Jodmangel er faktisk den ledende årsaken til forebyggbar hjerneskade i verden (Hetzel & Delange, 2006).
Beskyttelse mot stråling
En annen funksjon av jod er at det kan bidra til å beskytte skjoldbruskkjertelen mot radioaktiv stråling. Radioaktivt jod, som kan frigjøres under atomulykker, kan tas opp av skjoldbruskkjertelen og føre til kreft. Ved å innta tilstrekkelige mengder stabilt jod kan man redusere opptaket av radioaktivt jod og dermed beskytte skjoldbruskkjertelen (Leung, Braverman, & Pearce, 2012).
Relatert: Hvorfor er vann viktig for kroppen
Hva er konsekvensene av jodmangel?
Jodmangel er fortsatt et folkehelseproblem i mange deler av verden, til tross for økt bevissthet og innsats for å bekjempe problemet gjennom jodberiking av salt. Jodmangel kan føre til en rekke helseproblemer, fra mild til alvorlig, avhengig av graden av mangel.
Struma
En av de mest synlige konsekvensene av jodmangel er struma, som er en forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Når kroppen ikke får nok jod, prøver skjoldbruskkjertelen å kompensere ved å vokse i størrelse. Dette kan føre til en synlig hevelse i halsen, kjent som struma. Tilstanden kan føre til problemer med svelging og pusting (Zimmermann, 2009).
Hypotyreose
Som tidligere nevnt kan jodmangel også føre til hypotyreose, en tilstand der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner. Dette kan føre til tretthet, vektøkning, depresjon og kuldefølsomhet. I alvorlige tilfeller kan hypotyreose også føre til mental retardasjon og veksthemming hos barn.
Mental utvikling og kognitive evner
Jodmangel under graviditeten og i barndommen kan ha alvorlige konsekvenser for hjernens utvikling. Det er estimert at barn som er født av mødre med jodmangel kan ha lavere IQ, redusert kognitiv funksjon og økt risiko for lærevansker (Bath, Steer, Golding, Emmett, & Rayman, 2013). Dette understreker viktigheten av at gravide kvinner får tilstrekkelig jod gjennom kosthold eller kosttilskudd.
Hvordan kan man sikre tilstrekkelig jodinntak?
For å forebygge jodmangel er det viktig å være bevisst på kostholdet og sikre at man får i seg tilstrekkelige mengder jod. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at voksne får i seg minst 150 mikrogram jod per dag, mens gravide kvinner bør innta 250 mikrogram daglig (WHO, 2007).
Naturlige kilder til jod
Jod finnes naturlig i en rekke matvarer, med sjømat som en av de beste kildene. Fisk som torsk, sei og makrell er spesielt rike på jod. I tillegg er melkeprodukter og egg gode kilder til jod. Grønnsaker dyrket i jodrik jord kan også inneholde moderate mengder jod, men dette avhenger av jodinnholdet i jorden (Zimmermann, 2012).
Jodberiket salt
En av de mest effektive måtene å sikre tilstrekkelig jodinntak på er gjennom jodberiket salt. I mange land, inkludert Norge, er det påbudt å berike husholdningssalt med jod. Dette tiltaket har vist seg å være svært effektivt i å redusere forekomsten av jodmangel globalt (Andersson, Karumbunathan, & Zimmermann, 2012). Det er imidlertid viktig å huske at overforbruk av salt kan ha negative helsekonsekvenser, så det anbefales å balansere jodinntaket fra ulike kilder.
Kosttilskudd
I tilfeller der det er vanskelig å få nok jod gjennom kostholdet, kan kosttilskudd være et alternativ. Dette gjelder spesielt for gravide og ammende kvinner, samt personer som bor i områder med jodfattig jord. Det er imidlertid viktig å konsultere en lege før man begynner med kosttilskudd, da for høyt inntak av jod også kan ha negative helseeffekter.
Relatert: Hvorfor er proteiner viktig
Hvilke grupper er mest utsatt for jodmangel?
Selv om jodmangel kan påvirke alle, er noen grupper mer utsatt enn andre. Dette gjelder spesielt gravide kvinner, vegetarianere og veganere, samt personer som bor i områder med jodfattig jord.
Gravide og ammende kvinner
Gravide kvinner har et økt behov for jod på grunn av fosterets utvikling. Får de ikke nok jod, kan det ha alvorlige konsekvenser for barnets hjerneutvikling, som nevnt tidligere. Det er derfor anbefalt at gravide og ammende kvinner får i seg 250 mikrogram jod daglig (WHO, 2007).
Vegetarianere og veganere
Personer som følger et plantebasert kosthold, kan ha større risiko for jodmangel fordi mange av de naturlige kildene til jod, som fisk og meieriprodukter, utelukkes fra kostholdet. Selv om noen vegetabilske kilder, som tang og alger, inneholder jod, kan jodinnholdet variere kraftig, noe som gjør det vanskelig å sikre tilstrekkelig inntak gjennom kosthold alene (Leung, Lamar, & Braverman, 2011).
Kan man få for mye jod?
Selv om jod er viktig for helsen, kan for høyt inntak også være skadelig. For mye jod kan føre til hypertyreose, der skjoldbruskkjertelen produserer for mye hormoner, noe som kan føre til vekttap, nervøsitet og hjertebank. I ekstreme tilfeller kan det også føre til skjoldbruskkjertelkreft (Burgi, 2010).
Hvor mye er for mye?
Ifølge WHO er den øvre grensen for trygt jodinntak 1100 mikrogram per dag for voksne (WHO, 2007). Det er viktig å merke seg at det er vanskelig å få for mye jod gjennom naturlige matvarer alene, men kosttilskudd og jodberikede produkter kan føre til for høyt inntak hvis de ikke brukes med forsiktighet.
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Konklusjon
Jod er et essensielt næringsstoff som spiller en avgjørende rolle i kroppens stoffskifte, vekst og utvikling. Til tross for at jodmangel er et globalt helseproblem, er det mulig å sikre tilstrekkelig inntak gjennom et variert kosthold, jodberiket salt og kosttilskudd ved behov. Det er viktig å være bevisst på hvilke grupper som er mest utsatt for jodmangel, som gravide kvinner og personer med et plantebasert kosthold, og sørge for at de får dekket sine behov. På den andre siden er det også viktig å unngå for høyt inntak av jod, da dette kan ha negative helseeffekter. For å opprettholde god helse er det avgjørende å ha et balansert jodinntak som støtter skjoldbruskkjertelens funksjon og kroppens generelle velvære.
Referanser
- Andersson, M., Karumbunathan, V., & Zimmermann, M. B. (2012). Global iodine status in 2011 and trends over the past decade. The Journal of Nutrition, 142(4), 744-750.
- Bath, S. C., Steer, C. D., Golding, J., Emmett, P., & Rayman, M. P. (2013). Effect of inadequate iodine status in UK pregnant women on cognitive outcomes in their children: Results from the Avon longitudinal study of parents and children (ALSPAC). The Lancet, 382(9889), 331-337.
- Burgi, H. (2010). Iodine excess. Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism, 24(1), 107-115.
- Hetzel, B. S., & Delange, F. (2006). The iodine deficiency disorders. In Endotext. MDText.com, Inc.
- Leung, A. M., Braverman, L. E., & Pearce, E. N. (2012). History of U.S. iodine fortification and supplementation. Nutrients, 4(11), 1740-1746.
- Leung, A. M., Lamar, A., & Braverman, L. E. (2011). Iodine content of prenatal multivitamins in the United States. New England Journal of Medicine, 362(17), 1657-1658.
- WHO. (2007). Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination: A guide for programme managers.