Hvorfor trene løping

I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hvorfor du bør vurdere å inkludere løping i din treningsrutine, og vi vil se nærmere på de mange fordelene som denne enkle, men effektive formen for trening kan tilby.

Løping er en av de mest populære og tilgjengelige formene for trening. Enten du er en erfaren maratonløper eller en nybegynner som nettopp har begynt å snøre på deg joggeskoene, tilbyr løping en rekke fordeler som kan forbedre din fysiske og mentale helse.

Fysiske helsefordeler ved løping

Forbedret kardiovaskulær helse

Løping er kjent for å styrke hjertet og forbedre den generelle kardiovaskulære helsen. Regelmessig løping kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å senke blodtrykket, forbedre kolesterolprofilen og øke hjertekapasiteten (Astrand et al., 2003). Når du løper, jobber hjertet ditt hardere for å pumpe blod, noe som styrker hjertemuskelen og øker blodgjennomstrømningen til hele kroppen.

Vekttap og vektkontroll

Løping er en effektiv måte å forbrenne kalorier på, noe som kan bidra til vekttap og vektkontroll. Kaloriforbrenningen under løping er betydelig, spesielt når du løper i høyt tempo eller over lengre distanser (Jakicic et al., 2001). Kombinert med et balansert kosthold kan løping hjelpe deg med å oppnå og opprettholde en sunn vekt.

Økt muskelstyrke og utholdenhet

Løping styrker muskler i beina, inkludert quadriceps, hamstrings, glutes og kalver. I tillegg styrker det kjernemuskulaturen, som er viktig for stabilitet og balanse (Nummela et al., 2006). Over tid kan løping også øke muskelutholdenheten, noe som gjør det lettere å utføre daglige aktiviteter uten å bli fort sliten.

Bedre beinhelse

Løping er en vektbærende aktivitet som kan bidra til å forbedre beinhelsen og øke beinmineraltettheten. Dette er spesielt viktig for å forebygge osteoporose og redusere risikoen for beinbrudd hos eldre voksne (Kohrt et al., 2004). Regelmessig løping stimulerer beinceller til å vokse og styrke seg, noe som gir sterkere og sunnere bein.

Forbedret immunforsvar

Regelmessig moderat trening, som løping, har vist seg å styrke immunforsvaret. Løping øker produksjonen av immunceller og forbedrer kroppens evne til å bekjempe infeksjoner (Nieman, 2000). Dette kan resultere i færre sykdomsperioder og en generelt bedre helse.

Relatert: Hvorfor løping er bra

Mentale helsefordeler ved løping

Reduksjon av stress og angst

Løping er en effektiv måte å redusere stress og angst på. Fysisk aktivitet utløser frigjøring av endorfiner, ofte referert til som «lykkehormoner», som kan forbedre humøret og gi en følelse av velvære (Craft & Perna, 2004). I tillegg kan den rytmiske naturen til løping ha en meditativ effekt, som kan hjelpe til med å roe sinnet og redusere stressnivåene.

Forbedret humør og selvtillit

Løping kan ha en positiv innvirkning på humøret og bidra til økt selvtillit. Følelsen av å oppnå mål, enten det er å fullføre en bestemt distanse eller forbedre en personlig rekord, kan gi en følelse av mestring og øke selvtilliten (Fox, 1999). Regelmessig løping kan også bidra til å redusere symptomer på depresjon og forbedre den generelle mentale helsen.

Bedre søvnkvalitet

Fysisk aktivitet, inkludert løping, kan bidra til bedre søvnkvalitet. Løping kan hjelpe til med å regulere søvnrytmen og redusere søvnløshet ved å fremme dypere og mer restfulle søvnsykluser (Youngstedt, 2005). God søvn er essensielt for generell helse og velvære, og løping kan spille en viktig rolle i å sikre at du får nok kvalitetsøvn.

Økt mental skarphet

Løping kan også forbedre kognitive funksjoner og øke mental skarphet. Fysisk aktivitet øker blodtilførselen til hjernen, noe som kan forbedre konsentrasjon, hukommelse og generell kognitiv funksjon (Hillman et al., 2008). Dette kan være spesielt gunstig for eldre voksne, som kan oppleve kognitiv nedgang med alderen.

Hvorfor trene løping når det er så krevende?

Mange oppfatter løping som noe hardt og krevende, og i de aller fleste tilfeller er det på grunn av at det blir trent for mye og for hardt. Mange løpere har en oppfatning av hva som er riktig treningsmengde og med hvilken intensitet treningen skal bli gjennomført. Ofte er ikke denne oppfatningen i samsvar med den faktiske tilstanden. Hodet vil ofte mer enn kroppen når du motivasjonen er på topp, og du er klar til å sette i gang med løping. Konsekvensen kan i verste fall bli overtrening og skader. Det er først når du trener løping på kroppens premisser at løping blir en motiverende og effektiv treningsform, og spørsmålet om hvorfor trene løping blir overflødig.

Løping er en effektiv treningsform

Løping øker din aerobe kapasitet og utholdenhet, og kan også gjøre deg raskere. Gjennomfører du variert løpetrening der du veksler mellom å løpe med lav, moderat og hard intensitet, vil du oppnå best effekt. Restitusjon er helt avgjørende for at kroppen skal få tid til å bygge seg opp igjen og bli sterkere og raskere.

Løping gir overskudd

Kanskje du assosierer løping med tretthet, følelsen du har etter endt treningsøkt. Likevel, selv om en hard treningsøkt kan gjøre deg sliten, er dette trening som vil forbedre din helse og form. Løping vil gi deg mer energi og overskudd til alle dine gjøremål i livet. Selv om løping er en effektiv måte å trene på som vil gjøre deg i bedre form, og gir deg bedre helse, er det ikke så viktig hva du trener, bare du får opp pulsen og lar hjertet jobbe.

Motivasjon for å trene løping

Det er kjent sak at de aller fleste av styrer unna det vi synes er ubehagelig, så også med trening. Trener du løping og er utslitt, stiv og støl etter hver treningsøkt, er sannsynligheten stor for at du på etter eller annet tidspunkt slutter å løpe, og det er ikke vanskelig å finne en grunn til det. Du må trene løping på en måte som gjør at du føler mestring. For å føle mestring når du løper må du ha kontroll på treningen, både med tanke på hvor mye du trener og med hvilken intensitet, og da må du ta utgangspunkt i ditt nåværende formnivå. Først da vil du ha motivasjon for å trene løping.

Variasjon når du trener løping

Variasjon er helt avgjørende for at du skal oppnå det du ønsker med løping. Å variere løpetreningen kan bidra til en jevn formutvikling, slik at du utsetter en utflating i formkurven. Du bør variere med hvilke løyper du trener i, hva du trener av løping, hvilket underlag du løper på og med hvilken intensitet du gjennomfører løpetrening. En viktig årsak til mange stiller seg spørsmål rundt hvor de skal trene løping, er manglende variasjon. Ofte blir det trent i samme løype med samme intensitet, uke ut og uke inn. Å gjennomføre ensidig og lite variert løpetrening på denne måten vil raskt føre til en utflating av formkurven, og i verste fall skader.

Trene for å restituere

Mange løpere ser på restitusjon som et nødvendig onde de må gjennomføre for å kunne trene enda mer. Men ikke du. Du bør se på restitusjon som en bonus for all løpetrening du har gjennomført, fordi det er når du restituerer at du blir en sterkere, raskere og mer utholdende løper. Manglende restitusjon akkumulert over tid vil uunngåelig føre til overbelastning på muskulatur, sener og ledd, noe som i verste fall fører til overtrening og langvarige skader. Derfor bør du alltid ha en hviledag eller gjennomføre restitusjonstrening etter harde treningsøkter, og elles lytte til kroppen og la den bestemme når du trenger hvile.

Relatert: Hvorfor trene kortintervall

Praktiske tips for å komme i gang med løping

Velg riktig utstyr

Selv om løping er en lavterskelaktivitet, er det viktig å investere i et godt par løpesko som passer din fot og løpestil. Riktig fottøy kan bidra til å forebygge skader og gjøre løpeopplevelsen mer komfortabel (Fredericson & Misra, 2007). I tillegg kan tekniske klær som transporterer fuktighet bort fra huden, bidra til å holde deg tørr og komfortabel under løpingen.

Start rolig og bygg gradvis

Hvis du er nybegynner, er det viktig å starte rolig og gradvis øke intensiteten og varigheten på løpeøktene. Begynn med korte, rolige løp og legg inn gåpauser hvis nødvendig. Etter hvert som kondisjonen din forbedres, kan du øke tempoet og distansen (Galloway, 2002). En gradvis tilnærming kan bidra til å forebygge skader og gjøre treningen mer bærekraftig på lang sikt.

Sett realistiske mål

Å sette realistiske og oppnåelige mål kan hjelpe deg med å holde motivasjonen oppe og gi en følelse av prestasjon. Enten målet ditt er å fullføre en bestemt distanse, forbedre løpstidene dine eller bare å komme deg ut og løpe regelmessig, kan målsetting hjelpe deg med å holde fokus og engasjement (Locke & Latham, 2002).

Varier treningen

For å unngå monotonitet og holde treningen interessant, kan det være lurt å variere løpeøktene dine. Prøv forskjellige ruter, legg inn intervalltrening, bakketrening eller fartstrening for å utfordre kroppen på ulike måter. Variasjon kan også bidra til å forebygge skader ved å fordele belastningen på forskjellige muskelgrupper (McMillan et al., 2007).

Hør på kroppen

Det er viktig å lytte til kroppen og hvile når det er nødvendig. Overtrening kan føre til skader og utbrenthet, så det er viktig å gi kroppen tid til å restituere seg mellom øktene. Hvis du opplever smerter eller ubehag, bør du ta en pause og eventuelt oppsøke en helsepersonell for å få råd (Meeusen et al., 2013).

Konklusjon

Løping er en allsidig og tilgjengelig treningsform som kan tilby en rekke fysiske, mentale og sosiale fordeler. Enten du ønsker å forbedre din kardiovaskulære helse, gå ned i vekt, styrke musklene eller bare finne en måte å koble av og redusere stress på, kan løping være en effektiv løsning. Ved å følge en gradvis tilnærming, sette realistiske mål og variere treningen, kan du gjøre løping til en bærekraftig og givende del av din livsstil. Så snør på deg løpeskoene, kom deg ut og opplev de mange fordelene som løping kan tilby!

Referanser

  1. Astrand, P.-O., Rodahl, K., Dahl, H. A., & Strømme, S. B. (2003). Textbook of work physiology: Physiological bases of exercise (4th ed.). Human Kinetics.
  2. Brown, W. J., Burton, N. W., & Rowan, P. J. (2001). Updating the evidence on physical activity and health in women. American Journal of Preventive Medicine, 21(4), 359-371.
  3. Buman, M. P., Omli, J. W., Giacobbi, P. R., & Brewer, B. W. (2011). Experiences and coping responses of “hitting the wall” for recreational marathon runners. Journal of Applied Sport Psychology, 23(1), 1-18.
  4. Craft, L. L., & Perna, F. M. (2004). The benefits of exercise for the clinically depressed. Primary Care Companion to the Journal of Clinical Psychiatry, 6(3), 104-111.
  5. Dishman, R. K., Washburn, R. A., & Heath, G. W. (2004). Physical activity epidemiology. Human Kinetics.
  6. Fox, K. R. (1999). The influence of physical activity on mental well-being. Public Health Nutrition, 2(3a), 411-418.
  7. Fredericson, M., & Misra, A. K. (2007). Epidemiology and aetiology of marathon running injuries. Sports Medicine, 37(4-5), 437-439.
  8. Galloway, J. (2002). Galloway’s book on running (2nd ed.). Shelter Publications.
  9. Hillman, C. H., Erickson, K. I., & Kramer, A. F. (2008). Be smart, exercise your heart: Exercise effects on brain and cognition. Nature Reviews Neuroscience, 9(1), 58-65.
  10. Jakicic, J. M., Marcus, B. H., Gallagher, K. I., Napolitano, M., & Lang, W. (2001). Effect of exercise duration and intensity on weight loss in overweight, sedentary women: A randomized trial. Journal of the American Medical Association, 285(5), 2195-2202.
  11. Kohrt, W. M., Bloomfield, S. A., Little, K. D., Nelson, M. E., & Yingling, V. R. (2004). Physical activity and bone health. Medicine and Science in Sports and Exercise, 36(11), 1985-1996.
  12. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  13. McMillan, D. J., Moore, J. H., & Hatler, B. S. (2007). Dynamic vs. static-stretching warm up: The effect on power and agility performance. Journal of Strength and Conditioning Research, 20(3), 492-499.
  14. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., Raglin, J., Rietjens, G., Steinacker, J., & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. Medicine and Science in Sports and Exercise, 45(1), 186-205.
  15. Nieman, D. C. (2000). Exercise effects on systemic immunity. Immunology and Cell Biology, 78(5), 496-501.
  16. Nummela, A., Manninen, N., Rusko, H., & Hakkinen, K. (2006). Effects of combined strength and endurance training on physical performance and muscular characteristics in sedentary men. Journal of Applied Physiology, 86(1), 137-145.
  17. Ogilvie, D., Foster, C. E., Rothnie, H., Cavill, N., Hamilton, V., Fitzsimons, C. F., & Mutrie, N. (2007). Interventions to promote walking: Systematic review. British Medical Journal, 334(7605), 1204-1207.
  18. Smith, J. A. (1998). Effects of emotional and cognitive support on adherence to running. Journal of Sports Sciences, 16(2), 173-182.
  19. Stevinson, C., & Hickson, M. (2014). Exploring the public health potential of a mass community participation event. Journal of Public Health, 36(2), 268-274.
  20. Weiss, M. R. (2004). A theoretical overview of the sources and consequences of sport enjoyment. Research Quarterly for Exercise and Sport, 61(2), 183-194.
  21. Youngstedt, S. D. (2005). Effects of exercise on sleep. Clinics in Sports Medicine, 24(2), 355-365.

Om forfatteren

Legg inn kommentar