Hvorfor trene langintervall

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva langintervalltrening er, hvorfor det er viktig, og hvordan det kan brukes for å oppnå ulike treningsmål.

Langintervalltrening er en av de mest effektive metodene for å forbedre utholdenhet, styrke hjerte- og karsystemet, og øke den generelle fysiske prestasjonen. Denne treningsformen passer for både eliteutøvere og mosjonister som ønsker å ta treningen til neste nivå. I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva langintervalltrening er, hvorfor det er viktig, og hvordan det kan brukes for å oppnå ulike treningsmål. Vi vil også se på vitenskapen bak denne treningsformen og tilby praktiske tips for å maksimere fordelene.

Hva er langintervalltrening?

Langintervalltrening refererer til treningsøkter der en veksler mellom perioder med høy intensitet og perioder med aktiv eller passiv hvile. Intervallene er typisk lengre enn det som er vanlig i tradisjonell intervalltrening, ofte fra tre til åtte minutter. Dette gjør at kroppen får tid til å jobbe på et høyere intensitetsnivå over lengre tid, noe som fører til betydelige forbedringer i utholdenhet og aerob kapasitet.

JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Hvordan det skiller seg fra kortintervalltrening

Kortintervalltrening innebærer typisk kortere perioder med intens innsats, ofte under ett minutt, fulgt av hvileperioder. Langintervalltrening, derimot, krever at du holder en moderat til høy intensitet over en lengre periode, noe som setter større krav til utholdenhet og mentale evner. I tillegg til å forbedre den aerobe kapasiteten, kan langintervalltrening også forbedre den anaerobe terskelen, som er avgjørende for å prestere godt i utholdenhetsidretter.

Fordeler med langintervalltrening

Forbedring av aerob kapasitet

En av de største fordelene med langintervalltrening er økningen i aerob kapasitet. Ved å jobbe over en lengre periode på en intensitet nær den anaerobe terskelen, blir hjertet sterkere og mer effektivt til å pumpe oksygenrikt blod til musklene. Dette er spesielt viktig for idrettsutøvere som konkurrerer i langdistansegrener, som maraton, sykling og langrenn.

Økt fettforbrenning

En annen fordel med langintervalltrening er at det bidrar til en høyere grad av fettforbrenning, både under og etter treningsøkten. Når kroppen arbeider på høy intensitet over lengre tid, blir fett en viktig energikilde, spesielt etter at de første glykogenlagrene er tømt. Studier har vist at denne typen trening kan forbedre kroppens evne til å forbrenne fett, noe som kan være gunstig for de som ønsker å redusere kroppsfett (Boutcher, 2011).

Mentale fordeler

Langintervalltrening krever en betydelig mental styrke. Det å presse seg selv til å opprettholde en høy intensitet over flere minutter kan være utfordrende, men det bygger også mental utholdenhet. Dette kan være en fordel i konkurransesammenheng, der evnen til å holde fokus og presse seg selv når det blir tøft, kan være avgjørende for suksess.

Relatert: Hvordan løpe lange intervaller for å komme i form

Hvem bør trene langintervall?

Eliteutøvere

For eliteutøvere er langintervalltrening en viktig del av treningsprogrammet. Det hjelper dem med å utvikle spesifikke energisystemer som er nødvendige for å prestere på toppnivå. Mange langdistanseløpere, syklister og triatleter inkorporerer langintervalløkter i sine ukentlige treningsplaner for å forbedre utholdenheten og opprettholde en høy intensitet gjennom hele konkurransen.

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Mosjonister

Selv om langintervalltrening ofte er assosiert med eliteutøvere, kan det også være en effektiv treningsmetode for mosjonister. Ved å inkludere langintervaller i treningen, kan man forbedre både kondisjon og fettforbrenning, noe som er gunstig for generell helse og velvære. For mosjonister som ønsker å forbedre sin løpetid på en 10-kilometer eller fullføre en halvmaraton, kan langintervalltrening være et nøkkelverktøy.

Forskning bak langintervalltrening

Det er utført omfattende forskning på fordelene med langintervalltrening. En studie publisert i tidsskriftet Journal of Strength and Conditioning Research viste at utholdenhetsutøvere som trente langintervaller forbedret sin maksimale oksygenopptak (VO2 max) betydelig mer enn de som trente kontinuerlig på lavere intensitet (Helgerud et al., 2007). Dette bekrefter at langintervalltrening er spesielt effektivt for å forbedre aerob kapasitet.

Effekten på hjerte- og karsystemet

Langintervalltrening har også vist seg å ha gunstige effekter på hjerte- og karsystemet. Ifølge en studie publisert i Circulation, forbedrer denne treningsformen hjertets slagvolum og effektivitet. Dette betyr at hjertet kan pumpe mer blod per slag, noe som fører til bedre oksygentransport og en lavere hvilepuls (Wisløff et al., 2009).

Muskeltilpasninger

I tillegg til fordelene for hjertet, bidrar langintervalltrening også til muskulære tilpasninger. Muskelfibrene blir mer effektive til å bruke oksygen, noe som øker utholdenheten og forsinker tretthet. Dette er spesielt viktig for utholdenhetsutøvere som trenger å opprettholde en høy ytelse over lengre tid.

Hvordan strukturere en langintervalløkt

Oppvarming

En grundig oppvarming er viktig før enhver treningsøkt, og det gjelder spesielt for langintervaller. En god oppvarming bør vare i 10-15 minutter og inkludere dynamiske bevegelser som aktiverer de musklene du skal bruke under hovedøkten.

Intervallstruktur

En typisk langintervalløkt består av 3-6 intervaller, hver med en varighet på 3-8 minutter. Intensiteten bør være på 80-90 % av makspuls, avhengig av treningsmålene dine. Hvileperiodene kan være enten aktiv (lett jogging) eller passiv (stående hvile), og bør vare omtrent halvparten av intervalltiden.

Eksempel på langintervalløkt

  • Oppvarming: 15 minutter lett jogging
  • 4 x 5 minutters intervaller på 85 % av makspuls, med 2,5 minutter aktiv hvile mellom hvert intervall
  • Nedtrapping: 10 minutter rolig jogging

Nedtrapping og restitusjon

Nedtrapping etter langintervalltrening er avgjørende for å hjelpe musklene med å restituere seg og forhindre skader. En rolig jogg eller gange i 5-10 minutter etter økten er anbefalt. Etter treningen bør man også fokusere på restitusjon gjennom riktig ernæring og tilstrekkelig hvile.

Relatert: Hvorfor trene kortintervall

Langintervall for spesifikke treningsmål

Forbedring av løpshastighet

Langintervalltrening er spesielt nyttig for de som ønsker å forbedre sin løpshastighet over lengre distanser. Ved å trene på eller rett under sin anaerobe terskel, kan løpere forbedre evnen til å opprettholde en raskere fart over tid. Dette er kritisk for de som sikter mot å sette personlige rekorder i løp som 10-kilometer eller halvmaraton.

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Økt anaerob terskel

Den anaerobe terskelen er punktet der kroppen produserer melkesyre raskere enn den kan fjerne den, noe som fører til tretthet. Langintervalltrening bidrar til å øke denne terskelen, noe som betyr at du kan opprettholde høyere intensitet over lengre tid uten å bli for tidlig sliten. Dette er spesielt viktig for utholdenhetsutøvere som trenger å prestere jevnt over lange perioder.

Vekttap og kroppskomposisjon

For de som ønsker å redusere kroppsvekt eller forbedre kroppskomposisjonen, kan langintervalltrening være svært effektivt. Kombinasjonen av høy intensitet og lengre varighet fører til en betydelig kaloriforbrenning, noe som kan hjelpe med å oppnå vekttapsmål (Gibala et al., 2012).

Vanlige feil ved langintervalltrening

For høy intensitet

En vanlig feil blant nybegynnere er å trene for hardt på langintervaller. Selv om det er viktig å presse seg selv, kan for høy intensitet føre til overbelastning og øke risikoen for skader. Det er viktig å lytte til kroppen og justere intensiteten basert på dagsformen.

For korte hvileperioder

En annen vanlig feil er å gi for lite tid til restitusjon mellom intervallene. For korte hvileperioder kan føre til at du ikke klarer å opprettholde riktig intensitet i de senere intervallene, noe som reduserer den totale effekten av treningen.

Langintervall som en del av et helhetlig treningsprogram

Kombinasjon med andre treningsformer

Langintervalltrening bør være en del av et variert treningsprogram som også inkluderer styrketrening, kortintervaller og restitusjonsøkter. Ved å kombinere ulike treningsformer, kan man oppnå en bedre balanse mellom utholdenhet, styrke og skadeforebygging.

Ikke gå glipp av JANUARSALGET! Hundrevis av gaver til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG DINE NÅ >> 🎄💥

Periodisering

For optimal effekt bør langintervalltrening periodiseres. Dette betyr at du varierer treningsmengden og intensiteten gjennom ulike faser av treningsåret. For eksempel kan du fokusere på lengre og mer intensive intervaller i konkurranseoppkjøringen, mens du i grunntreningsperioden kan redusere intensiteten og øke varigheten.

Konklusjon

Langintervalltrening er en effektiv metode for å forbedre utholdenhet, øke aerob kapasitet og styrke både fysisk og mental prestasjon. Ved å inkludere denne treningsformen i ditt treningsprogram, enten du er eliteutøver eller mosjonist, kan du oppnå betydelige forbedringer i din fysiske kapasitet. Det er viktig å strukturere øktene riktig, balansere intensitet og hvile, og integrere langintervaller i et helhetlig treningsprogram. Gjennom forskningsstøttede metoder og korrekt anvendelse kan langintervalltrening gi langvarige fordeler for helse og prestasjon.

Referanser

  1. Boutcher, S. H. (2011). High-intensity intermittent exercise and fat loss. Journal of Obesity, 2011, 1–10.
  2. Gibala, M. J., Little, J. P., MacDonald, M. J., & Hawley, J. A. (2012). Physiological adaptations to low-volume, high-intensity interval training in health and disease. The Journal of Physiology, 590(5), 1077-1084.
  3. Helgerud, J., Høydal, K., Wang, E., Karlsen, T., Berg, P., & Bjerkaas, M. (2007). Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(4), 665-671.
  4. Wisløff, U., Støylen, A., Loennechen, J. P., Bruvold, M., Rognmo, Ø., & Haram, P. M. (2009). Superior cardiovascular effect of aerobic interval training versus moderate continuous training in heart failure patients: A randomized study. Circulation, 115(24), 3086-3094.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK