ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Hvorfor slanking tar livet av deg

Denne artikkelen skal gå i dybden på hvorfor slanking kan være farlig, hvordan det påvirker kroppens funksjoner, og hvorfor det er viktig å være forsiktig med drastiske endringer i kosthold og livsstil.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Slanking har blitt en vanlig strategi for mange som ønsker å forbedre helsen eller endre sitt kroppsbilde. Men i en tid der kroppsidealet ofte er urealistisk og presset til å være tynn aldri har vært større, kan slanking i mange tilfeller være skadelig – og i noen tilfeller dødelig.

Hvordan slanking påvirker kroppen

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Slanking innebærer ofte å redusere kaloriinntaket i et forsøk på å gå ned i vekt. Selv om dette kan gi rask vektnedgang, kan slanking ha flere negative effekter på kroppens funksjoner og helse.

Reduksjon av stoffskiftet

Når kroppen mottar mindre energi enn den trenger, vil stoffskiftet reduseres for å spare energi. Dette betyr at kroppen forbrenner færre kalorier enn normalt, noe som kan føre til at det blir vanskeligere å gå ned i vekt over tid (Dulloo & Jacquet, 1998). Denne reduksjonen i stoffskiftet er en overlevelsesmekanisme som kroppen bruker for å tilpasse seg perioder med matmangel.

Tap av muskelmasse

En annen effekt av slanking er tap av muskelmasse. Når kroppen ikke får nok energi fra mat, vil den begynne å bryte ned muskelvev for å skaffe seg den energien den trenger. Dette tapet av muskelmasse kan ha en negativ innvirkning på stoffskiftet, da muskler forbrenner flere kalorier enn fett, selv i hvile (Friedman, 2000). Dette betyr at jo mer muskelmasse man mister, desto lavere blir kroppens kaloriforbruk, noe som kan føre til en ond sirkel der vekttap blir stadig vanskeligere.

Hormonelle forstyrrelser

Slanking kan også forstyrre hormonbalansen i kroppen. For eksempel kan nåringsmangel redusere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner, som spiller en viktig rolle i å regulere stoffskiftet (Mullur et al., 2014). I tillegg kan slanking redusere nivåene av leptin, hormonet som signaliserer metthet, og øke nivåene av ghrelin, hormonet som stimulerer sult (Rosenbaum & Leibel, 2010). Denne ubalansen kan gjøre det vanskeligere å holde vekten stabil etter at man har slanket seg.

Psykologiske konsekvenser av slanking

Det er ikke bare kroppen som lider under ekstrem slanking – det kan også ha alvorlige psykologiske konsekvenser. Disse kan være like farlige som de fysiske effektene og kan i noen tilfeller være livstruende.

Spiseforstyrrelser

En av de mest alvorlige konsekvensene av slanking er utviklingen av spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Disse lidelsene kan oppstå når man blir for fokusert på kalorier, vekttap og kroppsbilde (Treasure et al., 2020). Spiseforstyrrelser kan ha alvorlige konsekvenser for helsen, inkludert underernæring, elektrolyttubalanser, hjerteproblemer og i verste fall død.

Depresjon og angst

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Slanking kan også øke risikoen for depresjon og angst. Dette kan skyldes flere faktorer, inkludert hormonelle endringer, mangel på essensielle næringsstoffer, og det psykiske stresset forbundet med å prøve å holde seg til en streng diett (Mann et al., 2007). Slanking kan også føre til sosial isolasjon, da mange unngår sosiale situasjoner som involverer mat for å holde seg til dietten sin, noe som ytterligere kan bidra til depresjon.

Jojo-slanking og dets effekter

Jojo-slanking er en vanlig følge av slankekurer, der vekten går opp og ned i takt med at man slanker seg og deretter går opp i vekt igjen. Denne typen vektendring kan være spesielt skadelig for helsen og øker risikoen for både fysiske og mentale helseproblemer.

Økt risiko for hjertesykdom

Studier har vist at jojo-slanking kan øke risikoen for hjertesykdom. Når vekten stadig går opp og ned, kan dette skape betennelsestilstander i kroppen som skader blodårene og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer (Montani et al., 2006). Jojo-slanking kan også bidra til økt blodtrykk, høyere kolesterolnivåer og insulinresistens, som alle er risikofaktorer for hjertesykdom.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Mental belastning og frustrasjon

Jojo-slanking kan også ha en betydelig negativ påvirkning på mental helse. Mange som opplever denne typen vektendring blir frustrerte og mister troen på at de noen gang vil klare å nå en stabil vekt. Denne frustrasjonen kan føre til økt stress, lav selvtillit og en følelse av skam, som igjen kan bidra til ytterligere problemer med mat og vekt (Lowe et al., 2013).

Relatert: Hva «eksperter» sier om slanking

Langtidseffekter av kronisk slanking

For mange kan slanking bli en livsstil, og det er flere langtidseffekter knyttet til kronisk slanking som kan være helseskadelige. Disse effektene inkluderer underernæring, nedsatt immunforsvar og økt risiko for kroniske sykdommer.

Underernæring

Langvarig kaloriunderskudd kan føre til underernæring, noe som betyr at kroppen ikke får nok av de næringsstoffene den trenger for å fungere optimalt. Dette kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert tap av muskelmasse, svakhet, tretthet og problemer med hud, hår og negler (WHO, 2021). Underernæring kan også svekke immunforsvaret, noe som gjør kroppen mer utsatt for infeksjoner og sykdommer.

Nedsatt beinhelse

Kronisk slanking kan også føre til nedsatt beinhelse. Når kroppen ikke får nok kalsium og vitamin D, kan dette føre til redusert beinmasse og økt risiko for beinskjørhet (osteoporose). Dette er spesielt bekymringsfullt for kvinner, som allerede har høyere risiko for osteoporose enn menn (Compston, 2010).

Hormonell ubalanse og fertilitetsproblemer

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Kronisk slanking kan også forstyrre hormonbalansen, noe som kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og fertilitetsproblemer hos kvinner (Zachurzok-Buczynska et al., 2011). Uregelmessige menstruasjoner eller bortfall av menstruasjon (amenoré) er vanlige symptomer hos kvinner som slanker seg over lengre tid, og dette kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

Hvorfor slanking ikke er en langsiktig løsning

Til tross for de mange negative konsekvensene som slanking kan ha, fortsetter mange å slanke seg i håp om å oppnå en slankere kropp og bedre helse. Problemet er at slanking sjelden er en langsiktig løsning, og at de fleste som slanker seg vil ende opp med å gå opp i vekt igjen.

Kroppens forsvarsmekanisme

Kroppen er utstyrt med en rekke forsvarsmekanismer som gjør det vanskelig å opprettholde vekttap. Når du går ned i vekt, vil kroppen tilpasse seg ved å redusere stoffskiftet og øke sultfølelsen, noe som gjør det stadig vanskeligere å fortsette å gå ned i vekt (Rosenbaum & Leibel, 2010). Disse forsvarsmekanismene har utviklet seg gjennom evolusjonen for å beskytte kroppen mot sult, og de gjør det derfor utfordrende å opprettholde et vekttap over tid.

Sosialt press og urealistiske forventninger

En annen grunn til at slanking ofte ikke fungerer som en langsiktig løsning, er det sosiale presset og de urealistiske forventningene som mange har til hvordan kroppen bør se ut. Mange slanker seg for å passe inn i et ideal som rett og slett ikke er realistisk for de fleste. Dette kan føre til en ond sirkel av slanking, mislykket vekttap, og stadig dårligere selvbilde og helse (Mann et al., 2007).

Relatert: Trening for å gå ned i vekt

Hva er alternativene til slanking?

I stedet for å fokusere på slanking og rask vektnedgang, er det flere alternativer som kan bidra til å forbedre helsen på en trygg og langsiktig måte. Disse alternativene handler ofte om å endre livsstil og matvaner, snarere enn å kutte drastisk ned på kalorier.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Balansert kosthold

Et balansert kosthold som inkluderer alle næringsstoffene kroppen trenger, er et viktig alternativ til slanking. Ved å spise regelmessige måltider og unngå ekstreme dietter, kan du sikre at kroppen får den energien og næringen den trenger for å fungere optimalt. Dette innebærer å spise nok proteiner, sunt fett, komplekse karbohydrater, vitaminer og mineraler (Harvard T.H. Chan School of Public Health, 2020).

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet er en annen viktig del av en sunn livsstil. Fysisk aktivitet bidrar til å øke stoffskiftet, styrke muskulaturen og forbedre den mentale helsen (Warburton & Bredin, 2017). Dette betyr ikke nødvendigvis at du må tilbringe timer på treningssenteret – til og med moderate aktiviteter som gåturer, sykling eller yoga kan gi store helsefordeler.

Intuitiv spising

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Intuitiv spising er en tilnærming til mat som handler om å lytte til kroppens signaler for sult og metthet, snarere enn å følge strenge dietter eller regler (Tribole & Resch, 2012). Ved å lære å kjenne igjen kroppens behov og spise i tråd med disse, kan du oppnå en sunnere relasjon til mat og kroppsvekt.

Konklusjon

Slanking kan virke som en rask løsning for å gå ned i vekt, men det er viktig å forstå at det ofte kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og mental helse. Fra redusert stoffskifte og tap av muskelmasse til økt risiko for spiseforstyrrelser og hjertesykdom, er det mange grunner til at slanking ikke er en trygg eller effektiv løsning på lengre sikt. I stedet for å fokusere på drastiske kalorikutt og hurtige vekttap, er det viktig å ta vare på kroppen gjennom balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og å utvikle et sunt forhold til mat. Ved å gjøre disse endringene, kan du forbedre helsen din og oppnå en varig og stabil vekt uten de farene som slanking kan medføre.

Referanser

  1. Compston, J. (2010). Osteoporosis: Social and economic impact. Radiology, 256(3), 663-673.
  2. Dulloo, A. G., & Jacquet, J. (1998). Adaptive reduction in basal metabolic rate in response to food deprivation in humans: A role for feedback signals from fat stores. American Journal of Clinical Nutrition, 68(3), 599-606.
  3. Friedman, J. M. (2000). Obesity in the new millennium. Nature, 404(6778), 632-634.
  4. Harvard T.H. Chan School of Public Health. (2020). Healthy eating plate & healthy eating pyramid. https://www.hsph.harvard.edu
  5. Lowe, M. R., Doshi, S. D., Katterman, S. N., & Feig, E. H. (2013). Dieting and restrained eating as prospective predictors of weight gain. Frontiers in Psychology, 4, 577.
  6. Mann, T., Tomiyama, A. J., Westling, E., Lew, A. M., Samuels, B., & Chatman, J. (2007). Medicare’s search for effective obesity treatments: Diets are not the answer. American Psychologist, 62(3), 220-233.
  7. Montani, J. P., Schutz, Y., & Dulloo, A. G. (2006). Dieting and weight cycling as risk factors for cardiometabolic diseases: Who is really at risk? Obesity Reviews, 7(1), 85-90.
  8. Mullur, R., Liu, Y.-Y., & Brent, G. A. (2014). Thyroid hormone regulation of metabolism. Physiological Reviews, 94(2), 355-382.
  9. Rosenbaum, M., & Leibel, R. L. (2010). Adaptive thermogenesis in humans. International Journal of Obesity, 34(S1),

Om forfatteren

Legg inn kommentar

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Close the CTA