Hvorfor mange hater intervalltrening

I denne artikkelen skal vi se på hvorfor mange hater intervalltrening, inkludert de fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorene som bidrar til denne motviljen.

Intervalltrening er en populær treningsmetode som innebærer vekslende perioder med høy intensitet og lav intensitet. Til tross for de mange dokumenterte fordelene med intervalltrening, er det mange som misliker denne formen for trening. I denne artikkelen skal vi utforske hvorfor mange hater intervalltrening, inkludert de fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorene som bidrar til denne motviljen. Vi vil også se på hvordan man kan overvinne disse utfordringene og gjøre intervalltrening til en mer tiltalende treningsform.

Hva er intervalltrening?

Intervalltrening innebærer at man veksler mellom perioder med høy intensitet, hvor man presser kroppen til sitt maksimale, og perioder med lav intensitet eller hvile. Denne treningsmetoden kan brukes i ulike former for trening som løping, sykling, svømming og styrketrening. Eksempler på intervalltrening inkluderer HIIT (High-Intensity Interval Training) og tabata.

Fordelene med intervalltrening

Til tross for utfordringene har intervalltrening mange fordeler som gjør det verdt å vurdere. Her er noen av de viktigste fordelene:

Forbedret kardiovaskulær helse

Intervalltrening har vist seg å være svært effektiv for å forbedre kardiovaskulær helse. Ved å utfordre hjertet og lungene gjennom vekslende intensitetsnivåer, kan man oppnå bedre utholdenhet og redusere risikoen for hjertesykdommer (Helgerud et al., 2007).

Økt fettforbrenning

Den høye intensiteten i intervalltrening kan føre til økt fettforbrenning både under og etter treningsøkten. Dette skyldes kroppens behov for å gjenopprette energibalansen og reparere musklene etter intens trening, noe som øker kaloriutgiftene (Tremblay et al., 1994).

Tidseffektiv trening

Intervalltrening kan være en svært tidseffektiv måte å trene på. Kortere treningsøkter med høy intensitet kan gi like gode eller bedre resultater sammenlignet med lengre treningsøkter med moderat intensitet. Dette gjør det til en attraktiv treningsform for de med en travel hverdag (Milanović et al., 2015).

Relatert: Kom raskt i form med intervalltrening for nybegynnere

Hvorfor intervalltrening har et dårlig rykte

Intervalltrening kommer, som mange andre ting, fra USA. Der blir intervalltrening ofte gjennomført med knalltøff intensitet, og denne tradisjonen har på mange måter blitt adoptert her hjemme. Mange løpere har en oppfatning om at intervalltrening er synonymt med å trene til man stuper. Ja, du kan trene til du stuper, men gjør du det hver gang du trener intervaller, kan du like gjerne la være. Myten om at intervalltrening er umenneskelig hardt har dype røtter hos mange. Og mange løpere lever fortsatt opp til myten om det å trene intervaller er hardt.

Fysiologiske utfordringer

Høy intensitet og fysisk utmattelse

En av de største fysiologiske utfordringene med intervalltrening er den høye intensiteten som kreves. Dette kan føre til rask fysisk utmattelse og økt opplevelse av ubehag. Når kroppen presses til sitt maksimale, frigjøres melkesyre i musklene, noe som kan føre til en brennende følelse og smerte. Denne opplevelsen kan være avskrekkende, spesielt for nybegynnere eller de som ikke er vant til høyintensitetstrening (Laursen & Jenkins, 2002).

Risiko for skader

Intervalltrening, spesielt når det utføres feil, kan øke risikoen for skader. Den intense belastningen på muskler og ledd kan føre til overbelastningsskader som forstuvninger, strekk og senebetennelser. Dette kan gjøre at mange unngår intervalltrening av frykt for å skade seg (Andersen et al., 2018).

Psykologiske utfordringer

Mental barriere

Intervalltrening krever en betydelig mental innsats. Å presse seg selv til grensen krever motivasjon og viljestyrke. Mange opplever en mental barriere når de skal utføre høyintensitetsøvelser, og denne barrieren kan være vanskelig å overvinne. Frykten for ubehaget som følger med høyintensitetstrening kan føre til at man gir opp før man i det hele tatt har begynt (Ekkekakis, Hall, & Petruzzello, 2005).

Ubehag og smerte

Ubehaget og smerten som følger med intervalltrening kan være en stor psykologisk avskrekkelse. Kroppens naturlige reaksjon på smerte er å unngå den, og dette gjelder også for treningssmerte. Mange assosierer trening med velvære og positivitet, og når intervalltrening ikke gir denne følelsen, kan det føre til en negativ holdning til treningsformen (Acevedo & Ekkekakis, 2006).

Relatert: Effektiv intervalltrening for å komme i form med løping

Sosiale faktorer

Sammenligning med andre

I gruppetreninger kan det være en tendens til å sammenligne seg selv med andre. Intervalltrening kan fremheve forskjeller i fysisk kapasitet, noe som kan føre til følelser av utilstrekkelighet eller skam. Denne sosiale dynamikken kan gjøre at mange føler seg ukomfortable og unngår å delta i intervalltrening (Feltz, Short, & Sullivan, 2008).

Mangel på støtte og veiledning

Mange som prøver seg på intervalltrening kan føle at de mangler tilstrekkelig støtte og veiledning. Uten riktig veiledning kan det være vanskelig å vite hvordan man skal utføre øvelsene korrekt og trygt. Dette kan føre til frustrasjon og en følelse av at intervalltrening er for vanskelig eller utilgjengelig (Biddle & Mutrie, 2008).

Myten om at det er hard trening som får deg i form

Myten om det er hard trening som gjelder, og da gjerne intervalltrening, er resepten en rask og god formutvikling lever i beste velgående hos mange løpere. Løping skal liksom være hardt, det er bare sånn det er. Men sannheten er at det er løping med lav intensitet, med beskjedne innslag av hard trening, som intervalltrening, som gir deg den beste formutvikling. Gladnyhet: Du trenger ikke å trene intervaller til du stuper, og den beskjedne mengden intervalltrening du skal trene, skal ikke gjennomføres med maksimal intensitet.

Løpere som trener intervaller til de stuper

Du har løpere som gir bånn gass fra begynnelse til slutt når de trener intervaller. De trener intervaller til de har melkesyre langt opp i halsen. Er det noe rart at intervalltrening får dårlig rykte på seg? At intervalltrening er hardt er ikke en myte for disse løperne, det er høyst reelt. Tenk deg 1-3 intervalløkter i uka, der du trener med maksimal intensitet. Er det noe rart at du skyr intervalltrening som pesten? Kroppen rekker ikke å restituere før neste hardkjør, og så er det på igjen med knallharde intervaller. Restitusjon er nærmest et tabu for disse løperne.

Løpere som ikke trener intervaller med utgangspunkt i formnivå

Intervaller trenger ikke å løpe i et veldig høyt tempo for intervalltreningen blir knallhard. Har du liten eller ingen erfaring med løping fra før kan selv intervaller i lav tempo være et blodslit. Du vet at det går sakte, likevel er det umenneskelig hardt å gjennomføre intervalltrening. Er det rart at nybegynnere hater intervalltrening, og får avsmak på løping? Myten lever i beste velgående; Man må jo trene harde intervaller for å komme i form?

Intervalltrening som er komfortabel hardt

Hva som ligger i begrepet komfortabelt hardt, vil variere fra løper til løper. Noen orker å trene med høyere intensitet lenger enn andre, mens andre orker det ikke. Begge deler er helt greit. Å løpe komfortabelt hardt når du gjennomfører intervalltrening betyr at du ikke skal trene hardere enn at du har mer å gå på når du er ferdig med treningen. Å ha mer å gå på er ikke å ligge i grøfta å spy. Du skal ha en god følelse når du har gjennomført en intervalløkt. Ja, du skal ta i, og føle at du har gjennomført en bra treningsøkt, men det skal ikke være så hardt at du tenker «dette greier jeg ikke mer». Intervalltrening er en effektiv måte å trene løping på for at du skal bli raskere og øke din aerobe kapasitet. Å trene for hardt med for lite restitusjon kan ha motsatt effekt. Du kan stagnere og bli i dårligere form, og i verste fall skadet. Ikke la intervalltreningen ta fra deg løpegleden, men la den heller være en overkommelig utfordring du mestrer. Da vil du ikke lenger hate intervalltreningen.

Hvordan overvinne utfordringene?

Gradvis tilnærming

En gradvis tilnærming til intervalltrening kan hjelpe med å overvinne både fysiske og psykiske barrierer. Ved å starte med lavere intensitet og kortere intervaller kan kroppen og sinnet tilpasse seg treningen over tid. Dette kan redusere risikoen for skader og gjøre treningen mer overkommelig (Gibala & Jones, 2013).

Riktig teknikk og veiledning

Å sikre at man har riktig teknikk og veiledning er avgjørende for å unngå skader og maksimere treningsutbyttet. En personlig trener eller instruktør kan gi verdifulle råd og tilbakemeldinger som kan gjøre intervalltrening tryggere og mer effektiv. Dette kan også øke selvtilliten og motivasjonen til å fortsette med treningen (Westcott, 2012).

Mental forberedelse og motivasjon

Å jobbe med mental forberedelse og motivasjon kan hjelpe med å overvinne den mentale barrieren som mange opplever med intervalltrening. Teknikker som visualisering, positiv selvsnakk og målsetting kan bidra til å øke motivasjonen og utholdenheten. Det kan også være nyttig å ha en treningspartner eller delta i gruppetreninger for ekstra støtte og ansvarlighet (Weinberg & Gould, 2014).

Variasjon og tilpasning

Variasjon i treningsprogrammet kan gjøre intervalltrening mer interessant og mindre monoton. Å inkludere ulike typer øvelser og aktiviteter kan redusere kjedsomhet og opprettholde motivasjonen. Det er også viktig å tilpasse treningen etter egne behov og fysiske forutsetninger for å unngå overbelastning og skader (Kraemer & Ratamess, 2004).

Konklusjon

Intervalltrening er en utfordrende, men svært effektiv treningsform som kan gi mange helsefordeler. Mange misliker intervalltrening på grunn av den høye intensiteten, fysisk utmattelse, risiko for skader, og de mentale og sosiale utfordringene det medfører. Imidlertid kan disse utfordringene overvinnes gjennom en gradvis tilnærming, riktig teknikk og veiledning, mental forberedelse, og variasjon i treningsprogrammet. Ved å forstå og adressere disse faktorene, kan flere få glede av intervalltreningens fordeler og oppnå sine treningsmål.