Hvorfor kan det være skadelig å slanke seg

I denne artikkelen vil vi utforske hvorfor slanking kan være skadelig, både fysisk og psykisk, og hva du bør vurdere før du begir deg ut på en vektreduserende reise.

I dagens samfunn er det stort fokus på kropp og utseende, og mange streber etter en slank kropp gjennom ulike slankekurer og dietter. Men hva om slanking faktisk kan være skadelig? Mange er ikke klar over de potensielle farene ved å forsøke å gå ned i vekt, spesielt når dette gjøres feil eller uten nødvendig veiledning.

Hva er slanking?

Slanking er en bevisst prosess der en person reduserer kaloriinntaket for å oppnå vekttap. Dette kan innebære å følge spesifikke dietter, kutte ut matvarer eller drastisk redusere porsjonsstørrelser. Slanking er vanligvis motivert av et ønske om å forbedre utseendet, helse eller velvære. Imidlertid kan det være mange misforståelser knyttet til slanking, og mange ser på det som en enkel og rask måte å oppnå ønskede resultater på, uten å være klar over de mulige negative konsekvensene.

Fysiske konsekvenser av feilslått slanking

Redusert stoffskifte

Når kroppen ikke får tilstrekkelig næring, kan stoffskiftet reduseres som en forsvarsmekanisme. Dette betyr at kroppen vil brenne færre kalorier enn normalt for å spare energi. Langvarig slanking kan føre til at stoffskiftet blir permanent svekket, noe som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt i fremtiden, og lettere å gå opp igjen når normale spisevaner gjenopptas (Müller et al., 2016).

Tap av muskelmasse

En annen alvorlig bivirkning ved slanking er tap av muskelmasse. Når kroppen mangler tilstrekkelig energi, begynner den å bryte ned muskelvev for å skaffe den nødvendige energien. Dette kan føre til en reduksjon i styrke, utholdenhet og generell fysisk prestasjonsevne (Bosy-Westphal & Müller, 2014). Muskelmasse er også viktig for å opprettholde et sunt stoffskifte, så tap av muskler kan gjøre det enda vanskeligere å holde vekten stabil etter endt slanking.

Ernæringsmessige mangler

Strenge dietter som ekskluderer hele matvaregrupper kan føre til ernæringsmessige mangler. For eksempel kan dietter som kutter ut karbohydrater føre til mangel på viktige vitaminer og mineraler som finnes i fullkorn, frukt og grønnsaker. Mangel på essensielle næringsstoffer kan ha alvorlige konsekvenser for helsen, inkludert svekket immunsystem, redusert beinhelse og økt risiko for kroniske sykdommer (Slavin, 2013).

Hormonforstyrrelser

Slanking kan også påvirke kroppens hormonsystem. Når kroppen er underernært, kan produksjonen av viktige hormoner, som leptin, som regulerer sult og metthet, bli forstyrret (Mantzoros et al., 2011). For kvinner kan ekstrem slanking føre til uregelmessige menstruasjonssykluser eller til og med uteblitt menstruasjon (amenoré), som kan ha langsiktige konsekvenser for fertiliteten.

Økt risiko for gallestein

Et raskt vekttap, spesielt gjennom svært lavkaloridietter, kan øke risikoen for å utvikle gallestein. Dette skyldes at leverens produksjon av galle endres under slike forhold, noe som kan føre til dannelse av gallestein (Lalor et al., 2005). Gallestein kan forårsake smerter og kreve kirurgisk inngrep i alvorlige tilfeller.

Relatert: Klarer ikke slanke meg

Psykiske konsekvenser av slanking

Økt stress og angst

Mange som forsøker å gå ned i vekt, opplever økt stress og angst, spesielt når resultatene ikke kommer like raskt som forventet. Stress forbundet med konstant overvåkning av matinntak og kroppens respons på slankingen kan føre til mentale helseproblemer, inkludert kronisk stress og angstlidelser (Adam & Epel, 2007).

Spiseforstyrrelser

En av de mest alvorlige psykiske konsekvensene av slanking er risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Disse lidelsene er ofte drevet av et overdrevet fokus på kroppsvekt og utseende, og kan være livstruende (Fairburn, 2008). Spiseforstyrrelser har alvorlige fysiske og mentale konsekvenser, og det er viktig å være klar over risikoen for å utvikle slike lidelser når man begir seg ut på en slankereise.

Kroppsbildeproblemer

Konstant fokus på vekttap kan føre til et negativt kroppsbilde, der man aldri føler seg fornøyd med sitt eget utseende. Dette kan igjen føre til lav selvfølelse og depresjon. Mange opplever at selv etter å ha gått ned i vekt, er de ikke fornøyde med resultatene, noe som kan føre til en ond sirkel av konstant slanking og misnøye med egen kropp (Grabe et al., 2008).

Sosiale konsekvenser av slanking

Isolasjon og sosial tilbaketrekking

Slanking kan også ha sosiale konsekvenser, ettersom mange slankekurer krever restriksjoner som kan gjøre det vanskelig å delta i sosiale aktiviteter som involverer mat. Dette kan føre til sosial tilbaketrekking, isolasjon og følelser av ensomhet. Å spise sammen med venner og familie er en viktig del av mange sosiale sammenhenger, og strenge slankeregimer kan forstyrre denne dynamikken (Polivy et al., 2005).

Påvirkning av familie og venner

Slanking kan også påvirke forholdet til familie og venner. De som slanker seg, kan oppleve press eller kritikk fra sine nærmeste, enten for deres vekt eller for deres slankemetoder. Dette kan føre til konflikter og spenninger i nære relasjoner, spesielt dersom personer i omgangskretsen har ulike meninger om hva som er en sunn tilnærming til vekttap (Markey et al., 2012).

Relatert: Går man ned i vekt av å ikke spise

Jojo-slanking: en ond sirkel

Hva er jojo-slanking?

Jojo-slanking refererer til en syklus av vekttap og vektøkning der man gjentatte ganger går ned i vekt for så å legge på seg igjen. Denne syklusen er svært vanlig blant de som følger strenge eller ekstreme dietter, og den kan ha skadelige konsekvenser for helsen på lang sikt.

Økt risiko for hjertesykdom

Jojo-slanking er knyttet til en økt risiko for hjertesykdom, ettersom de hyppige endringene i vekt kan føre til økt blodtrykk, høyere kolesterolnivåer og større belastning på hjertet (Lissner et al., 1991). Studier har også vist at jojo-slanking kan øke risikoen for metabolske lidelser som type 2 diabetes (Mehta et al., 2014).

Psykisk belastning

I tillegg til de fysiske helseproblemene kan jojo-slanking også være en betydelig psykisk belastning. Den konstante følelsen av å mislykkes i å opprettholde vekttapet kan føre til lav selvfølelse, depresjon og angst. Mange som har forsøkt flere slankekurer, føler at de sitter fast i en ond sirkel de ikke klarer å komme ut av (Polivy & Herman, 1985).

Slanking og metabolsk tilpasning

Hva er metabolsk tilpasning?

Metabolsk tilpasning er kroppens respons på et lavere kaloriinntak over tid. Når kroppen får mindre mat, tilpasser den seg ved å redusere energiforbruket for å bevare fettlagrene. Dette er en evolusjonær mekanisme som har hjulpet mennesker med å overleve perioder med matmangel, men det kan være et hinder for de som prøver å gå ned i vekt (Rosenbaum et al., 2008).

Hvordan påvirker metabolsk tilpasning vekttap?

Den metabolske tilpasningen kan gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt, selv om man følger en streng diett. Dette er fordi kroppen effektivt “motarbeider” vekttapet ved å redusere energiforbruket. Dette kan føre til frustrasjon og en følelse av at slankingen ikke gir resultater, selv om man følger dietten nøyaktig (Fothergill et al., 2016).

Alternative tilnærminger til vektnedgang

Fokuser på helse, ikke vekt

I stedet for å fokusere på tallet på vekten, bør man prioritere helse og velvære. Dette innebærer å spise et balansert kosthold som gir kroppen nødvendige næringsstoffer, og å være fysisk aktiv. Mange opplever at når de fokuserer på å ta vare på kroppen, vil vekten justere seg naturlig over tid (Bacon & Aphramor, 2011).

Langsiktig livsstilsendring

En sunn tilnærming til vekttap innebærer en langsiktig livsstilsendring, heller enn en kortvarig diett. Dette betyr å gjøre små, bærekraftige endringer i kostholdet og aktivitetsnivået som kan opprettholdes på lang sikt. Slanking som er basert på ekstreme restriksjoner, er sjelden bærekraftig og fører ofte til at man går opp igjen i vekt (Teixeira et al., 2015).

Mental helse og selvaksept

Det er viktig å jobbe med sin mentale helse når man ønsker å endre kroppen sin. Selvaksept og et positivt kroppsbilde er avgjørende for å unngå de psykiske problemene som kan oppstå i forbindelse med slanking. Å sette realistiske mål og ha et sunt forhold til mat og kropp kan bidra til en mer balansert og sunnere tilnærming til vektnedgang (Tylka et al., 2014).

Konklusjon

Slanking kan virke som en rask løsning på vektrelaterte problemer, men de potensielle farene, både fysisk og psykisk, er mange. Fra redusert stoffskifte og tap av muskelmasse til økt risiko for hjertesykdom og utvikling av spiseforstyrrelser, er det viktig å være klar over de langsiktige konsekvensene før man begir seg ut på en vekttapsreise. En mer bærekraftig og helseorientert tilnærming til vektnedgang innebærer å fokusere på livsstilsendringer, selvaksept og langsiktige mål, fremfor kortvarige slankekurer som kan gjøre mer skade enn nytte.