Safran er imidlertid et veldig dyrt krydder, kr 10000 per kg. Dens kostbarhet har å gjøre med høstingen. Lær mer om hvorfor safran er så dyrt.
ANNONSØRINNHOLD FRA MILRAB |
De gamle grekerne og romerne brukte safran som parfyme, og safran er nevnt i kinesisk materia medica fra 1550-tallet. I dag brukes urten også som kokekrydder og klesfargestoff. Det er nå en viktig del av noen østlige, midtøsten og europeiske retter, som fransk bouillabaisse, spansk paella, marokkanske tagines og mange flere retter.
Relatert: Lussekatter uten safran og gurkemeie
Safran antas å være hjemmehørende i Middelhavet, Lilleasia og Iran, selv om Spania, Frankrike og Italia også nå er primærdyrkere av krydderet. Krydderet vi tenker på når vi hører «safran» er faktisk bare en liten del av selve planten. Safran (Crocus sativus) er en lilla blomst. Det vi bruker for den karakteristiske gule fargen, lukten av søte urter og den bitre smaken er faktisk stigmaet (flertall stigmata) – den pollenspirende delen – på enden av den røde pistillen, plantens kvinnelige kjønnsorgan.
Det er bare tre stigmata i hver safranblomst. Når stigmataene (og deres røde pistiller) er skilt fra planten, tørkes de for å bevare fargen og smaken. Siden en så liten del av blomsten brukes, skal det 75 000 safranblomster til for å lage ett kilo safrankrydder. Den lille mengden safrankrydder per plante, sammen med det faktum at høsting må gjøres manuelt, fører til at safran er svært dyrt.
