Hvorfor blir jeg ikke gravid selv om jeg har eggløsning

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på temaet og belyse årsaker til at graviditet uteblir til tross for eggløsning.

For mange kvinner som prøver å bli gravide, kan det være frustrerende å oppleve at selv om de har regelmessig eggløsning, så uteblir graviditeten. Det er flere mulige årsaker til dette, og forståelsen av hvordan både kvinnens og partnerens helse, samt livsstilsfaktorer, påvirker fruktbarhet kan være avgjørende for å identifisere problemer og finne løsninger.

Hva er eggløsning?

Eggløsning er en sentral del av en kvinnes menstruasjonssyklus, og refererer til prosessen hvor en eggcelle frigjøres fra eggstokken og vandrer ned i egglederen, hvor den kan bli befruktet av en sædcelle. For de fleste kvinner skjer dette en gang i måneden, vanligvis midt i syklusen. Det er i denne perioden at en kvinne er mest fruktbar, og sannsynligheten for å bli gravid er høyest. Likevel er eggløsning alene ikke en garanti for graviditet, og mange faktorer kan spille inn i prosessen.

Potensielle årsaker til at graviditet uteblir til tross for eggløsning

Uregelmessigheter i menstruasjonssyklusen

Selv om eggløsning skjer, kan uregelmessigheter i menstruasjonssyklusen påvirke fruktbarheten. Kvinner med uregelmessig syklus kan ha vanskeligere for å forutsi når eggløsningen skjer, noe som kan gjøre det utfordrende å treffe riktig tidspunkt for samleie. Hormoner som regulerer eggløsning, som luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH), må fungere optimalt for at eggløsningen skal føre til en vellykket befruktning (Macklon et al., 2006).

Blokkering i egglederne

Selv om en kvinne har eggløsning, kan det være problemer med egglederne som forhindrer befruktning. En vanlig årsak til dette er tilstanden kjent som egglederobstruksjon. Dette kan skyldes infeksjoner, som bekkeninfeksjoner (PID), tidligere kirurgi i bekkenområdet, eller endometriose. Blokkerte eggledere hindrer eggcellen i å møte sædcellene, og dermed kan graviditet ikke oppstå, selv om eggløsningen er normal (Chachamovich et al., 2010).

Endometriose

Endometriose er en tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren, ofte på eggstokkene, egglederne eller andre steder i bekkenhulen. Dette vevet kan forårsake betennelser, arrdannelser og vedheftinger som kan forstyrre både eggløsningen og sædcellenes evne til å nå egget. I tillegg kan endometriose påvirke kvaliteten på eggene og livmorens evne til å motta et befruktet egg (Giudice, 2010).

Alder

Kvinners alder er en av de viktigste faktorene som påvirker fruktbarhet. Etter fylte 35 år begynner fruktbarheten å synke betydelig, og kvaliteten på eggene reduseres. Selv om en kvinne fortsatt har eggløsning, kan kvaliteten på eggene gjøre det vanskeligere for sædcellene å befrukte egget, eller for egget å implantere seg i livmoren (American Society for Reproductive Medicine, 2012).

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en vanlig hormonforstyrrelse som kan føre til uregelmessig eggløsning, selv om eggstokkene fortsatt frigjør egg. Kvinner med PCOS produserer ofte for mye androgener, som kan hindre modningen av eggene, eller føre til at eggene frigjøres uregelmessig. Selv om noen kvinner med PCOS har regelmessig eggløsning, kan kvaliteten på eggene påvirkes negativt, noe som gjør det vanskeligere å bli gravid (Azziz et al., 2009).

Problemer med livmoren

Livmoren spiller en viktig rolle i å ta imot og nære et befruktet egg. Problemer med livmoren, som fibromer, polypper eller unormale former, kan hindre implantasjonen av et befruktet egg eller føre til tidlige spontanaborter. Selv om eggløsningen skjer normalt, kan disse strukturelle problemene i livmoren hindre graviditet (Parker, 2007).

Relatert: Hvor lang tid tar det før man blir gravid

Mannlig faktor i fruktbarhet

Sædkvalitet

Selv om en kvinne har regelmessig eggløsning, er det viktig å huske at mannens sædkvalitet spiller en avgjørende rolle i befruktningen. Lav sædkvalitet, dårlig sædmotilitet eller unormale sædceller kan gjøre det vanskelig for sædcellene å nå og befrukte egget. Sædkvaliteten kan påvirkes av en rekke faktorer, inkludert alder, livsstil, miljøeksponering og underliggende helseproblemer (Kumar & Singh, 2015).

Ejakulasjonsproblemer

Noen menn opplever problemer med ejakulasjon, som for tidlig ejakulasjon eller retrograd ejakulasjon, der sæden går tilbake i blæren i stedet for å frigjøres gjennom penis. Disse problemene kan redusere sannsynligheten for at sædceller når egget, selv om kvinnen har eggløsning (Thonneau et al., 1991).

Livsstilsfaktorer som påvirker fruktbarhet

Kosthold og ernæring

Et sunt kosthold er avgjørende for både mannlig og kvinnelig fruktbarhet. Undernæring, overvekt eller mangel på viktige næringsstoffer som folat, jern og omega-3-fettsyrer kan påvirke eggløsningen og kvaliteten på både egg og sæd. Kvinner som er svært undervektige eller overvektige kan også oppleve hormonelle ubalanser som påvirker eggløsningen og dermed fruktbarheten (Chavarro et al., 2007).

Stress

Stress kan ha en betydelig innvirkning på fruktbarheten. Høye nivåer av stresshormoner, som kortisol, kan forstyrre hormonene som regulerer eggløsning, og dermed redusere sannsynligheten for å bli gravid. I tillegg kan stress påvirke seksuell lyst og frekvensen av samleie, noe som kan redusere sjansene for befruktning (Lynch et al., 2012).

Alkohol, røyking og rusmidler

Bruk av alkohol, røyking og andre rusmidler kan ha en negativ innvirkning på fruktbarheten hos både menn og kvinner. Hos kvinner kan røyking påvirke eggstokkenes funksjon og eggkvalitet, mens hos menn kan det redusere sædkvaliteten. Alkohol og narkotiske stoffer kan også forstyrre hormonbalansen og påvirke fruktbarheten på begge sider (Augood et al., 1998).

Når bør man søke medisinsk hjelp?

Hvis du har prøvd å bli gravid i over ett år uten suksess, eller i over seks måneder hvis du er over 35 år, kan det være på tide å søke medisinsk hjelp. Det finnes flere tester og undersøkelser som kan hjelpe med å identifisere mulige problemer, både for mannen og kvinnen. Disse testene inkluderer alt fra blodprøver for å vurdere hormonnivåer, ultralyd for å se på livmor og eggstokker, til sædanalyse for å evaluere sædkvaliteten (Practice Committee of the American Society for Reproductive Medicine, 2015).

Relatert: Høyt stoffskifte når du er gravid

Løsninger og behandlinger

Medisinske behandlinger

Det finnes flere behandlingsalternativer for par som sliter med å bli gravide til tross for eggløsning. Behandlingen avhenger av den underliggende årsaken til fruktbarhetsproblemene. For kvinner med PCOS kan hormonell behandling hjelpe med å regulere eggløsningen. Ved egglederobstruksjon kan kirurgi være nødvendig for å åpne blokkeringene. For par med mannlige faktorer, som lav sædkvalitet, kan in vitro fertilisering (IVF) eller intrauterin inseminasjon (IUI) være aktuelle alternativer (Evers, 2002).

Livsstilsendringer

For mange kan små livsstilsendringer ha en stor innvirkning på fruktbarheten. Dette inkluderer å opprettholde en sunn vekt, spise et balansert kosthold, redusere stressnivåer, samt å unngå alkohol, tobakk og rusmidler. Trening kan også bidra til å forbedre den generelle helsen og dermed øke sjansene for å bli gravid. Det er viktig å huske at både mannens og kvinnens livsstil kan påvirke fruktbarheten (Chavarro et al., 2007).

Konklusjon

Selv om eggløsning er en viktig del av det å bli gravid, er det mange faktorer som kan påvirke en kvinnes evne til å bli gravid. Problemer med egglederne, endometriose, alder, sædkvalitet, og livsstilsfaktorer som kosthold og stress kan alle bidra til at graviditeten uteblir. Det er viktig å forstå disse faktorene og søke medisinsk hjelp dersom du har prøvd å bli gravid uten suksess i over et år. Med de riktige tiltakene og behandlingene, kan mange par lykkes i å oppnå graviditet.

1. American Society for Reproductive Medicine. (2012). Age and fertility: A guide for patients. American Society for Reproductive Medicine.
2. Azziz, R., Carmina, E., Chen, Z., Dunaif, A., Laven, J. S., Legro, R. S., & Lizneva, D. (2009). Polycystic ovary syndrome. Nature Reviews Disease Primers, 1(1), 150-157.
3. Augood, C., Duckitt, K., & Templeton, A. A. (1998). Smoking and female infertility: A systematic review and meta‐analysis. Human Reproduction, 13(4), 1392-1399.
4. Chachamovich, J. R., Chachamovich, J. L., Ezer, H., Fleck, M. P., Knauth, D., & Passos, E. P. (2010). Psychological distress as a predictor of quality of life in men experiencing infertility: A cross-sectional survey. Reproductive Health, 7(1), 3.
5. Chavarro, J. E., Rich-Edwards, J. W., Rosner, B. A., & Willett, W. C. (2007). Diet and lifestyle in the prevention of ovulatory disorder infertility. Obstetrics & Gynecology, 110(5), 1050-1058.
6. Evers, J. L. (2002). Female subfertility. The Lancet, 360(9327), 151-159.
7. Giudice, L. C. (2010). Endometriosis. New England Journal of Medicine, 362(25), 2389-2398.
8. Kumar, N., & Singh, A. K. (2015). Trends of male factor infertility, an important cause of infertility: A review of literature. Journal of Human Reproductive Sciences, 8(4), 191.
9. Lynch, C. D., Sundaram, R., Maisog, J. M., Sweeney, A. M., & Buck Louis, G. M. (2012). Preconception stress increases the risk of infertility: Results from a couple-based prospective cohort study—the LIFE study. Human Reproduction, 27(8), 2377-2386.
10. Macklon, N. S., Geraedts, J. P., & Fauser, B. C. (2006). Conception to ongoing pregnancy: The ‘black box’ of early pregnancy loss. Human Reproduction Update, 8(4), 333-343.
11. Parker, W. H. (2007). Etiology, symptomatology, and diagnosis of uterine myomas. Fertility and Sterility, 87(4), 725-736.
12. Practice Committee of the American Society for Reproductive Medicine. (2015). Diagnostic evaluation of the infertile female: A committee opinion. Fertility and Sterility, 103(6), e44-e50.
13. Thonneau, P., Marchand, S., Tallec, A., Ferial, M. L., Ducot, B., Lansac, J., Lopes, P., Tabaste, J. M., & Spira, A. (1991). Incidence and main causes of infertility in a resident population (1 850 000) of three French regions (1988–1989). Human Reproduction, 6(6), 811-816.