Hvordan trene uka før maraton

Denne artikkelen tar for seg hvordan du best mulig kan tilpasse treningen, kostholdet og restitusjonen i de siste dagene før konkurransen for å gi kroppen og sinnet de beste forutsetninger for en optimal prestasjon.

Maraton er en av de mest krevende utholdenhetsidrettene, og suksess på løpsdagen avhenger av mange faktorer. En viktig del av forberedelsene er hvordan du trener uka før maraton. Denne artikkelen tar for seg hvordan du best mulig kan tilpasse treningen, kostholdet og restitusjonen i de siste dagene før konkurransen for å gi kroppen og sinnet de beste forutsetninger for en optimal prestasjon. Vi vil se nærmere på tapering, ernæring, mental forberedelse og andre praktiske tips, slik at du kan unngå vanlige feil og komme godt til start på maratondagen.

Maratonløpere har ofte brukt måneder – eller til og med år – på å bygge opp en imponerende treningsmengde. Likevel er det i den siste uken at det handler om å optimalisere kroppen. Uten riktig tapering og hvile kan du risikere å ankomme målstreken med overbelastning og tretthet, mens en god siste uke kan gi deg en opplevelse av letthet og energi. Denne artikkelen gir deg en grundig gjennomgang av hvordan du best organiserer treningen og livsstilen i den avgjørende uken før maraton, med praktiske råd som er tilpasset både erfarne løpere og de som forbereder sitt første maraton.

Hva betyr tapering

Tapering er prosessen der du reduserer treningsmengden før en konkurranse for å la kroppen restituere seg og fylle opp energilagrene. Målet er å unngå at du ankommer konkurransen sliten og utslitt, slik at du kan yte ditt beste. Under tapering reduseres både intensiteten og volumet i treningen, samtidig som du holder enkelte korte, lette økter for å bevare muskelminnet og den mentale skarpheten.

Forskning viser at tapering kan føre til forbedret utholdenhet og styrke, noe som igjen kan oversettes til bedre løpsprestasjoner (Johansen & Nilsen, 2018). Det er imidlertid viktig å tilpasse taperingen til din egen treningshistorikk og hvordan kroppen responderer på nedtrapping. Noen løpere trenger en lengre periode med redusert belastning, mens andre kan oppnå optimale resultater med en kortere taperperiode.

For de fleste løpere anbefales en taperperiode på 7–10 dager. I denne fasen skal du gradvis redusere treningsmengden, men opprettholde intensiteten i korte, kontrollerte intervaller. Dette bidrar til at musklene forblir “våkne” og at nervesystemet ikke mister den raske responsen som kreves under konkurransen. Likevel skal ikke belastningen være så høy at den fører til ny oppbygging av tretthet.

Planlegging av treningsuken

Planlegging er nøkkelen til en vellykket tapering. I den siste uken er det avgjørende å ha en klar plan for hvilke økter du skal gjennomføre og hvordan du gradvis reduserer intensiteten. Dette innebærer å sette opp et treningsprogram som tar hensyn til både løpeøkter, aktiv restitusjon og hvile.

Start med å evaluere den forrige treningsuken og identifiser hvilke økter som ga deg mest utbytte. Sett deretter opp en tidsplan for taperingsuken som inkluderer en kort økt tidlig i uken for å holde kroppen i gang, etterfulgt av to til tre lette økter og flere dager med aktiv restitusjon. For eksempel kan du starte mandag med en kort intervalløkt på 5–7 kilometer, etterfulgt av en rolig joggetur tirsdag. Midt i uken kan du inkludere en moderat økt med noen få korte akselerasjoner, og deretter la kroppen hvile de siste dagene før løpet.

Det er viktig å huske at formålet med tapering ikke er å trene hardt, men å holde kroppen aktiv nok til å bevare den positive treningsresponsen du har opparbeidet gjennom måneder med hard trening. Mange erfarne trenere anbefaler derfor at du reduserer den totale løpsmengden med 40–60 % sammenlignet med din typiske treningsuke, mens intensiteten i enkelte korte økter kan holdes på et moderat nivå (Bø, 2012).

Tilpasning av treningsøktene

Kortere og lettere økter

I taperingsuken skal du kutte ned på både lengde og intensitet. Kortere økter med lett tempo er ideelle for å holde kroppen aktiv uten å påføre den unødvendig stress. Eksempelvis kan du gjennomføre korte, rolige joggeturer der hovedfokuset ligger på å opprettholde bevegelsen og å la musklene slappe av. Dette bidrar til å fjerne restprodukter og opprettholde sirkulasjonen, noe som igjen fremmer restitusjonen.

Det kan være fristende å ta med en rask løpetur for å minne kroppen på den konkurransemessige intensiteten, men pass på å unngå full intensitetstrening. Inkluder heller korte akselerasjoner på 100–200 meter med lang pause mellom hver. Slik kan du aktivere musklene uten å tappe dem for energi. Denne formen for økt hjelper deg også med å holde fokus og opprettholde løpsøkonomien, noe som er kritisk under et maraton.

Aktiv restitusjon

I tillegg til lette joggeturer, er aktiv restitusjon en viktig del av taperingsuken. Dette kan inkludere aktiviteter som sykling, svømming eller yoga. Slike aktiviteter gir lav belastning på ledd og muskler, samtidig som de fremmer sirkulasjonen og fleksibiliteten. Aktiv restitusjon gjør at kroppen kan restituere seg bedre, samtidig som du unngår stivhet og dårlig sirkulasjon.

Yoga og tøying kan også hjelpe med å løsne opp spenninger som har bygget seg opp gjennom ukens treningsøkter. Ved å inkludere en dag med lett yoga eller dynamisk tøying, reduserer du risikoen for skader og gir samtidig sinnet en mulighet til å slappe av. Denne formen for restitusjon kan være særlig verdifull for å opprettholde en balansert tilstand både fysisk og mentalt før den store dagen.

Hviledager

Hviledager er uunnværlige i taperingsuken. De gir kroppen mulighet til å reparere seg selv og lagre energi til konkurransedagen. Det er viktig å lytte til kroppen og ta nødvendige pauser. Dersom du føler deg ekstra sliten eller har tegn til overbelastning, kan en ekstra hviledag være det beste valget. I de siste dagene før maraton bør du redusere treningen til kun korte, lette økter for å sikre at musklene er friske og klare.

Det er også viktig å bruke hviledagene til å fokusere på andre aspekter som søvn og ernæring. Ved å prioritere kvalitetssøvn og et godt kosthold, sørger du for at kroppen får de nødvendige byggesteinene for restitusjon og energilagring. En balansert tilnærming der hvile, aktivitet og ernæring kombineres, gir deg de beste forutsetningene for en optimal konkurranse.

Kosthold og ernæring

Karbohydratlading

En essensiell del av forberedelsene i taperingsuken er kostholdet. Karbohydratlading er en kjent metode for å maksimere glykogenlagrene i musklene. Dette er spesielt viktig under maraton, hvor energireservene spiller en avgjørende rolle for ytelsen. På slutten av taperingsuken anbefales det at du øker inntaket av karbohydrater med fokus på komplekse kilder som fullkorn, poteter, ris og pasta.

Forskning viser at et økt karbohydratinntak i dagene før maraton kan forbedre utholdenheten og redusere risikoen for tidlig utmattelse (Larsen, 2019). Det er viktig å planlegge måltidene slik at du får jevn tilførsel av energi gjennom hele dagen. Inkluder gjerne frukt, grønnsaker og magre proteinkilder, men hovedvekten skal ligge på karbohydrater. Et balansert kosthold bidrar også til å regulere blodsukkeret og hindre ubehag under løpet.

Hydrering

Riktig hydrering er et annet kritisk aspekt i taperingsuken. Dehydrering kan redusere prestasjonen betydelig, og derfor bør du sørge for å drikke nok væske hver dag. I tillegg til vanlig vann, kan elektrolyttdrikker være gunstige for å erstatte mineraler som tapes under svette. Drikk jevnt gjennom dagen, og vær spesielt oppmerksom på væskeinntaket dagen før maraton.

Unngå for mye koffein og alkohol, da disse kan virke dehydrerende. En god tommelfingerregel er å sikte på minst 2–3 liter væske daglig, avhengig av kroppens behov og aktivitetsnivå. Ved å opprettholde en god væskebalanse, sørger du for at både musklene og hjernen fungerer optimalt på løpsdagen.

Spesialtilpassede måltider

I tillegg til karbohydratlading og hydrering, bør du også være bevisst på måltidstiming. Frokost, lunsj og middag i taperingsuken bør inneholde næringsrike ingredienser, og det kan være lurt å ha en liten snack før treningsøktene. Eksperimenter med hva som fungerer best for deg, slik at du unngår mageproblemer på konkurransedagen. Mange løpere opplever at et måltid rikt på karbohydrater og lett fordøyelig protein omtrent 3–4 timer før en treningsøkt gir en jevn energiflyt uten å føles tungt.

Relatert: Viktigheten av restitusjon når du trener løping

Søvn og restitusjon

Betydningen av søvn

Søvn er en av de mest undervurderte faktorene i idrettsprestasjoner, spesielt i taperingsuken. God søvn bidrar til optimal restitusjon, reparasjon av muskler og mental forberedelse. Forskning understreker at 7–9 timer kvalitetssøvn per natt er ideelt for idrettsutøvere (Johansen & Nilsen, 2018). I den siste uken før maraton er det viktig å prioritere søvn og etablere en fast døgnrytme.

For å sikre god søvn kan du etablere en kveldsrutine som inkluderer avslapningsøvelser eller lett tøying. Unngå skjermer og sterk belysning før sengetid, da dette kan forstyrre kroppens naturlige produksjon av melatonin. Ved å skape et godt sovemiljø, bidrar du til en raskere restitusjonsprosess og reduserer risikoen for utmattelse på løpsdagen.

Restitusjonsteknikker

I tillegg til søvn kan andre restitusjonsteknikker være gunstige i taperingsuken. Massasje, foam rolling og lette tøyningsøvelser kan hjelpe til med å løsne opp muskelspenninger og øke blodsirkulasjonen. En dag med aktiv restitusjon, for eksempel en rolig spasertur eller lett yoga, kan gjøre underverker for kroppen.

Det er også viktig å gi mental hvile. Stress og bekymringer kan påvirke både søvn og den generelle restitusjonsprosessen negativt. Bruk teknikker som meditasjon eller dyp pusting for å roe ned sinnet. Dette vil ikke bare forbedre den fysiske restitusjonen, men også bidra til en bedre mental forberedelse til selve løpet.

Mentale forberedelser

Visualisering og mental trening

Den siste uken før maraton er også en tid for mental forberedelse. Visualisering er en effektiv teknikk der du forestiller deg hele løpet, fra start til mål, med alle detaljer inkludert. Ved å se for deg hvordan du mestrer utfordringer underveis, kan du bygge selvtillit og redusere prestasjonsangst. Flere studier har vist at mental trening kan forbedre både fokus og utholdenhet (Aune & Pettersen, 2016).

Sett av tid hver dag til å visualisere løpet. Finn et stille sted der du kan sitte komfortabelt og fokusere. Forestill deg hvordan du takler vanskelige øyeblikk, og hvordan du klarer å holde et jevnt tempo selv når du er sliten. Denne typen forberedelser kan være avgjørende for å oppnå en positiv og selvsikker mental tilstand på løpsdagen.

Håndtering av nervøsitet

Nervøsitet er naturlig før en stor konkurranse, men det er viktig å kanalisere denne energien riktig. Pusteteknikker, meditasjon og til og med en kort prat med en trener eller en medløper kan hjelpe deg med å roe ned nervene. Fokuser på positive tanker og minn deg selv på all den hardt opparbeidede treningen du har gjennomført.

Det kan også være lurt å sette seg ned og skrive ned dine bekymringer, for så å finne konkrete løsninger på disse. På den måten kan du identifisere om det er reelle problemer som må løses, eller om det kun er en naturlig oppbygging av stress som kan håndteres med en avslappende teknikk. Ved å være bevisst på din egen mentale tilstand, legger du grunnlaget for en trygg og kontrollert konkurranse.

Praktiske tips for den siste uken

Lettere løpeturer og vedlikehold av tempo

I den siste uken er det essensielt å gjennomføre lettere løpeturer. Disse øktene bør ha et rolig tempo, der fokus ligger på å holde kroppen aktiv uten å utmatte den. Du kan for eksempel ta korte intervaller med fokus på teknikk og løpsøkonomi, før du avslutter med en rolig nedtrapping. Målet er å vedlikeholde tempoet du har jobbet med gjennom treningsperioden, uten å påføre deg ny belastning.

En god strategi er å bruke de første par dagene på lette joggeturer, og deretter inkludere en kort økt med litt raskere tempo – men absolutt ikke over en lengre distanse. Dette kan hjelpe deg med å “piffe opp” kroppen før den lange hviledagen. Unngå nye og uvante treningsmetoder i denne perioden, siden dette kan medføre risikoen for skader eller overbelastning.

Mental forberedelse gjennom forberedte ritualer

Utvikle et forløp som du kan følge i løpet av taperingsuken. Dette kan innebære faste rutiner som en bestemt frokost, oppvarmingsøvelser, og til og med spesifikke klær du har brukt under treningen. Slike ritualer kan gi en følelse av trygghet og forutsigbarhet, noe som kan redusere stress.

Å ha en fast rutine hjelper også med å minimere uønskede overraskelser. Sørg for at du har testet alt utstyret på forhånd – fra løpesko til sportsklær. Gjør eventuelle nødvendige justeringer i god tid, slik at du unngår siste øyeblikk-stress. En gjennomtenkt og strukturert uke kan være med på å bygge den mentale roen som trengs for å møte maratondagen med selvtillit.

Siste dagen før maraton

Dagen før maraton er den mest kritiske når det kommer til både fysisk og mental forberedelse. Her skal du gi kroppen din fullstendig tid til å hvile. En kort, rolig spasertur kan være gunstig for å løsne opp spenninger, men unngå all form for anstrengende aktivitet. Bruk dagen til å fokusere på hydrering, lett tøying og en næringsrik kost som hovedsakelig består av karbohydrater.

Forbered alt utstyret du skal ha med på løpsdagen, og sørg for å ha en detaljert plan for reisen til startstreken. Mange løpere opplever at en god natts søvn og en rolig dag før konkurransen er med på å skape en positiv mental tilstand. Hold fokus på alt du har oppnådd under treningsperioden, og visualiser den suksessrike prestasjonen du ønsker å levere.

Feil å unngå i taperingsuken

Overtrening og for høy intensitet

En vanlig feil mange løpere begår i den siste uken er å tro at man må “piffe opp” treningen med høy intensitet rett før konkurransen. Dette kan virke mot sin hensikt, da overtrening i denne fasen fører til akkumulert tretthet og økt risiko for skader. Unngå lange, harde økter og fokuser heller på å holde kroppen aktiv med kortere, lettere økter.

Dårlig kostholdsstrategi

Mange undervurderer betydningen av et godt kosthold i taperingsuken. Å hoppe over karbohydratlading eller å innta for lite væske kan føre til at glykogenlagrene ikke fylles opp, noe som direkte påvirker prestasjonen. Sørg for å ha en balansert ernæringsplan med et høyt inntak av komplekse karbohydrater, rikelig med væske og en moderat mengde proteiner for å støtte muskelreparasjonen.

Utilstrekkelig søvn og stresshåndtering

I den siste uken kan nervøsitet og stress gjøre det vanskelig å oppnå god søvn. Dårlig søvnkvalitet kan føre til dårlig restitusjon, noe som igjen kan påvirke prestasjonen på løpsdagen. Unngå stressende situasjoner, reduser eksponeringen for skjermer før sengetid, og bruk teknikker som meditasjon eller dyp pusting for å sikre at du får den nødvendige hvilen.

Endringer i treningsrutinen

Det kan være fristende å prøve ut nye treningsmetoder eller øvelser i den siste uken, men dette kan føre til uventede skader eller muskelspenninger. Hold deg til det du har trent på i ukene før maraton, og unngå eksperimentering rett før konkurransen. Stabilitet og forutsigbarhet er nøkkelen i taperingsfasen.

Relatert: Tips til nedtrapping før maraton

Andre viktige aspekter

Utstyr og påkledning

Det er avgjørende å bruke utstyr som du er komfortabel med, og som du har testet grundig gjennom treningsperioden. I taperingsuken bør du fokusere på å finjustere detaljene, som å sjekke skotøy, sokker, og eventuelt kompresjonstøy. Små justeringer kan utgjøre en stor forskjell på løpsdagen, og å unngå ubehag eller gnagsår er viktig for å kunne yte optimalt gjennom hele maratonet.

Tilpasning etter individuelle behov

Ingen løper er den samme, og derfor må du tilpasse taperingsuken etter dine egne behov. Noen kan ha behov for mer aktiv restitusjon, mens andre trenger mer søvn og ro. Lytt til kroppen din og juster planen dersom du opplever økt tretthet eller uvanlige smerter. Det kan være lurt å føre en dagbok i taperingsuken, der du noterer ned hvordan du føler deg etter hver økt, og eventuelt justerer treningsbelastningen etter dette.

Forberedelser for uforutsette hendelser

Selv om du har en stram plan, er det viktig å ha en back-up strategi for uforutsette hendelser som for eksempel plutselig sykdom, værendringer eller logistikkutfordringer. Ha en plan B for måltider, utstyr og transport, slik at du unngår stress og panikk i siste øyeblikk. En rolig og fleksibel tilnærming kan hjelpe deg med å holde fokus og unngå at små problemer eskalerer til større utfordringer på konkurransedagen.

Sosial støtte og motivasjon

Støtte fra venner, familie og treningspartnere kan være en uvurderlig ressurs i taperingsuken. Å dele dine bekymringer og forberedelser med noen som forstår intensiteten i et maraton, kan bidra til økt motivasjon og bedre mental forberedelse. Arranger for eksempel en lett treningsøkt sammen med en venn, eller snakk med en erfaren trener om dine forventninger og eventuelle usikkerheter. Denne sosiale støtten kan være med på å gi deg et ekstra puff av selvtillit før løpsdagen.

Langsiktige perspektiver

Selv om taperingsuken er en kort periode, spiller den en avgjørende rolle i den langsiktige treningssyklusen. Effektiv tapering kan ikke bare forbedre din prestasjon på maratondagen, men også redusere risikoen for skader og utbrenthet i fremtidige treningsøkter. Ved å utvikle gode taperingrutiner, legger du grunnlaget for en bærekraftig treningskarriere der du unngår overbelastning og kan opprettholde en jevn treningsprogresjon over tid.

Det er også viktig å evaluere taperingsuken etter konkurransen. Reflekter over hva som fungerte bra, og hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes. Slik kan du lære av erfaringene dine og tilpasse planene dine for fremtidige løp. En systematisk tilnærming til både trening og tapering vil hjelpe deg å oppnå en bedre balanse mellom innsats og hvile, og sikre at du kontinuerlig utvikler deg som løper.

Tilpasning av mental og fysisk balanse

Fysisk restitusjon

Selv om treningen i taperingsuken er redusert, er det viktig at du fortsatt holder kroppen i bevegelse. Dette innebærer å opprettholde en daglig rutine med lette aktiviteter som fremmer sirkulasjonen, samtidig som du unngår unødvendig belastning. En daglig lett joggetur, kombinert med dynamisk tøying, vil bidra til å holde musklene varme og fleksible uten å tappe energien. I tillegg til løping, kan aktiviteter som svømming og sykling være med på å opprettholde en jevn energistrøm i muskulaturen.

Psykologisk forberedelse

På det mentale planet er det avgjørende å balansere spenningen med ro. Maratonløp er ikke bare en fysisk utfordring, men også en mental kamp. Å praktisere mindfulness og positive affirmasjoner kan hjelpe deg med å dempe nervøsitet og bygge opp selvtillit. Sett deg mål for både de små øyeblikkene under løpet og den overordnede prestasjonen. Ved å dele opp utfordringen i håndterbare deler, blir det enklere å holde fokus og opprettholde roen, selv når konkurransedagen byr på uforutsette situasjoner.

Bruk av teknologiske hjelpemidler

Moderne teknologi kan være til stor hjelp i taperingsuken. Pulsmålere, GPS-klokker og apper som overvåker søvn og restitusjon gir deg verdifull innsikt i kroppens tilstand. Ved å analysere dataene kan du tilpasse intensiteten på de lette øktene og justere hvileperiodene etter behov. Teknologien kan også gi deg en bedre forståelse for hvordan kroppen responderer på tapering, og dermed hjelpe deg med å finjustere både trenings- og kostholdsplanen for optimal prestasjon.

Praktiske eksempler og treningsplaner

Eksempel på treningsplan for taperingsuken

Nedenfor følger et eksempel på en treningsplan som mange maratonløpere kan tilpasse etter sine behov:

Mandag:

• Kort intervalløkt (5–7 km) med 2–3 korte akselerasjoner (100–200 meter)
• Lett oppvarming og nedtrapping

Tirsdag:

• Rolig joggetur (4–5 km) med fokus på teknikk
• Lett tøying og foam rolling

Onsdag:

• Aktiv restitusjon: Sykkeltur eller svømming (30–45 minutter)
• Yoga eller dynamisk tøying

Torsdag:

• Moderat økt (4–5 km) med innslag av korte akselerasjoner
• Fokus på opprettholdelse av løpsøkonomi

Fredag:

• Lett joggetur (3–4 km) med rolig tempo
• Ekstra tøying og avslapningsøvelser

Lørdag:

• Hviledag eller svært lett aktivitet (rolig spasertur, lett yoga)

Søndag (dagen før maraton):

• Kort, rolig aktivitet (en 20–30 minutters rolig gåtur)
• Fokus på hydrering, lett tøying og mental forberedelse

Denne planen er kun et utgangspunkt. Juster lengde, intensitet og antall økter etter hvordan du føler deg og hva kroppen din forteller deg. Husk at nøkkelen i taperingsuken er å redusere treningsbelastningen gradvis samtidig som du opprettholder en følelse av aktivitet og selvtillit.

Hvordan tilpasse etter individuelle forskjeller

Alle løpere er forskjellige. Mens noen kan føle seg oppladede av en kort, intens økt midt i uken, kan andre ha behov for ekstra hvile. Det viktigste er å lytte til kroppens signaler. Dersom du merker økt tretthet, stivhet eller nedsatt motivasjon, er det et tegn på at kroppen din trenger mer hvile. Samtidig bør du unngå fullstendig inaktivitet, da det kan føre til at musklene “stivner” opp før løpet.

En fornuftig tilnærming er å føre en treningsdagbok der du noterer hvordan hver økt føles. Slik kan du identifisere mønstre og tilpasse den kommende uken deretter. Ikke vær redd for å gjøre justeringer i siste liten; det viktigste er at du ankommer startstreken frisk, uthvilt og mentalt forberedt.

Konklusjon

Den siste uken før et maraton er en kritisk periode der både kropp og sinn skal finjusteres for å prestere optimalt på løpsdagen. Ved å benytte seg av prinsippene for tapering – med en balansert kombinasjon av reduserte treningsøkter, riktig kosthold, tilstrekkelig hydrering og kvalitetssøvn – kan du sikre at kroppen får den nødvendige restitusjonen. I tillegg er mental forberedelse, gjennom teknikker som visualisering og stressmestring, avgjørende for å møte konkurransen med selvtillit og ro.

Gjennom en strukturert treningsuke, der du lytter til kroppens signaler og tilpasser øktene etter dine individuelle behov, kan du redusere risikoen for skader og utmattelse. Praktiske tips, som å teste utstyr og etablere faste rutiner, bidrar til en problemfri overgang fra intensiv trening til konkurransedagen. Med riktig forberedelse legger du grunnlaget for at du kan yte ditt aller beste – og kanskje til og med overraske deg selv med en personlig rekord.

Denne artikkelen har belyst de viktigste aspektene ved hvordan du best trener uka før maraton, med vekt på både fysiske og mentale strategier. Ved å implementere de anbefalte tiltakene, fra justering av treningsøktene til optimal ernæring og mental forberedelse, er du godt rustet til å møte utfordringen med fornyet energi og fokus. Uansett om du er en erfaren maratonløper eller gjør ditt første forsøk, er det essensielt å ha en plan som støtter både kroppen og sinnet. Ved å prioritere hvile, tilpasse treningen og følge en nøye planlagt taperingsuke, kan du sikre at du ankommer målstreken sterk, uthvilt og klar for å nyte den store prestasjonen.

Forberedelsene i taperingsuken handler om mer enn bare å redusere treningsmengden – det er en helhetlig tilnærming der ernæring, restitusjon, mental trening og logistikk alle spiller en viktig rolle. Med denne kunnskapen i bakhodet, kan du tilpasse din taperingsuke slik at den passer perfekt til dine behov og forutsetninger. Når du ankommer startstreken, vil du kunne nyte følelsen av å være i ditt aller beste form, både fysisk og mentalt, og dette kan være den avgjørende faktoren for en vellykket maraton.

Lykke til med forberedelsene, og husk at den rette balansen mellom aktivitet og hvile kan være nøkkelen til suksess. Ved å stole på din egen innsikt og følge en velprøvd taperingsstrategi, legger du grunnlaget for en opplevelse som ikke bare handler om å fullføre et maraton, men om å prestere med stolthet og glede. Nyt prosessen, og la den siste uken bli den beste forberedelsen du kan gi deg selv før den store dagen.