Hvordan merker man spontanabort

I denne artikkelen går vi i dybden på hva en spontanabort er, hvilke symptomer som er vanlige, årsaker og risikofaktorer, hvordan prosessen diagnostiseres, og hvilken type støtte og hjelp som kan være tilgjengelig.

En spontanabort, også kalt abort spontanus, er et begrep som beskriver et svangerskap som ender før fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Vanligvis regnes de fleste spontanaborter å skje før uke 12 i svangerskapet, men det kan også inntreffe senere. Mange kvinner som opplever en spontanabort, vil kunne ha behov for informasjon om hvordan de kan kjenne igjen tegnene på at noe ikke stemmer, samt hvordan de kan få veiledning og oppfølging.

Artikkelen er ment som en grundig gjennomgang for deg som kanskje mistenker at du har spontanabortert eller er bekymret for tegn og symptomer under graviditeten. Vi ser nærmere på hva de ulike tegnene kan innebære, og hvilke steg du kan ta dersom du er usikker. Denne informasjonen er ikke ment å erstatte profesjonelle helseråd, men heller å gi nyttig kunnskap som kan støtte deg i å ta kontakt med helsepersonell dersom du har behov for det.

Hva er en spontanabort?

En spontanabort er et tap av et svangerskap som inntreffer naturlig og uten at det er et planlagt eller medisinsk initiert inngrep. Rent medisinsk defineres det som et tap av et befruktet egg før uke 22 i svangerskapet, men de aller fleste spontanaborter finner sted før uke 12. Ifølge Folkehelseinstituttet kan så mange som 10–20 % av bekreftede svangerskap ende i en spontanabort (Folkehelseinstituttet, 2021).

For mange kvinner kan en spontanabort skje så tidlig at de aldri rakk å få positiv graviditetstest eller oppfattet at de var gravide. Derfor er det faktisk et høyere antall tidlige spontanaborter enn det statistikken kan fange opp. De fysiologiske faktorene bak en spontanabort kan variere. I mange tilfeller skyldes det en genetisk feil ved fosteret som gjør at utviklingen stopper opp. Andre ganger kan det være faktorer relatert til mors helse, livsstil eller underliggende sykdommer.

Å forstå hva en spontanabort er, og at det dessverre er relativt vanlig, kan avhjelpe noe av den følelsesmessige påkjenningen. Samtidig er det viktig å vite hvilke fysiske tegn man skal være oppmerksom på, slik at man kan kontakte helsepersonell ved behov. Det er også viktig å vite at det på ingen måte betyr at man ikke kan ha et vellykket svangerskap i fremtiden.

JANUARSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨

Vanlige symptomer på spontanabort

Blødning

En av de mest vanlige og ofte første indikatorene på en spontanabort er blødning fra skjeden. Dette kan variere fra svært lett spotting til kraftigere blødning med koagler. Det er ikke slik at enhver blødning automatisk betyr en spontanabort. Noen opplever lette blødninger i tidlig graviditet som ikke fører til abort. Men hvis du merker en vedvarende eller økende blødning, kan dette være et tegn på at kroppen holder på å avstøte fosteret.

Når blødning inntreffer ved en mulig spontanabort, kan den ofte komme i bølger og være ledsaget av kramper i underlivet. Koagulert blod i bindet eller på toalettpapir kan se ut som biter av vev, noe som kan indikere at kroppen er i ferd med å fullføre en spontanabort. Dersom du opplever store mengder blod eller du blør så mye at du fyller et bind på kort tid, bør du raskt kontakte medisinsk hjelp for å vurdere situasjonen.

Magesmerter og kramper

Et annet vanlig tegn på spontanabort er smerter i nedre del av magen og korsryggen. Kramper ved spontanabort kan minne om menstruasjonssmerter, men de kan være sterkere enn det du er vant til. Smertene er som oftest forårsaket av at livmoren trekker seg sammen for å tømme seg. Disse smertene kan føles som press, stikking eller vedvarende verking i korsryggen og mageregionen.

Det er verdt å påpeke at ikke alle kvinner opplever smerte ved spontanabort. Noen merker først at noe er galt gjennom blødning, mens smertene eventuelt kommer senere. Det motsatte kan også være tilfelle, der smertene kommer først, før man opplever blødning eller spotting. Uansett bør varige og intense magesmerter under graviditet alltid tas på alvor, og det er lurt å snakke med en lege eller jordmor for råd.

Endring i graviditetssymptomer

Mange kvinner opplever klassiske graviditetssymptomer som kvalme, brystspreng, økt tretthet og hyppigere vannlating i de første ukene. Ved en spontanabort kan disse symptomene brått bli mindre merkbare eller forsvinne helt. Dette kan være en indikasjon på at hormonnivåene endrer seg, fordi kroppen ikke lenger opprettholder svangerskapet.

Det er imidlertid viktig å huske at graviditetssymptomer kan variere fra dag til dag, og at nedtrapping i symptomene ikke nødvendigvis betyr at noe er galt. Noen opplever en jevn reduksjon av graviditetssymptomer rundt uke 10–12, fordi hormonene gradvis stabiliseres. Om du likevel opplever en markant og plutselig endring i symptomene, særlig i kombinasjon med andre tegn som blødning og smerter, bør du ta kontakt med helsepersonell.

Uvanlig utflod og passasje av vev

Noen kan også merke en økt eller forandret utflod. Dette kan inkludere passasje av klumper eller vevsbiter som kan være rester av morkake eller fosteranlegg. Dette er et tydelig tegn på spontanabort, og om det skjer, bør du kontakte lege eller legevakt umiddelbart for en vurdering. De vil ofte ønske å gjøre en ultralydundersøkelse eller ta blodprøver for å bekrefte eller avkrefte om graviditeten fremdeles er inntakt.

Psykiske reaksjoner og instinkter

Det er ikke uvanlig å ha en følelse av at noe ikke stemmer med graviditeten, selv før noen fysiske symptomer viser seg. Noen kvinner opplever en plutselig uro eller følelsesmessig endring de ikke kan forklare. Selv om dette på ingen måte er en sikker indikator, kan det indikere at kroppen sender ut signaler om at graviditeten er i ferd med å opphøre. Dersom du merker en vedvarende følelse av uro, kan det være lurt å rådføre seg med helsepersonell for å få utført en kontroll.

Relatert: Hvor fort kan man bli gravid etter spontanabort

Årsaker og risikofaktorer

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Genetiske årsaker

En av de vanligste årsakene til spontanabort er genetiske feil ved fosteret. Ifølge medisinske studier er over halvparten av alle spontanaborter i første trimester relatert til at fosteret har kromosomfeil som er uforenlig med liv (World Health Organization [WHO], 2020). Denne typen feil oppstår oftest ved befruktningen, når sædcellen og eggcellen smelter sammen. På grunn av disse genetiske avvikene kan ikke fosteret utvikle seg normalt, og kroppen avbryter svangerskapet av seg selv.

Slike spontanaborter er ofte uunngåelige og betyr ikke nødvendigvis at kvinnen har et genetisk problem. For mange er det en engangshendelse. Men dersom en kvinne opplever flere gjentatte spontanaborter, kan det være aktuelt å utføre undersøkelser for å se etter underliggende genetiske årsaker hos én eller begge partnere.

Hormonelle ubalanser

Hormonene spiller en sentral rolle i enhver graviditet, og en feil i hormonproduksjonen kan føre til at livmoren ikke klarer å opprettholde fosteret. Enkelte tilstander, som lavt nivå av progesteron, kan gjøre det vanskelig for det befruktede egget å feste seg og vokse i livmoren. I tillegg kan skjoldbruskkjertelproblemer eller polycystisk ovariesyndrom (PCOS) påvirke hormonbalansen og øke risikoen for spontanabort. Om du har mistanke om hormonelle ubalanser, kan en lege eller gynekolog ta blodprøver og eventuelt sette i verk behandling som kan hjelpe i fremtidige graviditeter.

Infeksjoner

Bakterielle eller virale infeksjoner i underlivet kan øke risikoen for spontanabort. Noen av de vanligste infeksjonene som kan påvirke svangerskapet, er klamydia, gonoré og urinveisinfeksjoner. Infeksjoner kan føre til betennelse i livmorslimhinnen eller irritasjon i morkaken, som igjen kan hindre fosterets utvikling. Derfor er det viktig å behandle infeksjoner tidlig og grundig. Selv tilsynelatende ufarlige infeksjoner som influensa eller forkjølelse kan i sjeldne tilfeller påvirke graviditeten negativt, men det mest kritiske er som regel bakterielle underlivsinfeksjoner eller systemiske sykdommer som for eksempel rubella eller listeriose.

Anatomiske avvik

Noen ganger kan en unormal form eller struktur på livmoren gjøre det vanskelig for et befruktet egg å feste seg stabilt. Dersom livmoren har skiller (septum) eller muskelknuter (myomer), kan dette forstyrre morkakens festepunkt, og dermed oppstår en økt risiko for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt. I tillegg kan enkelte kvinner ha en såkalt svak livmorhals (cervical insuffisiens), hvor livmorhalsen ikke klarer å holde på graviditeten etter hvert som fosteret vokser. Dette kan føre til spontanabort i andre trimester.

Livsstilsfaktorer

Livsstilsfaktorer som røyking, høyt alkoholforbruk og bruk av visse rusmidler kan øke risikoen for spontanabort. Røyking reduserer blodtilførselen til livmoren og morkaken, mens alkohol kan påvirke fosterets utvikling på flere måter. Høyt koffeininntak kan også spille inn, selv om forskningen ikke er entydig om eksakt hvor mye koffein som er trygt. Mange anbefaler imidlertid å begrense inntaket betydelig under svangerskapet for å være på den sikre siden.

Overvekt eller undervekt kan også påvirke risikoen for spontanabort. Ved fedme øker sannsynligheten for hormonforstyrrelser og høyt blodtrykk, mens svært lav kroppsvekt kan føre til at kroppen mangler viktige næringsstoffer for fosterutviklingen. Derfor er et sunt kosthold og god ernæring viktig både før og under svangerskapet.

Underliggende sykdommer

Noen kvinner lever med kroniske sykdommer eller autoimmunitet som kan øke risikoen for spontanabort. Tilstander som cøliaki, lupus, ubehandlet diabetes, stoffskifteproblemer og andre autoimmune sykdommer kan skape et ugunstig miljø for fosteret. Regelmessig oppfølging hos lege eller spesialist kan bidra til å redusere disse risikoene, ved å sørge for riktig medisinering og kontinuerlig overvåkning.

Diagnose og undersøkelser

Blodprøver og hormonnivåer

Ved mistanke om spontanabort vil legen ofte måle nivåer av graviditetshormonet humant koriongonadotropin (hCG) i blodet. Dersom nivået synker over tid, kan dette indikere at svangerskapet ikke lenger er levedyktig. I en normal graviditet vil hCG-verdiene vanligvis fordoble seg omtrent annenhver dag de første ukene. Ved en spontanabort kan disse verdiene stagnere eller falle. Blodprøver er ofte en av de første undersøkelsene som blir gjort for å bekrefte eller avkrefte en mistenkt spontanabort.

Ultralyd

Ultralydundersøkelse kan bekrefte om det er et foster med hjerteslag i livmoren, eller om det finnes tegn til at svangerskapssekken ikke utvikler seg som forventet. En transvaginal ultralyd er vanligvis mer nøyaktig enn en utvendig ultralyd i tidlig graviditet, og er derfor en viktig metode for å skaffe et tydelig bilde av situasjonen. Legen eller jordmoren vil lete etter tegn på at fosteret vokser i tråd med forventet termin, og om morkaken og fostersekken er intakte.

Hvis ultralyden viser et foster uten hjerteslag, eller en fostersekk uten en tydelig embryoutvikling etter uke 7–8, er dette en bekreftelse på at spontanaborten har funnet sted eller er under utvikling. Dersom det er tvil, kan man bli bedt om å komme tilbake for en ny ultralyd etter en uke for å se om det er endringer.

Gynekologisk undersøkelse

En gynekologisk undersøkelse innebærer at legen vurderer livmorhalsen og tar eventuelle prøver for å utelukke infeksjoner. Ved en spontanabort kan livmorhalsen åpne seg for å slippe ut vev. Dersom det er tegn til vevsavgang eller en utvidet livmorhals, vil dette være med på å underbygge diagnosen. Legen vil også kunne kjenne på livmoren og vurdere om den er forstørret eller har andre avvik.

Eventuelle tilleggsundersøkelser

Dersom du har opplevd gjentatte spontanaborter, kan legen anbefale videre undersøkelser, for eksempel blodprøver for å sjekke for autoimmune antistoffer, kromosomtester for å utelukke genetiske avvik og bildeundersøkelser av livmoren (hysteroskopi eller MR). Målet er å finne eventuelle underliggende problemer som kan behandles, slik at man kan redusere risikoen for nye spontanaborter.

Relatert: Fortsatt gravid etter spontanabort

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥

Fysiske og psykiske konsekvenser

Kroppslige endringer etter en spontanabort

Etter en spontanabort vil kroppen gradvis returnere til en ikke-gravid tilstand. Hormonnivåene kan falle relativt raskt, men dette varierer fra person til person. Kroppen trenger tid for å restituere seg, noe som kan innebære fysiske symptomer som vedvarende blødning eller smerter i noen dager eller uker. Du kan også oppleve at mensen er uregelmessig den første tiden etter spontanaborten. Noen får mensen tilbake etter fire til seks uker, men det kan ta lengre tid.

Det er også viktig å forstå at kroppen kan være sårbar for infeksjoner i denne perioden, spesielt dersom livmorhalsen har vært åpen. Det anbefales ofte å unngå samleie og tampongbruk til blødningen har stanset helt, for å redusere risikoen for infeksjon. Rådfør deg med lege eller jordmor om hva som er det beste for din situasjon.

Følelsesmessige reaksjoner

En spontanabort kan utløse en rekke emosjonelle reaksjoner, som sjokk, sorg, skyldfølelse, sinne og depresjon. For noen kan det føles som et stort tap, mens andre har en mer nøytral opplevelse. Alle reaksjonsmønstre er normale. Det kan være en belastning å forholde seg til omverdenens forventninger og holdninger, særlig dersom spontanaborten skjedde så tidlig at du ikke hadde fortalt om graviditeten til familie eller venner.

Det er ofte nyttig å snakke med en profesjonell, som en psykolog, jordmor eller fastlege, spesielt hvis du kjenner at sorgen og bekymringene blir overveldende. På denne måten kan du få bearbeidet tapet og finne måter å komme videre på.

Partner og pårørendes opplevelse

Det er ikke bare den gravide kvinnen som kan oppleve sterke følelser ved en spontanabort. Partnere og pårørende kan også føle sorg, maktesløshet og frustrasjon. For noen menn eller partnere kan det være vanskelig å vite hvordan de kan støtte kvinnen, og de kan selv kjenne på at de ikke har noen naturlig ventil for egne følelser. Å snakke åpent om tapet og inkludere partneren i sorgprosessen kan bidra til å styrke forholdet og gjøre det lettere å håndtere de vanskelige følelsene.

Når bør man kontakte lege?

Ved kraftig blødning eller sterke smerter

En viss grad av blødning er normalt i forbindelse med en spontanabort, men om du opplever svært kraftig blødning eller smerter, bør du kontakte lege eller legevakt med en gang. Symptomene kan indikere at kroppen ikke klarer å kvitte seg med alt vev på egen hånd, eller det kan være tegn på en pågående infeksjon eller komplikasjoner. Jo raskere du får medisinsk hjelp, desto større er sjansen for å unngå alvorlige problemer.

Ved vedvarende feber eller illeluktende utflod

Feber eller illeluktende utflod kan være tegn på infeksjon i livmoren eller underlivet. Dette er en potensiell alvorlig tilstand som krever antibiotikabehandling og oppfølging. Infeksjoner kan føre til bekkeninfeksjon eller mer omfattende betennelser som kan ha konsekvenser for framtidige graviditeter om det ikke behandles. Ta derfor kontakt med helsepersonell hvis du opplever vedvarende feber, frysninger eller unormalt luktende utflod, selv om blødningen for øvrig virker normal.

Ikke gå glipp av JANUARSALGET! Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG NÅ >> 🎄💥

Om blødningen ikke avtar

Vanligvis vil blødning i forbindelse med en spontanabort avta i løpet av 1–2 uker. Dersom du merker at den fortsetter, øker eller kommer tilbake, kan det hende at ikke alt vevet er kommet ut. Dette kan kreve en medisinsk prosedyre for å unngå infeksjon og blødende komplikasjoner. Ultralyd kan bekrefte om det fremdeles finnes rester i livmoren.

Psykisk oppfølging

Det er ofte en god idé å kontakte lege eller psykolog dersom du etter en spontanabort opplever langvarig nedstemthet, uro eller engstelse for fremtidige svangerskap. Helsepersonell kan hjelpe deg med å bearbeide sorgen og veilede deg i eventuelle videre utredninger. Noen velger også å søke støtte i ulike selvhjelpsgrupper eller nettforum, hvor man kan utveksle erfaringer og følelser med andre i samme situasjon.

Behandlingsalternativer ved spontanabort

Avventende behandling

En spontanabort er for mange kvinner en prosess som kroppen håndterer på egen hånd uten behov for medisinsk intervensjon. Ved en avventende tilnærming gir man kroppen tid til å kvitte seg med svangerskapsvevet naturlig. Denne prosessen kan ta noen dager til et par uker, og man vil oppleve varierende grad av blødning og smerter i løpet av denne tiden. Ved å velge avventende behandling bør man ha regelmessig kontakt med helsepersonell for å forsikre seg om at alt går som det skal, og at man ikke utvikler komplikasjoner.

Medisinsk behandling

I noen tilfeller velger man en medisinsk tilnærming for å fremskynde og fullføre spontanaborten. Dette kan innebære at legen foreskriver legemidler (for eksempel misoprostol) som får livmoren til å trekke seg sammen og tømme seg for vev. Medisinsk behandling kan være aktuelt dersom den naturlige prosessen tar lang tid, eller hvis blødningen og smertene er svært intense.

Medikamentell behandling kan forårsake kramper og kraftigere blødning i en kort periode, men det vil ofte redusere den totale varigheten av prosessen. Det er viktig å følge instruksjonene fra helsepersonell nøye og ta kontakt hvis du opplever komplikasjoner som svært kraftige blødninger eller tegn på infeksjon.

Kirurgisk behandling

Hvis det er rester av vev som ikke kommer ut av seg selv, eller dersom det er behov for å stoppe kraftig blødning, kan det bli nødvendig med et kirurgisk inngrep. De vanligste prosedyrene er utskrapning (curettage) eller vakuumaspirasjon. Dette er relativt enkle prosedyrer som ofte gjøres i lett narkose, og som har til hensikt å fjerne eventuelle rester i livmoren.

Kirurgisk behandling kan være gunstig for å unngå langvarig blødning, smerter og infeksjonsrisiko. Du kan som regel reise hjem samme dag eller dagen etter inngrepet, men det anbefales å følge opp med hvile og unngå fysisk anstrengelse de første dagene. Noen opplever følelsesmessig belastning ved å gå gjennom kirurgiske inngrep, så det er viktig å få støtte og oppfølging i etterkant.

Hvordan fremtidige graviditeter kan påvirkes

Muligheten for et nytt forsøk

For de fleste kvinner som har opplevd en spontanabort, er det fullt mulig å gjennomføre et vellykket svangerskap senere. Så lenge det ikke er underliggende medisinske forhold som forblir ubehandlet, er prognosen god for en ny og frisk graviditet. Mange leger anbefaler å vente til man har hatt minst én normal menstruasjon før man prøver å bli gravid igjen, både for at kroppen skal få restituere seg og for at man selv skal føle seg mentalt klar.

Medisinsk oppfølging

Dersom du har hatt flere spontanaborter på rad (ofte definert som tre eller flere), kan legen henvise deg til videre utredning. Dette kan innebære grundigere blodprøver, undersøkelser av livmoren og eventuelt genetisk testing. Hensikten er å kartlegge potensielle årsaker som kan behandles, som hormonmangel, infeksjoner eller anatomiske utfordringer.

Selv om det kan være krevende å gå gjennom en utredning, kan det gi verdifull informasjon som øker sjansen for å lykkes med et senere svangerskap. Mange helseinstitusjoner tilbyr i dag spesialiserte fertilitetsklinikker som har ekspertise på gjentatte spontanaborter.

Forebyggende tiltak

Å ta godt vare på seg selv er alltid viktig, men spesielt om du planlegger en ny graviditet. Et balansert kosthold rikt på vitaminer og mineraler, moderat fysisk aktivitet, nok søvn og stressmestring kan skape de beste forutsetningene for en sunn graviditet. Dersom du røyker, er det anbefalt å slutte, og alkoholinntaket bør være minimalisert eller ideelt sett elimineres for å gi fosteret et mest mulig stabilt miljø.

Hvis du har en kjent kronisk sykdom, bør du samarbeide tett med lege for å få tilrettelagt medisiner og kontroller før og under svangerskapet. Ved autoimmune lidelser eller hormonforstyrrelser kan det være aktuelt med medisinsk behandling for å redusere risikoen for ny spontanabort.

Praktiske råd og støtte

Oppfølging fra helsepersonell

Etter en spontanabort er det vanlig at man får tilbud om en kontroll hos lege eller jordmor for å vurdere fysisk tilstand. Dette kan innebære en ny ultralyd for å sjekke at livmoren er tom for vev, samt blodprøver for å bekrefte at hCG-nivåene har gått ned til normalt nivå. I tillegg er det en god anledning til å stille spørsmål og ta opp bekymringer du måtte ha rundt fremtidig graviditet.

Psykologisk støtte og samtaler

Sorg og tap kan kreve tid og bearbeidelse. Mange kan ha nytte av å snakke med en psykolog eller terapeut for å bearbeide opplevelsen, særlig hvis den mentale belastningen er stor. Det finnes også støttegrupper, både fysiske og nettbaserte, hvor man kan dele erfaringer med andre som har opplevd det samme. Dette kan være en god kilde til emosjonell støtte og praktiske råd.

Samtaler med partner og familie

For mange kan det være avgjørende å ha en åpen kommunikasjon med partneren om følelser, tanker og planer fremover. Åpenhet kan bidra til å avklare forventninger og behov for støtte. Det kan også være aktuelt å involvere nær familie eller venner i en samtale om situasjonen, slik at de er klar over at du eller dere går gjennom en sorgfase. Dette kan redusere følelsen av ensomhet og gi et mer omsorgsfullt nettverk rundt deg.

Hverdagslige grep for velvære

Små grep kan utgjøre en stor forskjell i en sårbar tid. Det kan handle om å prioritere rolige kvelder, nok søvn, et sunt kosthold og passe mengde fysisk aktivitet som føles god. Yoga, meditasjon eller enkle turer i naturen kan bidra til å dempe stress og bekymringer. Finn aktiviteter du trives med, og som kan hjelpe deg å skape en følelse av mestring og ro i en periode som kan oppleves tung.

Myter og misoppfatninger

“Det er din feil at du spontanaborterte”

En av de mest utbredte misoppfatningene er at kvinnen selv er skyld i spontanaborten. I virkeligheten er hovedårsaken til spontanaborter ofte kromosomfeil som verken kvinnen eller mannen kan påvirke. Livsstilsfaktorer og underliggende sykdommer kan øke risikoen, men de fleste spontanaborter skyldes forhold utenfor den gravides kontroll. Det å påføre seg selv skyldfølelse gjør ikke situasjonen bedre, og det er viktig å forstå at spontanaborter som regel ikke er noe man “forårsaker” selv.

“Du kan ikke bli gravid igjen etter en spontanabort”

Selv om en spontanabort er en sorgfull opplevelse, kan de fleste kvinner bli gravide igjen. Mange blir til og med gravide raskt dersom de ønsker det. Noen velger å vente noen måneder for å føle seg klare fysisk og emosjonelt. Det er ingen medisinsk fasit på nøyaktig hvor lenge man bør vente, men kroppen trenger vanligvis minst én menstruasjonssyklus for å nullstille seg hormonelt.

“Det er farlig å trene eller ha sex etter en spontanabort”

Etter en spontanabort kan man som regel gå tilbake til normale fysiske aktiviteter så snart man føler seg klar for det, men det anbefales å ta det litt rolig de første dagene. Ved tung blødning bør man vente med for intens trening til blødningen har gitt seg. Når det gjelder samleie, er hovedanbefalingen å unngå dette så lenge man fremdeles blør, for å minske risikoen for infeksjon. Utover dette er det ingen dokumentasjon som tilsier at vanlig seksuell aktivitet er farlig i seg selv, når man først har hatt litt tid til å komme seg.

Konklusjon

En spontanabort er en vanlig, men like fullt smertefull erfaring både fysisk og psykisk for mange kvinner og par. Det finnes flere symptomer som kan indikere en spontanabort, der de mest tydelige er blødning, kramper, endring i graviditetssymptomer og passasje av vev. Likevel er det viktig å huske at ikke all blødning i tidlig graviditet nødvendigvis er et tegn på spontanabort, og at det kreves legeundersøkelse og eventuelt ultralyd for å bekrefte eller avkrefte dette.

Årsakene bak spontanabort varierer, fra genetiske årsaker og hormonelle ubalanser til infeksjoner, livsstil og anatomiske forhold. For mange er det en engangshendelse, men om man opplever gjentatte spontanaborter, bør man oppsøke lege for en grundigere utredning. Det finnes behandlingsalternativer hvis ikke kroppen klarer å tømme livmoren på egen hånd, som medisinsk eller kirurgisk behandling, og i de fleste tilfeller kan man få vellykkede graviditeter i fremtiden, selv etter en eller flere spontanaborter.

Sorg, skyldfølelse og frykt for fremtidige svangerskap er vanlig. Å søke støtte i form av samtaler med helsepersonell, psykolog eller en støttegruppe kan hjelpe i en vanskelig tid. Åpen kommunikasjon med partner, familie og venner er ofte avgjørende for å få den omsorgen man behøver. Samtidig finnes det forebyggende tiltak man kan gjøre, som å legge til rette for en sunn livsstil, regelmessige medisinske kontroller og tilrettelegging ved kjente underliggende sykdommer.

Dersom du mistenker at du gjennomgår en spontanabort, eller du opplever unormale symptomer, er det viktig å kontakte lege for rask vurdering og trygg oppfølging. På denne måten kan du få klargjort situasjonen og få den nødvendige støtten du trenger. Husk at en spontanabort på ingen måte betyr slutten på muligheten til å bære frem en frisk baby i fremtiden – de fleste som opplever dette, kan senere få en vellykket graviditet.

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. (2021). Spontanabort. Hentet fra
    https://www.fhi.no
  2. World Health Organization (WHO). (2020). Maternal and perinatal health. Hentet fra
    https://www.who.int

Om forfatteren

LUKK