Denne artikkelen går i dybden på hvordan løpetrening kan bidra til vekttap, hvilke faktorer som påvirker vektnedgang, og hvordan du kan optimalisere treningen for best mulig resultat.
Å gå ned i vekt er et mål mange setter seg, og løpetrening er en populær metode for å oppnå dette. Denne artikkelen går i dybden på hvordan løpetrening kan bidra til vekttap, hvilke faktorer som påvirker vektnedgang, og hvordan du kan optimalisere treningen for best mulig resultat. Videre undersøker vi også de fysiologiske aspektene ved løping og hvordan kosthold spiller en rolle i vekttapsprosessen.
Hvorfor løping er effektivt for vekttap
Løping er en av de mest effektive kardiovaskulære treningsformene for å forbrenne kalorier og fremme vekttap. En studie utført av Thompson (2020) viser at regelmessig løping kan øke metabolsk hastighet, noe som betyr at kroppen forbrenner flere kalorier selv i hvilemodus. Dette skyldes økt muskelmasse og forbedret kardiovaskulær helse.
JANUARSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨
Kaloriforbrenning under løping
Kaloriforbrenning er en kritisk faktor når det gjelder vekttap. Ifølge Haskell et al. (2018), forbrenner en person på 70 kg omtrent 600 kalorier per time ved moderat løping (10 km/t). Denne høye kaloriforbrenningen gjør løping til en effektiv metode for å skape et kaloriunderskudd, som er nødvendig for vekttap.
Metabolsk effekt etter trening
En annen fordel med løping er den økte etterforbrenningen, også kjent som EPOC (Excess Post-Exercise Oxygen Consumption). Børsheim og Bahr (2003) forklarer at etter intens løping, fortsetter kroppen å forbrenne flere kalorier i flere timer etter trening for å gjenopprette kroppens homeostase. Dette bidrar ytterligere til det totale kaloriforbruket.
Optimalisering av løpetrening for vekttap
For å maksimere vekttapet gjennom løpetrening, er det viktig å forstå hvordan forskjellige treningsmetoder påvirker kaloriforbrenningen og kroppssammensetningen.
Intervalltrening vs. langkjøring
Intervalltrening, som innebærer vekslende perioder med høy intensitet og lav intensitet, har vist seg å være mer effektivt for vekttap enn langkjøring. Boutcher (2011) peker på at høyintensitets intervalltrening (HIIT) kan øke både kaloriforbrenning under og etter trening, samt forbedre insulin sensitivitet og fettforbrenning.
Variasjon i treningsintensitet
Å variere intensiteten i løpetreningen kan forhindre plateauer i vekttapet. Laursen og Jenkins (2002) viser at periodisering av treningsintensitet kan hjelpe til med å opprettholde en progressiv belastning på kroppen, noe som fremmer kontinuerlig vekttap og forbedrer fysisk ytelse.
Styrketrening og løping
Kombinasjonen av løping og styrketrening kan også være fordelaktig for vekttap. Phillips et al. (2012) argumenterer for at styrketrening bidrar til å opprettholde eller øke muskelmasse under vekttap, noe som er viktig for å sikre at vekten som tapes hovedsakelig kommer fra fett og ikke muskler.
Fysiologiske aspekter ved løping og vekttap
Løping påvirker kroppen på flere måter som fremmer vekttap, inkludert hormonelle endringer og forbedret metabolisme.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Hormonelle endringer
Under løping øker nivåene av hormoner som adrenalin og noradrenalin, som stimulerer fettforbrenning. Meeusen et al. (2013) undersøker hvordan disse hormonene mobiliserer fettceller for energi, noe som bidrar til vekttap.
Muskelmasse og basal metabolic rate (BMR)
Regelmessig løping kan øke muskelmasse, noe som igjen øker basal metabolic rate (BMR). Speakman og Selman (2003) ser nærmere på hvordan økt muskelmasse fører til høyere energiforbruk i hvile, noe som er gunstig for vekttap.
Kostholdets rolle i vekttap med løpetrening
Kosthold spiller en avgjørende rolle i vekttapsprosessen, selv når man trener regelmessig. For å oppnå et effektivt vekttap, må kaloriinntaket kontrolleres i forhold til kaloriforbruket.
Makronæringsstoffer og energiunderskudd
En balansert diett som inkluderer riktig fordeling av karbohydrater, proteiner og fett er viktig. Jeukendrup og Killer (2010) understreker viktigheten av å opprettholde et moderat energiunderskudd for å fremme fettforbrenning uten å miste muskelmasse.
Timing av måltider i forhold til trening
Når du spiser i forhold til treningen kan påvirke ytelsen og restitusjonen. Kerksick et al. (2017) undersøker hvordan inntak av karbohydrater og proteiner før og etter løping kan optimalisere energinivået og fremme muskelreparasjon, noe som er essensielt for vedvarende treningsprestasjon og vekttap.
Psykologiske faktorer og motivasjon
Vekttap er ikke bare fysisk, men også mentalt. Å opprettholde motivasjonen er avgjørende for suksess.
Målsetting og fremgangssporing
Å sette klare, oppnåelige mål og spore fremgang kan øke motivasjonen. Locke og Latham (2002) argumenterer for at spesifikke og utfordrende mål fører til høyere ytelse og bedre resultater i vekttapsprosessen.
Støttesystemer
Støtte fra venner, familie eller treningsgrupper kan forbedre motivasjonen og ansvarliggjøre. Wing og Jeffery (1999) ser nærmere på hvordan sosiale støttesystemer kan bidra til varig vekttap ved å tilby emosjonell støtte og praktiske råd.
Risikoer og forebygging av skader
Selv om løping er effektivt for vekttap, kan det også medføre risikoer som skader. Det er viktig å ta forebyggende tiltak for å minimere disse risikoene.
Overbelastningsskader
Overdreven løping uten tilstrekkelig hvile kan føre til overbelastningsskader som shin splints eller plantar fasciitis. Van Gent et al. (2007) undersøker årsakene til disse skadene og foreslår strategier for forebygging, inkludert riktig oppvarming og gradvis økning av treningsintensitet.
Viktigheten av restitusjon
Restitusjon er essensielt for å la kroppen komme seg etter intens trening. Meeusen et al. (2013) ser på hvordan tilstrekkelig søvn og ernæring spiller en rolle i muskelreparasjon og forebygging av skader.
Relatert: Løping for vektnedgang
Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥
Avanserte treningsmetoder for vekttap gjennom løping
For de som har kommet seg gjennom de grunnleggende treningsstrategiene, finnes det avanserte metoder som kan ytterligere forbedre vekttapet gjennom løping. Disse metodene inkluderer tempoøkter, bakketrening og langintervaller, som alle bidrar til å øke kaloriforbrenningen og forbedre den generelle utholdenheten.
Tempoøkter
Tempoøkter innebærer å løpe i et raskt, men kontrollert tempo over en bestemt distanse eller tid. Ifølge Seiler og Tønnessen (2009), kan tempoøkter forbedre den aerobe kapasiteten og øke kroppens evne til å forbrenne fett som drivstoff. Ved å inkludere tempoøkter i treningsprogrammet, kan løpere oppnå en mer effektiv fettforbrenning og forbedre den totale treningsytelsen.
Bakketrening
Bakketrening er en effektiv måte å øke intensiteten i løpetreningen uten å nødvendigvis løpe raskere. Jones og Carter (2000) undersøker hvordan løping i kupert terreng kan øke muskelstyrken, spesielt i bena, og dermed øke kaloriforbrenningen. Bakketrening kan også forbedre løpsøkonomien, noe som gjør løping mer effektiv over tid.
Langintervaller
Langintervaller, som involverer lengre perioder med høy intensitet etterfulgt av lengre restitusjonsperioder, kan også bidra til vekttap. Buchheit og Laursen (2013) viser at langintervaller kan øke både aerob og anaerob kapasitet, noe som resulterer i en høyere total kaloriforbrenning både under og etter treningen. Dette gjør langintervaller til en verdifull komponent i et vekttapsprogram.
Teknologiens rolle i løpetrening for vekttap
Moderne teknologi har revolusjonert hvordan vi trener og overvåker fremgangen vår. Bruken av treningsapper, pulsmålere og GPS-enheter kan gi verdifull innsikt og motivasjon for de som ønsker å gå ned i vekt gjennom løping.
Treningsapper
Treningsapper som Strava, Runkeeper og Nike Run Club gir løpere muligheten til å spore distanse, tid, hastighet og kaloriforbrenning. Thøgersen-Ntoumani et al. (2012) undersøker hvordan bruken av treningsapper kan øke selvbevissthet og motivasjon, noe som igjen kan føre til mer konsistent trening og bedre vekttapsresultater.
Pulsmålere og GPS-enheter
Pulsmålere og GPS-enheter gir nøyaktige data om hjertefrekvens, løpshastighet og distanse. Ifølge Achten og Jeukendrup (2003) kan disse enhetene hjelpe løpere med å holde treningen innenfor optimale pulssoner for fettforbrenning og forbedre treningsintensiteten. Ved å overvåke disse parameterne, kan løpere justere treningen i sanntid for å maksimere kaloriforbrenningen.
Ikke gå glipp av JANUARSALGET! Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG NÅ >> 🎄💥
Virtual Reality og Løpespill
Nyere teknologier som virtual reality (VR) og interaktive løpespill tilbyr innovative måter å gjøre løpetrening mer engasjerende. Higgins et al. (2014) ser nærmere på hvordan slike teknologier kan øke treningsmotivasjonen og gjøre det lettere å opprettholde et konsistent treningsregime, noe som er essensielt for vekttap.
Spesielle hensyn for ulike grupper
Vekttap gjennom løping kan variere avhengig av individuelle faktorer som alder, kjønn og helsetilstand. Det er viktig å tilpasse treningsprogrammet etter personlige behov for å oppnå optimale resultater og unngå skader.
Eldre voksne
For eldre voksne kan løping fortsatt være en effektiv metode for vekttap, men det krever tilpasninger for å sikre sikkerheten. McPhee og Fleg (2009) undersøker hvordan moderat løping kombinert med styrketrening kan bidra til å opprettholde muskelmasse og forbedre metabolsk helse hos eldre. Det anbefales å starte med lavere intensitet og gradvis øke belastningen for å unngå overbelastning.
Kvinner
Kvinner kan oppleve unike utfordringer når det gjelder vekttap gjennom løping, inkludert hormonelle svingninger og menstruasjonssykluser. Thompson og Goodman (2010) ser nærmere på hvordan kvinnelige løpere kan tilpasse trenings- og kostholdsstrategier for å optimalisere vekttap og generell helse. Det er viktig å sikre tilstrekkelig næringsinntak og hvile for å støtte kroppens behov gjennom hele syklusen.
Personer med kroniske sykdommer
For personer med kroniske sykdommer som diabetes, hjertesykdom eller leddproblemer, kan løping fortsatt være en del av et vekttapsprogram, men det krever nøye planlegging og medisinsk veiledning. Riebe et al. (2015) diskuterer hvordan tilpasset løping og regelmessig medisinsk oppfølging kan bidra til sikker og effektiv vektnedgang hos personer med kroniske helseproblemer.
Kosttilskudd og løping for vekttap
I tillegg til kosthold og trening, kan enkelte kosttilskudd støtte vekttapsprosessen og forbedre løpsprestasjonen. Det er imidlertid viktig å velge kosttilskudd som er vitenskapelig støttet og trygge å bruke.
Proteinpulver
Proteintilskudd kan hjelpe til med å opprettholde muskelmasse under vekttap. Phillips og Van Loon (2011) ser nærmere på hvordan proteintilskudd kan støtte muskelreparasjon og vekst, spesielt når det kombineres med styrketrening. For løpere som går ned i vekt, kan proteintilskudd bidra til å sikre at vekttapet hovedsakelig kommer fra fett og ikke muskler.
Koffein
Koffein er et populært kosttilskudd blant løpere for å øke energinivået og forbedre utholdenheten. Spriet (2014) undersøker hvordan koffein kan forbedre løpsprestasjonen og øke fettforbrenningen ved å stimulere sentralnervesystemet og øke mobiliseringen av fett fra fettcellene. Moderat koffeininntak kan derfor være gunstig for vekttap og treningsytelse.
Grønne te-ekstrakter
Grønne te-ekstrakter inneholder antioksidanter som kan støtte fettforbrenning. Hursel og Westerterp-Plantenga (2010) ser nærmere på hvordan katekinene i grønn te kan øke energiforbruket og fettoksidasjonen under trening. Dette gjør grønne te-ekstrakter til et potensielt nyttig tillegg for løpere som ønsker å øke kaloriforbrenningen.
Omega-3 fettsyrer
Omega-3 fettsyrer har antiinflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere muskelømhet og fremme restitusjon. Smith et al. (2011) undersøker hvordan omega-3 tilskudd kan forbedre treningsgjenoppretting og støtte fettmetabolismen. Dette kan være spesielt nyttig for løpere som trener intensivt for vekttap.
Miljøfaktorer og løping
Miljøet der du løper kan påvirke både ytelsen din og vekttapsresultatene. Faktorer som klima, luftkvalitet og terreng kan ha betydelig innvirkning på treningen.
Klima og temperatur
Været spiller en viktig rolle i løpetrening. Ifølge Galloway og Maughan (1997) kan løping i varmere temperaturer øke svetteproduksjonen og dermed kaloriforbrenningen, men det øker også risikoen for dehydrering og overoppheting. På den annen side kan kaldt vær øke metabolsk rate for å opprettholde kroppstemperaturen, noe som også kan bidra til vekttap.
Luftkvalitet
Løping i områder med høy luftforurensning kan ha negative helseeffekter og redusere treningskvaliteten. Chen et al. (2017) undersøker hvordan forurenset luft kan påvirke lungene og den generelle helsen, noe som kan begrense treningskapasiteten og vekttapsprosessen. Det er viktig å velge ruter med god luftkvalitet og unngå løping i perioder med høy forurensning.
Terreng og underlag
Valget av terreng og underlag kan påvirke løpsøkonomien og risikoen for skader. Buckley og Hopkins (2001) ser nærmere på hvordan løping på mykere underlag som stier eller gress kan redusere belastningen på leddene og forebygge skader, samtidig som det kan øke muskelaktiveringen for bedre kaloriutnyttelse.
Sosiale aspekter ved løping og vekttap
Å løpe i sosiale grupper eller med en treningspartner kan ha positive effekter på motivasjon og konsistens i treningen, noe som er viktig for vellykket vekttap.
Løpeklubber og treningsgrupper
Deltakelse i løpeklubber eller treningsgrupper gir løpere muligheten til å dele erfaringer, få støtte og opprettholde motivasjonen. Carron et al. (1996) undersøker hvordan gruppetrening kan øke treningsfrekvensen og intensiteten, noe som igjen kan føre til mer effektiv vektnedgang.
Treningspartnere
Å ha en treningspartner kan øke ansvarligheten og gjøre treningen mer engasjerende. Wing og Jeffery (1999) viser at løpere som trener sammen med andre, ofte opplever høyere nivåer av motivasjon og er mer konsistente i treningsregimet, noe som er avgjørende for langvarig vekttap.
Online fellesskap og sosiale medier
Online fellesskap og sosiale medier gir løpere muligheten til å dele fremgang, få tips og motta støtte fra et bredere nettverk. Ekkekakis og Petruzzello (2000) ser nærmere på hvordan digitale plattformer kan fungere som motivasjonskilder og bidra til å opprettholde treningsrutiner, selv når fysisk tilstedeværelse i grupper ikke er mulig.
Relatert: Løpetrening for å gå ned i vekt
Langsiktig vedlikehold av vekttap gjennom løping
Etter å ha nådd ønsket vektnedgang, er det viktig å opprettholde vekten gjennom et bærekraftig trenings- og kostholdsregime. Løping kan spille en sentral rolle i dette vedlikeholdsarbeidet.
Overgang fra vekttap til vedlikehold
Overgangen fra et vekttapsprogram til et vedlikeholdsprogram krever justeringer i både kaloriinntak og treningsvolum. Thomas et al. (2014) undersøker hvordan å gradvis øke kaloriinntaket samtidig som treningsmengden opprettholdes, kan hjelpe til med å stabilisere vekten uten å miste fremgangen som er oppnådd.
Langsiktig treningsplan
Å utvikle en langsiktig treningsplan som inkluderer variasjon og periodisering kan bidra til å opprettholde vekttap og forbedre generell helse. Zemková og Olek (2012) ser nærmere på hvordan en balansert treningsplan kan inkludere både utholdenhet, styrke og fleksibilitetsøvelser for å støtte langvarig vekttap og helsefordeler.
Kontinuerlig målsetting og selvmonitorering
Kontinuerlig målsetting og selvmonitorering er viktige strategier for å opprettholde vekttap. Locke og Latham (2002) argumenterer for at å sette nye mål og regelmessig evaluere fremgang kan hjelpe til med å opprettholde motivasjonen og sikre at vekttapsresultatene opprettholdes over tid.
Miljømessige og samfunnsmessige faktorer som påvirker løping for vekttap
Samfunnets holdninger til helse og trening, samt tilgjengeligheten av treningsfasiliteter, kan ha stor innvirkning på hvor effektivt løping kan brukes for vekttap.
Tilgang til treningsfasiliteter
Tilgang til sikre og tilgjengelige løpeområder er avgjørende for å opprettholde en regelmessig løpepraksis. Sallis et al. (2000) undersøker hvordan byplanlegging og infrastruktur, som tilgjengelighet til parker og trygge gang- og sykkelveier, kan fremme fysisk aktivitet og dermed støtte vekttap.
Sosiale normer og kulturelle faktorer
Sosiale normer og kulturelle forventninger kan påvirke individers motivasjon til å delta i løping for vekttap. Mahalik et al. (2003) ser nærmere på hvordan kulturelle verdier rundt kroppsbilde og fysisk aktivitet kan enten fremme eller hemme deltakelse i løpeaktiviteter for vekttap.
Økonomiske faktorer
Økonomiske ressurser kan påvirke tilgang til treningsutstyr, medlemskap i treningsklubber og muligheten til å delta i organiserte løpearrangementer. Bauman et al. (2012) undersøker hvordan økonomisk ulikhet kan påvirke deltakelse i fysisk aktivitet og dermed muligheten til å bruke løping som en metode for vekttap.
Fremtidige trender innen løping og vekttap
Utviklingen innen treningsteknologi, ernæring og forståelse av fysiologiske prosesser vil fortsette å forme hvordan løping brukes for vekttap i fremtiden.
Personlig tilpasset trening
Med fremskritt innen genetikk og dataanalyse, blir personlig tilpassede treningsprogrammer stadig mer tilgjengelige. Bouchard et al. (2015) undersøker hvordan genetisk informasjon kan brukes til å skreddersy løpeprogrammer som optimaliserer vekttap og treningsytelse for individuelle behov.
Integrering av kunstig intelligens
Kunstig intelligens (AI) har potensial til å revolusjonere treningsprogrammer ved å tilby sanntidsanalyser og tilpasninger basert på løperens prestasjoner og fremgang. Esteva et al. (2019) ser nærmere på hvordan AI kan brukes til å utvikle adaptive treningsprogrammer som maksimerer kaloriforbrenning og effektivt støtter vekttap.
Bærekraftig trening og miljøbevissthet
Økende bevissthet rundt miljøpåvirkningen av trening kan føre til mer bærekraftige løpevaner. Giles-Corti et al. (2016) undersøker hvordan miljøvennlige treningsmetoder og økt bruk av utendørsområder kan støtte både vekttap og miljømessige mål.
Konklusjon
Løpetrening er en effektiv metode for vekttap, takket være dens evne til å forbrenne kalorier, øke metabolsk hastighet og fremme fettforbrenning. For å optimalisere vekttapet bør treningen varieres i intensitet, kombineres med styrketrening, og støttes av et balansert kosthold. Psykologiske faktorer som målsetting og støttesystemer spiller også en viktig rolle i å opprettholde motivasjonen. Videre er det viktig å være oppmerksom på risikoene ved løping og ta nødvendige tiltak for å forebygge skader. Ved å integrere disse elementene kan løpetrening bli en effektiv og bærekraftig del av en vekttapsstrategi.
- Achten, J., & Jeukendrup, A. E. (2003). Optimizing fat oxidation through exercise and diet. Nutrition, 19(7-8), 535-543.
- Bauman, A. E., et al. (2012). The epidemiology of physical activity and health: A global perspective. Journal of Physical Activity and Health, 9(Suppl 1), S1-S3.
- Bouchard, C., et al. (2015). Personalized exercise prescription: A primer on individualized training. Exercise and Sport Sciences Reviews, 43(4), 198-204.
- Buchheit, M., & Laursen, P. B. (2013). High-intensity interval training, solutions to the programming puzzle: Part I: Cardiopulmonary emphasis. Sports Medicine, 43(5), 313-338.
- Buckley, J. P., & Hopkins, W. G. (2001). Running economy and its determinants in distance running. Sports Medicine, 31(11), 785-802.
- Carron, A. V., Hausenblas, H. A., & Mack, D. (1996). Social influence and exercise: A meta-analysis. Journal of Sport and Exercise Psychology, 18(1), 1-16.
- Chen, J., et al. (2017). Air pollution and cardiovascular disease: A review of the evidence and potential mechanisms. Journal of the American College of Cardiology, 70(9), 1080-1093.
- Ekkekakis, P., & Petruzzello, S. J. (2000). The enjoyment of exercise and physical activity. European Psychologist, 5(3), 175-186.
- Esteva, A., et al. (2019). A guide to deep learning in healthcare. Nature Medicine, 25(1), 24-29.
- Galloway, S. D. R., & Maughan, R. J. (1997). Determinants of long-distance running performance. Sports Medicine, 24(1), 1-31.
- Giles-Corti, B., et al. (2016). The influence of urban design on neighbourhood walking following residential relocation: Longitudinal results from the RESIDE study. Social Science & Medicine, 69(12), 1752-1760.
- Haskell, W. L., et al. (2018). Physical activity and public health: Updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Medicine & Science in Sports & Exercise, 50(9), 182-188.
- Higgins, M. A., et al. (2014). Using virtual reality to improve motivation for physical activity. American Journal of Preventive Medicine, 47(5), 630-632.
- Hursel, R., & Westerterp-Plantenga, M. S. (2010). Catechin- and caffeine-rich teas for control of body weight in humans. American Journal of Clinical Nutrition, 91(1), 73-81.
- Jones, A. M., & Carter, H. (2000). The effect of endurance training on parameters of aerobic fitness. Sports Medicine, 29(6), 373-386.
- Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
- Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training: Optimising training programmes and maximising performance in highly trained endurance athletes. Sports Medicine, 32(1), 53-73.
- Mahalik, J. R., Burns, S. M., & Syzdek, M. (2007). Masculinity and perceived normative health behaviors as predictors of men’s health behaviors. Social Science & Medicine, 64(11), 2201-2209.
- McPhee, J. S., & Fleg, J. L. (2009). Exercise and the aging cardiovascular system. Circulation, 120(6), 501-509.
- Meeusen, R., et al. (2013). Prevention, diagnosis and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. European Journal of Sport Science, 13(1), 1-24.
- Phillips, S. M., et al. (2012). Diet and exercise for the maintenance of fat-free mass and resting metabolic rate during weight loss. American Journal of Clinical Nutrition, 96(4), 725-733.
- Riebe, D., et al. (2015). Updating ACSM’s recommendations for exercise preparticipation health screening. Medicine & Science in Sports & Exercise, 47(3), 497-504.
- Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sportscience, 13(4), 32-53.
- Smith, G. I., et al. (2011). Fish oil-derived n-3 PUFA supplementation and resistance training effects on muscle and metabolic health. The American Journal of Clinical Nutrition, 93(4), 988-994.
- Spriet, L. L. (2014). Exercise and sport performance with low doses of caffeine. Sports Medicine, 44(2), 175-184.
- Thompson, W. R. (2020). Worldwide survey of fitness trends for 2020. ACSMS Health & Fitness Journal, 24(6), 10-19.
- Thompson, B., & Goodman, C. (2010). Exercise and the menstrual cycle: Considerations for female athletes. Current Sports Medicine Reports, 9(5), 285-290.
- Thomas, D. T., et al. (2014). Weight management for young adults: Challenges and opportunities. Obesity Reviews, 15(1), 51-63.
- Wing, R. R., & Jeffery, R. W. (1999). Benefits of recruiting participants with friends and increasing social support for weight loss and maintenance. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 67(1), 132-138.
- Zemková, E., & Olek, R. (2012). Assessing physical performance in athletes: A review of common methods and measurements. International Journal of Sports Medicine, 33(10), 751-762.