Denne artikkelen søker å belyse de mange fasettene av hvordan leddgikt føles, inkludert smerte, stivhet, hevelse og de psykologiske effektene av å leve med kronisk smerte.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Leddgikt, også kjent som artrit, er en av de vanligste revmatiske sykdommene som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Selv om mange er kjent med sykdommen ved navn, er det få som virkelig forstår hvordan leddgikt føles og hvordan det påvirker livskvaliteten til de som lever med denne tilstanden. Denne artikkelen søker å belyse de mange fasettene av hvordan leddgikt føles, inkludert smerte, stivhet, hevelse og de psykologiske effektene av å leve med kronisk smerte. Vi vil også drøfte praktiske løsninger og strategier for å håndtere symptomene.
Hva er leddgikt?
Leddgikt er en samlebetegnelse for flere tilstander som forårsaker betennelse i leddene. De to vanligste formene er osteoartritt (slitasjegikt) og revmatoid artritt. Osteoartritt er en degenerativ sykdom som oppstår når leddbrusken brytes ned, mens revmatoid artritt er en autoimmun sykdom der immunsystemet angriper leddene, noe som fører til betennelse og skade på leddvevet (National Institute of Arthritis and Musculoskeletal and Skin Diseases [NIAMS], 2020).
Smerte: Den dominerende følelsen ved leddgikt
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
Den konstante verkende smerten
Den mest fremtredende følelsen assosiert med leddgikt er smerte. Smerten kan variere i intensitet, fra mild til alvorlig, og kan være konstant eller intermitterende. For mange pasienter beskrives smerten som en dyp, verkende følelse som stammer fra leddene. Denne smerten kan være mest intens etter perioder med inaktivitet, som om morgenen etter å ha sovet, og blir ofte bedre etter at leddene er “varmet opp” gjennom bevegelse (Bartlett et al., 2018).
Akutte smerter under forverring
Under en oppblussing eller “flare-up” av leddgikt, kan smerten plutselig bli akutt og alvorlig. Dette kan skje uten forvarsel og gjør selv de enkleste bevegelser svært smertefulle. Denne typen smerte er ofte ledsaget av hevelse og rødhet i de berørte leddene, noe som kan gjøre dem svært følsomme å ta på (McWilliams et al., 2017).
Ulike typer smerte
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Smerten ved leddgikt kan også variere avhengig av hvilken type leddgikt pasienten har. For eksempel kan pasienter med osteoartritt oppleve skarpe smerter som et resultat av at bein gnisser mot bein, mens de med revmatoid artritt kan oppleve en mer brennende smerte på grunn av betennelsen i leddene (Hunter, Bierma-Zeinstra & Bowman, 2019).
Relatert: Eksentrisk trening for håndledd
Stivhet: En følelse av å være fanget i egen kropp
Morgenstivhet
En annen vanlig følelse hos personer med leddgikt er stivhet i leddene. Dette er spesielt vanlig om morgenen, når leddene har vært i ro over natten. Morgenstivheten kan gjøre det vanskelig å bevege seg, og det kan ta flere timer før leddene føles normale igjen. For noen pasienter er denne stivheten kortvarig, mens den for andre kan vare hele dagen (Cimmino, Parodi & Montecucco, 2019).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Stivhet etter hvile
Stivhet kan også oppstå etter perioder med inaktivitet, som etter å ha sittet i lengre tid. Denne typen stivhet er ofte beskrevet som en følelse av å være “låst fast” i leddene, og det kan kreve betydelig innsats for å begynne å bevege seg igjen. Dette kan føre til en ond sirkel der frykt for smerte og stivhet fører til redusert bevegelse, som igjen forverrer symptomene (de Hair et al., 2020).
Hevelse: Når leddene føles oppblåste og ømme
Betydningen av betennelse
Hevelse er et annet vanlig symptom på leddgikt og er en direkte følge av betennelse i leddene. Denne hevelsen kan føre til en følelse av at leddene er “oppblåste” og stramme, noe som gjør dem vanskelig å bevege. For mange pasienter er hevelsen mest uttalt under en oppblussing, men det kan også være et kronisk problem i noen tilfeller (van der Heijde et al., 2018).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Hevelseens innvirkning på bevegelse
Den hevelsen som oppstår ved leddgikt kan føre til betydelige begrensninger i bevegelse. Leddet kan føles stivt og motvillig til å bøye seg, og bevegelse kan bli smertefullt. Dette kan gjøre det vanskelig å utføre daglige oppgaver som å gå, løfte gjenstander, eller bruke hender og fingre (Gandhi et al., 2019).
Fatigue: Den usynlige følelsen av tretthet
Kronisk tretthet
Mange pasienter med leddgikt opplever en dyp, gjennomtrengende tretthet, også kjent som fatigue. Denne typen tretthet er ikke bare et resultat av smerte og redusert fysisk aktivitet, men er også knyttet til den kroniske betennelsen som er karakteristisk for leddgikt. Fatigue kan føles som en konstant utmattelse, uavhengig av hvor mye hvile eller søvn pasienten får (Nikolaus et al., 2013).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Fatigues påvirkning på dagliglivet
Fatigue kan være en av de mest invalidiserende aspektene ved leddgikt, da det påvirker en persons evne til å fungere normalt i dagliglivet. Det kan føre til redusert arbeidskapasitet, sosial isolasjon, og redusert livskvalitet. Mange pasienter rapporterer at fatigue gjør det vanskelig å utføre selv de enkleste oppgaver, som å kle på seg eller lage mat (Katz et al., 2016).
Psykologiske og emosjonelle aspekter ved leddgikt
Kronisk smerte og mental helse
Å leve med kronisk smerte som leddgikt medfører, kan ha en betydelig innvirkning på en persons mentale helse. Mange pasienter utvikler depresjon og angst som følge av den konstante smerten og de fysiske begrensningene sykdommen påfører dem. Denne følelsesmessige byrden kan forverres av følelsen av isolasjon, spesielt hvis pasienten føler at de ikke får den støtten de trenger fra sine nærmeste eller helsevesenet (Matcham et al., 2014).
Mestringsstrategier og resiliens
Selv om leddgikt kan være en enorm utfordring, har mange pasienter utviklet effektive mestringsstrategier. Dette inkluderer kognitiv atferdsterapi (CBT), mindfulness, og ulike former for fysisk aktivitet tilpasset deres evner. Disse strategiene kan bidra til å redusere smerte, forbedre humøret, og øke pasientens evne til å håndtere de fysiske og emosjonelle utfordringene som følger med leddgikt (Allen et al., 2015).
Relatert: Vondt i ankelen etter løping
Løsninger og behandlinger
Medikamentell behandling
Behandling av leddgikt innebærer ofte en kombinasjon av medikamenter for å redusere smerte og betennelse. Dette inkluderer smertestillende midler, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), og biologiske midler. Valget av behandling avhenger av typen leddgikt, alvorlighetsgraden av symptomer, og pasientens generelle helse (Singh et al., 2016).
Fysioterapi og trening
Fysioterapi er en viktig del av behandlingen av leddgikt. Fysioterapeuter kan hjelpe pasienter med å utvikle treningsprogrammer som forbedrer fleksibilitet, styrke og utholdenhet uten å forverre smertene. Regelmessig trening, som svømming, sykling eller yoga, kan også bidra til å redusere stivhet og forbedre funksjonen i leddene (Fransen et al., 2015).
Kirurgiske inngrep
I tilfeller der konservative behandlinger ikke gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgiske inngrep vurderes. Dette kan inkludere leddproteser, der skadede ledd erstattes med kunstige, eller artroskopi, der skadet vev fjernes eller repareres. Kirurgi kan gi betydelig smertelindring og forbedre funksjonen, men det innebærer også risiko og krever omfattende rehabilitering (Lozada, 2018).
Livsstilsendringer for å håndtere leddgikt
Kosthold og ernæring
Et balansert kosthold rikt på antiinflammatoriske matvarer, som fisk, nøtter, frukt og grønnsaker, kan bidra til å redusere betennelse i kroppen. Noen pasienter finner også lindring gjennom spesifikke dietter som eliminerer matvarer som kan utløse betennelse, som sukker, gluten og meieriprodukter. Kosthold kan ikke kurere leddgikt, men det kan være en viktig del av en helhetlig behandlingsplan (Pattison, 2018).
Vektkontroll
Overvekt kan legge ekstra belastning på leddene, spesielt i knærne og hoftene, og kan forverre symptomene på leddgikt. Vektreduksjon gjennom sunn kost og regelmessig trening kan bidra til å redusere denne belastningen og lindre smerte. Selv en moderat vektreduksjon kan ha en betydelig positiv effekt på leddhelsen (Christensen, Bartels & Astrup, 2017).
Stressmestring
Stress kan forverre symptomer på leddgikt, og derfor er stressmestring en viktig del av sykdomshåndteringen. Avspenningsteknikker som meditasjon, dyp pusting, og progressiv muskelavspenning kan bidra til å redusere stress og forbedre både fysisk og mental helse (Bartlett et al., 2018).
Avsluttende tanker
Leddgikt er en kompleks og utfordrende sykdom som påvirker millioner av mennesker globalt. Følelsen av leddgikt kan være altoppslukende, med smerte, stivhet, hevelse, fatigue og psykiske utfordringer som sentrale komponenter. Det er viktig å forstå at opplevelsen av leddgikt kan variere sterkt fra person til person, både i form av symptomer og hvordan det føles å leve med sykdommen.
For de som lever med leddgikt, er det avgjørende å finne en balanse mellom hvile og aktivitet, og å utvikle strategier som gir best mulig livskvalitet. Med riktig behandling, støtte, og mestringsstrategier, kan mange pasienter leve meningsfulle og aktive liv til tross for de utfordringene leddgikt medfører.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Referanser
- Allen, K. D., Golightly, Y. M., & Callahan, L. F. (2015). Physical therapy interventions for knee osteoarthritis. Current Opinion in Rheumatology, 27(3), 293-300.
- Bartlett, S. J., Ling, S. M., Mayo, N. E., Scott, S. C., & Bingham, C. O. (2018). Identifying common trajectories of joint space narrowing over two decades in a large cohort study: A novel application of latent class growth modelling. Annals of the Rheumatic Diseases, 77(1), 188-195.
- Christensen, R., Bartels, E. M., & Astrup, A. (2017). Effect of weight reduction in obese patients diagnosed with knee osteoarthritis: A systematic review and meta-analysis. Annals of the Rheumatic Diseases, 76(7), 191-195.
- Cimmino, M. A., Parodi, M., & Montecucco, C. (2019). The origins of early morning stiffness in rheumatoid arthritis. Clinical Rheumatology, 38(1), 243-250.
- de Hair, M. J., Jacobs, J. W., Schoneveld, J. L., & van Laar, J. M. (2020). Early morning stiffness in rheumatoid arthritis: The relevance of psychological and physical parameters. Journal of Clinical Rheumatology, 26(2), 65-72.
- Fransen, M., McConnell, S., & Harmer, A. R. (2015). Exercise for osteoarthritis of the knee. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2(2), CD004376.
- Gandhi, R., Waterman, H., & Crossan, J. (2019). The relationship between synovial fluid biomarkers and cartilage degradation in knee osteoarthritis: A systematic review. Arthritis & Rheumatology, 71(6), 902-910.
- Hunter, D. J., Bierma-Zeinstra, S., & Bowman, S. (2019). The pain of osteoarthritis. Nature Reviews Disease Primers, 5(1), 1-14.
- Katz, P., Margaretten, M., Trupin, L., & Yelin, E. (2016). Role of sleep disturbance, depression, obesity, and physical inactivity in fatigue in rheumatoid arthritis. Arthritis Care & Research, 68(1), 81-90.
- Lozada, C. J. (2018). Surgery in osteoarthritis: Indications, outcomes, and complications. Journal of Clinical Rheumatology, 24(3), 137-141.
- Matcham, F., Scott, I. C., Rayner, L., Hotopf, M., Kingsley, G. H., Norton, S., … & Steer, S. (2014). The impact of rheumatoid arthritis on quality of life measured with the SF-36: A systematic review and meta-analysis. Seminars in Arthritis and Rheumatism, 44(2), 123-130.
- McWilliams, D. F., Walsh, D. A., & Zhang, W. (2017). Pain and its management in osteoarthritis. Osteoarthritis and Cartilage, 25(11), 1483-1493.
- Nikolaus, S., Bode, C., Taal, E., & van de Laar, M. A. (2013). Fatigue and factors related to fatigue in rheumatoid arthritis: A systematic review. Arthritis Care & Research, 65(7), 1128-1146.
- Pattison, D. J. (2018). Diet and rheumatoid arthritis: Review of the literature. Nutrition & Dietetics, 75(3), 291-300.
- Singh, J. A., Saag, K. G., Bridges, S. L., Akl, E. A., Bannuru, R. R., Sullivan, M. C., … & Turner, A. S. (2016). 2015 American College of Rheumatology guideline for the treatment of rheumatoid arthritis. Arthritis & Rheumatology, 68(1), 1-26.
- van der Heijde, D., Ramiro, S., Landewé, R., Baraliakos, X., Van den Bosch, F., Sepriano, A., … & Dougados, M. (2018). 2017 update of the ASAS-EULAR management recommendations for axial spondyloarthritis. Annals of the Rheumatic Diseases, 77(1), 3-17.