ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Hvordan få motivasjon til skole

Denne artikkelen vil undersøke ulike strategier for å øke motivasjonen, samt hvordan du kan holde deg på rett vei for å nå dine akademiske mål.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

For å oppnå suksess i skolen, enten du er i grunnskolen, videregående eller på høyskole, er det essensielt å opprettholde et høyt nivå av motivasjon og engasjement. I dagens hektiske verden kan det være utfordrende å holde seg fokusert, spesielt når man møter på vanskelige oppgaver eller føler seg overveldet.

Forståelsen av motivasjon i en akademisk kontekst

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Motivasjon kan defineres som en indre drivkraft som styrer vår atferd mot å nå spesifikke mål (Deci & Ryan, 2000). I en akademisk kontekst er motivasjon det som får studenter til å engasjere seg i læring, fullføre oppgaver og strebe etter å forbedre seg. Denne motivasjonen kan deles inn i to hovedkategorier: indre og ytre motivasjon.

  • Indre motivasjon refererer til handlinger som drives av en personlig interesse eller glede i oppgaven i seg selv. Studenter som er indre motivert, engasjerer seg ofte i læring fordi de finner det interessant eller tilfredsstillende.
  • Ytre motivasjon involverer handlinger som drives av eksterne belønninger eller press, som karakterer, ros eller frykt for straff (Ryan & Deci, 2000).

Begge former for motivasjon kan være effektive, men forskning viser at indre motivasjon ofte fører til mer vedvarende engasjement og høyere prestasjoner (Ryan & Deci, 2000). Derfor er det viktig for studenter å finne glede i læringsprosessen og se verdien i det de gjør.

Relatert: Din nøkkel til suksess: Motivasjon

Strategier for å øke motivasjonen

1. Sett deg klare og realistiske mål

En av de mest effektive måtene å øke motivasjonen på er å sette seg klare og realistiske mål. Disse målene bør være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbegrensede (SMART-prinsippet). Å ha tydelige mål gir deg noe konkret å jobbe mot, noe som kan øke følelsen av mestring og motivasjon (Locke & Latham, 2002).

Et eksempel på et SMART-mål kan være: “Jeg skal fullføre første utkast til essayet mitt innen fredag klokken 18:00.” Dette målet er spesifikt (fullføre første utkast), målbar (innen fredag klokken 18:00), oppnåelig (med riktig planlegging), relevant (for akademisk suksess) og tidsbegrenset (innen en bestemt tid).

2. Lag en plan og prioriter oppgaver

For å holde seg motivert, er det viktig å ha en klar plan for hvordan du skal håndtere oppgavene dine. Å lage en liste over hva som må gjøres, og deretter rangere oppgavene etter viktighet og tidsfrist, kan gi deg en bedre oversikt og hjelpe deg med å holde fokus. Det kan være fristende å begynne med de enkleste oppgavene, men det er ofte de mer utfordrende oppgavene som gir mest læring og personlig vekst (Covey, 1989).

Når du har identifisert hvilke oppgaver som er viktigst, kan du omorganisere tiden din og bruke mer energi på de oppgavene som har størst innvirkning på karakterene dine. Å se på hver oppgave som et delmål på vei mot ditt større mål kan også hjelpe deg med å holde deg motivert.

3. Bryt ned store oppgaver i mindre deler

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Store oppgaver kan virke overveldende og demotiverende, spesielt når de virker for omfattende til å håndtere på én gang. En effektiv strategi for å opprettholde motivasjonen er å bryte ned store oppgaver i mindre, mer håndterbare deler. Dette kan redusere stress og gjøre oppgaven mer overkommelig, noe som kan øke sannsynligheten for at du fullfører den (Weinstein & Mayer, 1986).

Hvis du for eksempel skal skrive en oppgave på mange sider, kan du dele den opp i mindre deler, som å skrive én seksjon om gangen. På denne måten kan du fokusere på én del av gangen, noe som gjør det lettere å holde motivasjonen oppe.

4. Lag nye utfordringer og endre tilnærmingen din

Å gjøre de samme oppgavene på samme måte gang etter gang kan føre til kjedsomhet og tap av motivasjon. For å holde deg engasjert, kan det være nyttig å lage nye utfordringer for deg selv ved å endre tilnærmingen din til oppgavene. Hvis du har gjort en lignende oppgave tidligere, kan du prøve å nærme deg den på en ny måte.

For eksempel, hvis du tidligere har skrevet et essay for en kreativ skriveoppgave, kan du denne gangen prøve å skrive et dikt eller en novelle. Hvis du vanligvis velger biografier for bokrapporter, kan du prøve en historiebok i stedet. Å eksperimentere med forskjellige sjangre og stiler kan hjelpe deg med å finne ny glede i arbeidet og øke motivasjonen.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

5. Finn et sosialt nettverk for støtte

Motivasjon kan ofte bli styrket gjennom sosial støtte. Å ha et nettverk av mennesker som støtter deg, kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å holde seg motivert. Dette nettverket kan inkludere mentorer, lærere, venner eller familiemedlemmer som kan gi deg veiledning, råd og oppmuntring når du trenger det (Wentzel, 1998).

Mentorer kan hjelpe deg med å utvikle nye ferdigheter og planlegge fremover, mens venner og jevnaldrende kan motivere deg ved å dele erfaringer og ideer. Det kan også være nyttig å delta i studiegrupper eller online læringsfellesskap, hvor du kan få støtte og inspirasjon fra andre studenter som jobber mot lignende mål.

Relatert: Hva er indre motivasjon

Å opprettholde motivasjonen over tid

1. Belønn deg selv for fremgang

Å belønne deg selv når du når et mål eller fullfører en oppgave, kan være en effektiv måte å opprettholde motivasjonen på. Belønningene trenger ikke være store; det kan være så enkelt som å ta en pause, gå en tur, sjekke sosiale medier, eller nyte en matbit. Små belønninger kan gi deg noe å se frem til og gi deg en følelse av prestasjon (Eisenberger & Cameron, 1996).

2. Bli bevisst på motivasjonens sykluser

Motivasjon er sjelden konstant; den kan variere fra dag til dag og gjennom forskjellige faser av semesteret. Det er viktig å være bevisst på at det er normalt å oppleve perioder med lavere motivasjon. Å forstå disse syklusene kan hjelpe deg med å utvikle strategier for å håndtere dem når de oppstår (Schunk, Pintrich, & Meece, 2008).

I perioder med lav motivasjon kan det være nyttig å fokusere på små, overkommelige oppgaver for å bygge opp momentum. På den andre siden, i perioder med høy motivasjon, kan du dra nytte av energien til å ta fatt på større og mer krevende oppgaver.

ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

3. Reflektere over fremgang og juster mål

Regelmessig refleksjon over fremgangen din er avgjørende for å opprettholde motivasjonen. Ved å se tilbake på hva du har oppnådd, kan du identifisere hva som har fungert godt og hva som kan forbedres. Dette kan også være en god anledning til å justere målene dine, slik at de fortsatt er relevante og utfordrende (Zimmerman, 2002).

Å feire fremgangen, uansett hvor liten den er, kan gi deg en følelse av prestasjon og motivere deg til å fortsette. Det kan også være nyttig å justere mål og planer etter hvert som du gjør fremskritt, for å sikre at du fortsetter å utfordre deg selv og oppnå suksess.

Konklusjon

Motivasjon er en nøkkelfaktor for akademisk suksess, og det er mange strategier du kan bruke for å øke og opprettholde den. Ved å sette klare og realistiske mål, lage en plan, bryte ned store oppgaver i mindre deler, endre tilnærmingen din, og søke støtte fra et sosialt nettverk, kan du holde deg motivert og fokusert på dine akademiske mål. I tillegg er det viktig å belønne deg selv for fremgang, være bevisst på motivasjonens sykluser, og regelmessig reflektere over fremgangen din.

Ved å implementere disse strategiene kan du utvikle en sterk indre motivasjon som vil hjelpe deg med å oppnå suksess i skolen, og forberede deg på fremtidige utfordringer i livet. Uansett hvor vanskelig det kan virke til tider, husk at hver liten innsats bringer deg et skritt nærmere dine mål.

Referanser

  1. Covey, S. R. (1989). The 7 habits of highly effective people: Powerful lessons in personal change. Simon & Schuster.
  2. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The “what” and “why” of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268.
  3. Eisenberger, R., & Cameron, J. (1996). Detrimental effects of reward: Reality or myth?. American Psychologist, 51(11), 1153-1166.
  4. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  5. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54-67.
  6. Schunk, D. H., Pintrich, P. R., & Meece, J. L. (2008). Motivation in education: Theory, research, and applications. Pearson/Merrill Prentice Hall.
  7. Weinstein, C. E., & Mayer, R. E. (1986). The teaching of learning strategies. In M. C. Wittrock (Ed.), Handbook of research on teaching (pp. 315-327). Macmillan.
  8. Wentzel, K. R. (1998). Social relationships and motivation in middle school: The role of parents, teachers, and peers. Journal of Educational Psychology, 90(2), 202-209.
  9. Zimmerman, B. J. (2002). Becoming a self-regulated learner: An overview. Theory into Practice, 41(2), 64-70.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Close the CTA