I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som forårsaker stølhet, hvordan du kan bli mindre støl, og hvilke tiltak du kan ta for å redusere stølhetens varighet og intensitet.
Stølhet etter trening er noe mange opplever, enten de er nybegynnere eller erfarne treningsentusiaster. Det kan være ubehagelig og demotiverende, spesielt hvis det hindrer deg fra å utføre daglige aktiviteter eller trene videre. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som forårsaker stølhet, hvordan du kan bli mindre støl, og hvilke tiltak du kan ta for å redusere stølhetens varighet og intensitet. Vi vil utforske både vitenskapelige forklaringer og praktiske råd, og gi deg konkrete løsninger for å håndtere stølhet på en best mulig måte.
Hva forårsaker stølhet?
Stølhet, eller forsinket muskelstølhet (engelsk: Delayed Onset Muscle Soreness – DOMS), er en tilstand som ofte oppstår etter uvante eller intense fysiske aktiviteter. Det føles som en smerte eller stivhet i musklene som vanligvis begynner 12-24 timer etter trening og kan vare i flere dager.
BLACK WEEK hos MILRAB! Opptil 60% rabatt på klær, sko og utstyr. Sikre deg tilbudene nå >>🏃💪
Mikroskopiske skader i musklene
En av hovedårsakene til stølhet er mikroskopiske skader i muskelvevet. Når vi utfører en fysisk aktivitet som kroppen ikke er vant til, oppstår små rifter i muskelfibrene. Dette er spesielt vanlig under eksentrisk trening, som innebærer å strekke muskelen under belastning, for eksempel når du senker en vekt i en bicepscurl (Clarkson & Hubal, 2002).
Inflammasjon og hevelse
Etter at muskelfibrene er blitt skadet, setter kroppen i gang en reparasjonsprosess som innebærer inflammasjon og hevelse. Denne inflammatoriske responsen øker trykket på nerver og fører til smerte og stølhet. Kroppens immunsystem jobber for å reparere skadene og bygge musklene sterkere enn før (Cheung et al., 2003).
Tiltak for å redusere stølhet
Det er ingen enkel mirakelkur for å unngå stølhet, men det finnes mange tiltak som kan hjelpe med å redusere varigheten og intensiteten av stølheten. Her ser vi nærmere på noen av de mest effektive måtene.
Oppvarming før trening
En god oppvarming før treningsøkten kan hjelpe med å forberede musklene på det som kommer. Oppvarming øker blodsirkulasjonen, forbedrer oksygentilførselen til musklene og gjør dem mer fleksible, noe som kan bidra til å redusere risikoen for muskelstølhet (Woods et al., 2007).
Nedtrapping etter trening
Nedtrapping eller rolig nedkjøring etter trening kan være nyttig for å redusere stølhet. Dette innebærer å gradvis redusere intensiteten på treningsøkten ved for eksempel å gå rolig eller utføre lette tøyeøvelser. Nedtrapping bidrar til å opprettholde blodsirkulasjonen og hjelper kroppen med å fjerne avfallsstoffer som melkesyre fra musklene (Reynolds et al., 2016).
Tøying og mobilitetstrening
Det er delte meninger om hvorvidt tøying faktisk hjelper mot stølhet, men mange mener at dynamisk tøying før trening og statisk tøying etter trening kan ha en positiv effekt. Dynamisk tøying kan forberede kroppen på bevegelse, mens statisk tøying kan bidra til å øke fleksibiliteten og redusere spenning i musklene etter trening (Herbert & de Noronha, 2007).
Massasje og bruk av skumrulle
Massasje og bruk av skumrulle (foam roller) er blitt populære metoder for å lindre stølhet. Massasje bidrar til å øke blodsirkulasjonen og løse opp spenninger i musklene, noe som kan føre til mindre smerte og stølhet. Skumrulle fungerer på lignende måte ved å gi en form for selvmassasje som øker sirkulasjonen og stimulerer muskelvevet (Schroeder & Best, 2015).
BLACK WEEK: Opptil 60% på klær, sko og ustyr hos MILRAB! Få tilbudene før de forsvinner >> ⏳🧥❄️
Kald- og varmeterapi
Bruk av kald- og varmeterapi kan være nyttig for å lindre muskelstølhet. Isbading eller bruk av ispakninger kan redusere inflammasjon og hevelse, mens varmebehandling kan bidra til å øke blodsirkulasjonen og redusere stivhet i musklene (Bleakley et al., 2012). Mange atleter bruker en kombinasjon av kald- og varmeterapi, kjent som kontrastbad, for å lindre stølhet.
Ernæringens rolle i å redusere stølhet
Riktig ernæring spiller en viktig rolle i restitusjonsprosessen og kan bidra til å redusere stølhet etter trening. Her ser vi på noen av de viktigste kostholdsrådene for å håndtere stølhet.
Protein for muskelreparasjon
Protein er essensielt for å bygge og reparere muskler. Etter trening er musklene i en nedbrytende tilstand, og å tilføre tilstrekkelig med protein hjelper kroppen med å reparere skadene og bygge sterkere muskelfibre. Proteinkilder som egg, fisk, kylling, eller proteinshaker kan være gunstige etter trening (Phillips, 2014).
Karbohydrater for energilagring
Karbohydrater er viktige for å fylle opp glykogenlagrene i musklene etter en treningsøkt. Glykogen er muskelens energikilde, og tilstrekkelig inntak av karbohydrater bidrar til raskere restitusjon. Matvarer som ris, poteter, frukt og fullkornsprodukter er gode kilder til karbohydrater som kan hjelpe med å redusere stølhet (Burke et al., 2011).
Anti-inflammatoriske matvarer
Inflammasjon er en del av stølhetsprosessen, og inntak av matvarer med anti-inflammatoriske egenskaper kan bidra til å redusere smerten. Fet fisk som laks, nøtter, olivenolje og grønne bladgrønnsaker inneholder omega-3 fettsyrer og antioksidanter som kan redusere inflammasjon (Calder, 2006).
Relatert: Bør man trene når man er støl
Tilskudd som kan hjelpe mot stølhet
Det finnes flere kosttilskudd som kan bidra til å redusere stølhet etter trening. Her er noen av de mest populære.
Omega-3 fettsyrer
Omega-3 fettsyrer har anti-inflammatoriske egenskaper og kan bidra til å redusere muskelskader og stølhet etter trening. Forskning har vist at omega-3 kan redusere både inflammasjon og muskelsmerter etter intens fysisk aktivitet (Jouris et al., 2011).
Vitamin D
Vitamin D er viktig for muskelfunksjonen, og mangel på dette vitaminet kan øke risikoen for muskelstølhet og muskelsvakhet. Tilskudd av vitamin D kan bidra til å forbedre muskelreparasjonen og redusere risikoen for stølhet (Owens et al., 2014).
BCAA (forgrenede aminosyrer)
BCAA, eller forgrenede aminosyrer, inkluderer leucin, isoleucin og valin. Disse aminosyrene kan hjelpe med å redusere muskelnedbrytning og stølhet etter trening. Studier har vist at tilskudd av BCAA kan redusere varigheten og intensiteten av stølhet (Jackman et al., 2010).
Relatert: Stiv og støl i kroppen
Trening for å redusere stølhet
Selv om det kan være fristende å ta en pause fra trening når du er støl, kan lett aktivitet faktisk hjelpe deg med å bli mindre støl. Dette kalles aktiv restitusjon.
Aktiv restitusjon
Aktiv restitusjon innebærer å utføre lette fysiske aktiviteter som å gå tur, sykle i rolig tempo eller svømme. Slike aktiviteter bidrar til å øke blodsirkulasjonen, noe som kan hjelpe kroppen med å fjerne avfallsstoffer og tilføre næringsstoffer til de skadede musklene. Dette kan redusere stølhetens varighet (Reynolds et al., 2016).
BLACK WEEK: Opptil 60% på klær, sko og ustyr hos MILRAB! KJØP NÅ >> ⏳🧥❄️
Gradvis økning i treningsintensitet
En effektiv måte å unngå stølhet på er å gradvis øke intensiteten og varigheten på treningsøktene. Ved å la kroppen tilpasse seg over tid, reduserer du risikoen for store muskelskader og påfølgende stølhet (Clarkson & Hubal, 2002).
Myter om stølhet
Det finnes mange myter om hvordan man kan unngå stølhet, og det er viktig å skille mellom fakta og fiksjon for å finne de beste metodene for å redusere ubehag etter trening.
Melkesyre forårsaker stølhet
En av de vanligste mytene er at melkesyre forårsaker stølhet. Dette stemmer imidlertid ikke. Melkesyre produseres under anaerob trening og brytes raskt ned i kroppen etter treningsøkten. Stølhet skyldes i stedet mikroskopiske skader i musklene og den påfølgende inflammatoriske responsen (Cheung et al., 2003).
Tøying forhindrer stølhet
Selv om tøying kan bidra til å øke fleksibiliteten og redusere muskelspenninger, har forskning vist at tøying ikke nødvendigvis forhindrer stølhet. Effekten av tøying på stølhet er fortsatt omdiskutert, og det er viktig å finne ut hva som fungerer best for deg (Herbert & de Noronha, 2007).
Konklusjon
Stølhet er en naturlig del av treningsprosessen, spesielt når du utsetter kroppen for nye eller mer intense belastninger. Selv om det ikke finnes en mirakelkur som helt fjerner stølhet, kan du ta flere effektive tiltak for å redusere intensiteten og varigheten av smertene. Oppvarming, nedtrapping, tøying, massasje, riktig ernæring og tilskudd kan alle spille en rolle i å redusere stølhet. I tillegg kan aktiv restitusjon og en gradvis økning i treningsintensitet hjelpe kroppen med å tilpasse seg og redusere risikoen for stølhet i fremtiden. Det viktigste er å lytte til kroppen og finne de metodene som fungerer best for deg, slik at du kan fortsette å trene og oppnå dine mål uten unødvendig ubehag.
- Bleakley, C. M., Costello, J. T., & Glasgow, P. D. (2012). Should athletes use ice therapy (cryotherapy) after exercise? A systematic review of the literature. British Journal of Sports Medicine, 46(4), 233-240.
- Burke, L. M., Hawley, J. A., Wong, S. H., & Jeukendrup, A. E. (2011). Carbohydrates for training and competition. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S17-S27.
- Calder, P. C. (2006). n-3 polyunsaturated fatty acids, inflammation, and inflammatory diseases. The American Journal of Clinical Nutrition, 83(6), 1505S-1519S.
- Cheung, K., Hume, P., & Maxwell, L. (2003). Delayed onset muscle soreness. Treatment strategies and performance factors. Sports Medicine, 33(2), 145-164.
- Clarkson, P. M., & Hubal, M. J. (2002). Exercise-induced muscle damage in humans. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation, 81(11), S52-S69.
- Herbert, R. D., & de Noronha, M. (2007). Stretching to prevent or reduce muscle soreness after exercise. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4).
- Jackman, S. R., Witard, O. C., Jeukendrup, A. E., & Tipton, K. D. (2010). Branched-chain amino acid ingestion can ameliorate soreness from eccentric exercise. Medicine & Science in Sports & Exercise, 42(5), 962-970.
- Jouris, K. B., McDaniel, J. L., & Weiss, E. P. (2011). The effect of omega-3 fatty acid supplementation on the inflammatory response to eccentric strength exercise. Journal of Sports Science & Medicine, 10(3), 432-438.
- Owens, D. J., Fraser, W. D., & Close, G. L. (2014). Vitamin D and the athlete: Current perspectives and new challenges. Sports Medicine, 44(1), 3-16.
- Phillips, S. M. (2014). A brief review of critical processes in exercise-induced muscular hypertrophy. Sports Medicine, 44(1), 71-77.
- Reynolds, G., Kreider, R., & Wilson, M. (2016). Effects of post-exercise recovery interventions on markers of muscle damage. Journal of Strength and Conditioning Research, 30(1), 12-23.
- Schroeder, A. N., & Best, T. M. (2015). Is self myofascial release an effective preexercise and recovery strategy? A literature review. Current Sports Medicine Reports, 14(3), 200-208.
- Woods, K., Bishop, P., & Jones, E. (2007). Warm-up and stretching in the prevention of muscular injury. Sports Medicine, 37(12), 1089-1099.