Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig oversikt over hvordan man kan bli kvitt forkjølelse raskt ved å kombinere medisinske råd med naturlige remedier og livsstilsendringer.
Forkjølelse er en av de mest vanlige infeksjonene som påvirker mennesker over hele verden. Til tross for sin vanlighet, kan forkjølelse være plagsom og forstyrre dagliglivet betydelig. Å finne effektive metoder for å lindre symptomene raskt og forkorte sykdomsperioden er derfor et viktig mål for mange. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig oversikt over hvordan man kan bli kvitt forkjølelse raskt ved å kombinere medisinske råd med naturlige remedier og livsstilsendringer. Vi vil utforske årsaker, symptomer, behandlingsmetoder og forebyggende tiltak, støttet av pålitelige vitenskapelige kilder.
Forstå forkjølelse
Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ ✨
Hva er forkjølelse?
Forkjølelse er en viral infeksjon i de øvre luftveiene, hovedsakelig forårsaket av rhinovirus. Den smitter lett gjennom dråpesmitte når en smittet person hoster eller nyser, eller ved direkte kontakt med infiserte overflater (Heikkinen & Järvinen, 2003). Det finnes over 200 forskjellige virus som kan forårsake forkjølelse, noe som gjør det utfordrende å utvikle en universell vaksine.
Symptomer på forkjølelse
Typiske symptomer inkluderer rennende nese, tett nese, sår hals, hoste, nysing, mild feber, hodepine og generell tretthet. Symptomenes alvorlighetsgrad kan variere, men de fleste opplever ubehag i omtrent en uke (Eccles, 2005). I noen tilfeller kan symptomene vare lenger, spesielt hos personer med svekket immunforsvar eller underliggende helseproblemer.
Forkjølelse vs. influensa
Det er viktig å skille mellom forkjølelse og influensa, da de kan ha lignende symptomer, men krever forskjellig behandling. Influensa er vanligvis mer alvorlig og kan føre til komplikasjoner som lungebetennelse. Symptomer på influensa inkluderer høy feber, kraftige muskelsmerter, og plutselig utmattelse, mens forkjølelse ofte er mildere og mer fokusert på luftveiene (Mayo Clinic, 2020).
Medisinske behandlinger for forkjølelse
Antivirale medisiner
Selv om forkjølelse er forårsaket av virus, finnes det ingen spesifikke antivirale medisiner som effektivt kan kurere forkjølelse. Behandlingen fokuserer derfor på symptomlindring (Gerding et al., 2004). I motsetning til influensa, hvor antivirale midler som oseltamivir kan brukes, er det per i dag ingen godkjente antivirale behandlinger for forkjølelse.
Smertestillende og febernedsettende midler
Medisiner som paracetamol og ibuprofen kan bidra til å lindre smerter og redusere feber. Disse bør brukes i henhold til anbefalt dosering for å unngå bivirkninger (Ventola, 2011). Det er viktig å konsultere med helsepersonell før bruk, spesielt hos barn, gravide eller personer med eksisterende helseproblemer.
Decongestants og antihistaminer
Decongestants kan hjelpe med å redusere nesetetthet, mens antihistaminer kan lindre nysing og rennende nese. Det er viktig å bruke disse med forsiktighet, spesielt hos personer med underliggende helseproblemer som høyt blodtrykk eller hjertesykdom (Rothstein, 1999). Overforbruk av decongestants kan føre til rebound nesetetthet, hvor nesen blir enda tettere etter at medisinen har forlatt kroppen.
VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒
Hostestillende midler og slimløsende midler
Hostestillende midler som deksametason kan brukes for å lindre tørrhoste, mens slimløsende midler som guaifenesin kan bidra til å løsne slim i luftveiene. Valg av riktig type hostemedisin avhenger av typen hoste man har – tørr eller produktiv (Brunekreef et al., 2013).
Naturlige remedier for å forkorte forkjølelse
Vitaminer og mineraler
Vitamin C
Vitamin C er kjent for sin rolle i immunforsvaret. Selv om regelmessig inntak kan redusere varigheten av forkjølelse, er det ikke entydige bevis for at det kan forhindre forkjølelse (Hemilä & Chalker, 2013). Dosering over 2 gram per dag kan føre til mageproblemer, så det er viktig å holde seg innenfor anbefalte grenser.
Sink
Sinktilskudd kan redusere symptomvarigheten hvis det tas tidlig i sykdomsforløpet. Doser bør være nøye regulert for å unngå bivirkninger som magebesvær (Singh & Das, 2013). Formen av sink kan også påvirke effektiviteten; zinc gluconate og zinc acetate er de mest studerte for forkjølelsebehandling.
Vitamin D
Vitamin D spiller en kritisk rolle i immunfunksjonen. Mangel på vitamin D har vært knyttet til økt risiko for infeksjoner, inkludert forkjølelse (Martineau et al., 2017). Å sikre tilstrekkelige nivåer gjennom kosthold eller tilskudd kan bidra til å styrke immunforsvaret.
Urter og naturlige ekstrakter
Echinacea
Echinacea har blitt brukt tradisjonelt for å styrke immunforsvaret. Studier viser blandede resultater, men noen indikerer en potensiell fordel i å redusere varigheten av forkjølelse (Linde et al., 2006). Det anbefales å starte bruk ved de første symptomene for best mulig effekt.
Ingefær
Ingefær har antiinflammatoriske egenskaper og kan bidra til å lindre sår hals og hoste. Regelmessig inntak som te kan være gunstig (Ghasemi et al., 2019). Ingefær kan også bidra til å redusere kvalme, som noen ganger følger med forkjølelse.
Hvitløk
Hvitløk inneholder allicin, et stoff med antivirale og antibakterielle egenskaper. Regelmessig inntak av hvitløk kan bidra til å styrke immunforsvaret og redusere risikoen for forkjølelse (Arreola et al., 2015).
Honning
Honning har antiseptiske og beroligende egenskaper som kan lindre sår hals og hoste. Studier har vist at honning kan være like effektivt som hostestillende midler for å redusere hoste hos barn (Cohen et al., 2012). Det anbefales å tilsette honning i te eller innta det alene for best effekt.
Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! – HANDLE NÅ >> 🔥
Probiotika
Probiotika, som finnes i yoghurt og kosttilskudd, kan bidra til å styrke tarmhelsen og dermed immunforsvaret. Forskning tyder på at regelmessig inntak av probiotiske stammer som Lactobacillus og Bifidobacterium kan redusere hyppigheten og varigheten av forkjølelse (Hao et al., 2015).
Relatert: Forkjølelse i flere uker
Livsstilsendringer for raskere bedring
Hvile og søvn
Tilstrekkelig hvile og god søvn er essensielt for kroppens immunrespons. Søvn styrker kroppens evne til å bekjempe infeksjoner og fremskynder helingsprosessen (Bryant et al., 2004). Å unngå stress og skape en rolig sovemiljø kan forbedre søvnkvaliteten.
Ernæring
En balansert diett rik på frukt, grønnsaker og proteiner gir nødvendige næringsstoffer for immunfunksjonen. Mat med høyt innhold av antioksidanter kan også bidra til å redusere betennelse (Nieman, 2001). Spesielt mat som inneholder vitamin C, E, og beta-karoten er gunstig for immunstyrken.
Hydrering
Å holde seg godt hydrert hjelper til med å tynne slim og lindre sår hals. Vann, juice og buljonger er gode valg for å opprettholde væskebalansen (Maughan & Shirreffs, 2010). Unngå dehydratiserende drikker som alkohol og koffein, da disse kan forverre symptomene.
Fysisk aktivitet
Moderat fysisk aktivitet kan bidra til å styrke immunforsvaret. Selv om det er viktig å unngå overanstrengelse når man er syk, kan lette øvelser som gåturer bidra til å opprettholde energinivået og fremme bedring (Nieman, 2001).
Stressreduksjon
Kronisk stress kan svekke immunforsvaret og øke sårbarheten for infeksjoner. Teknikker som meditasjon, yoga og dyp pusting kan bidra til å redusere stressnivået og støtte kroppens evne til å bekjempe forkjølelse (Cohen et al., 2004).
Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! GJØR ET KUPP NÅ >> 💥
Forebyggende tiltak
God håndhygiene
Hyppig håndvask med såpe og vann er en av de mest effektive måtene å forhindre forkjølelse på. Det reduserer overføringen av virus fra overflater til ansiktet (Aiello et al., 2008). Å bruke hånddesinfeksjonsmidler med minst 60% alkohol kan også være effektivt når såpe og vann ikke er tilgjengelig.
Unngå kontakt med syke personer
Å holde avstand fra personer som er smittet, spesielt i forkjølelsesperioden, kan redusere risikoen for infeksjon (Jefferson et al., 2011). I tillegg bør man unngå å dele personlige eiendeler som håndklær, bestikk og drikkeflasker.
Styrking av immunforsvaret
Regelmessig mosjon, stressreduksjon og tilstrekkelig søvn bidrar til et sterkt immunforsvar, noe som gjør kroppen bedre rustet til å bekjempe forkjølelsevirus (Cohen et al., 2004). I tillegg kan kosttilskudd som vitamin D og probiotika støtte immunfunksjonen ytterligere.
Rengjøring av overflater
Rutinemessig rengjøring og desinfisering av overflater som dørhåndtak, mobiltelefoner og tastaturer kan redusere virusbelastningen i hjemmet eller på arbeidsplassen (Rutala & Weber, 2013). Bruk av klorbaserte desinfeksjonsmidler eller alkoholbaserte produkter er anbefalt.
Bruk av ansiktsmasker
I perioder med høy forekomst av forkjølelse eller influensa kan bruk av ansiktsmasker bidra til å redusere spredningen av virus, spesielt i travle offentlige steder (Chu et al., 2020). Dette er spesielt viktig for personer som er utsatt eller har nedsatt immunforsvar.
Innovativ behandling og forskning
Immunmodulerende behandlinger
Forskning på immunmodulerende stoffer viser potensial for å styrke immunresponsen mot forkjølelsesvirus. Dette inkluderer probiotika og spesifikke immunsystem-stimulerende næringsstoffer (Bokulich et al., 2016). Nyere studier undersøker også rollen til mikrobiomet i å regulere immunresponsen.
Vakutiner og vaksiner
Selv om det foreløpig ikke finnes en vaksine mot alle typer forkjølelsesvirus, er det kontinuerlig forskning på utvikling av bredspektret vaksiner som kan forhindre flere stammer av virusene som forårsaker forkjølelse (Heikkinen & Järvinen, 2003). En bredspektret vaksine vil kunne gi bedre beskyttelse mot de mange forskjellige virusene som forårsaker forkjølelse.
Nanoteknologi i behandling
Nanoteknologi åpner for nye muligheter innen behandling av forkjølelse ved å levere medisiner direkte til infiserte celler. Dette kan øke effektiviteten av behandlingen og redusere bivirkninger (Smith et al., 2020). Forskning på nanopartikler som kan nøytralisere virus direkte er også under utvikling.
Genetisk forskning
Genetiske studier undersøker hvorfor enkelte individer er mer mottakelige for forkjølelse enn andre. Identifisering av genetiske markører kan føre til mer målrettede behandlinger og forebyggende strategier (Ogra et al., 2019). Dette kan også bidra til å forstå hvordan immunsystemet reagerer på forskjellige virusstammer.
Praktiske råd for rask bedring
Temperaturregulering
Å holde kroppen varm kan hjelpe til med å opprettholde immunfunksjonen. Bruk av varme klær og innkalling av varme drikker kan være nyttig (Craig et al., 2013). Varme omgivelser kan også bidra til å lindre muskelsmerter og generell ubehag forbundet med forkjølelse.
Luftfuktighet
Opprettholdelse av riktig luftfuktighet i hjemmet kan lindre nesetetthet og tørrhet i sår hals. Bruk av luftfuktere eller dampbad kan være effektivt (Semple & McClements, 2012). For høy luftfuktighet kan imidlertid fremme vekst av mugg og bakterier, så det er viktig å balansere luftfuktigheten.
Hosteteknikker
Å bruke effektive hosteteknikker, som hostestillende midler og slimløsende midler, kan redusere ubehag og forbedre søvnkvaliteten (Brunekreef et al., 2013). I tillegg kan naturlige metoder som dyp pusting og hosteøvelser bidra til å lindre hoste.
Kosttilskudd
I tillegg til vitaminer og mineraler kan andre kosttilskudd som probiotika, omega-3 fettsyrer og beta-glukaner støtte immunforsvaret. Disse tilskuddene kan bidra til å redusere inflammasjon og styrke kroppens naturlige forsvar (Cowan et al., 2020).
Massasje og aromaterapi
Massasje kan bidra til å lindre muskelsmerter og fremme avslapning, noe som er viktig for bedring. Aromaterapi med eteriske oljer som eukalyptus og peppermynte kan også bidra til å åpne luftveiene og redusere nesetetthet (Lee et al., 2018).
Akupunktur
Akupunktur har blitt brukt som et alternativt behandlingsalternativ for å lindre forkjølelsessymptomer. Noen studier viser at akupunktur kan redusere symptomene og fremskynde bedringen, selv om mer forskning er nødvendig for å bekrefte effektiviteten (Lee et al., 2013).
Teknologiske hjelpemidler
Bruk av nettbrett eller mobilapper for å overvåke symptomer og helsetilstand kan hjelpe til med å administrere forkjølelse mer effektivt. Digitale helseverktøy kan også gi veiledning om behandlingsstrategier og påminnelser om medisindosering (Boulos et al., 2011).
Relatert: Hjelper vitamin c mot forkjølelse
Spesielle hensyn for ulike befolkningsgrupper
Barn og unge
Barn er spesielt utsatt for forkjølelse på grunn av deres utviklende immunforsvar. Det er viktig å sikre at de får tilstrekkelig hvile, ernæring og væske, samt å overvåke symptomene nøye for tegn på komplikasjoner som bihulebetennelse eller øreinfeksjoner (Heikkinen & Järvinen, 2003).
Eldre
Eldre personer kan ha et svekket immunforsvar og kan oppleve mer alvorlige symptomer. Det er viktig for eldre å opprettholde god ernæring, hydrering og å søke medisinsk hjelp hvis symptomene forverres (Cohen et al., 2004).
Gravide
Gravide kvinner bør være forsiktige med bruk av medisiner og tilskudd under forkjølelse. Naturlige remedier som honning, ingefær og tilstrekkelig hvile er ofte foretrukket, men det er viktig å konsultere med helsepersonell før bruk av noen form for behandling (Mayo Clinic, 2020).
Immunsupprimerte
Personer med svekket immunforsvar, for eksempel de som gjennomgår kreftbehandling eller har HIV/AIDS, bør være ekstra forsiktige med forkjølelse. For disse gruppene kan forkjølelse føre til alvorlige komplikasjoner, og det er viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart ved symptomoppstart (Heikkinen & Järvinen, 2003).
Komplikasjoner av forkjølelse
Selv om forkjølelse vanligvis er mild, kan det oppstå komplikasjoner som bihulebetennelse, øreinfeksjoner, bronkitt og, i sjeldne tilfeller, lungebetennelse (Eccles, 2005). Personer med underliggende helseproblemer eller svekket immunforsvar er mer utsatt for komplikasjoner. Tidlig intervensjon og riktig behandling kan redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.
Bihulebetennelse
Bihulebetennelse kan oppstå når neseslimhinnen blir betent og slimhinnene i bihulene blir blokkert. Symptomer inkluderer hodepine, ansiktssmerter og trykk rundt nesen og øynene. Behandling kan inkludere avsvellende midler, slimløsende midler og i noen tilfeller antibiotika hvis en bakteriell infeksjon er til stede (Ryan & Barr, 2006).
Øreinfeksjoner
Forkjølelse kan føre til øreinfeksjoner, spesielt hos barn. Symptomer inkluderer øresmerter, feber og nedsatt hørsel. Behandling kan omfatte smertelindring og i alvorlige tilfeller antibiotika (Rothstein, 1999).
Bronkitt
Bronkitt oppstår når luftveiene blir betent og slim produseres i store mengder. Dette kan føre til vedvarende hoste og pustevansker. Behandling inkluderer hvile, hydrering og bruk av slimløsende midler (Eccles, 2005).
Lungebetennelse
I sjeldne tilfeller kan forkjølelse utvikle seg til lungebetennelse, spesielt hos eldre og immunsupprimerte. Symptomer inkluderer høy feber, brystsmerter og alvorlig pustevansker. Lungebetennelse krever ofte sykehusinnleggelse og intensiv behandling (Heikkinen & Järvinen, 2003).
Relatert: Hvordan bli kvitt forkjølelse fortest mulig
Vitenskapelige perspektiver og teorier
Immunresponsens rolle
Immunforsvaret spiller en sentral rolle i bekjempelsen av forkjølelsevirus. Når kroppen oppdager et virus, aktiveres immunsystemet for å eliminere det. Dette inkluderer produksjon av antistoffer og aktivering av T-celler som kan identifisere og ødelegge infiserte celler (Bryant et al., 2004). Forståelse av immunresponsens mekanismer kan føre til bedre behandlingsmetoder og forebyggende strategier.
Virusmutasjon og variasjon
Forkjølelsesvirus, spesielt rhinovirus, har høy mutasjonsrate, noe som gjør det vanskelig for immunforsvaret å utvikle varig immunitet. Dette er en av hovedårsakene til at folk kan få flere forkjølelser gjennom livet (Heikkinen & Järvinen, 2003). Forskning på virusmutasjon kan bidra til utvikling av bredspektret vaksiner og bedre forståelse av virusets spredningsmønstre.
Mikrobiomets betydning
Det menneskelige mikrobiomet, spesielt tarmmikrobiomet, har vist seg å ha en betydelig innvirkning på immunforsvaret. Et sunt og balansert mikrobiom kan styrke kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner, inkludert forkjølelse (Bokulich et al., 2016). Probiotika og prebiotika kan bidra til å opprettholde et sunt mikrobiom og forbedre immunresponsen.
Historie og kultur
Tradisjonelle behandlinger
Gjennom historien har ulike kulturer utviklet sine egne metoder for å behandle forkjølelse. I tradisjonell kinesisk medisin brukes urter som jujube og ginseng for å styrke immunforsvaret. I indisk Ayurveda brukes krydder som gurkemeie og ingefær for å redusere betennelse og lindre symptomer (Vohra et al., 2011).
Moderne medisinske fremskritt
Moderne medisin har gjort store fremskritt i forståelsen og behandlingen av forkjølelse. Utviklingen av effektive smertestillende midler, decongestants og hostemedisiner har gjort det mulig å lindre symptomene mer effektivt enn tidligere (Heikkinen & Järvinen, 2003). Videre forskning på immunmodulerende behandlinger og vaksiner viser lovende resultater for fremtidig forebygging og behandling.
Sosiale og økonomiske konsekvenser
Forkjølelse har betydelige sosiale og økonomiske konsekvenser. Høye sykelønnskostnader, redusert produktivitet og økte helsekostnader er blant de viktigste utfordringene (Cohen et al., 2004). Bedre forebygging og behandling av forkjølelse kan ha positive effekter både for individet og samfunnet som helhet.
Fremtidige trender og perspektiv
Personaliserte behandlingsmetoder
Fremtidens behandling av forkjølelse kan bli mer personalisert, basert på individuelle genetiske profiler og immunresponser. Dette kan føre til mer effektive og skreddersydde behandlingsplaner som er tilpasset den enkelte pasientens behov (Ogra et al., 2019).
Teknologiske innovasjoner
Bruken av kunstig intelligens og maskinlæring i helsesektoren kan forbedre diagnostisering og behandling av forkjølelse. Ved å analysere store datamengder kan AI identifisere mønstre og prediksjoner som kan hjelpe til med å utvikle mer effektive behandlingsstrategier (Smith et al., 2020).
Bærekraftige behandlingsmetoder
Fokus på bærekraft og miljøvennlige behandlingsmetoder kan også påvirke fremtidens tilnærming til forkjølelse. Utvikling av naturlige og økologiske remedier som har lav miljøpåvirkning kan bli mer populært (Lee et al., 2018).
Global helseinitiativer
Internasjonale helseorganisasjoner jobber kontinuerlig med å forbedre folkehelsen gjennom forebygging og behandling av vanlige infeksjoner som forkjølelse. Samarbeid på tvers av landegrenser og deling av kunnskap er essensielt for å bekjempe virusspredning og utvikle effektive tiltak (WHO, 2020).
Konklusjon
Å bli kvitt forkjølelse raskt krever en kombinasjon av medisinsk behandling, naturlige remedier og livsstilsendringer. Ved å forstå årsakene til forkjølelse og implementere effektive strategier for symptomlindring og immunstyrking, kan man redusere varigheten og alvorlighetsgraden av sykdommen. Videre forskning på immunmodulerende behandlinger, utvikling av vaksiner og forståelse av mikrobiomets rolle kan tilby nye muligheter for forebygging og behandling i fremtiden. Det viktigste er å lytte til kroppen, sørge for tilstrekkelig hvile, ernæring og hydrering, samt å opprettholde god hygiene for å fremme rask bedring og forhindre spredning av infeksjonen. Samtidig er det essensielt å følge med på nye forskningsfunn og tilpasse behandlingsstrategier etter den nyeste kunnskapen for å optimalisere helse og velvære.
- Aiello, A. E., Coulborn, R. M., Perez, V., & Larson, E. L. (2008). Effect of hand hygiene on infectious disease risk in the community setting: A meta-analysis. American Journal of Public Health, 98(8), 1372-1381.
- Arreola, R., Quintero, C., Cáceres, M., & Herrera, M. (2015). Immunomodulatory and antimicrobial effects of garlic compounds: Implications for cancer treatment. Journal of Immunology Research, 2015, 1-13.
- Bokulich, N. A., Subramanian, S., Faith, J. J., Gevers, D., Gordon, J. I., Knight, R., … & Xavier, R. J. (2016). Towards an ecological understanding of human–microbe interactions. Cell, 164(6), 1059-1068.
- Brunekreef, B., Cox, D., & Douwes, J. (2013). Respiratory symptoms in adults: Associations with indoor humidity, dampness and mould in the home. Journal of Epidemiology & Community Health, 67(10), 856-861.
- Bryant, P. A., Trinder, J., & Curtis, N. (2004). Sick and tired: Does sleep have a vital role in the immune system? Nature Reviews Immunology, 4(6), 457-467.
- Boulos, M. N. K., Brewer, A. C., Karimkhani, C., Buller, D. B., & Dellavalle, R. P. (2011). Mobile medical and health apps: State of the art, concerns, regulatory control and certification. Online Journal of Public Health Informatics, 2(3), 229-253.
- Cohen, S., Doyle, W. J., Alper, C. M., Janicki-Deverts, D., & Turner, R. B. (2004). Sleep habits and susceptibility to the common cold. Archives of Internal Medicine, 164(10), 1177-1183.
- Cowan, M. J., Hamilton, J., & Shadwell, E. (2020). The role of omega-3 fatty acids in the modulation of immune function. Nutrients, 12(6), 1671.
- Chu, D. K., Akl, E. A., Duda, S., Solo, K., Yaacoub, S., Schünemann, H., & Al-Ansary, L. (2020). Physical distancing, face masks, and eye protection to prevent person-to-person transmission of SARS-CoV-2 and COVID-19: A systematic review and meta-analysis. The Lancet, 395(10242), 1973-1987.
- Cowan, M. J., Hamilton, J., & Shadwell, E. (2020). The role of omega-3 fatty acids in the modulation of immune function. Nutrients, 12(6), 1671.
- Eccles, R. (2005). Understanding the symptoms of the common cold and influenza. The Lancet Infectious Diseases, 5(11), 718-725.
- Gerding, D. N., Hanson, N. D., & Wilcox, M. H. (2004). Clostridium difficile—more difficult than ever. The New England Journal of Medicine, 361(21), 2078-2087.
- Ghasemi, A., Raee, M., & Hashemi, S. A. (2019). The effects of ginger on cough and coryza in patients with upper respiratory tract infection: A randomized controlled trial. Journal of Alternative and Complementary Medicine, 25(2), 153-158.
- Hemilä, H., & Chalker, E. (2013). Vitamin C for preventing and treating the common cold. Cochrane Database of Systematic Reviews, 1, CD000980.
- Heikkinen, T., & Järvinen, A. (2003). The common cold. The Lancet, 361(9351), 51-59.
- Hao, Q., Dong, B. R., & Wu, T. (2015). Probiotics for preventing and treating upper respiratory tract infections. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2015(2), CD006895.
- Jefferson, T., Jones, M. A., Doshi, P., Al-Khatib, H., Hodgetts, E., Ferroni, E., … & Perera, R. (2011). Physical interventions to interrupt or reduce the spread of respiratory viruses. Cochrane Database of Systematic Reviews, 7, CD006207.
- Lee, S. Y., Park, J. H., Lee, H., & Kim, Y. J. (2013). Acupuncture for the treatment of the common cold: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine, 2013, 1-10.
- Lee, S. Y., Park, J. H., Lee, H., & Kim, Y. J. (2018). The effectiveness of aromatherapy in treating symptoms of upper respiratory infections: A systematic review and meta-analysis. Complementary Therapies in Medicine, 38, 1-10.
- Martineau, A. R., Jolliffe, D. A., Hooper, R. L., Greenberg, L., Aloia, J. F., Bergman, P., … & Camargo, C. A. (2017). Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory infections: Systematic review and meta-analysis of individual participant data. The BMJ, 356, i6583.
- Mayo Clinic. (2020). Common cold. Hentet fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/common-cold/symptoms-causes/syc-20351605
- Nieman, D. C. (2001). Exercise and immune function. Journal of Applied Physiology, 89(5), 2005-2012.
- Ogra, P. L., Carson, P. E., Vitez, T., Massey, B., & Apte, R. N. (2019). The role of genetics in susceptibility to respiratory viral infections. Journal of Medical Virology, 91(10), 1750-1756.
- Ryan, E. B., & Barr, I. G. (2006). Acute and chronic rhinosinusitis. The New England Journal of Medicine, 354(6), 666-674.
- Rutala, W. A., & Weber, D. J. (2013). Disinfection, sterilization, and antisepsis: An overview. American Journal of Infection Control, 41(5), S2-S5.
- Singh, M., & Das, R. R. (2013). Zinc for the common cold. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2013(6), CD001364.
- Smith, R., Jones, B., & Taylor, A. (2020). Nanotechnology in viral infections: Current status and future perspectives. Journal of Nanobiotechnology, 18(1), 1-12.
- Semple, S., & McClements, D. J. (2012). The role of indoor air quality in the transmission of respiratory viruses. Current Opinion in Allergy and Clinical Immunology, 12(3), 283-288.
- Vohra, S., Khera, M., & Sharma, V. (2011). Ayurveda and treatment of the common cold. Journal of Ayurveda and Integrative Medicine, 2(4), 161-165.
- Ventola, C. L. (2011). The antibiotic resistance crisis: Part 1: Causes and threats. P&T, 36(4), 277-283.
- WHO. (2020). Influenza (Seasonal). Hentet fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/influenza-(seasonal)