I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva forkjølelse er, hvordan den smitter, og hva som kan gjøres for å forebygge eller redusere risikoen for å bli syk.
Forkjølelse er en av de mest vanlige sykdommene som rammer mennesker over hele verden. Selv om den er forholdsvis ufarlig, kan den forårsake ubehagelige symptomer som varer i flere dager. Hvordan blir man egentlig forkjølet? Dette er et spørsmål mange lurer på, og i denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva forkjølelse er, hvordan den smitter, og hva som kan gjøres for å forebygge eller redusere risikoen for å bli syk.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Hva er forkjølelse
Forkjølelse er en akutt infeksjon i øvre luftveier forårsaket av ulike typer virus, med rhinovirus som den vanligste årsaken (Eccles, 2005). Forkjølelse kan gi en rekke symptomer, inkludert nysing, såre hals, rennende nese, tette bihuler, hoste og i noen tilfeller lett feber. Vanligvis varer forkjølelse i omtrent sju til ti dager, men hos noen kan symptomene vare lengre, spesielt dersom immunforsvaret er svekket (Heikkinen & Järvinen, 2003).
Det finnes over 200 forskjellige virus som kan forårsake forkjølelse, og rhinovirus er ansvarlig for opptil 40 % av tilfellene. Andre virus som kan føre til forkjølelse inkluderer koronavirus, adenovirus, og respiratorisk syncytialt virus (RSV) (Gwaltney, 2002).
Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ ✨
Hvordan blir man smittet
Forkjølelsesvirusene sprer seg hovedsakelig på to måter: gjennom dråpesmitte og ved indirekte kontakt.
Dråpesmitte
En av de vanligste måtene å bli forkjølet på er gjennom dråpesmitte. Når en person som er forkjølet hoster, nyser eller til og med snakker, slipper de ut små dråper som inneholder viruset. Disse dråpene kan lande på slimhinnene til personer i nærheten, for eksempel øyne, nese eller munn, og dermed forårsake smitte (Tellier, 2009).
Virusene kan overleve i luften i kort tid, men dette er ofte nok til å smitte en person som er i nærheten. Smittsomheten er høyest i de første dagene av sykdommen, når symptomene er mest uttalte (Winther et al., 2006).
Indirekte kontakt
En annen vanlig måte å bli forkjølet på er gjennom indirekte kontakt. Dette innebærer at en person berører en overflate eller gjenstand som har blitt forurenset med forkjølelsesvirus, og deretter tar seg til øynene, nesen eller munnen. Virusene kan overleve på harde overflater som dørhåndtak, mobiltelefoner, tastaturer og bord i opptil 24 timer (Boone & Gerba, 2007).
Risikofaktorer for å bli forkjølet
Det er flere faktorer som kan øke risikoen for å bli forkjølet. Disse inkluderer blant annet alder, årstid, eksponering for smitte og immunsystemets tilstand.
Alder
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Barn er spesielt utsatt for forkjølelse, og det er anslått at de kan bli forkjølet mellom seks og ti ganger i løpet av et år. Dette skyldes at de ennå ikke har utviklet immunitet mot mange av de virusene som forårsaker forkjølelse (Heikkinen & Järvinen, 2003). Eldre mennesker kan også være mer utsatt, spesielt hvis de har svekket immunforsvar.
Årstid
Forkjølelse forekommer oftere i de kalde månedene, som høst og vinter. Dette skyldes at folk tilbringer mer tid innendørs, hvor smitte lettere kan spre seg (Monto, 2002). I tillegg kan kald luft tørke ut slimhinnene i nese og hals, noe som gjør det lettere for virus å infisere kroppen.
Eksponering for smitte
Personer som ofte er i nærkontakt med andre, for eksempel de som jobber i barnehager, skoler, eller helseinstitusjoner, har større sannsynlighet for å bli smittet med forkjølelse (Jefferson et al., 2011). Barn som går i barnehage eller skole har økt risiko for å bli forkjølet fordi de er i nærkontakt med andre barn som kan være smittet.
VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒
Immunforsvarets tilstand
Et svekket immunforsvar kan øke risikoen for å bli forkjølet. Personer med kroniske sykdommer, stress, dårlig kosthold, eller mangel på søvn kan ha et svakere immunforsvar og derfor være mer utsatt for infeksjoner (Cohen et al., 1991).
Relatert: Kan man gå på skolen når man er forkjølet
Symptomer på forkjølelse
Forkjølelse kan gi en rekke symptomer som varierer fra person til person, men de mest vanlige inkluderer:
- Rennende eller tett nese
- Såre eller irriterte hals
- Nysing
- Hoste
- Lett feber
- Hodepine
- Følelse av å være slapp eller trøtt
Symptomene begynner vanligvis to til tre dager etter at man har blitt smittet, og de varer ofte i omtrent en uke. Hos noen kan imidlertid symptomene vedvare i opptil to uker (Heikkinen & Järvinen, 2003).
Hvordan forebygge forkjølelse
Selv om det ikke finnes noen vaksine mot forkjølelse, er det flere tiltak man kan ta for å redusere risikoen for å bli smittet.
Håndvask
En av de mest effektive måtene å forebygge forkjølelse på er å vaske hendene regelmessig med såpe og vann. Dette hjelper med å fjerne virus som kan ha kommet på hendene etter å ha vært i kontakt med forurensede overflater (Aiello et al., 2008). Hånddesinfeksjon med alkoholbaserte midler kan også være effektivt hvis såpe og vann ikke er tilgjengelig.
Unngå å ta seg til ansiktet
Mange forkjølelsesvirus kommer inn i kroppen gjennom øynene, nesen eller munnen. Ved å unngå å ta seg til ansiktet, kan man redusere risikoen for å bli smittet (Kwok et al., 2015).
Unngå nærkontakt med syke personer
Å holde avstand fra personer som er synlig syke, kan redusere risikoen for smitte. Dette gjelder spesielt i de første dagene av en forkjølelse, når personen er mest smittsom (Winther et al., 2006).
Oppretthold et sterkt immunforsvar
Et sterkt immunforsvar er viktig for å bekjempe forkjølelsesvirus. Dette kan oppnås ved å spise et balansert kosthold rikt på frukt og grønnsaker, trene regelmessig, sove nok, og redusere stress (Nieman, 1994).
Behandling av forkjølelse
Det finnes ingen kur for forkjølelse, men det er flere måter å lindre symptomene og føle seg bedre mens kroppen bekjemper infeksjonen.
Hvile
Hvile er en viktig del av behandlingen av forkjølelse, da det gir kroppen muligheten til å fokusere på å bekjempe infeksjonen. Det anbefales å ta det med ro og unngå anstrengende aktiviteter til man føler seg bedre (Eccles, 2005).
Væskeinntak
Å drikke rikelig med væske er viktig for å unngå dehydrering, spesielt hvis man har feber eller svetter mye. Varm drikke som te eller suppe kan også bidra til å lindre sår hals og tett nese (Sanu & Eccles, 2008).
Smertestillende og febernedsettende
Over-the-counter smertestillende medisiner som paracetamol eller ibuprofen kan brukes for å lindre smerter som hodepine og sår hals, samt for å redusere feber (Eccles, 2005). Det er viktig å følge doseringsanvisningene på pakningen for å unngå bivirkninger.
Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! – HANDLE NÅ >> 🔥
Saltvannsspray
Saltvannsspray kan brukes for å lindre tett nese og bidra til å fjerne slim. Dette er spesielt nyttig for små barn som ikke kan snyte seg selv (Slapak et al., 2008).
Relatert: Ofte syk og forkjølet
Myter om forkjølelse
Det finnes mange myter om forkjølelse, og noen av dem kan være misvisende eller direkte feil. Her ser vi nærmere på noen av de vanligste mytene og hva vitenskapen faktisk sier.
Kulde får deg til å bli forkjølet
En av de mest seiglivede mytene er at man blir forkjølet av å være ute i kaldt vær uten nok klær. Selv om det er sant at forkjølelse er mer vanlig om vinteren, skyldes dette trolig at folk tilbringer mer tid innendørs i tett kontakt med andre, snarere enn selve temperaturen (Johnson & Eccles, 2005). Studier har vist at eksponering for kulde i seg selv ikke øker risikoen for å bli forkjølet.
Antibiotika hjelper mot forkjølelse
Forkjølelse er forårsaket av virus, og antibiotika virker bare mot bakterier. Derfor er det ingen nytte i å bruke antibiotika mot forkjølelse, og det kan faktisk være skadelig ved å bidra til antibiotikaresistens (Gonzales et al., 2001). Det beste man kan gjøre er å lindre symptomene og la kroppen bekjempe viruset på egen hånd.
C-vitamin kan forhindre forkjølelse
Mange tror at store doser C-vitamin kan forhindre forkjølelse, men forskningen viser at det ikke er tilfelle for de fleste mennesker. Imidlertid kan C-vitamin bidra til å redusere varigheten og alvorlighetsgraden av symptomene dersom det tas regelmessig (Hemilä & Chalker, 2013).
Hvorfor er noen mer utsatt enn andre
Det er flere faktorer som kan gjøre at noen mennesker er mer utsatt for forkjølelse enn andre. Disse inkluderer blant annet genetiske faktorer, livsstilsvalg, og underliggende helseproblemer.
Genetiske faktorer
Forskning har vist at enkelte mennesker kan ha en genetisk predisposisjon som gjør dem mer mottakelige for forkjølelse. Dette kan skyldes variasjoner i immunsystemets gener som påvirker hvordan kroppen reagerer på virus (Lee et al., 2015).
Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! GJØR ET KUPP NÅ >> 💥
Stress
Kronisk stress kan svekke immunforsvaret og gjøre en person mer mottakelig for forkjølelse. Studier har vist at personer som opplever langvarig stress har høyere risiko for å bli forkjølet enn de som har lavere stressnivåer (Cohen et al., 1991).
Søvn
Søvn spiller en viktig rolle for immunforsvaret. Mangel på søvn kan svekke kroppens evne til å bekjempe infeksjoner, og personer som sover mindre enn sju timer per natt har høyere risiko for å bli forkjølet enn de som sover mer (Prather et al., 2015).
Konklusjon
Forkjølelse er en vanlig virussykdom som kan ramme hvem som helst, men visse faktorer kan øke risikoen for å bli syk. Forkjølelsesvirus spres hovedsakelig gjennom dråpesmitte og indirekte kontakt, og god håndhygiene er en effektiv måte å redusere risikoen på. Selv om det ikke finnes noen kur for forkjølelse, kan symptomene lindres ved hjelp av hvile, væskeinntak og smertestillende medisiner. Ved å opprettholde et sterkt immunforsvar gjennom et sunt kosthold, tilstrekkelig søvn og stresshåndtering kan man redusere risikoen for å bli forkjølet. Mytene rundt forkjølelse, som at kulde alene kan forårsake sykdom, kan ofte være misvisende, og det er viktig å forholde seg til vitenskapelig basert kunnskap for å forebygge og behandle sykdommen.
Referanser
- Aiello, A. E., Coulborn, R. M., Perez, V., & Larson, E. L. (2008). Effect of hand hygiene on infectious disease risk in the community setting: A meta-analysis. American Journal of Public Health, 98(8), 1372-1381.
- Boone, S. A., & Gerba, C. P. (2007). Significance of fomites in the spread of respiratory and enteric viral disease. Applied and Environmental Microbiology, 73(6), 1687-1696.
- Cohen, S., Tyrrell, D. A., & Smith, A. P. (1991). Psychological stress and susceptibility to the common cold. New England Journal of Medicine, 325(9), 606-612.
- Eccles, R. (2005). Understanding the symptoms of the common cold and influenza. The Lancet Infectious Diseases, 5(11), 718-725.
- Gonzales, R., Malone, D. C., Maselli, J. H., & Sande, M. A. (2001). Excessive antibiotic use for acute respiratory infections in the United States. Clinical Infectious Diseases, 33(6), 757-762.
- Gwaltney, J. M. (2002). Clinical significance and pathogenesis of viral respiratory infections. American Journal of Medicine, 112(6A), 13S-18S.
- Heikkinen, T., & Järvinen, A. (2003). The common cold. The Lancet, 361(9351), 51-59.
- Hemilä, H., & Chalker, E. (2013). Vitamin C for preventing and treating the common cold. Cochrane Database of Systematic Reviews, 1, CD000980.
- Jefferson, T., Foxlee, R., Del Mar, C., Dooley, L., Ferroni, E., Hewak, B., … & Rivetti, A. (2011). Physical interventions to interrupt or reduce the spread of respiratory viruses. Cochrane Database of Systematic Reviews, 7, CD006207.
- Johnson, C., & Eccles, R. (2005). Acute cooling of the feet and the onset of common cold symptoms. Family Practice, 22(6), 608-613.
- Kwok, Y. L. A., Gralton, J., & McLaws, M. L. (2015). Face touching: A frequent habit that has implications for hand hygiene. American Journal of Infection Control, 43(2), 112-114.
- Lee, S., Hägglund, M. G., & Irie, R. F. (2015). Human genetic factors in susceptibility to infection: Insights from studies of twin concordance and SNP associations. Clinical Microbiology Reviews, 28(2), 328-342.
- Monto, A. S. (2002). Epidemiology of viral respiratory infections. American Journal of Medicine, 112(6A), 4S-12S.
- Nieman, D. C. (1994). Exercise, infection, and immunity. International Journal of Sports Medicine, 15(3), 131-141.
- Prather, A. A., Janicki-Deverts, D., Hall, M. H., & Cohen, S. (2015). Behaviorally assessed sleep and susceptibility to the common cold. Sleep, 38(9), 1353-1359.
- Sanu, A., & Eccles, R. (2008). The effects of a hot drink on nasal airflow and symptoms of common cold and flu. Rhinology, 46(4), 271-275.
- Slapak, I., Skoupa, J., Strnad, P., & Párnický, K. (2008). Efficacy of isotonic nasal wash (seawater) in the treatment and prevention of rhinitis in children. Archives of Otolaryngology–Head & Neck Surgery, 134(1), 67-74.
- Tellier, R. (2009). Aerosol transmission of influenza A virus: A review of new studies. Journal of the Royal Society Interface, 6(6), S783-S790.
- Winther, B., McCue, K., Ashe, K., Rubino, J. R., & Hendley, J. O. (2006). Environmental contamination with rhinovirus and transfer to fingers of healthy individuals by daily life activity. Journal of Medical Virology, 78(10), 1536-1540.