Hvor raskt kan du løpe halvmaraton

Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en grundig og helhetlig forståelse av hva som bestemmer din potensielle halvmaratonfart.

Spørsmålet “Hvor raskt kan jeg løpe halvmaraton?” er et av de vanligste og mest engasjerende for løpere på alle nivåer. Enten du er en nybegynner som sikter mot å fullføre din første 21,1 km, eller en erfaren løper som jakter en ny personlig rekord, ligger det en iboende nysgjerrighet i å utforske egne grenser. Svaret er imidlertid ikke enkelt, da det påvirkes av et komplekst samspill av fysiologiske forutsetninger, trening, mental styrke og ytre faktorer.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en grundig og helhetlig forståelse av hva som bestemmer din potensielle halvmaratonfart. Vi skal gå i dybden på de ulike faktorene som spiller inn, fra genetikk og treningshistorikk til alder og mental innstilling. Vi vil undersøke metoder for å estimere ditt potensial, og ikke minst, belyse de mest effektive strategiene og treningsprinsippene du kan benytte for å bli en raskere og mer utholdende halvmaratonløper. Målet er å utruste deg med kunnskapen og verktøyene du trenger for å sette deg realistiske mål, optimalisere treningen din, og til slutt realisere ditt fulle potensial på denne populære og utfordrende distansen.

Hva er en “rask” halvmaratontid? – Perspektiver og referanserammer

Før vi dykker ned i individuelle faktorer, er det nyttig å sette begrepet “rask” i perspektiv. Hva som anses som en rask halvmaratontid er svært subjektivt og avhenger av løperens erfaring, alder, kjønn og personlige mål.

Verdenseliten setter standarden

På det ypperste elitenivået er tidene nesten utenomjordiske. Per mai 2025 ligger verdensrekorden for menn på under 58 minutter, mens kvinnenes verdensrekord er under 1 time og 4 minutter (World Athletics, u.å.). Disse tidene representerer det ypperste av menneskelig prestasjonsevne, et resultat av eksepsjonelt talent kombinert med årevis med ekstremt dedikert trening. For de aller fleste er slike tider uoppnåelige, men de tjener som en inspirerende påminnelse om hva som er mulig.

Gode tider for mosjonister

For den jevne mosjonist vil en “rask” tid se ganske annerledes ut:

• Under 1 time og 30 minutter: Anses som en meget sterk tid for mannlige mosjonister og en eksepsjonell tid for kvinnelige mosjonister. Dette krever betydelig treningsinnsats og et visst talent.
• Under 1 time og 45 minutter: En solid og respektabel tid for mange løpere, ofte et mål for de som trener strukturert.
• Under 2 timer: Et populært og oppnåelig mål for mange førstegangsløpere og de som løper regelmessig. Å bryte to-timersgrensen er en stor milepæl.
• Mellom 2 timer og 2 timer og 30 minutter: En vanlig tid for mange som fullfører, og representerer en god innsats.

Gjennomsnittstider i store halvmaratonløp ligger ofte rundt 2:00-2:15 for menn og 2:15-2:30 for kvinner, men dette varierer mye med løpets størrelse, profil og deltakernes nivå. Det viktigste er å fokusere på personlig forbedring og å sette mål som er utfordrende, men realistiske for deg.

Faktorer som påvirker din potensielle halvmaratonfart

Din evne til å løpe en rask halvmaraton bestemmes av en rekke samvirkende faktorer. Noen er gitt fra naturens side, mens andre kan påvirkes i stor grad gjennom trening og livsstil. Vi skal nå gå i dybden på de viktigste.

1. Genetikk og fysiologisk utgangspunkt

Dine gener spiller en ubestridelig rolle i ditt idrettslige potensial.

• VO_2max (maksimalt oksygenopptak): Dette er den maksimale mengden oksygen kroppen din kan ta opp og utnytte per minutt under intens fysisk aktivitet. Det måles vanligvis i milliliter oksygen per kilo kroppsvekt per minutt (ml/kg/min). Et høyt VO_2max er en viktig forutsetning for god utholdenhetsprestasjon (Bassett & Howley, 2000). Mens VO_2max har en sterk genetisk komponent, kan det også forbedres betydelig gjennom trening, typisk med 10-25% (Powers & Howley, 2018).
• Laktatterskel (anaerob terskel): Dette er den høyeste intensiteten du kan opprettholde over tid uten at melkesyre (laktat) hoper seg opp i musklene raskere enn kroppen klarer å fjerne det. En høy laktatterskel, altså evnen til å løpe i en høy prosentandel av VO_2max uten betydelig laktatopphopning, er ekstremt viktig for halvmaratonprestasjon (Jones & Carter, 2000). Laktatterskelen er i stor grad trenbar.
• Løpsøkonomi: Hvor effektivt kroppen din bruker oksygen (og dermed energi) ved en gitt løpsfart. Løpere med god løpsøkonomi bruker mindre energi for å holde samme fart som mindre økonomiske løpere. Faktorer som biomekanikk, muskelfiberfordeling og metabolske tilpasninger påvirker løpsøkonomien, som også kan forbedres med trening (Saunders et al., 2004).
• Muskelfibersammensetning: Forholdet mellom langsomme (type I, utholdende) og raske (type II, eksplosive) muskelfibre er i stor grad genetisk bestemt. Langdistanseløpere har vanligvis en høyere andel type I-fibre.
• Kroppsbygning og -vekt: En lavere kroppsvekt (innenfor sunne rammer) og en slank kroppsbygning er generelt en fordel i langdistanseløping, da det reduserer energikostnaden ved å flytte kroppen.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

2. Treningshistorikk og nåværende form

Dette er den faktoren du har størst direkte kontroll over.

• Antall år med løpstrening (løpsalder): Kroppen trenger tid til å tilpasse seg belastningen ved løping. De som har løpt jevnlig over flere år har ofte bygget et mer robust muskel- og skjelettsystem, bedre løpsøkonomi og høyere aerob kapasitet.
• Ukentlig løpsvolum (kilometerstand): Det er en sterk korrelasjon mellom høyere treningsvolum (antall kilometer løpt per uke) og forbedret prestasjon på lange distanser, forutsatt at økningen skjer gradvis og kroppen tåler belastningen (Pfitzinger & Douglas, 2009).
• Kvaliteten og typen trening: Et velstrukturert treningsprogram som inkluderer en god balanse mellom ulike typer økter (langturer, tempoøkter, intervaller, rolige turer) er avgjørende.

3. Alder og kjønn

• Alder: De fleste løpere når sitt fysiologiske toppunkt for utholdenhetsprestasjoner et sted mellom slutten av 20-årene og slutten av 30-årene. Etter dette vil det vanligvis skje en gradvis, men uunngåelig, nedgang i faktorer som VO_2max og muskelmasse. Imidlertid kan erfarne løpere ofte opprettholde et høyt prestasjonsnivå langt opp i årene gjennom smart trening og god livsstil (Tanaka & Seals, 2008).
• Kjønn: I gjennomsnitt har menn fysiologiske fordeler som høyere VO_2max, større muskelmasse og lavere fettprosent, noe som generelt resulterer i raskere tider enn kvinner på samme treningsnivå. Forskjellen mellom kjønnene på elitenivå er typisk rundt 10-12%. Imidlertid er det stor individuell variasjon, og mange kvinner løper betydelig raskere enn mange menn.

4. Mental styrke og erfaring

Utholdenhetsløping er like mye en mental som en fysisk utfordring.

• Smertehåndtering og viljestyrke: Evnen til å tolerere ubehag og presse seg når kroppen skriker etter å stoppe, er avgjørende.
• Motivasjon og disiplin: Å gjennomføre et krevende treningsprogram over tid krever høy grad av indre motivasjon og disiplin.
• Pacing og konkurransestrategi: Erfarne løpere er ofte flinkere til å disponere kreftene riktig (pacing) og unngå vanlige feil som å starte for hardt.
• Selvtillit og tro på egne evner.

5. Ytre faktorer (på løpsdagen)

Selv med perfekt form, kan ytre faktorer påvirke tiden din betydelig.

• Løypeprofil: En flat og rask løype gir naturlig nok bedre forutsetninger for en god tid enn en kupert løype med mange høydemeter.
• Værforhold:
  • Temperatur og fuktighet: Ideelle temperaturer for langdistanseløping er vanligvis relativt lave (f.eks. 5-15°C). Høy varme og fuktighet øker kroppens kjerne-temperatur og reduserer prestasjonsevnen betydelig (Ely et al., 2007).
  • Vind: Motvind kan bremse deg kraftig, mens medvind kan gi en liten fordel.
• Høydemeter over havet: Løping i høyden, hvor oksygentrykket er lavere, vil redusere prestasjonen for løpere som ikke er akklimatisert.
• Kvaliteten på feltet/støtte: Å løpe i et felt med mange på ditt eget nivå kan være motiverende og hjelpe med pacing. God publikumsstøtte kan også gi et mentalt løft.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en dypere forståelse av hvordan disse faktorene samspiller for å forme ditt halvmaratonpotensial.

Hvordan estimere din potensielle halvmaratonfart? – Metoder og verktøy

Å ha en realistisk idé om hva du kan forvente å løpe på, er viktig for både målsetting og pacing på løpsdagen. Her er noen metoder du kan bruke:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

1. Basert på nåværende tider på kortere distanser

Hvis du har nylige konkurranseresultater fra 5 km eller 10 km, kan disse brukes til å estimere en potensiell halvmaratontid. Dette forutsetter at du har trent tilstrekkelig spesifikt for den lengre distansen (dvs. nok langturer).

• Fra 5 km tid: En vanlig tommelfingerregel er å multiplisere 5 km-tiden din med 4.667. For eksempel, en 5 km på 22:00 (1320 sekunder) kan indikere en potensiell halvmaratontid på 1320times4.667approx6160 sekunder, som er 1:42:40.
• Fra 10 km tid: Multipliser 10 km-tiden din med ca. 2.223. En 10 km på 46:00 (2760 sekunder) kan gi en potensiell halvmaratontid på 2760times2.223approx6135 sekunder, som er 1:42:15.

Det finnes mange ulike formler og kalkulatorer på nett. Husk at dette kun er estimater. De forutsetter ofte optimal trening og gode forhold.

2. VDOT-kalkulatorer (f.eks. Jack Daniels’ system)

Den anerkjente løpetreneren Jack Daniels utviklet VDOT-systemet, som er en mye brukt metode for å vurdere nåværende form og predikere tider på ulike distanser basert på et nylig konkurranseresultat (Daniels, 2014). En VDOT-verdi representerer ditt nåværende kondisjonsnivå. Ved å plotte inn en tid fra en distanse (f.eks. 5 km) i en VDOT-kalkulator (finnes mange på nett), får du en VDOT-verdi og tilsvarende predikerte tider for andre distanser, inkludert halvmaraton, samt anbefalte treningsfarter.

3. Testløp på trening

Å gjennomføre et testløp, for eksempel en hard 10 km eller 15 km på trening noen uker før halvmaratonet, kan gi en god indikasjon på formen. Dette bør gjøres under forhold som ligner konkurransen så mye som mulig.

4. Pulsbasert vurdering

Selv om puls ikke direkte predikerer tid, kan din evne til å opprettholde en viss prosentandel av makspuls over tid gi en indikasjon på din utholdenhetskapasitet. En halvmaraton løpes typisk i en intensitetssone på rundt 80-90% av makspuls for godt trente løpere, avhengig av nivå.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

5. Ærlig selvvurdering og erfaring

Vurder hvordan treningen har gått. Har du fulgt planen? Har langturene føltes overkommelige? Hvordan har kroppen respondert? Tidligere erfaringer fra lignende distanser er også verdifulle.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Det er viktig å bruke flere metoder og være konservativ i estimatene, spesielt hvis du er ny på distansen.

Strategier for å nå ditt potensial – Slik blir du raskere på halvmaraton

Å finne ut “hvor raskt” du kan løpe handler i stor grad om hvor dedikert og smart du trener. Her er nøkkelstrategiene for å forbedre din halvmaratonfart.

1. Optimalisering av treningsprogrammet

Et godt treningsprogram er ryggraden i all fremgang.

• Økt ukentlig løpsvolum (gradvis og trygt): For de fleste løpere er det en positiv sammenheng mellom økt kilometerstand og forbedret utholdenhetsprestasjon. Økningen må skje gradvis (f.eks. ikke mer enn 10% per uke) for å unngå skader (Buist et al., 2008). For halvmaraton er et ukentlig volum på 40-80 km vanlig for mange mosjonister, avhengig av nivå og ambisjoner.
• Langkjøringens avgjørende rolle: Den ukentlige langturen er kritisk. Den bygger aerob kapasitet, forbedrer fettforbrenning, og styrker muskler og sener. Lengden bør gradvis økes opp til ca. 16-20 km for de fleste halvmaratonprogrammer, med noen turer som kanskje er litt lengre. Tempoet på de fleste langturer bør være rolig og konversasjonelt.
• Tempotrening (terskeltrening): Regelmessige økter på eller nær din laktatterskel (typisk 20-40 minutter sammenhengende, eller som lengre intervaller, f.eks. 3-4 x 10-15 minutter) er svært effektive for å heve denne terskelen, slik at du kan løpe raskere over lengre tid (Pfitzinger & Douglas, 2009).
• Intervalltrening (VO_2max-økter): Kortere, mer intensive intervaller (f.eks. 400m til 1600m drag) med fokus på å løfte ditt maksimale oksygenopptak. Disse løpes i en fart som er høyere enn terskelfart.
• Fartslek (Fartlek): En mindre strukturert form for fartslek hvor du varierer intensiteten basert på følelse eller terreng. Gir god variasjon og kan være mentalt befriende.
• Rolige turer/restitusjonsløp: Flertallet av løpeturene dine bør være i et rolig, lett tempo (Sone 1-2). Dette bygger aerob base uten å påføre for mye stress, og hjelper med restitusjon. Mange løper disse turene for hardt.
• Periodisering: Det er lurt å strukturere treningen i sykluser (f.eks. grunnlagstrening, spesifikk trening, formtopping) med ulikt fokus og belastning for å optimalisere adaptasjon og unngå stagnasjon og overtrening (Bompa & Buzzichelli, 2019).

2. Styrketrening for løpere

Styrketrening er et ofte undervurdert, men viktig, element for løpere.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Fordeler:
  • Skadeforebygging: Sterkere muskler og sener tåler mer belastning og kan korrigere biomekaniske ubalanser.
  • Forbedret løpsøkonomi: Sterkere muskler kan produsere kraft mer effektivt.
  • Økt kraft og fart: Spesielt viktig for bakkemestring og avslutninger.
• Fokusområder: Kjerne (mage/rygg), hofter (spesielt setemuskler), lår og legger.
• Eksempler på øvelser: Knebøy, utfall, markløftvarianter, tåhev, planke, sideplanke, hoftehev. Inkluder gjerne både bilaterale (begge bein) og unilaterale (ett bein) øvelser. 2-3 økter per uke er ofte tilstrekkelig.

3. Forbedring av løpeteknikk og -økonomi

Selv om store endringer i teknikk kan være vanskelig, kan små justeringer ha effekt.

• Stegfrekvens (kadens): Mange mosjonister har for lav stegfrekvens. Å øke kadensen (antall steg per minutt) til rundt 170-180 (eller mer) kan føre til kortere steg, landing nærmere kroppens tyngdepunkt, og redusert støtbelastning (Schubert et al., 2014).
• Holdning: Løp “høyt” med en lett fremoverlening fra anklene, ikke fra midjen. Blikket frem. Avslappede skuldre.
• Armbruk: Armene bør pendle primært fremover og bakover, ikke krysse for mye foran kroppen.
• Bakketrening: Regelmessig løping i bakker (både oppover og kontrollert nedover) bygger spesifikk styrke og kan forbedre teknikken.

4. Ernæring og hydrering

Drivstoffet du gir kroppen er avgjørende.

• Daglig kosthold: Et balansert kosthold rikt på komplekse karbohydrater, tilstrekkelig protein og sunt fett.
• Næring før trening: Sørg for å ha fylt på med energi, spesielt før lange eller harde økter.
• Næring under halvmaraton (og lange treningsturer): For distanser som halvmaraton er det viktig å innta karbohydrater underveis (f.eks. energigeler, sportsdrikk) for å opprettholde blodsukkeret og spare på glykogenlagrene. Anbefalinger ligger ofte på 30-60 gram karbohydrater per time (Jeukendrup, 2011). Øv på dette på trening!
• Hydrering: Drikk nok væske gjennom dagen og under trening/konkurranse for å unngå dehydrering, som kan redusere prestasjonen betydelig (Sawka et al., 2007).

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

5. Restitusjon og skadeforebygging

Kroppen blir sterkere i hvileperiodene mellom øktene.

• Søvn: Prioriter 7-9 timer kvalitetssøvn per natt. Søvn er kritisk for reparasjon og hormonbalanse.
• Hviledager: Legg inn minst 1-2 hviledager per uke.
• Aktiv restitusjon: Lett aktivitet som gåturer eller svømming på dager etter harde økter kan fremme blodsirkulasjon.
• Lytt til kroppen: Lær å kjenne igjen tegn på overtrening (vedvarende tretthet, høy hvilepuls, dårlig søvn, manglende motivasjon, hyppige småinfeksjoner) og juster treningen deretter.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

6. Mental trening og konkurransestrategi

• Pacing: Øv på å holde jevn fart. For halvmaraton er en jevn splitt eller en lett negativ splitt (andre halvdel litt raskere) ofte optimalt for erfarne løpere. For mindre erfarne kan en jevn innsats være best. Unngå å starte for hardt!
• Visualisering: Se for deg at du gjennomfører løpet sterkt og når målene dine.
• Håndtere ubehag: Utvikle strategier for å takle den uunngåelige smerten og trettheten.

Denne artikkelen tar sikte på å gi deg en solid plattform for å jobbe målrettet mot å forbedre din halvmaratonfart.

Relatert: VDOT – ditt magiske nummer

Hvordan sette realistiske mål

Å sette et realistisk mål krever en vurdering av din nåværende form og tidligere prestasjoner. Bruk disse trinnene for å sette et passende mål:

1. Vurder din nåværende form: Test din 5 km- eller 10 km-tid for å estimere din halvmaraton-tid. Det finnes flere kalkulatorer online som kan hjelpe deg med å gjøre dette.
2. Analyser dine treningsdata: Se på dine treningsøkter og hvordan du har forbedret deg over tid. Er det noen spesifikke områder du kan forbedre?
3. Sett et mål basert på progresjon: Basert på tidligere prestasjoner og treningsdata, sett deg et realistisk tidsmål for din halvmaraton.

Hva er VDOT?

VDOT er en måling av løpsform og blir beregnet ut hvilken tid du har løpt en viss distanse. Formelen er utarbeidet av dr. Jack Daniels en anerkjent løpetrener. VDOT nummeret reflekterer en gjennomsnittlig løpers maksimale VO2 nivå. I de fleste tilfeller er VDOT mer nyttig enn maksimal VO2, fordi den reflekterer faktisk formnivå, heller enn en måling av VO2 i et labratorium. Jack Daniels’ løpeformel beregner de ideelle treningshastighetene basert på tidligere løpeprestasjoner. Jo raskere du er i et løp, desto høyere tempo må du holde innenfor forskjellige typer løpetrening. Merk deg at VDOT ikke er et akronym, men en forkortelse av VO2max, uttalt “V-dot-O2max”. Husk at VDOT ikke er det samme som VO2max.

Estimere tid på maraton med VDOT kalkulator

Velg fanen ‘VDOT kalkulator’ i RunCulator nedenfor. Velg mellom distansene 1500, 3000, 5000, 10000, 15 km eller maraton for å få et estimat for løpstid på halmaraton. Se fanen ‘Løpstider’ for beregnet sluttid på halvmaraton. Har du en sluttid på 20 minutter på 5 km, tilsvarer det en løpstid på 1:33:12 på halvmaraton (artikkelen fortsetter under RunCulator).

, .cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field input[type='checkbox'] {color:#666;background-color:#fff;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field:focus {border-color: #666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field::-webkit-input-placeholder {color:#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field::-moz-placeholder {color:#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .pika-lendar table tbody button:hover { background :#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .pika-lendar table tbody .is-selected .pika-button { background :#666;box-shadow : inset 0 1px 3px #666;}.cp_style_161150 #form_field-161150 { }@media ( max-width: 767px ) {.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field{ font-family:inherit;font-style:inherit;font-weight:inherit;text-transform:none;font-size:9px;letter-spacing:0;text-align:left;color:#666;background-color:#fff;border-style:solid;border-width:1px 1px 1px 1px;border-radius:1px 1px 1px 1px;border-color:#bbb;active-border-color:#666;padding:0px 10px 0px 10px;}.cp_style_161150 #form_field-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #form_field-161150 placeholder { color:#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field input[type='radio'], .cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field input[type='checkbox'] {color:#666;background-color:#fff;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field:focus {border-color: #666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field::-webkit-input-placeholder {color:#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .cp-form-input-field::-moz-placeholder {color:#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .pika-lendar table tbody button:hover { background :#666;}.cp_style_161150 .cp-popup .cpro-form .pika-lendar table tbody .is-selected .pika-button { background :#666;box-shadow : inset 0 1px 3px #666;}.cp_style_161150 #form_field-161150 { }}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { width:500px;height:400px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-style:none;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-style:none;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-color:#757575;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-color:#757575;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-width:1px 1px 1px 1px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-width:1px 1px 1px 1px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target > .cp-close-link { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target > .cp-close-image { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-rotate-wrap{ transform:rotate( 0deg);}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target:hover ~ .cp-field-shadow { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 { left: 0px;top: 0px;z-index:30;}@media ( max-width: 767px ) {.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { width:400px;height:321px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-style:none;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-style:none;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-color:#757575;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-color:#757575;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-width:1px 1px 1px 1px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-width:1px 1px 1px 1px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target > .cp-close-link { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target > .cp-close-image { border-radius:0px 0px 0px 0px;}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target ~ .cp-field-shadow { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-rotate-wrap{ transform:rotate( 0deg);}.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 .cp-target:hover ~ .cp-field-shadow { }.cp_style_161150 #cp_image-1-161150 { left: 0px;top: 0px;z-index:30;}}.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 .cp-target { font-family:inherit;font-style:Inherit;font-weight:Inherit;font-size:14px;line-height:1.6;letter-spacing:0px;text-align:left;color:#555;width:199px;height:20px;}.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 .cp-rotate-wrap{ transform:rotate( 0deg);}.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 { left: 0px;top: -19px;z-index:31;}@media ( max-width: 767px ) {.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 .cp-target { font-family:inherit;font-style:Inherit;font-weight:Inherit;font-size:14px;line-height:1.6;letter-spacing:0px;text-align:left;color:#555;width:201px;height:21px;}.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 .cp-target:hover { }.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 .cp-rotate-wrap{ transform:rotate( 0deg);}.cp_style_161150 #cp_paragraph-1-161150 { left: 0px;top: -20px;z-index:31;}}@media ( max-width: 767px ) {.cp_style_161150 .cp-invisible-on-mobile {display: none !important;}}

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |