Hvor rask er du for din alder på 10 km?

I denne artikkelen skal vi gi deg en grundig oversikt over hva som regnes som gode 10 km tider for ulike aldersgrupper, forklare hvordan aldersjusteringer fungerer, og gi praktiske trenings- og livsstilstips.

Å løpe 10 km er en av de mest populære distansene innen løping, og mange løpere lurer på hvordan deres tid sammenlignes med andre i samme aldersgruppe. Spørsmålet “Hvor rask er du for din alder på 10 km?” går langt utover å bare se på tall – det handler om å forstå hvordan aldring, trening, genetikk og andre faktorer påvirker prestasjonen. I denne artikkelen skal vi gi deg en grundig oversikt over hva som regnes som gode 10 km tider for ulike aldersgrupper, forklare hvordan aldersjusteringer fungerer, og gi praktiske trenings- og livsstilstips for å hjelpe deg med å forbedre din egen løpsprestasjon.

Hva betyr alder og prestasjon i løping?

Alder spiller en betydelig rolle i løpsprestasjon, ettersom kroppens fysiske evner endres over tid. Ungdom og unge voksne har ofte en fordel når det gjelder maksimal oksygenopptak og restitusjonsevne, mens eldre løpere kan oppleve en nedgang i muskelmasse, fleksibilitet og hurtighet. Samtidig viser forskning at regelmessig trening kan redusere effektene av aldring. Det er derfor viktig å vurdere både individuelle forutsetninger og treningshistorikk når man sammenligner tider på 10 km.

For mange løpere er det å måle prestasjonen relativt til alderen en motivasjonsfaktor. Ved hjelp av aldersjusterte resultater kan man se om man ligger over eller under gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Denne metoden gir et mer rettferdig grunnlag for sammenligning enn å se på den absolutte tiden alene.

Alderjusterte tider: Hva er det?

Aldersjusterte tider, også kjent som aldersgraderte resultater, er en metode for å vurdere løpsprestasjoner på tvers av ulike aldersgrupper. Systemet justerer den faktiske løpstiden basert på statistiske data om hvordan prestasjonene typisk endres med alderen. Ved å bruke aldersjustering kan du sammenligne din tid med den beste tiden som er oppnådd innen din alderskategori.

Dette systemet er utviklet gjennom omfattende statistisk analyse og baserer seg på resultater fra utallige løp. Det gir løpere en bedre forståelse av deres potensial og lar dem se hvordan dedikert trening og riktig strategi kan hjelpe dem med å oppnå bedre resultater, uavhengig av aldersrelaterte nedgangstendenser.

Hvordan tolke 10 km tider i forhold til alder

Når du skal vurdere hvor rask du er for din alder på 10 km, er det flere aspekter du bør ta hensyn til:

Først og fremst bør du se på din absolutte tid. Dette er den tiden du faktisk bruker på å løpe distansen. Deretter kan du sammenligne denne tiden med aldersjusterte normer. For eksempel kan en 35-åring som løper 10 km på 45 minutter ligge under gjennomsnittet for sin aldersgruppe, mens en 65-åring med samme tid kan være en av de raskeste i sin kategori.

I tillegg er det viktig å vurdere din treningsbakgrunn, din genetiske predisposisjon og din livsstil. Er du en løper som trener jevnlig, eller er du nybegynner? Har du fokusert på utholdenhet eller hastighet i treningen? Slike faktorer spiller en avgjørende rolle når man skal tolke tallene og sette dem i kontekst.

Faktorer som påvirker din 10 km tid

Fysisk form og treningsbakgrunn

Din fysiske form er selvsagt en av de viktigste faktorene for hvordan du presterer på 10 km. Regelmessig kondisjonstrening, styrketrening og fleksibilitetsøvelser kan bidra til å opprettholde en høy ytelsesnivå, selv med stigende alder. Forskning har vist at strukturerte treningsprogrammer kan forbedre både aerob kapasitet og muskulær utholdenhet, noe som direkte påvirker løpstiden.

Genetiske forutsetninger

Genetikk spiller også en rolle for din maksimale prestasjon. Noen mennesker har naturlige fordeler, som bedre oksygenopptak og muskelstruktur, noe som gir dem en fordel på løpsbanen. Selv om du ikke kan endre dine genetiske forutsetninger, kan riktig trening og kosthold bidra til å optimalisere det potensialet du har.

Trening og restitusjon

Effektiv trening handler ikke bare om å presse seg selv, men også om å gi kroppen tid til å hente seg inn. Overtrening kan føre til skader og forringet ytelse. Det er derfor viktig med balansert treningsprogram som inkluderer både harde økter, intervaller og roligere langkjøringer. Restitusjon, søvn og riktig ernæring er kritiske komponenter for å sikre at kroppen får mulighet til å reparere og styrke seg mellom øktene.

Ernæring og hydrering

Et balansert kosthold og tilstrekkelig hydrering er essensielt for optimal løpsprestasjon. Næringsstoffer som karbohydrater, proteiner og sunne fettstoffer bidrar til å gi energi og bygge opp muskelvev. Mange løpere eksperimenterer med ernæringsstrategier før og under løpet for å forbedre prestasjonen ytterligere.

Psykologiske faktorer

Mental styrke og motivasjon kan ha stor innvirkning på løpsprestasjonen. Å sette seg realistiske mål, ha en positiv innstilling og kunne håndtere stress og konkurransepress er alle viktige elementer for å oppnå gode tider på 10 km. Mange idrettsutøvere benytter seg av mental trening og visualiseringsteknikker for å forberede seg mentalt til konkurranser.

Typiske 10 km tider for ulike aldersgrupper

Det finnes ingen universell standard for hva som er en “bra” tid på 10 km for alle aldersgrupper, ettersom dette varierer mye basert på treningsnivå, kjønn og individuelle forutsetninger. Imidlertid finnes det aldersjusterte tabeller og kalkulatorer som gir et referansepunkt.

For eksempel viser data fra store løpsarrangementer at menn i alderen 20-30 år ofte har tider rundt 40–45 minutter, mens kvinner i samme aldersgruppe typisk ligger mellom 45–50 minutter. For eldre løpere, som de over 60 år, kan en tid rundt 55–65 minutter være svært konkurransedyktig. Det er viktig å merke seg at disse tallene er gjennomsnittlige og at toppidrettsutøvere ofte oppnår betydelig raskere tider, selv i eldre aldersgrupper.

Ved å bruke aldersjusterte resultater kan du finne ut hvor du ligger i forhold til de beste prestasjonene innen din alderskategori. Mange løpere benytter seg av online kalkulatorer og verktøy som tar hensyn til alder, kjønn og tid for å beregne en prosentvis rangering av prestasjonen.

Hvordan forbedre din 10 km tid

Strukturert treningsprogram

For å forbedre tiden din på 10 km er det viktig å ha et godt strukturert treningsprogram. Et velbalansert program inkluderer både intervalltrening, tempotrening og lange, rolige økter. Intervalltrening øker din anaerobe kapasitet, mens lange økter forbedrer den aerobe utholdenheten. Tempotrening hjelper deg med å finne en optimal konkurransefart som du kan holde over lengre distanser.

Å variere intensiteten i treningen kan også bidra til å forhindre skader og overbelastning. Mange løpere opplever at det er fordelaktig å inkludere alternative treningsformer som sykling eller svømming for å holde kroppen i bevegelse uten å belaste den samme muskelgruppen gjentatte ganger.

Spesifikke øvelser for løpsstyrke

I tillegg til løping, kan styrketrening gi positive effekter på løpsprestasjonen. Øvelser som knebøy, utfall, og planke styrker kjernemuskulaturen, noe som er essensielt for en god løpsøkonomi. Sterke ben og en stabil kjerne kan bidra til å redusere risikoen for skader og øke løpshastigheten.

Inkluder gjerne øvelser med egen kroppsvekt i treningsøktene dine. Funksjonell trening og øvelser som forbedrer balanse og koordinasjon er også viktige, spesielt for eldre løpere som ønsker å opprettholde god teknikk og forebygge fallskader.

Intervalltrening og fartlek

Intervalltrening og fartlek (lek med tempo) er effektive metoder for å øke farten. Ved å kombinere perioder med høy intensitet med perioder med aktiv restitusjon, kan du øke både den anaerobe og aerobe kapasiteten. For eksempel kan du prøve å løpe 400–800 meter i høyt tempo med korte pauser, og gradvis øke intensiteten etter hvert som du blir sterkere.

Fartlek er en mer uformell treningsmetode der du varierer tempoet etter terreng og dagsform. Dette kan være en morsom og mindre strukturell måte å trene på, og det kan bidra til å holde motivasjonen oppe over tid.

Langkjøringer og restitusjon

Langkjøringer er fundamentet for utholdenhetstrening. Selv om de kanskje ikke direkte forbedrer farten din, bygger de en solid aerob base som gjør det mulig å løpe raskere over kortere distanser. Det er viktig å planlegge langkjøringer med nok tid til restitusjon etterpå, slik at kroppen kan tilpasse seg treningen og unngå overtrening.

Planlegg treningsøktene dine slik at du får perioder med høy intensitet vekselvis med rolige økter og nok søvn. Restitusjon er ikke bare en pause fra trening – det er en aktiv prosess der kroppen reparerer seg selv og blir sterkere.

Kosthold, hydrering og mental trening

Optimal ernæring for løpere

Kostholdet ditt spiller en vesentlig rolle i hvordan du presterer på 10 km. Et balansert kosthold med riktige mengder karbohydrater, proteiner og fett kan gi deg den nødvendige energien til å yte ditt beste. Karbohydrater er den viktigste energikilden under intensive løpeøkter, mens proteiner bidrar til muskelreparasjon og vekst.

Mange løpere opplever at en diett med naturlige, ubehandlede matvarer gir bedre resultater enn en diett med mye bearbeidet mat. Inkluder rikelig med frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder i dagligmenyen. Det kan også være lurt å konsultere en ernæringsfysiolog for å få skreddersydde råd basert på dine individuelle behov og treningsmål.

Viktigheten av hydrering

Hydrering er essensielt for optimal prestasjon. Under en 10 km økt kan du miste mye væske gjennom svette, og det er viktig å erstatte disse væsketapene både under og etter trening. Drikk vann regelmessig og vurder elektrolyttdrikker hvis du trener under forhold med høy temperatur eller intens aktivitet.

Ved å opprettholde et jevnt inntak av væske kan du unngå dehydrering, noe som kan føre til redusert ytelse, muskelkramper og tretthet. Sørg for å drikke nok både før, under og etter løpet for å sikre at kroppen fungerer optimalt.

Mental trening og målsetting

Mental styrke er ofte like viktig som fysisk form. For mange løpere kan selvtillit, fokus og evnen til å håndtere stress være avgjørende faktorer for å oppnå gode tider. Mental trening kan inkludere visualisering, meditasjon og pusteøvelser. Å visualisere et vellykket løpet kan hjelpe deg med å bygge den mentale motstandskraften som kreves for å gjennomføre harde økter og konkurranser.

Målsetting er en annen viktig del av den mentale treningen. Sett deg både kortsiktige og langsiktige mål, og delmål underveis. Ved å ha klare, realistiske mål kan du holde motivasjonen oppe og måle fremgangen din over tid.

Relatert: Hvor rask er du på maraton?

Vanlige misoppfatninger om alder og løpsprestasjon

Aldring betyr automatisk redusert prestasjon

En vanlig misoppfatning er at løpsprestasjonen nødvendigvis forringes kraftig med alderen. Selv om den maksimale prestasjonen kan avta noe, viser forskning at regelmessig trening kan opprettholde en høy prestasjonsnivå langt opp i årene. Mange eldre løpere overgår yngre kolleger når det gjelder teknikk, erfaring og konsistens.

Det er for sent å begynne å trene

En annen myte er at man ikke kan forbedre sin 10 km tid hvis man begynner å trene sent i livet. Forskning har imidlertid vist at selv personer som starter med strukturert trening i en eldre alder kan oppnå imponerende resultater. Nøkkelen er å tilpasse treningen etter kroppens signaler, starte rolig og gradvis øke intensiteten.

Man trenger ekstremt mye trening for å se forbedringer

Det er også en misoppfatning at man må trene ekstremt mye for å se forbedringer på 10 km. Kvaliteten på treningen, ikke bare kvantiteten, er avgjørende. Med riktig opplegg kan til og med moderate mengder trening gi betydelige forbedringer i både utholdenhet og hastighet. Det er viktig å huske at restitusjon og variasjon i treningen er like viktige som selve treningsøktene.

Hvordan sette realistiske mål og følge fremgangen din

Definer dine mål

Det første steget for å forbedre din 10 km tid er å sette klare og realistiske mål. Er målet ditt å bryte en bestemt tid, for eksempel 45 minutter, eller ønsker du å forbedre din aldersjusterte plassering? Ved å definere et mål kan du legge opp en plan som tar høyde for både trening, kosthold og mental forberedelse.

Spor fremgangen din

Å ha en oversikt over treningsøktene dine kan gi deg viktig innsikt i hva som fungerer og hva som bør justeres. Bruk apper, treningslogger eller en digital klokke for å registrere tider, distanser og intensitet. Dette gjør det enklere å se mønstre og gi deg motivasjon når du ser forbedringer over tid.

Juster planen underveis

Ingen treningsplan er statisk. Etter hvert som du blir sterkere og mer erfaren, kan det være nødvendig å justere treningsprogrammet for å unngå platåer i prestasjonen. Vær åpen for å eksperimentere med nye treningsmetoder, og husk at selv små justeringer i intensitet, volum eller restitusjon kan ha stor betydning for resultatene dine.

Bruk aldersgraderte verktøy

Det finnes flere online kalkulatorer og verktøy som kan hjelpe deg med å se hvordan din 10 km tid rangerer i forhold til andre i din aldersgruppe. Disse verktøyene kan være nyttige for å sette mål og forstå om du ligger over eller under gjennomsnittet. Ved å benytte slike ressurser kan du også få inspirasjon til hvordan du kan tilpasse treningen for å nå dine personlige mål.

Praktiske treningsråd for løpere i alle aldre

Variasjon i treningen

For å unngå monotoni og redusere risikoen for skader, er variasjon avgjørende. Bytt mellom ulike treningsøkter som intervaller, langkjøringer, tempotrening og roligere restitusjonsøkter. Variasjon holder både kropp og sinn friskt og motvirker overbelastningsskader. I tillegg kan varierte treningsmetoder bidra til bedre teknikk og løpsøkonomi.

Lytte til kroppen

En viktig del av enhver treningsprosess er å lære seg å lytte til kroppens signaler. Hvis du føler deg overtrent eller opplever smerter, er det essensielt å ta en pause og gi kroppen tid til å restituere. Å balansere trening og hvile er spesielt viktig for eldre løpere, men gjelder for alle. Vær oppmerksom på kroppens advarsler og juster treningen deretter.

Inkluder teknikktrening

Løpsteknikk kan spille en stor rolle i hvordan du presterer. Små justeringer i steget, holdningen og armbevegelsene kan føre til betydelige forbedringer i løpsøkonomien. Det kan være nyttig å få hjelp fra en trener eller delta i løpegrupper der du får tilbakemeldinger på teknikken din. Noen ganger kan videoanalyse av din egen løpeteknikk være en øyeåpner og bidra til å avdekke forbedringspotensialet.

Bruk teknologi

Moderne teknologi som GPS-klokker, pulsbelter og løpeapper kan være uvurderlige verktøy for å spore fremgang og analysere treningsøktene dine. Ved å samle data over tid kan du identifisere trender og tilpasse treningen for å optimalisere prestasjonen. Dette gir deg en mer målbar tilnærming til treningen, og du kan sammenligne dine resultater med aldersjusterte standarder.

Hvordan motivere seg selv og holde treningsgleden oppe

Sett delmål og feir fremgang

Store mål kan virke uoppnåelige hvis de ikke brytes ned i mindre, håndterbare delmål. Feir de små seirene underveis – enten det er en forbedring på noen sekunder, en ekstra kilometer i langkjøringen, eller en ny personlig rekord. Denne tilnærmingen bidrar til økt motivasjon og gir deg en følelse av mestring.

Tren med andre

Det sosiale aspektet ved trening kan være en stor motivasjonsfaktor. Å delta i løpegrupper, ta del i lokale løp eller ha en treningspartner kan bidra til at du holder deg engasjert og inspirert. Det kan også gi deg muligheten til å lære av andre, utveksle erfaringer og oppdage nye treningsmetoder.

Varier treningsmiljøet

For mange kan det å trene i nye omgivelser gjøre treningen mer interessant. Prøv å løpe i forskjellige parker, på nye ruter eller til og med utendørs arrangementer. Å bryte den daglige rutinen kan bidra til å holde både motivasjonen og treningsgleden oppe.

Mental styrke og visualisering

Som nevnt tidligere, er mental trening en viktig del av en helhetlig tilnærming til løping. Bruk noen minutter før hver treningsøkt eller konkurranse til å visualisere en vellykket prestasjon. Denne praksisen kan hjelpe deg med å bygge selvtillit og redusere nervøsitet, slik at du er bedre forberedt både mentalt og fysisk.

Relatert: Ytelse på distanser basert på alder

Tid på distanse basert på alder

Verdens beste løpere ligger kanskje langt foran de aller fleste av oss, så det er ikke like relevant for oss vanlige dødelige å sammenligne oss med disse. Men hva med å se hvor raskt du løper, sammenlignet med de beste på din alder innenfor forskjellige distanser? Med SpurtAge løpekalkulator kan du gjøre det. Legg inn alder, kjønn og distanse, for å se din oppnåelsesgrad i prosent sammenlignet med de beste i verden på din alder (Alle felter må være fylt ut. ‘0’ dersom det ikke er verdier i feltene timer, minutter eller sekunder).

Hvordan ligger du an? Hvis du er 50 år og løper 10 km på 40 minutter, vil du ha en oppnåelsesgrad på omtrent 75 prosent, noe som slett ikke er verst for en 50-åring. Sett deg mål om å forbedre din oppnåelsesgrad innenfor en gitt distanse. Gi deg selv ett år å trene på, og se hvor mye du kan forbedre deg!

Hvordan bruke aldersjusterte resultater for å planlegge treningen

Analyser dine resultater

For å få mest mulig ut av aldersjusterte resultater, er det viktig å analysere dine egne data over tid. Sammenlign resultatene dine fra ulike konkurranser og treningsøkter, og se om du ser en positiv utvikling. Ved å notere endringer og trender kan du justere treningsprogrammet ditt slik at det fokuserer på de områdene som trenger forbedring.

Sett konkrete mål basert på data

Data fra aldersjusterte resultater kan brukes til å sette spesifikke og målbare mål. For eksempel, hvis du oppdager at du ligger 20 % under toppresultatene i din aldersgruppe, kan du bruke denne informasjonen til å sette et mål om å redusere tiden med et visst antall sekunder innen et gitt tidsrom. Denne typen målsetting er både motiverende og realistisk, da den bygger på faktiske prestasjoner.

Juster treningsbelastningen

Når du har analysert dine resultater, kan du tilpasse treningsbelastningen. Hvis du for eksempel ser at tempoøktene dine ikke gir ønsket forbedring, kan du vurdere å endre intensiteten eller varigheten på disse øktene. Alderjusterte resultater gir et godt grunnlag for å finne ut hva som fungerer best for din kropp og ditt treningsnivå.

Tips for løpere i ulike alderskategorier

Unge løpere (20-35 år)

For yngre løpere er det ofte viktig å fokusere på å bygge en solid aerob base. Kombiner lange, rolige økter med intervalltrening for å øke både utholdenhet og hastighet. Det er også viktig å innlemme styrketrening for å forebygge skader og bygge en stabil kjerne. Unge løpere har ofte større restitusjonsevne, så det kan være gunstig å ha en mer intensiv treningsplan, men husk å balansere intensitet med tilstrekkelig hvile.

Midaldrende løpere (35-55 år)

I denne aldersgruppen er det viktig å tilpasse treningen for å unngå overbelastning. Prioriter kvalitet over kvantitet og sørg for at du inkluderer tilstrekkelig restitusjon. Fokus på løpsteknikk, fleksibilitet og styrketrening kan bidra til å opprettholde god løpsprestasjon. Mange i denne gruppen har ofte erfaring og disiplin, noe som kan være en stor fordel hvis treningen planlegges og gjennomføres målrettet.

Eldre løpere (55+ år)

For eldre løpere er det helt essensielt å lytte til kroppen og unngå unødvendig belastning. Treningsøktene bør inneholde mye restitusjon, og det kan være lurt å fokusere på teknikk, balanse og moderat intensitet. Selv om den maksimale hastigheten kan reduseres med alderen, kan jevn og strukturert trening sikre at du holder en konkurransedyktig tid for din aldersgruppe. Et fokus på forebyggende trening og tilpassede øvelser kan redusere risikoen for skader og bidra til å opprettholde en høy livskvalitet.

Hvordan integrere løping i en travel hverdag

Planlegg treningsøktene dine

Selv om du har en hektisk timeplan, er det mulig å integrere regelmessig løping i hverdagen. Det kan være nyttig å sette av bestemte tider i uken for trening, slik at dette blir en fast del av rutinen din. Bruk kalenderen aktivt og planlegg både treningsøkter og restitusjonsdager. Å ha en strukturert plan kan hjelpe deg med å holde deg disiplinert og nå dine mål, selv med en travel hverdag.

Bruk korte, effektive økter

Hvis du har begrenset tid, kan du velge korte, høyintensive økter som intervalltrening. Selv 20–30 minutter med intensiv løping kan gi gode resultater hvis treningsøkten er godt planlagt. Denne typen trening er effektiv for å øke både hastigheten og den aerobe kapasiteten, og kan enkelt tilpasses en travel timeplan.

Kombiner trening med andre aktiviteter

Noen ganger kan det være en fordel å kombinere trening med andre daglige gjøremål. For eksempel kan du sykle eller gå til jobb, eller planlegge en rolig joggetur sammen med venner i helgen. Å integrere fysisk aktivitet i hverdagen kan bidra til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, samtidig som det gir deg de nødvendige fordelene av strukturert trening.

Teknologi og verktøy for å måle løpsprestasjon

Bruk av pulsmålere og GPS-klokker

Moderne teknologi har revolusjonert måten vi trener på. Pulsmålere og GPS-klokker gir nøyaktige data om tempo, distanse og puls, noe som gjør det enklere å analysere prestasjonen din. Ved å bruke slike verktøy kan du spore fremgangen over tid og få et bedre grunnlag for å justere treningen.

Online kalkulatorer for aldersjustering

Det finnes flere online verktøy og kalkulatorer som hjelper deg med å finne ut hvor rask du er i forhold til din aldersgruppe. Disse verktøyene benytter seg av store databaser med resultater fra løp over hele verden og gir deg en prosentvis rangering. Ved å bruke slike verktøy kan du få en bedre forståelse av hvordan du ligger an, og hvilke områder du bør fokusere på for å forbedre din tid.

Analyseringsverktøy og treningsapper

I tillegg til pulsmålere og GPS-klokker, finnes det treningsapper som lar deg lagre og analysere treningsdata over tid. Disse appene gir ofte grafiske fremstillinger av fremgangen din, noe som kan være en stor motivasjonsfaktor. Ved å ha tilgang til detaljert informasjon om hver treningsøkt, kan du optimalisere treningen og sette mer realistiske mål.

Avsluttende refleksjoner

Når du nå har fått en oversikt over hva som påvirker 10 km prestasjoner, og hvordan du kan sammenligne din egen tid med andre i din aldersgruppe, er det på tide å omsette teori til praksis. Ved å fokusere på både fysisk og mental trening, kombinert med et bevisst kosthold og tilstrekkelig restitusjon, legger du grunnlaget for kontinuerlig forbedring. Uansett om du er nybegynner eller erfaren løper, kan tilpasset trening og realistiske mål bidra til at du stadig nærmer deg ditt personlige potensial.

Vi håper at denne artikkelen har gitt deg innsikt, inspirasjon og konkrete verktøy for å evaluere og forbedre din 10 km tid. Ved å integrere de nevnte strategiene og rådene i din daglige rutine, vil du ikke bare se forbedringer på tidtakingen, men også oppleve en økt livskvalitet og glede i din treningshverdag.

For den dedikerte løperen er utfordringen med å måle hvor rask man er for sin alder et verktøy for selvutvikling og motivasjon. Uansett om du konkurrerer i lokale løp eller løper for helsens skyld, gir en bevisst tilnærming til trening og prestasjon deg muligheten til å tilpasse innsatsen slik at den matcher dine personlige mål og forutsetninger.

Fortsett å utfordre deg selv, eksperimenter med ulike treningsmetoder, og ikke vær redd for å søke råd fra eksperter. Med de rette strategiene kan du ikke bare forbedre dine løpende tider, men også opprettholde en sunn og aktiv livsstil gjennom alle livets faser.