Denne artikkelen vil gå i dybden på dette spørsmålet, diskutere ulike perspektiver, og gi praktiske løsninger basert på faglig kunnskap.
Trening er en viktig del av en sunn livsstil, og mange lurer på hvor ofte man egentlig bør trene for å oppnå optimale resultater. Svaret er ikke nødvendigvis det samme for alle, da individuelle mål, alder, helse, og treningsnivå spiller en betydelig rolle.
Hva er anbefalingene for trening?
I henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO), anbefales voksne å utføre minst 150 minutter med moderat intens aerob aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke (WHO, 2020). Disse retningslinjene inkluderer også styrketrening som bør gjennomføres minst to ganger i uken. Disse generelle anbefalingene kan imidlertid justeres basert på individuelle mål som vekttap, muskelbygging eller utholdenhetstrening.
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Variasjoner i anbefalingene
Selv om disse retningslinjene er et godt utgangspunkt, kan de variere avhengig av individets målsettinger. For eksempel kan idrettsutøvere eller de som trener for spesifikke konkurranser ha behov for betydelig mer trening enn den generelle befolkningen. På den andre siden kan personer som nettopp har startet med trening, ha behov for en mer gradvis tilnærming for å unngå overbelastning eller skader.
Hvordan påvirker treningsfrekvens resultater?
Treningsfrekvens spiller en stor rolle i hvor raskt og effektivt man kan nå sine treningsmål. Det finnes flere faktorer som påvirker dette, blant annet treningstype, intensitet og restitusjonstid. For optimal fremgang bør man vurdere både hyppighet, varighet og intensitet i treningen.
Styrketrening
For de som fokuserer på styrketrening, anbefales det ofte å trene hver muskelgruppe minst to ganger i uken (Schoenfeld et al., 2016). Forskning har vist at denne frekvensen gir optimale resultater når det gjelder muskelvekst og styrkeøkning. Styrketrening kan deles inn i ulike økter, hvor man fokuserer på ulike muskelgrupper på forskjellige dager. Dette sikrer både tilstrekkelig trening og nødvendig hvile for hver muskelgruppe.
Kondisjonstrening
Når det gjelder kondisjonstrening, kan hyppigheten variere avhengig av intensiteten. For eksempel kan lavintensiv trening, som rolig jogging eller sykling, utføres daglig uten fare for overbelastning. Derimot krever høyintensiv intervalltrening (HIIT) lengre restitusjonstid, og bør derfor utføres 2-3 ganger per uke for å sikre tilstrekkelig restitusjon (Laursen & Jenkins, 2002).
Betydningen av restitusjon
Restitusjon er en viktig, men ofte undervurdert del av treningsrutinen. Uten tilstrekkelig hvile kan kroppen oppleve overbelastning, noe som kan føre til redusert ytelse og økt risiko for skader.
Hvordan balansere trening og hvile?
En vanlig feil mange gjør, er å ikke gi kroppen nok hvile mellom treningsøkter. Dette gjelder spesielt for styrketrening, hvor musklene trenger tid til å reparere og bygge seg opp igjen. En balansert treningsplan bør inkludere minst én hviledag per uke, og det anbefales å variere mellom ulike typer trening for å gi musklene mulighet til å restituere seg.
Hva er de langsiktige fordelene ved regelmessig trening?
Regelmessig fysisk aktivitet har mange dokumenterte fordeler for både fysisk og mental helse. Trening bidrar til å redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjertesykdommer, diabetes og fedme (Pedersen & Saltin, 2015). I tillegg har fysisk aktivitet vist seg å forbedre humør og mental helse, redusere stress og angst, samt forbedre søvnkvaliteten.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Trening for ulike livsstadier
Hvor ofte man bør trene kan også påvirkes av alder. For eksempel har eldre voksne behov for en treningsplan som fokuserer på balanse og fleksibilitet i tillegg til styrke og kondisjon. Barn og ungdom, på den andre siden, har ofte høyere energinivåer og bør siktes mot minst én time moderat til intens aktivitet daglig (WHO, 2020).
Relatert: Hvor ofte trene løping
Praktiske treningsplaner for ulike mål
En av de største utfordringene mange møter, er å tilpasse en treningsplan som passer deres livsstil og målsettinger. I dette avsnittet vil vi se på noen praktiske eksempler på treningsplaner som tar hensyn til både treningsfrekvens og mål.
Trening for vekttap
For de som har som mål å gå ned i vekt, kan det være nyttig å øke treningsfrekvensen til fem dager per uke, med en kombinasjon av kondisjon og styrketrening (Shaw et al., 2006). Vekttap krever et kaloriunderskudd, noe som kan oppnås gjennom en kombinasjon av trening og kostholdsendringer. Intervalltrening kan også være svært effektivt for å øke forbrenningen, både under og etter trening (Tremblay et al., 1994).
Trening for muskelvekst
For de som fokuserer på muskelvekst, kan det være nyttig å trene hver muskelgruppe minst to ganger i uken, som tidligere nevnt. Her er det viktig å variere øvelser, sett og repetisjoner for å stimulere muskelvekst og unngå stagnasjon (Kraemer & Ratamess, 2004). I tillegg bør man sikre tilstrekkelig proteininntak for å støtte muskeloppbygging.
Hvordan tilpasse treningsfrekvens til livsstil?
En viktig del av å utvikle en vellykket treningsplan er å sørge for at den passer inn i ens livsstil. Mange sliter med å opprettholde en jevn treningsrutine på grunn av travle hverdager. Dette krever en viss grad av fleksibilitet og tilpasning for å sikre at man klarer å oppnå sine treningsmål over tid.
Trening for den travle personen
For de med en travel hverdag kan korte og intensive treningsøkter, som HIIT, være en effektiv løsning. Disse øktene kan gjennomføres på 20-30 minutter og gir høy forbrenning og utholdenhetseffekter (Gibala & McGee, 2008). I tillegg kan det være nyttig å planlegge trening som en fast del av dagen, for eksempel ved å trene om morgenen før jobb.
Relatert: Hvor ofte trene intervall
Hvordan justere treningsfrekvens etter individuelle behov?
Som nevnt tidligere, er det viktig å justere treningsfrekvensen basert på individuelle behov og treningsnivå. Dette kan innebære å starte forsiktig og gradvis øke intensiteten og frekvensen etter hvert som man blir sterkere og mer utholdende.
Trening for nybegynnere
Nybegynnere bør fokusere på å utvikle en stabil treningsrutine uten å overbelaste kroppen. Her kan det være lurt å starte med 2-3 treningsøkter i uken, og gradvis øke til 4-5 økter etter hvert som kroppen tilpasser seg treningen (Ratamess et al., 2009). Variasjon i treningsøktene kan også bidra til å holde motivasjonen oppe.
Trening for de mer erfarne
Erfarne treningsutøvere har ofte høyere toleranse for intens trening og kan trene oftere uten å risikere overbelastning. For dem kan en treningsplan med 5-6 treningsøkter per uke være optimal, med en blanding av styrke- og kondisjonstrening (Baechle & Earle, 2008). Det er likevel viktig å fortsette å lytte til kroppen og justere treningsplanen basert på progresjon og restitusjon.
Konklusjon
Det finnes ingen universell fasit på hvor ofte man bør trene, da dette avhenger av individuelle mål, fysisk tilstand, og personlige preferanser. For noen kan 3-4 økter per uke være tilstrekkelig, mens andre trenger mer hyppig trening for å nå sine mål. Det viktigste er å finne en balanse mellom trening og hvile som passer ens livsstil og sikrer langvarig motivasjon og progresjon.
Ved å følge anbefalinger fra pålitelige kilder som WHO, samt å justere treningsfrekvensen etter individuelle behov, kan man oppnå optimal fysisk og mental helse. Husk at både kontinuitet og variasjon er nøkkelen til suksess i treningsrutinen. Uansett om målet er vekttap, muskelvekst eller generell helse, er det viktig å tilpasse treningen slik at den passer inn i hverdagen og sikrer fremgang over tid.
Referanser
- Baechle, T. R., & Earle, R. W. (2008). Essentials of strength training and conditioning. Human Kinetics.
- Gibala, M. J., & McGee, S. L. (2008). Metabolic adaptations to short-term high-intensity interval training: a little pain for a lot of gain? Exercise and Sport Sciences Reviews, 36(2), 58-63.
- Kraemer, W. J., & Ratamess, N. A. (2004). Fundamentals of resistance training: Progression and exercise prescription. Medicine & Science in Sports & Exercise, 36(4), 674-688.
- Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training: Optimising training programmes and maximising performance in highly trained endurance athletes. Sports Medicine, 32(1), 53-73.
- Pedersen, B. K., & Saltin, B. (2015). Exercise as medicine – evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 25(S3), 1-72.
- Ratamess, N. A., Alvar, B. A., Evetoch, T. K., Housh, T. J., Kibler, W. B., Kraemer, W. J., & Triplett, N. T. (2009). American College of Sports Medicine position stand: Progression models in resistance training for healthy adults. Medicine & Science in Sports & Exercise, 41(3), 687-708.
- Schoenfeld, B. J., Ogborn, D., & Krieger, J. W. (2016). Dose-response relationship between weekly resistance training volume and increases in muscle mass: A systematic review and meta-analysis. Journal of Sports Sciences, 34(18), 1835-1848.
- Shaw, K., Gennat, H., O’Rourke, P., & Del Mar, C. (2006). Exercise for overweight or obesity. Cochrane Database of Systematic Reviews, 18(4), CD003817.
- Tremblay, A., Simoneau, J. A., & Bouchard, C. (1994). Impact of exercise intensity on body fatness and skeletal muscle metabolism. Metabolism, 43(7), 814-818.
- Verdens helseorganisasjon (WHO). (2020). Physical activity and adults.