Hvor mye trening for nybegynnere

Denne artikkelen gir en omfattende gjennomgang av hvor mye trening som er passende for nybegynnere, basert på vitenskapelig forskning og ekspertanbefalinger.

Trening har blitt en essensiell del av hverdagen for mange mennesker, enten det er for å forbedre fysisk helse, mental velvære eller for å oppnå spesifikke treningsmål. For nybegynnere kan det imidlertid være utfordrende å navigere i jungelen av treningsråd og anbefalinger. Hvor mye trening er egentlig nødvendig for å oppnå gode resultater, og hvordan bør man gå frem for å unngå skader eller utbrenthet?

Hva definerer en nybegynner?

Før vi dykker ned i treningsanbefalingene, er det viktig å definere hva vi mener med «nybegynner». En nybegynner innen trening er en person som enten er helt ny til systematisk fysisk aktivitet, eller som ikke har trent regelmessig over en lengre periode. Dette kan inkludere personer som aldri har satt sin fot i et treningsstudio, så vel som de som har hatt en lang pause fra trening og ønsker å komme i gang igjen.

Nybegynnere har ofte en lavere fysisk kapasitet enn erfarne treningsutøvere, og de trenger mer tid til å tilpasse seg de fysiske kravene ved regelmessig trening. Dette krever en gradvis tilnærming til treningsmengden for å unngå skader og sikre at motivasjonen opprettholdes.

Viktigheten av en gradvis tilnærming

En av de vanligste feilene nybegynnere gjør, er å starte for hardt og for raskt. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg nye treningsstimuli, og det er avgjørende å gi den denne tiden for å unngå overtrening og skader (Kraemer & Ratamess, 2004). En gradvis tilnærming til trening innebærer å begynne med lav intensitet og volum, og deretter gradvis øke belastningen etter hvert som kroppen blir sterkere og mer utholdende.

Treningens frekvens og varighet

For en nybegynner anbefales det generelt å starte med trening tre ganger i uken, med en varighet på 20-30 minutter per økt (Garber et al., 2011). Dette gir kroppen tilstrekkelig tid til å restituere mellom øktene, samtidig som det gir nok stimuli til å fremme forbedringer i kondisjon, styrke og generell helse.

Intensitet: Hvordan måle den og hvorfor den betyr noe

Intensiteten på treningen bør også være moderat for nybegynnere. En måte å måle intensiteten på er gjennom opplevd anstrengelse (RPE – Rate of Perceived Exertion), som går på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er ingen anstrengelse, og 10 er maksimal innsats (Borg, 1982). For nybegynnere bør intensiteten ligge på rundt 4-5 på denne skalaen. Dette tilsvarer en trening der du puster raskere enn normalt, men fortsatt kan føre en samtale.

En annen måte å måle intensitet på er gjennom hjertefrekvens. For nybegynnere bør målpulsen være mellom 50-70 % av maksimal hjertefrekvens, som kan estimeres ved å trekke alderen fra 220 (Tanaka, Monahan, & Seals, 2001). Dette gir en god balanse mellom utfordring og sikkerhet, noe som er spesielt viktig for å opprettholde motivasjonen og unngå skader.

Relatert: Hvordan du skal øke treningsmengden

Valg av treningsformer for nybegynnere

Når man starter med trening, er det viktig å velge aktiviteter som både er effektive og som gir glede. Gleden ved trening er ofte undervurdert, men forskning viser at de som finner glede i treningen sin, er mer tilbøyelige til å opprettholde en aktiv livsstil på lang sikt (Deci & Ryan, 2000).

Kardio: Den beste treningsformen for hjertet

Kardiovaskulær trening, eller kondisjonstrening, er en essensiell del av enhver treningsplan. For nybegynnere kan dette inkludere aktiviteter som rask gange, sykling, svømming eller lett jogging. Kardio bidrar til å forbedre hjerte- og lungekapasiteten, redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, og kan også hjelpe med vekttap (Thompson et al., 2013).

Styrketrening: Bygging av muskler og forebygging av skader

Styrketrening er også en viktig komponent for nybegynnere. Det hjelper ikke bare med å bygge muskelmasse og styrke, men også med å øke stoffskiftet, forbedre beinhelsen og redusere risikoen for skader (Westcott, 2012). For nybegynnere anbefales det å starte med kroppsvektøvelser som knebøy, armhevinger og utfall, før man gradvis introduserer motstand i form av manualer eller strikker.

Fleksibilitet og balanse: En oversett, men viktig del av treningen

Fleksibilitetstrening, som tøying og yoga, er ofte oversett, men er avgjørende for å opprettholde en god bevegelsesradius og forhindre stivhet og skader (Shrier, 2004). Balanseøvelser, som å stå på ett bein eller bruke en balansepute, kan også være gunstig, spesielt for eldre nybegynnere, for å redusere risikoen for fall.

Ernæring og hydrering: Støtte for treningsreisen

Trening alene er ikke nok for å oppnå optimale resultater; riktig ernæring og hydrering spiller en kritisk rolle. For nybegynnere er det viktig å forstå hvordan man kan støtte treningen sin gjennom et balansert kosthold som gir tilstrekkelig energi og næringsstoffer.

Makronæringsstoffer: Kroppens drivstoff

Karbohydrater, proteiner og fett er de tre hovedmakronæringsstoffene som kroppen trenger for å fungere optimalt, spesielt under trening.

  • Karbohydrater: Kroppens primære energikilde under trening. For nybegynnere bør karbohydrater utgjøre en betydelig del av kostholdet, spesielt komplekse karbohydrater som fullkorn, frukt og grønnsaker (Jeukendrup & Gleeson, 2010).
  • Proteiner: Viktige for muskelreparasjon og vekst. Nybegynnere som begynner med styrketrening, bør sikte på å få i seg tilstrekkelige mengder protein fra kilder som magert kjøtt, fisk, egg, og plantebaserte alternativer som bønner og linser (Phillips & Van Loon, 2011).
  • Fett: Essensielt for hormonproduksjon og absorpsjon av visse vitaminer. Nybegynnere bør fokusere på sunne fettkilder som avokado, nøtter, frø og fet fisk (Jensen et al., 2017).

Mikronæringsstoffer: Nøklene til helse

Vitaminer og mineraler er essensielle for mange av kroppens funksjoner, inkludert energiproduksjon og immunsystemets helse. For nybegynnere er det viktig å sikre et inntak av næringsrike matvarer som gir en bred profil av vitaminer og mineraler, inkludert jern, kalsium, vitamin D og B-vitaminer (Lukaski, 2004).

Hydrering: Mer enn bare å drikke vann

Vann er kritisk for optimal ytelse, men hydrering handler ikke bare om å drikke vann. Elektrolytter, som natrium, kalium og magnesium, spiller en viktig rolle i å opprettholde væskebalansen, spesielt under svette treninger (Maughan & Shirreffs, 2010). Nybegynnere bør fokusere på å drikke tilstrekkelig med vann gjennom dagen, og vurdere sportsdrikker under lengre eller mer intense økter.

Relatert: Kom i form på 12 uker

Hvor mye progresjon er realistisk?

Nybegynnere kan ofte oppleve raske forbedringer i de første ukene av treningsprogrammet, en effekt kjent som «nybegynnergevinster». Dette inkluderer økt styrke, bedre kondisjon og vekttap. Imidlertid vil progresjonen etter hvert avta, og det er viktig å ha realistiske forventninger for å unngå skuffelse.

Sette mål: SMART-målsetting for nybegynnere

Å sette seg mål er en effektiv måte å holde seg motivert på. For nybegynnere er det spesielt nyttig å bruke SMART-prinsippet (Specific, Measurable, Achievable, Relevant, Time-bound) når man setter mål (Doran, 1981). Dette kan inkludere mål som å gå ned i vekt, løpe en 5 km, eller øke antall armhevinger.

Forventet progresjon: Når kommer resultatene?

Resultatene vil variere avhengig av individuelle faktorer som alder, kjønn, genetikk, og den innsatsen som legges ned. Generelt kan nybegynnere forvente å se merkbare forbedringer i styrke og kondisjon innen 4-6 uker, med mer signifikante endringer innen 3-6 måneder (Baechle & Earle, 2008).

Unngå vanlige feller: Hva nybegynnere bør være klar over

Til tross for de mange fordelene med trening, er det også potensielle feller som nybegynnere bør være oppmerksomme på.

Overtrening: Når det blir for mye av det gode

Overtrening oppstår når kroppen ikke får nok tid til å restituere seg mellom treningsøktene, noe som kan føre til utmattelse, redusert ytelse og økt risiko for skader (Meeusen et al., 2013). Nybegynnere bør være spesielt forsiktige med å ikke overdrive treningen, og heller lytte til kroppen sin.

Unngå skader: Viktigheten av riktig teknikk

Skader er en vanlig risiko for nybegynnere, spesielt når det gjelder styrketrening. Riktig teknikk er avgjørende for å unngå skader, og det kan være nyttig å få veiledning fra en personlig trener eller bruke ressurser som instruksjonsvideoer for å sikre at øvelsene utføres korrekt (Faigenbaum et al., 2009).

Variasjon og periodisering: Hold treningen interessant og effektiv

Variasjon i treningsrutinen er ikke bare viktig for å holde treningen interessant, men også for å unngå plateauer i progresjonen. Periodisering, som innebærer å variere treningsintensitet og volum over tid, kan være spesielt nyttig for å sikre kontinuerlig fremgang og redusere risikoen for overtrening (Issurin, 2010).

Mental helse og trening: Mer enn bare fysisk styrke

Trening har ikke bare fysiske fordeler, men også betydelige mentale fordeler. Forskning viser at regelmessig trening kan bidra til å redusere symptomer på depresjon og angst, forbedre humøret og øke kognitiv funksjon (Mikkelsen et al., 2017).

Trening som stressmestring

For nybegynnere kan trening være en effektiv måte å håndtere stress på. Fysisk aktivitet bidrar til frigjøring av endorfiner, kroppens naturlige «lykkehormoner», og kan også bidra til å distrahere fra stressfaktorer i hverdagen (Salmon, 2001).

Motivasjon: Hvordan holde på treningsvanene

Å opprettholde motivasjonen kan være utfordrende, spesielt for nybegynnere. Det kan være nyttig å sette seg kortsiktige mål, belønne seg selv for små suksesser, og finne en treningspartner for å holde seg ansvarlig. Samtidig er det viktig å huske at trening er en langsiktig investering i helsen, og at det er normalt med perioder hvor motivasjonen kan dale.

Konklusjon

For nybegynnere er det avgjørende å starte treningsreisen på en måte som er bærekraftig, trygg og motiverende. Ved å følge en gradvis tilnærming til treningsvolum og intensitet, velge riktige treningsformer, og kombinere dette med et balansert kosthold og tilstrekkelig hydrering, kan nybegynnere legge grunnlaget for en sunn og aktiv livsstil. Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger til progresjon, unngå vanlige fallgruver som overtrening og skader, og ikke minst, å verdsette de mentale fordelene som trening kan tilby. Med riktig tilnærming kan trening bli en kilde til glede og styrke, som gir livslange fordeler.

Referanser

  1. Baechle, T. R., & Earle, R. W. (2008). Essentials of strength training and conditioning (3rd ed.). Human Kinetics.
  2. Borg, G. A. (1982). Psychophysical bases of perceived exertion. Medicine & Science in Sports & Exercise, 14(5), 377-381.
  3. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The «what» and «why» of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268.
  4. Doran, G. T. (1981). There’s a SMART way to write management’s goals and objectives. Management Review, 70(11), 35-36.
  5. Faigenbaum, A. D., Kraemer, W. J., Blimkie, C. J., Jeffreys, I., Micheli, L. J., Nitka, M., & Rowland, T. W. (2009). Youth resistance training: Updated position statement paper from the National Strength and Conditioning Association. Journal of Strength and Conditioning Research, 23(5), S60-S79.
  6. Garber, C. E., Blissmer, B., Deschenes, M. R., Franklin, B. A., Lamonte, M. J., Lee, I. M., … & Swain, D. P. (2011). American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: Guidance for prescribing exercise. Medicine & Science in Sports & Exercise, 43(7), 1334-1359.
  7. Issurin, V. B. (2010). New horizons for the methodology and physiology of training periodization. Sports Medicine, 40(3), 189-206.
  8. Jensen, M. D., Ryan, D. H., Apovian, C. M., Ard, J. D., Comuzzie, A. G., Donato, K. A., … & Yanovski, S. Z. (2017). 2013 AHA/ACC/TOS guideline for the management of overweight and obesity in adults: A report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines and The Obesity Society. Journal of the American College of Cardiology, 63(25 Part B), 2985-3023.
  9. Jeukendrup, A., & Gleeson, M. (2010). Sport nutrition: An introduction to energy production and performance. Human Kinetics.
  10. Kraemer, W. J., & Ratamess, N. A. (2004). Fundamentals of resistance training: Progression and exercise prescription. Medicine & Science in Sports & Exercise, 36(4), 674-688.
  11. Lukaski, H. C. (2004). Vitamin and mineral status: Effects on physical performance. Nutrition, 20(7-8), 632-644.
  12. Maughan, R. J., & Shirreffs, S. M. (2010). Development of individual hydration strategies for athletes. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 20(2), 152-160.
  13. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., … & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. Medicine & Science in Sports & Exercise, 45(1), 186-205.
  14. Mikkelsen, K., Stojanovska, L., Polenakovic, M., Bosevski, M., & Apostolopoulos, V. (2017). Exercise and mental health. Maturitas, 106, 48-56.
  15. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S29-S38.
  16. Salmon, P. (2001). Effects of physical exercise on anxiety, depression, and sensitivity to stress: A unifying theory. Clinical Psychology Review, 21(1), 33-61.
  17. Shrier, I. (2004). Does stretching improve performance? A systematic and critical review of the literature. Clinical Journal of Sport Medicine, 14(5), 267-273.
  18. Tanaka, H., Monahan, K. D., & Seals, D. R. (2001). Age-predicted maximal heart rate revisited. Journal of the American College of Cardiology, 37(1), 153-156.
  19. Thompson, P. D., Arena, R., Riebe, D., & Pescatello, L. S. (2013). ACSM’s new preparticipation health screening recommendations from ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription. Current Sports Medicine Reports, 12(4), 215-217.
  20. Westcott, W. L. (2012). Resistance training is medicine: Effects of strength training on health. Current Sports Medicine Reports, 11(4), 209-216.

Om forfatteren

Legg inn kommentar