Å navigere i jungelen av treningstips kan være forvirrende. Denne artikkelen vil grundig belyse hvor mye trening som faktisk er sunt, slik at du kan ta informerte valg for en sprekere og sunnere hverdag.
Treningsplangenerator
Hvor mye trening er sunt? Din ultimate guide til å finne den optimale balansen for kropp og sinn
I en verden oversvømt av informasjon om treningstrender, mirakelkurer og “den ultimate treningsplanen”, er det ett spørsmål som stadig dukker opp: Hvor mye trening er egentlig sunt? Det er et spørsmål som engasjerer alt fra nybegynnere som tar sine første, nølende skritt inn i treningsverdenen, til erfarne mosjonister som ønsker å optimalisere helsegevinstene uten å bikke over i det usunne. Svaret er ikke et enkelt tall som passer for alle, men snarere et spektrum som påvirkes av en rekke individuelle faktorer, inkludert alder, genetikk, helsetilstand, livsstil og personlige mål. Denne artikkelen har som mål å gå i dybden på dette komplekse, men akk så viktige temaet. Vi skal undersøke hva vitenskapen sier om anbefalt treningsmengde for ulike grupper, utforske de mange helsefordelene ved regelmessig fysisk aktivitet, og se nærmere på farene ved både for lite og for mye trening. Målet er å gi deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å finne din personlige, sunne treningsbalanse – en balanse som fremmer både fysisk robusthet og mental velvære, og som kan opprettholdes over tid.
Hva menes med “sunt” i treningssammenheng? Mer enn bare fravær av sykdom
Før vi kan utforske hvor mye trening som er sunt, må vi definere hva vi legger i begrepet “sunt” når det gjelder fysisk aktivitet. Å være sunn handler om mye mer enn bare å unngå sykdom; det omfatter en helhetlig tilstand av velvære. Trening spiller en mangefasettert rolle i å oppnå dette.
Få tips om løping og trening på e-post
Praktiske råd om løping, treningsplaner og skadeforebygging.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.De fysiske helsefordelene: En sterkere og mer motstandsdyktig kropp
Regelmessig fysisk aktivitet er en av de mest effektive strategiene for å bygge og vedlikeholde en sunn kropp. Fordelene er mange og veldokumenterte:
- Hjerte- og karsystemet: Trening styrker hjertet, gjør det mer effektivt til å pumpe blod, senker hvilepulsen, og kan bidra til å redusere blodtrykket. Det forbedrer også blodsirkulasjonen og kan redusere risikoen for åreforkalkning (aterosklerose), hjerteinfarkt og hjerneslag.
- Metabolsk helse: Fysisk aktivitet forbedrer kroppens følsomhet for insulin, noe som er avgjørende for å regulere blodsukkeret og forebygge type 2-diabetes. Det kan også bidra til å opprettholde en sunn kroppsvekt og redusere mengden skadelig visceralt fett (fett rundt indre organer).
- Muskel- og skjelettsystemet: Styrketrening bygger og vedlikeholder muskelmasse, noe som er viktig for forbrenning, funksjonsevne og forebygging av sarkopeni (aldersrelatert tap av muskelmasse). Vektbærende aktivitet stimulerer også beintettheten og reduserer risikoen for osteoporose (beinskjørhet) og brudd.
- Kreftforebygging: Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for flere typer kreft, inkludert tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft.
- Styrket immunforsvar: Moderat og regelmessig trening kan styrke immunforsvaret og gjøre kroppen mer motstandsdyktig mot infeksjoner.
- Økt levetid: Studier har konsekvent vist at fysisk aktive mennesker i gjennomsnitt lever lenger og har flere friske leveår enn inaktive.
De mentale helsefordelene: Et skarpere sinn og bedre humør
Effekten av trening stopper ikke ved det fysiske. Den har også en dyptgripende positiv innvirkning på vår mentale og kognitive helse:
- Redusert stress, angst og depresjon: Trening frigjør endorfiner, kroppens naturlige “feel-good”-stoffer, som kan forbedre humøret. Regelmessig aktivitet kan være like effektivt som medikamenter eller terapi for mild til moderat depresjon og angst hos noen individer. Det gir også en mestringsfølelse og kan fungere som en sunn avledning fra bekymringer.
- Bedre søvnkvalitet: Fysisk aktivitet, spesielt tidligere på dagen, kan bidra til dypere og mer gjenopprettende søvn.
- Forbedret kognitiv funksjon: Trening øker blodgjennomstrømningen til hjernen og kan stimulere veksten av nye hjerneceller og forbindelser. Dette kan forbedre hukommelse, konsentrasjon, læringsevne og problemløsning.
- Beskyttelse mot kognitiv svikt: Regelmessig fysisk aktivitet gjennom livet er assosiert med redusert risiko for aldersrelatert kognitiv svikt og demenssykdommer som Alzheimers.
- Økt selvfølelse og kroppsbilde: Å nå treningsmål og kjenne at kroppen blir sterkere og mer kapabel, kan ha en positiv effekt på selvfølelsen.
Dose-respons-forholdet: Litt er bra, mer er ofte bedre – til en viss grad
Når vi snakker om trening og helse, er det viktig å forstå konseptet om et dose-respons-forhold. Dette betyr at mengden helsegevinst ofte øker med mengden trening – opp til et visst punkt. Selv små mengder fysisk aktivitet er betydelig bedre enn ingen aktivitet i det hele tatt. For de som er helt inaktive, vil selv det å begynne med korte gåturer gi merkbare helsefordeler. Etter hvert som man øker treningsmengden (varighet, frekvens, intensitet), vil helsegevinstene vanligvis øke ytterligere. Imidlertid finnes det et punkt hvor ytterligere økning i treningsmengde gir mindre tilleggsgevinst, og i ekstreme tilfeller kan det til og med bli uheldig. Dette “taket” er individuelt og avhenger av mange faktorer. For de aller fleste er det imidlertid en betydelig helsegevinst å hente ved å bevege seg fra inaktivitet til å møte de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet.
Generelle anbefalinger for fysisk aktivitet: Hva sier ekspertene?
For å gi befolkningen veiledning om hvor mye aktivitet som er nødvendig for god helse, har helsemyndigheter over hele verden, inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske Helsedirektoratet, utarbeidet konkrete anbefalinger. Disse anbefalingene er basert på omfattende vitenskapelig forskning og er differensiert for ulike aldersgrupper.
Internasjonale og norske retningslinjer
WHOs globale anbefalinger for fysisk aktivitet og Helsedirektoratets nasjonale råd er i stor grad sammenfallende. De gir et godt utgangspunkt for å forstå hva som anses som en sunn treningsmengde.
- Voksne (18-64 år):
- Aerob (utholdenhets-) aktivitet: Målet bør være minst 150-300 minutter med moderat intensitet per uke, ELLER minst 75-150 minutter med høy intensitet per uke, eller en ekvivalent kombinasjon av moderat og høy intensitet. Aktiviteten bør fordeles utover uken, og økter på minst 10 minutter teller. For ytterligere helsegevinster kan voksne øke mengden moderat aktivitet til mer enn 300 minutter, eller høyintensitetsaktivitet til mer enn 150 minutter per uke, dersom det er forenlig med deres helse og form.
- Muskelstyrkende aktivitet: Voksne bør også utføre muskelstyrkende øvelser som involverer alle store muskelgrupper minst to dager i uken.
- Redusere stillesitting: Det anbefales å begrense tiden man tilbringer i ro (stillesitting) og erstatte stillesitting med fysisk aktivitet av hvilken som helst intensitet.
- Barn og unge (6-17 år):
- Bør være i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag med moderat til høy intensitet fysisk aktivitet, hovedsakelig aerob.
- Aktiviteter som styrker muskler og skjelett bør inkluderes minst tre dager i uken.
- Begrense stillesittende tid, spesielt skjermtid for rekreasjon.
- Eldre voksne (65 år og eldre):
- Anbefalingene er de samme som for voksne (150-300 minutter moderat eller 75-150 minutter høy intensitet aerob aktivitet, pluss muskelstyrkende øvelser minst to dager i uken).
- I tillegg anbefales eldre å utføre varierte aktiviteter som utfordrer balansen og styrken tre eller flere dager i uken for å forebygge fall.
- Mengden og typen aktivitet bør tilpasses den enkeltes funksjonsevne og helsetilstand. “Gjør så mye du klarer” er et viktig prinsipp.
- Gravide og kvinner etter fødsel:
- Anbefales minst 150 minutter med moderat intensitet aerob aktivitet per uke, fordelt over minst tre dager. Muskelstyrkende øvelser kan også inkluderes. Kvinner som var svært aktive før graviditeten, kan ofte fortsette med sin vanlige aktivitet med nødvendige tilpasninger og i samråd med lege/jordmor.
- Personer med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser:
- Disse gruppene oppfordres også til å være fysisk aktive i tråd med de generelle anbefalingene, så langt deres tilstand tillater det. Tilpasninger kan være nødvendige, og det er viktig med veiledning fra helsepersonell. Fysisk aktivitet kan være en viktig del av behandlingen og rehabiliteringen for mange kroniske tilstander.
Forståelse av intensitetsnivåer: Hva betyr moderat og høy?
For å kunne følge anbefalingene, er det viktig å forstå hva som menes med moderat og høy intensitet.
- Moderat intensitet: Aktivitet som får deg til å puste raskere og hjertet til å slå fortere, men du kan fortsatt føre en samtale. Eksempler inkluderer:
- Rask gange (ca. 5-6 km/t)
- Sykling i moderat tempo (ca. 15-19 km/t på flatmark)
- Dans
- Hagearbeid som luking eller graving
- Svømming i rolig tempo
- Vann-aerobic
- Høy intensitet (også kalt vigørøs intensitet): Aktivitet som gjør deg andpusten og svett, og hvor det er vanskelig å snakke i hele setninger. Eksempler inkluderer:
- Løping eller jogging
- Sykling i raskt tempo eller i motbakker
- Svømming i raskt tempo
- Aerobic-klasser med høy intensitet
- Mange typer intervalltrening (f.eks. HIIT)
- Idretter som fotball, håndball, eller langrenn i god fart.
- “Snakketesten” er en enkel måte å vurdere intensiteten på:
- Lav intensitet: Du kan synge eller snakke uanstrengt.
- Moderat intensitet: Du kan snakke komfortabelt, men ikke synge.
- Høy intensitet: Du kan bare si noen få ord om gangen før du må trekke pusten.
- Pulsbasert intensitetsstyring: For de som bruker pulsklokke, kan intensitet også defineres som en prosentandel av makspuls (HRmax):
- Moderat intensitet: Vanligvis 64-76 % av HRmax.
- Høy intensitet: Vanligvis 77-95 % av HRmax.
Det er viktig å merke seg at disse anbefalingene er et minimum for å oppnå betydelige helsegevinster. Mange vil ha nytte av å være enda mer aktive, så lenge det gjøres på en trygg og balansert måte.
Dypdykk i treningsformene: Hvilken type aktivitet og hvor mye av hver?
For en helhetlig og sunn treningstilnærming er det viktig å inkludere ulike typer fysisk aktivitet som utfordrer kroppen på forskjellige måter. De generelle anbefalingene nevner aerob aktivitet og muskelstyrkende aktivitet som kjernekomponenter, men fleksibilitet og balanse spiller også roller.
Kardiovaskulær (aerob) trening: For hjerte, lunger og utholdenhet
Aerob trening, også kjent som kondisjonstrening, er enhver form for aktivitet som øker hjertefrekvensen og pusten over en lengre periode. Den er fundamental for hjerte- og lungehelsen.
- Fordeler: Forbedrer hjertets pumpeevne, styrker lungene, øker utholdenheten, senker blodtrykket, forbedrer blodsirkulasjonen, bidrar til vektkontroll, og reduserer risikoen for en rekke livsstilssykdommer.
- Typer aerob trening:
- Lav-impact: Gåturer (spesielt rask gange), sykling, svømming, elliptisk maskin, roing, langrenn. Disse er skånsomme for leddene.
- Høy-impact: Løping, jogging, hopping (f.eks. hoppetau, aerobic med hopp), mange lagidretter. Disse kan gi større belastning på leddene, men er også effektive for å bygge beintetthet.
- Hvordan møte anbefalingene:
- 150 minutter moderat intensitet: Dette kan for eksempel oppnås med 30 minutter rask gange fem dager i uken. Eller to økter på 75 minutter, for eksempel en lengre sykkeltur i helgen og en rask gåtur midt i uken.
- 75 minutter høy intensitet: Dette kan oppnås med 25 minutter løping tre dager i uken. Eller en times høyintensiv spinningklasse og en kortere løpetur.
- Kombinasjon: En populær tilnærming er å kombinere, for eksempel to dager med 30 minutter moderat gange og to dager med 20-25 minutter løping eller intervalltrening.
- Husk at all aktivitet teller: Selv kortere økter på 10 minutter kan summeres opp gjennom uken. Å ta trappen, gå til butikken, eller leke aktivt med barna bidrar også.
Styrketrening: For muskler, skjelett og funksjonell styrke
Styrketrening innebærer å jobbe mot motstand for å øke muskelstyrke og -masse. Dette er avgjørende for en sunn kroppssammensetning, et sterkt skjelett og evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter.
- Fordeler: Øker muskelmasse og styrke, forbedrer beintetthet (forebygger osteoporose), øker hvileforbrenningen (hjelper med vektkontroll), forbedrer kroppsholdning og balanse, reduserer risikoen for skader, og gjør daglige gjøremål lettere.
- Typer styrketrening:
- Kroppsvektøvelser: Knebøy, utfall, armhevinger, planke, situps. Krever ikke utstyr og kan gjøres hvor som helst.
- Frivekter: Manualer, vektstenger, kettlebells. Tillater stor variasjon og funksjonelle bevegelser.
- Treningsapparater: Gir ofte mer støtte og kan være enklere å bruke for nybegynnere på visse øvelser.
- Motstandsbånd (strikker): Et lett, bærbart og allsidig alternativ.
- Anbefalinger for helsefremmende styrketrening:
- Frekvens: Minst to dager per uke, med minst én hviledag mellom økter som trener de samme muskelgruppene.
- Øvelsesvalg: Inkluder øvelser som jobber med alle store muskelgrupper: ben (forside lår, bakside lår, legger, sete), rygg (øvre og nedre), bryst, skuldre og armer (biceps, triceps), samt kjernemuskulatur (mage, korsrygg).
- Sett og repetisjoner: For generell helse og styrke er 1-3 sett med 8-12 repetisjoner per øvelse ofte anbefalt. Repetisjonene skal være tunge nok til at de siste er utfordrende å fullføre med god teknikk.
- Progresjon: Etter hvert som du blir sterkere, må du gradvis øke motstanden (vekten), antall repetisjoner/sett, eller variere øvelsene for å fortsette å utfordre musklene.
- Teknikk: Korrekt teknikk er avgjørende for å få maksimalt utbytte og unngå skader. Vurder å få veiledning fra en kvalifisert trener i starten.
Fleksibilitet og mobilitet: For bevegelsesutslag og velvære
Fleksibilitet refererer til evnen til å bevege et ledd gjennom sitt fulle bevegelsesutslag, mens mobilitet også inkluderer kontroll og styrke gjennom dette bevegelsesutslaget.
- Fordeler: Kan bidra til å opprettholde god leddhelse, forbedre kroppsholdning, redusere muskelspenninger og stivhet, og gjøre daglige bevegelser lettere og mer effektive. Effekten på direkte skadeforebygging er omdiskutert, men god bevegelighet er en del av en velfungerende kropp.
- Typer trening:
- Statisk tøying: Holde en tøyeposisjon i 15-60 sekunder. Best utført når musklene er varme, for eksempel etter en treningsøkt.
- Dynamisk tøying: Kontrollerte bevegelser gjennom et ledds bevegelsesutslag. Egner seg godt som en del av oppvarmingen.
- Yoga og Pilates: Kombinerer ofte styrke, fleksibilitet, balanse og kroppsbevissthet.
- Hvor mye/ofte: Det finnes ingen rigide retningslinjer for antall minutter, men regelmessighet er nøkkelen. Å inkludere noen minutter med tøying eller mobilitetsøvelser de fleste dager i uken, eller i forbindelse med andre treningsøkter, kan være gunstig. Lytt til kroppen og fokuser på områder som føles stramme.
Balansetrening: Spesielt viktig for eldre, men nyttig for alle
Balanse er evnen til å opprettholde kroppens likevekt, både i ro og i bevegelse.
- Fordeler: Reduserer risikoen for fall, spesielt hos eldre. Forbedrer kroppskontroll og koordinasjon. Kan også bidra til bedre prestasjon i ulike idretter og aktiviteter.
- Typer trening:
- Statisk balanse: Stå på ett ben, stå på tærne, tandemstående (hæl mot tå).
- Dynamisk balanse: Gå på linje, tai chi, yoga, spesifikke balanseøvelser som involverer bevegelse eller ustabilt underlag (med forsiktighet).
- Anbefalinger: For eldre anbefales balansetrening minst tre dager i uken. Yngre voksne kan også ha nytte av å integrere balanseutfordringer i treningen sin, for eksempel gjennom funksjonelle styrkeøvelser eller aktiviteter som yoga.
En sunn treningsuke bør ideelt sett inneholde en god blanding av disse komponentene, tilpasset individuelle behov og mål.
Relatert: Tegn på at du trenger restitusjon
“Minimum effektiv dose” versus “optimal dose”: Hvor lite er nok, og er mer alltid bedre?
Når man ser på anbefalingene, kan det virke som mye. Men det er viktig å huske at selv litt aktivitet er vesentlig bedre enn ingenting. Dette leder oss til konseptene “minimum effektiv dose” og “optimal dose”.
- Minimum effektiv dose (MED): Dette refererer til den minste mengden trening som kreves for å oppnå en målbar positiv helseeffekt. For en helt stillesittende person kan MED være så lite som 10-15 minutter med rask gange de fleste dager i uken. Forskning viser at selv det å redusere stillesittende tid og erstatte det med lett aktivitet har positive effekter. Hver eneste bevegelse teller. Den største helsegevinsten per investert minutt ser man ofte når man går fra null aktivitet til litt aktivitet.
- Optimal dose: Dette er den mengden trening som gir de beste helsegevinstene for en gitt person, uten å medføre uforholdsmessig stor risiko for skader eller overbelastning. For de fleste vil dette ligge innenfor eller litt over de generelle anbefalingene (f.eks. 150-300 minutter moderat aerob aktivitet pluss styrketrening). Å sikte mot den øvre enden av anbefalingene, eller til og med litt mer, kan gi ytterligere fordeler for mange, spesielt når det gjelder forebygging av visse sykdommer og forbedring av kondisjon og styrke.
Er mer alltid bedre? Ikke nødvendigvis. Det finnes et punkt der kurven for helsegevinster flater ut, og for noen ekstreme tilfeller kan den til og med bikke nedover. Å trene ekstremt mye, spesielt med svært høy intensitet og uten tilstrekkelig restitusjon, kan øke risikoen for visse helseproblemer og overbelastningsskader. For den gjennomsnittlige mosjonisten er imidlertid problemet sjelden for mye trening, men snarere for lite. Fokuset bør være på å oppnå og opprettholde en treningsmengde som er i tråd med eller overstiger minimumsanbefalingene på en bærekraftig måte.
Når bikker det over? Farene ved for mye trening
Selv om trening er sunt, er det mulig å få for mye av det gode. Overdreven trening uten tilstrekkelig hvile og restitusjon kan føre til en rekke negative konsekvenser, både fysisk og psykisk. Å kjenne igjen tegnene på at man trener for mye er viktig for å opprettholde en sunn og bærekraftig treningsrutine.
Overtreningssyndrom (OTS): Når kroppen sier stopp
Overtreningssyndrom er en tilstand som oppstår etter langvarig ubalanse mellom treningsbelastning og restitusjon. Det er mer alvorlig og langvarig enn vanlig tretthet eller “overreaching” (en kortvarig, planlagt periode med økt belastning som etterfølges av restitusjon for å oppnå superkompensasjon).
- Definisjon: OTS er karakterisert ved en vedvarende nedgang i prestasjonsevne, til tross for fortsatt eller økt trening, kombinert med en rekke fysiologiske og psykologiske symptomer. Det kan ta uker, måneder eller til og med år å komme seg helt fra OTS.
- Symptomer på overtrening kan inkludere:
- Fysiske symptomer:
- Vedvarende og uforklarlig tretthet og mangel på energi.
- Nedsatt prestasjonsevne (du blir svakere, langsommere, mindre utholdende).
- Økt hvilepuls og/eller blodtrykk.
- Søvnforstyrrelser (vansker med å sovne, urolig søvn, våkner ikke uthvilt).
- Hyppige infeksjoner (svekket immunforsvar).
- Muskel- og leddsmerter som ikke forsvinner.
- Vekttap og tap av appetitt (eller økt appetitt uten vektoppgang).
- Fordøyelsesproblemer.
- Hormonelle forstyrrelser (f.eks. uregelmessig menstruasjon hos kvinner, nedsatt testosteron hos menn).
- Langsommere tilheling av skader.
- Psykologiske symptomer:
- Humørsvingninger, irritabilitet, nedstemthet, depresjon.
- Mangel på motivasjon for trening og generelt i livet.
- Konsentrasjonsvansker og mental tåke.
- Økt følsomhet for stress.
- Følelse av utbrenthet.
- Fysiske symptomer:
- Hvem er i risikosonen? Selv om OTS ofte assosieres med eliteutøvere, kan også ivrige mosjonister som øker treningsmengden og/eller intensiteten for raskt uten tilstrekkelig restitusjon, eller som har et høyt totalt stressnivå i livet, utvikle symptomer på overtrening. Personer med perfeksjonistiske trekk kan også være mer utsatt.
Økt skaderisiko: Kroppen tåler ikke mer
En av de mest åpenbare konsekvensene av for mye trening er økt risiko for skader.
- Overbelastningsskader: Gjentatt stress på muskler, sener og ledd uten tilstrekkelig tid til reparasjon kan føre til tilstander som senebetennelser (tendinopatier), stressfrakturer, beinhinnebetennelse og muskelstrekk.
- Dårligere teknikk: Når kroppen er utmattet, blir det vanskeligere å opprettholde god teknikk i øvelsene. Dette kan føre til feilbelastning og akutte skader.
- Nedsatt koordinasjon og reaksjonsevne: Tretthet påvirker nervesystemet, noe som kan føre til dårligere balanse, koordinasjon og reaksjonstid, og dermed øke risikoen for uhell.
Negativ innvirkning på mental helse: Når treningen tar overhånd
Selv om trening vanligvis er gunstig for mental helse, kan det i ekstreme tilfeller ha motsatt effekt.
- Treningsavhengighet eller tvangspreget trening: Noen kan utvikle et usunt forhold til trening, hvor det blir en tvangshandling snarere enn en kilde til glede og helse. Dette kan innebære å trene til tross for smerte eller sykdom, føle skyld eller angst hvis man går glipp av en økt, og la treningen dominere livet på bekostning av andre viktige områder som sosiale relasjoner og jobb/studier.
- Sosial isolasjon: Hvis all fritid går med til trening, kan det gå utover tid med venner og familie.
- Kroppspress og spiseforstyrrelser: For noen kan et overdrevent fokus på trening være knyttet til et usunt kroppsbilde og i verste fall bidra til utvikling eller opprettholdelse av spiseforstyrrelser. Spesielt innen visse idretter kan dette være en utfordring (f.eks. Relative Energy Deficiency in Sport, RED-S, tidligere kjent som den kvinnelige utøvertriaden).
Den “U-formede” kurven: Ekstrem utholdenhet og hjertehelse
For de aller fleste er mer trening (opp til et visst nivå) bedre for hjertehelsen. Imidlertid har noen studier antydet en mulig “U-formet” eller “J-formet” sammenheng for visse aspekter av hjertehelse ved ekstremt høye treningsvolumer over mange år, spesielt innen utholdenhetsidretter. Dette kan inkludere en lett økt risiko for tilstander som atrieflimmer eller forkalkninger i kransarteriene hos noen individer. Det er viktig å understreke at dette gjelder svært høye treningsmengder, langt over det som anbefales for den generelle befolkningen, og at de totale helsefordelene ved trening fortsatt er enorme, selv for de som trener mye. Forskningen på dette feltet er kompleks og pågående, og det er viktig å ikke la dette skremme folk fra å være aktive innenfor anbefalte rammer.
Å finne balansen er nøkkelen. Det handler om å utfordre kroppen tilstrekkelig til å oppnå positive adaptasjoner, men samtidig gi den nok tid og ressurser til å restituere seg og unngå de negative konsekvensene av overbelastning.
Individuelle faktorer: Hva påvirker “din” sunne treningsmengde?
Mens de generelle anbefalingene gir et godt rammeverk, er den optimale treningsmengden for deg personlig avhengig av en rekke unike faktorer. Å forstå disse kan hjelpe deg med å skreddersy en tilnærming som er både sunn og bærekraftig for akkurat deg.
- Alder:
- Barn og unge: Er i vekst og utvikling, og trenger variert aktivitet som fremmer motoriske ferdigheter, muskel- og skjelettstyrke. Lekbasert aktivitet er viktig.
- Voksne: Målet er ofte å opprettholde helse, forebygge livsstilssykdommer og håndtere stress.
- Eldre voksne: Fokus skifter ofte mot å opprettholde funksjonsevne, forebygge fall, bevare muskelmasse og håndtere aldersrelaterte helseutfordringer. Restitusjonstiden kan være lengre.
- Nåværende fysisk form:
- Nybegynnere: Må starte forsiktig og gradvis øke treningsmengden og -intensiteten for å unngå skader og overbelastning. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg.
- Erfarne mosjonister/utøvere: Kan tåle høyere treningsvolum og intensitet, men må fortsatt være bevisste på restitusjon og tegn på overtrening.
- Helsetilstand og kroniske sykdommer:
- Personer med eksisterende helseproblemer (f.eks. hjertesykdom, diabetes, leddgikt, astma) må kanskje tilpasse treningen og bør alltid konsultere lege før de starter eller endrer et treningsprogram betydelig. For mange kroniske tilstander er imidlertid tilpasset fysisk aktivitet en viktig del av behandlingen.
- Genetikk:
- Genetiske faktorer kan påvirke hvordan kroppen din responderer på trening (trenbarhet), hvor raskt du restituerer deg, og din predisposisjon for visse typer skader eller helseproblemer. Noen er naturlig mer robuste og tåler mer trening enn andre.
- Livsstilsfaktorer:
- Ernæring: Et balansert og næringsrikt kosthold er avgjørende for å gi kroppen energi til å trene og byggesteiner til å restituere seg. Utilstrekkelig ernæring kan begrense hvor mye trening som er sunt.
- Søvn: Tilstrekkelig kvalitetssøvn (vanligvis 7-9 timer for voksne) er fundamentalt for restitusjon, hormonbalanse og generell helse. Søvnmangel kan redusere treningstoleransen betydelig.
- Stressnivå: Høyt stressnivå fra jobb, studier, personlige forhold eller andre kilder legger en ekstra byrde på kroppen og kan redusere dens evne til å restituere seg fra trening. Totalbelastningen (trening + annet stress) må tas i betraktning.
- Personlige mål:
- Generell helse og velvære: Målet er kanskje å møte de generelle anbefalingene for å føle seg bra og forebygge sykdom.
- Vektnedgang/vektkontroll: Krever ofte en kombinasjon av trening (både kondisjon og styrke) og kostholdsendringer.
- Prestasjonsmål (f.eks. løpe maraton, delta i en styrkekonkurranse): Krever vanligvis betydelig høyere treningsvolum og mer spesifikk trening, noe som også øker viktigheten av nøye planlagt restitusjon og periodisering for å unngå skader og overtrening.
- Personlige preferanser og glede:
- Den sunneste treningsmengden er også den du klarer å opprettholde over tid. Å velge aktiviteter du liker og som passer inn i hverdagen din, øker sjansen for at du forblir aktiv. Hvis treningen føles som et ork, er det mindre sannsynlig at den blir en varig del av livet ditt.
Å ta hensyn til disse individuelle faktorene er nøkkelen til å finne en treningsmengde som ikke bare er “sunn” på papiret, men som er sunn og riktig for deg.
Praktiske strategier for å finne din sunne treningsmengde
Å vite hva som er anbefalt og hvilke faktorer som spiller inn er én ting; å omsette dette til en personlig og bærekraftig praksis er en annen. Her er noen praktiske strategier:
- Start langsomt og bygg gradvis opp (spesielt hvis du er nybegynner): Ikke gå fra null til hundre. Øk enten varighet, frekvens eller intensitet gradvis, men sjelden alt på en gang. En økning på 10-15 % i total treningsmengde per uke kan være en fornuftig rettesnor for mange.
- Lytt til kroppen din – den viktigste indikatoren: Dette kan ikke understrekes nok. Lær deg å kjenne igjen signalene på tretthet, overbelastning og behov for hvile. Ikke ignorer vedvarende smerte (skill mellom “god” muskelstølhet og “dårlig” skadesmerte).
- Prioriter konsistens fremfor sporadiske “heltedåder”: Regelmessig, moderat aktivitet er mye sunnere og mer effektivt på lang sikt enn sjeldne, ekstremt harde økter etterfulgt av lange perioder med inaktivitet.
- Inkluder variasjon (cross-training): Å variere typen aktivitet kan redusere risikoen for overbelastningsskader (da du ikke belaster de samme strukturene på samme måte hele tiden), forebygge kjedsomhet, og bidra til en mer allsidig fysisk form.
- Fokuser på alle komponentene av fysisk form: Sørg for en balanse mellom aerob trening, styrketrening, og gjerne også noe fleksibilitets- og balansetrening.
- Integrer hvile og restitusjon aktivt i planen din: Hviledager er like viktige som treningsdager. Det er under restitusjonen at kroppen tilpasser seg og blir sterkere. Sørg for nok søvn og god ernæring.
- Vurder å føre en enkel treningsdagbok: Noter hva du trener, hvor lenge, hvor intenst, og hvordan du føler deg (energinivå, søvnkvalitet, eventuell stølhet eller smerte). Over tid kan dette hjelpe deg å se mønstre og justere treningen din.
- Vær fleksibel og ikke vær redd for å justere planen: Livet skjer. Noen uker har du mer energi og tid enn andre. Det er greit å redusere treningsmengden i perioder med mye stress, sykdom eller lite søvn.
- Sett deg realistiske og meningsfulle mål: Mål kan bidra til motivasjon, men de bør være tilpasset ditt nivå og dine forutsetninger.
- Vurder å søke profesjonell veiledning ved behov: En lege kan gi råd hvis du har helseutfordringer. En fysioterapeut kan hjelpe med skader og forebygging. En kvalifisert personlig trener kan hjelpe deg med å lage et trygt og effektivt program, spesielt hvis du er usikker på hvordan du skal starte eller progrediere.
Husk at målet er å finne en treningsmengde som gjør deg godt, som du trives med, og som du kan se for deg å fortsette med på lang sikt.
Relatert: Hvordan du skal øke treningsmengden
Utover formell trening: Betydningen av hverdagsaktivitet og redusert stillesitting
Når vi diskuterer “hvor mye trening som er sunt”, er det lett å kun fokusere på planlagte treningsøkter. Men den totale mengden fysisk aktivitet gjennom dagen, inkludert hverdagsaktivitet og reduksjon av stillesittende tid, spiller også en enorm rolle for helsen.
- NEAT (Non-Exercise Activity Thermogenesis): Dette er energiforbruket fra all aktivitet som ikke er formell trening, spising eller soving. Eksempler inkluderer å gå til jobben, ta trappen, husarbeid, hagearbeid, fikle med fingrene, eller reise seg og strekke på seg regelmessig. NEAT kan utgjøre en betydelig del av det daglige energiforbruket og har stor innvirkning på vektkontroll og metabolsk helse.
- Farene ved langvarig stillesitting: Selv om du trener regelmessig, kan mange timer med uavbrutt stillesitting (f.eks. foran en dataskjerm) ha negative helseeffekter, inkludert økt risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse typer kreft. Man snakker noen ganger om “aktive sofagriser” – de som trener, men er svært inaktive resten av dagen.
- Enkle strategier for å øke hverdagsaktiviteten og redusere stillesitting:
- Ta korte pauser fra stillesittende arbeid hver 20.-30. minutt. Reis deg opp, strekk deg, gå litt rundt.
- Gå eller sykle til jobb/studier/butikken hvis mulig.
- Ta trappen i stedet for heisen.
- Parker bilen litt lenger unna destinasjonen.
- Gå av bussen ett stopp tidligere.
- Bruk en ståpult deler av arbeidsdagen.
- Ha gående møter.
- Lek aktivt med barn eller kjæledyr.
- Gjør husarbeid og hagearbeid til en form for aktivitet.
Å integrere mer bevegelse i hverdagen, i tillegg til planlagte treningsøkter, er en viktig del av en sunn og aktiv livsstil. Hvert skritt teller!
Konklusjon
Å finne ut hvor mye trening som er sunt, handler mindre om å treffe et magisk tall og mer om å finne en personlig og bærekraftig balanse. De nasjonale og internasjonale anbefalingene gir et solid fundament, men den optimale mengden for deg vil alltid være en dynamisk størrelse, påvirket av din unike livssituasjon. Ved å lytte til kroppens signaler, prioritere både aktivitet og restitusjon, og omfavne en helhetlig tilnærming til bevegelse, kan du kultivere en sunn treningsvane som beriker livet ditt i årene som kommer.
- American College of Sports Medicine. (2021). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription (11th ed.). Wolters Kluwer.
- Arem, H., Moore, S. C., Patel, A., Hartge, P., Berrington de Gonzalez, A., Visvanathan, K., … & Leitzmann, M. F. (2015). Leisure time physical activity and mortality: a detailed pooled analysis of the dose-response relationship. JAMA Internal Medicine, 175(6), 959–967.
- Bull, F. C., Al-Ansari, S. S., Biddle, S., Borodulin, K., Buman, M. P., Cardon, G., … & Willumsen, J. F. (2020). World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. British Journal of Sports Medicine, 54(24), 1451–1462.
- Ekelund, U., Steene-Johannessen, J., Brown, W. J., Fagerland, M. W., Owen, N., Powell, K. E., … & Lee, I. M. (2016). Does physical activity attenuate, or even eliminate, the detrimental association of sitting time with mortality? A harmonised meta-analysis of data from more than 1 million men and women. The Lancet, 388(10051), 1302–1310.
- Garber, C. E., Blissmer, B., Deschenes, M. R., Franklin, B. A., Lamonte, M. J., Lee, I. M., … & Swain, D. P. (2011). American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: guidance for prescribing exercise. Medicine & Science in Sports & Exercise, 43(7), 1334–1359.
- Haskell, W. L., Lee, I. M., Pate, R. R., Powell, K. E., Blair, S. N., Franklin, B. A., … & Bauman, A. (2007). Physical activity and public health: updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(8), 1423–1434.
- Helsedirektoratet. (2022). Nasjonale råd om fysisk aktivitet og stillesitting.
- Kellmann, M., Bertollo, M., Bosquet, L., Brink, M., Coutts, A. J., Duffield, R., … & Beckmann, J. (2018). Recovery and performance in sport: consensus statement. International Journal of Sports Physiology and Performance, 13(2), 240–245.
- Kreher, J. B., & Schwartz, J. B. (2012). Overtraining syndrome: a practical guide. Sports Health, 4(2), 128–138.
- Kyu, H. H., Bachman, V. F., Alexander, L. T., Mumford, J. E., Afshin, A., Estep, K., … & Murray, C. J. (2016). Physical activity and risk of breast cancer, colon cancer, diabetes, ischemic heart disease, and ischemic stroke events: systematic review and dose-response meta-analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. BMJ, 354, i3857.
- Lavie, C. J., O’Keefe, J. H., Sallis, R. E. (2015). Exercise and the heart—the harm of too little and too much. Current Sports Medicine Reports, 14(2), 104-109.
- Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., Katzmarzyk, P. T., & Lancet Physical Activity Series Working Group. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219–229.
- Mok, A., Khaw, K. T., Luben, R., Wareham, N., & Brage, S. (2019). Physical activity trajectories and mortality: population based cohort study. BMJ, 365, l2323.
- Moore, S. C., Lee, I. M., Weiderpass, E., Campbell, P. T., Sampson, J. N., Kitahara, C. M., … & Adami, H. O. (2016). Association of leisure-time physical activity with risk of 26 types of cancer in 1.44 million adults. JAMA Internal Medicine, 176(6), 816–825.
- Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet. (Selv om fokus er ernæring, er samspillet med fysisk aktivitet viktig.)
- Pate, R. R., Pratt, M., Blair, S. N., Haskell, W. L., Macera, C. A., Bouchard, C., … & Wilmore, J. H. (1995). Physical activity and public health. A recommendation from the Centers for Disease Control and Prevention and the American College of Sports Medicine. JAMA, 273(5), 402–407. (Historisk viktig anbefaling som har formet senere retningslinjer).
- Pedersen, B. K., & Saltin, B. (2015). Exercise as medicine – evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 25(Suppl 3), 1–72.
- Physical Activity Guidelines Advisory Committee. (2018). 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report. U.S. Department of Health and Human Services.
- Piercy, K. L., Troiano, R. P., Ballard, R. M., Carlson, S. A., Fulton, J. E., Galuska, D. A., … & Olson, R. D. (2018). The physical activity guidelines for Americans. JAMA, 320(19), 2020–2028.
- Raastad, T., Refsnes, P.E., & Rønnestad, B.R. (2010). Styrketrening – i teori og praksis. Gyldendal Undervisning.
- Reimers, C. D., Knapp, G., & Reimers, A. K. (2012). Does physical activity increase life expectancy? A review of the literature. Journal of Aging Research, 2012, 243958.
- Warburton, D. E., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. Canadian Medical Association Journal, 174(6), 801–809.
- Warburton, D. E., & Bredin, S. S. (2017). Health benefits of physical activity: a systematic review of current systematic reviews. Current Opinion in Cardiology, 32(5), 541–556.
- Wen, C. P., Wai, J. P. M., Tsai, M. K., Yang, Y. C., Santoso, U. T., Chen, C. H., & Wu, X. (2011). Minimum amount of physical activity for reduced mortality and extended life expectancy: a prospective cohort study. The Lancet, 378(9798), 1244–1253.
- World Health Organization. (2010). Global recommendations on physical activity for health. World Health Organization. (Forløper til 2020-anbefalingene, men fortsatt relevant for grunnleggende prinsipper).

