I denne artikkelen vil vi utforske hvor mye protein man faktisk trenger for å bygge muskler, hvilke kilder til protein som er mest effektive, og hvordan man kan strukturere proteininntaket for maksimal muskelvekst.
Å bygge muskler er en kompleks prosess som krever en nøye balansert kombinasjon av riktig trening, tilstrekkelig hvile, og ikke minst, optimal ernæring. Blant de mange næringsstoffene som spiller en rolle i muskelvekst, er protein kanskje det viktigste. Protein fungerer som byggesteinene for musklene, og uten tilstrekkelig proteininntak kan det være utfordrende å oppnå ønskede resultater.
Hva er protein, og hvorfor er det viktig for muskelvekst?
Protein er en makronutrient som består av aminosyrer, som er essensielle for kroppens funksjoner. Det finnes 20 aminosyrer, hvorav ni regnes som essensielle fordi kroppen ikke kan produsere dem selv. Disse aminosyrene må derfor tilføres gjennom kostholdet. Når du trener styrke, oppstår det små skader i muskelvevet. Protein hjelper til med å reparere disse skadene og bygge opp musklene sterkere enn før, en prosess kjent som muskelproteinsyntese (Tipton & Wolfe, 2001).
Hvor mye protein trenger man?
Det finnes mange ulike anbefalinger når det kommer til hvor mye protein man trenger for å bygge muskler, og disse kan variere avhengig av faktorer som alder, kjønn, kroppsvekt, treningsmengde, og intensitet. Generelle retningslinjer for proteinbehov i forbindelse med styrketrening ligger mellom 1,6 til 2,2 gram protein per kilogram kroppsvekt per dag (Morton et al., 2018). For eksempel, en person på 70 kg bør sikte på mellom 112 og 154 gram protein daglig for optimal muskelvekst.
Individuelle faktorer som påvirker proteinbehovet
Selv om de generelle retningslinjene gir en god pekepinn, er det viktig å huske på at individuelle faktorer kan påvirke proteinbehovet. For eksempel vil en person som er i kaloriunderskudd, og dermed prøver å gå ned i vekt samtidig som de bygger muskler, kunne ha behov for mer protein for å unngå muskelmasse-tap (Phillips & Van Loon, 2011). På den annen side kan en nybegynner i styrketrening kanskje klare seg med den nedre grensen av det anbefalte inntaket, mens en avansert utøver kan ha nytte av å ligge nærmere den øvre grensen.
Kilder til protein
Ikke alle proteinkilder er like når det kommer til å støtte muskelvekst. Kvaliteten på proteinet måles ofte gjennom dets innhold av essensielle aminosyrer og hvor godt kroppen kan absorbere og utnytte disse aminosyrene.
Animalske proteinkilder
Animalske proteiner regnes ofte som “komplette” proteiner, da de inneholder alle de essensielle aminosyrene i de riktige proporsjonene. Eksempler på animalske proteinkilder inkluderer kjøtt, fisk, egg, og meieriprodukter. Disse kildene er svært effektive for å fremme muskelvekst på grunn av deres høye biotilgjengelighet og rike innhold av leucine, en aminosyre som er spesielt viktig for muskelproteinsyntese (Tipton & Wolfe, 2001).
Plantebaserte proteinkilder
Plantebaserte proteiner, som bønner, linser, tofu, og quinoa, er også gode alternativer, spesielt for dem som følger et vegetarisk eller vegansk kosthold. Det er imidlertid viktig å merke seg at mange plantebaserte proteinkilder mangler en eller flere essensielle aminosyrer, eller har dem i lavere mengder. Dette gjør at de ikke er like effektive som animalske proteiner alene, men ved å kombinere ulike plantebaserte proteinkilder (for eksempel ris og bønner), kan man oppnå en komplett aminosyreprofil (Gorissen et al., 2018).
Kosttilskudd
Proteinshakes og -barer er populære blant dem som ønsker å sikre at de får i seg nok protein, spesielt rett etter trening. Myseprotein er det mest brukte proteinpulveret og er kjent for sin raske absorpsjon og høye innhold av leucine. Andre alternativer inkluderer kasein, som absorberes saktere og dermed gir en mer jevn tilførsel av aminosyrer, samt plantebaserte alternativer som soyaprotein og erteprotein (Reidy & Rasmussen, 2016).
Relatert: Hvor mye protein trenger jeg
Når bør man innta protein for optimal muskelvekst?
Tidspunktet for proteininntak kan spille en rolle i hvor effektivt kroppen bruker proteinet til muskelbygging. Det er særlig to faktorer som har vært mye diskutert i forskningen: proteininntak rundt trening, og fordeling av proteininntaket gjennom dagen.
Proteininntak rundt trening
Det har lenge vært en utbredt oppfatning at det er viktig å innta protein rett etter trening for å maksimere muskelvekst. Dette er basert på konseptet om et “anabolt vindu”, en periode på opptil en time etter trening hvor musklene er spesielt mottakelige for næringsstoffer (Aragon & Schoenfeld, 2013). Nyere forskning antyder imidlertid at dette “vinduet” kan være større enn tidligere antatt, og at det viktigste er å sikre at man får i seg tilstrekkelig protein i løpet av dagen som helhet (Schoenfeld et al., 2013).
Fordeling av proteininntak
Fordelingen av proteininntaket gjennom dagen kan også påvirke muskelveksten. Det anbefales ofte at proteininntaket deles jevnt over flere måltider for å sikre at kroppen har en jevn tilførsel av aminosyrer. For eksempel kan det være gunstig å innta 20-30 gram protein per måltid, fordelt over 4-5 måltider i løpet av dagen (Areta et al., 2013). Dette bidrar til å holde muskelproteinsyntesen høy gjennom hele dagen, noe som kan maksimere muskelvekst.
Myter og misforståelser rundt proteininntak
Det er mange myter og misforståelser knyttet til proteininntak og muskelbygging. Noen av disse kan føre til at folk enten spiser for mye eller for lite protein, eller at de velger feil proteinkilder.
Kan man spise for mye protein?
En vanlig bekymring er at for mye protein kan være skadelig for helsen, spesielt for nyrene. Mens det er sant at personer med eksisterende nyresykdom kan ha nytte av å begrense proteininntaket, viser forskning at friske individer tåler høyt proteininntak uten negative effekter på nyrefunksjonen (Poortmans & Dellalieux, 2000). Imidlertid er det viktig å påpeke at svært høyt proteininntak ikke nødvendigvis gir ytterligere fordeler for muskelvekst, og det kan være mer fornuftig å fokusere på kvaliteten og fordelingen av proteinet man inntar.
Protein og fettforbrenning
En annen vanlig misforståelse er at et høyt proteininntak vil automatisk føre til økt fettforbrenning. Selv om protein har en høyere termisk effekt enn fett og karbohydrater, og dermed kan bidra til økt energiomsetning, er det ingen magisk løsning for fettforbrenning (Johnston et al., 2002). For å miste fett, er det viktigste fortsatt å være i et kaloriunderskudd.
Relatert: Hvor mye karbohydrater, proteiner og fett
Proteinbehov i ulike faser av trening
Treningsfasen du befinner deg i, kan også påvirke ditt proteinbehov. For eksempel kan du ha behov for mer protein under en fase med intensiv styrketrening eller konkurranseforberedelse, mens behovet kan være lavere under en vedlikeholds- eller restitusjonsfase.
Bulking-fasen
I en bulking-fase, hvor målet er å øke muskelmassen, kan proteininntaket ligge i øvre del av det anbefalte spekteret. Dette er fordi et kalorioverskudd i kombinasjon med høyt proteininntak gir de beste forutsetningene for muskelvekst (Helms et al., 2014).
Kutte-fasen
Under en kutte-fase, hvor målet er å redusere kroppsfettet samtidig som man beholder mest mulig muskelmasse, kan det være fordelaktig å øke proteininntaket ytterligere. Dette skyldes at et høyere proteininntak kan bidra til å bevare muskelmassen i perioder med kaloriunderskudd (Mettler et al., 2010).
Vedlikeholdsfasen
I en vedlikeholds- eller restitusjonsfase kan det være tilstrekkelig å ligge på det nedre til midtre spekteret av det anbefalte proteininntaket, avhengig av treningsmengde og intensitet. Her er fokuset mer på å opprettholde muskelmasse enn å bygge ny masse.
Hvordan strukturere et optimalt proteininntak
For å sikre at du får mest mulig ut av ditt proteininntak, er det viktig å strukturere kostholdet på en måte som støtter dine treningsmål.
Kombinere proteinkilder
En smart strategi er å kombinere ulike proteinkilder for å sikre at du får en komplett aminosyreprofil. Dette kan for eksempel være å kombinere animalske proteiner med plantebaserte kilder, eller å variere mellom ulike typer proteiner gjennom dagen.
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Planlegging av måltider
Å planlegge måltidene dine slik at du får i deg protein regelmessig gjennom dagen kan også være effektivt. Dette kan innebære å inkludere en proteinkilde i hvert måltid og mellommåltid, og å sørge for at du har en god proteinkilde tilgjengelig etter trening.
Bruk av kosttilskudd
Kosttilskudd kan være en praktisk måte å sikre at du får i deg nok protein, spesielt dersom du har en travel hverdag eller har vanskeligheter med å nå ditt daglige proteinmål gjennom mat alene. Proteinpulver er et populært valg, men også proteinstenger og -shakes kan være nyttige.
Konklusjon
Proteininntak spiller en kritisk rolle i muskelbygging. For å oppnå optimal muskelvekst bør man innta mellom 1,6 og 2,2 gram protein per kilogram kroppsvekt per dag, avhengig av individuelle faktorer som treningsnivå, mål, og kroppssammensetning. Det er viktig å fokusere på både kvaliteten og fordelingen av proteininntaket gjennom dagen, samt å tilpasse inntaket etter treningsfasen. Ved å kombinere ulike proteinkilder og planlegge måltidene nøye, kan man sikre at kroppen får tilstrekkelig med de essensielle aminosyrene som trengs for å bygge og reparere muskler. Gjennom en velbalansert tilnærming til proteininntak, kan man maksimere sine resultater og bygge muskelmasse effektivt og bærekraftig.
Referanser
- Aragon, A. A., & Schoenfeld, B. J. (2013). Nutrient timing revisited: Is there a post-exercise anabolic window? Journal of the International Society of Sports Nutrition, 10(1), 5.
- Areta, J. L., Burke, L. M., Ross, M. L., Camera, D. M., West, D. W., Broad, E. M., … & Coffey, V. G. (2013). Timing and distribution of protein ingestion during prolonged recovery from resistance exercise alters myofibrillar protein synthesis. Journal of Physiology, 591(9), 2319-2331.
- Gorissen, S. H., Horstman, A. M., Franssen, R., Crombag, J. J., Langer, H., Bierau, J., & Koopman, R. (2018). Ingestion of wheat protein increases in vivo muscle protein synthesis rates in healthy older men in a randomized trial. Journal of Nutrition, 148(12), 1868-1875.
- Helms, E. R., Aragon, A. A., & Fitschen, P. J. (2014). Evidence-based recommendations for natural bodybuilding contest preparation: nutrition and supplementation. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 11(1), 20.
- Johnston, C. S., Day, C. S., & Swan, P. D. (2002). Postprandial thermogenesis is increased 100% on a high-protein, low-fat diet versus a high-carbohydrate, low-fat diet in healthy, young women. Journal of the American College of Nutrition, 21(1), 55-61.
- Mettler, S., Mitchell, N., & Tipton, K. D. (2010). Increased protein intake reduces lean body mass loss during weight loss in athletes. Medicine and Science in Sports and Exercise, 42(2), 326-337.
- Morton, R. W., Murphy, K. T., McKellar, S. R., Schoenfeld, B. J., Henselmans, M., Helms, E., … & Phillips, S. M. (2018). A systematic review, meta-analysis, and meta-regression of the effect of protein supplementation on resistance training–induced gains in muscle mass and strength in healthy adults. British Journal of Sports Medicine, 52(6), 376-384.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to metabolic advantage. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, 36(5), 647-654.
- Poortmans, J. R., & Dellalieux, O. (2000). Do regular high protein diets have potential health risks on kidney function in athletes? International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 10(1), 28-38.
- Reidy, P. T., & Rasmussen, B. B. (2016). Role of ingested amino acids and protein in the promotion of resistance exercise-induced muscle protein anabolism. Journal of Nutrition, 146(2), 155-183.
- Schoenfeld, B. J., Aragon, A. A., & Krieger, J. W. (2013). The effect of protein timing on muscle strength and hypertrophy: A meta-analysis. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 10(1), 53.
- Tipton, K. D., & Wolfe, R. R. (2001). Exercise, protein metabolism, and muscle growth. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 11(1), 109-132.