Hvor mye protein kan kroppen egentlig ta opp, og hvordan kan man maksimere dette opptaket for å få best mulig resultat?
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Proteininntak og opptak er en av de mest omdiskuterte temaene innen ernæring og trening. Hvor mye protein kan kroppen egentlig ta opp, og hvordan kan man maksimere dette opptaket for å få best mulig resultat? For å gi et grundig svar på dette spørsmålet vil vi her utforske hvordan kroppen bryter ned, transporterer og benytter protein. Vi vil også se nærmere på faktorer som påvirker proteinopptaket, inkludert mengden protein, kildene til protein, tidspunkt for inntak og individuelle variasjoner.
Hva er protein og hvorfor er det viktig?
Protein er et av de tre makronæringsstoffene, ved siden av karbohydrater og fett, og spiller en sentral rolle i mange biologiske prosesser i kroppen. Protein er essensielt for vekst, reparasjon og vedlikehold av muskelvev, samt for produksjon av enzymer, hormoner og andre viktige molekyler.
Kroppen kan ikke lagre protein på samme måte som fett eller karbohydrater, og derfor er et daglig inntak av protein nødvendig for å opprettholde kroppens funksjoner. Protein består av aminosyrer, som er byggesteiner for celler og vev. Av de 20 aminosyrene som kroppen bruker, er ni essensielle, noe som betyr at de må inntas gjennom kostholdet.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
Hvor mye protein kan kroppen ta opp per måltid?
Et ofte stilt spørsmål er hvor mye protein kroppen kan ta opp per måltid. Svaret på dette varierer, da det er flere faktorer som spiller inn. En utbredt myte er at kroppen kun kan ta opp 20-30 gram protein per måltid. Selv om det er sant at det kan være en øvre grense for hvor raskt proteinet kan benyttes til muskelproteinsyntese, betyr ikke dette at overskytende protein går til spille. Kroppen er i stand til å bruke protein til andre formål, som energi og syntese av ulike biologiske komponenter (Moore et al., 2009).
Proteinopptak og fordøyelse
Proteinopptak begynner i magen, der enzymet pepsin starter nedbrytingen av proteiner til mindre peptider. Denne prosessen fortsetter i tynntarmen, hvor en rekke enzymer frigjøres og fullfører nedbrytningen til aminosyrer. Aminosyrene tas deretter opp i tarmcellene og transporteres videre til blodet, hvor de kan brukes av kroppen til ulike prosesser.
Opptaket av protein er ikke en statisk prosess. Det avhenger av flere faktorer, inkludert proteinets kilde, sammensetningen av aminosyrer og tilstedeværelsen av andre næringsstoffer. For eksempel vil proteiner fra animalske kilder ofte ha en høyere biotilgjengelighet enn plantebaserte proteiner fordi de inneholder alle de essensielle aminosyrene i en gunstig balanse (Phillips et al., 2016).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Faktorer som påvirker proteinopptaket
Proteinkilder
Kvaliteten på proteinet har stor betydning for hvor effektivt det kan tas opp og brukes av kroppen. Animalske proteinkilder som kylling, biff, egg og melk inneholder alle de essensielle aminosyrene i riktig mengde. Plantebaserte proteiner, som bønner, linser og korn, kan mangle en eller flere essensielle aminosyrer, noe som kan redusere opptakseffektiviteten.
For å maksimere opptaket fra plantebaserte kilder, anbefales det å kombinere ulike proteinkilder slik at de komplementerer hverandre og gir et komplett aminosyreprofil. Et klassisk eksempel er kombinasjonen av ris og bønner.
Mengde protein per måltid
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Mengden protein som kan tas opp per måltid varierer fra person til person og avhenger av faktorer som kroppsvekt, treningsnivå og metabolsk status. Forskning har vist at rundt 20-25 gram protein per måltid er tilstrekkelig for å stimulere muskelproteinsyntese maksimalt hos de fleste voksne (Witard et al., 2014). Imidlertid kan personer med større muskelmasse eller de som driver med intensiv styrketrening, ha nytte av å innta høyere mengder protein per måltid.
Tidspunkt for proteininntak
Tidspunktet for proteininntak kan også spille en rolle i hvor effektivt protein tas opp og brukes av kroppen. Begrepet “protein timing” refererer til strategien med å fordele proteininntaket jevnt utover dagen for å opprettholde en jevn tilførsel av aminosyrer. Studier har vist at hyppig proteininntak, fordelt jevnt utover dagen, kan optimalisere muskelproteinsyntesen (Areta et al., 2013).
For idrettsutøvere og personer som trener intensivt, er det også viktig å innta protein rett etter trening for å maksimere muskelreparasjon og vekst. Dette skyldes at musklene er mest sensitive for aminosyrer i en periode rett etter fysisk aktivitet, kjent som det anabole vinduet.
Alder og individuelle forskjeller
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Alder spiller en viktig rolle i hvor mye protein kroppen kan ta opp og bruke effektivt. Eldre mennesker har ofte et større behov for protein for å opprettholde muskelmasse, da de har en redusert evne til å syntetisere muskelprotein, en tilstand som kalles “anabol resistens” (Breen & Phillips, 2011). Derfor kan eldre ha nytte av å innta mer protein per måltid sammenlignet med yngre voksne.
Individuelle faktorer som genetikk, hormonnivåer og generelle helseforhold påvirker også hvor mye protein kroppen kan ta opp. For eksempel vil personer med visse fordøyelsessykdommer kunne ha redusert evne til å bryte ned og ta opp protein.
Relatert: Hvorfor er proteiner viktig
Protein og trening
For de som trener regelmessig, spesielt styrketrening, er tilstrekkelig proteininntak avgjørende for å bygge og reparere muskelvev. Musklene trenger aminosyrer for å gjenoppbygge seg selv etter treningsøkter, og uten nok protein kan det bli vanskelig å oppnå muskelvekst og styrkeøkning.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Styrketrening øker behovet for protein fordi det skaper mikroskopiske skader i muskelvevet. For å reparere disse skadene krever kroppen en tilførsel av aminosyrer, som brukes til å bygge større og sterkere muskler. Forskning viser at idrettsutøvere kan ha behov for opptil 1,6-2,2 gram protein per kilo kroppsvekt per dag for optimal muskelvekst (Phillips & Van Loon, 2011).
Myten om “for mye protein”
Det har lenge vært bekymringer om at for mye protein kan være skadelig for nyrene eller leverfunksjonen. For friske individer er det imidlertid lite bevis for at et høyt proteininntak er skadelig (Poortmans & Dellalieux, 2000). Nyrene har kapasitet til å håndtere økt proteininntak, og dette er kun et problem for personer som allerede har nyresykdom.
For de fleste mennesker, selv de som driver med intensiv trening, er det ikke nødvendig å bekymre seg for at et høyt proteininntak vil skade helsen, så lenge det totale kostholdet er balansert og inneholder nok vann, vitaminer og mineraler.
Hvordan maksimere proteinopptaket?
For å maksimere proteinopptaket er det viktig å fokusere på flere aspekter av kostholdet og livsstilen:
Fordeling av proteininntak
Det er bedre å fordele proteininntaket jevnt utover dagen enn å spise store mengder protein i ett måltid. Studier viser at dette kan bidra til å optimalisere muskelproteinsyntese og opprettholde en jevn tilførsel av aminosyrer til kroppen (Mamerow et al., 2014).
Kombinere proteiner
Kombiner ulike proteinkilder for å sikre at du får alle de essensielle aminosyrene. Dette er spesielt viktig for vegetarianere og veganere, som kan ha utfordringer med å få i seg fullverdige proteiner.
Unngå overflødig fett og fiber
Opptaket av protein kan bli redusert dersom måltidet inneholder store mengder fett eller fiber. Dette er fordi fett kan forsinke magesekkens tømningstid, mens fiber kan binde seg til proteiner og redusere deres tilgjengelighet for fordøyelse.
Proteintilskudd og biotilgjengelighet
Proteintilskudd er populært blant idrettsutøvere og de som trener for å øke muskelmassen. De fleste proteintilskudd, som myseprotein (whey) og kasein, er høyt biotilgjengelige, noe som betyr at de raskt kan brytes ned og tas opp i kroppen. Myseprotein er kjent for sin raske absorpsjon, noe som gjør det ideelt etter trening, mens kasein absorberes saktere og gir en jevn tilførsel av aminosyrer over lengre tid (Boirie et al., 1997).
Relatert: Proteiner før eller etter trening
Proteiner fra animalske vs. plantebaserte kilder
Animalske proteiner
Animalske proteiner, som kylling, fisk, egg og melk, inneholder alle de essensielle aminosyrene og har en høy biotilgjengelighet. Dette betyr at de lett tas opp og brukes av kroppen til å opprettholde muskler og andre viktige kroppslige funksjoner. De fleste studier viser at animalske proteiner gir en større stimulering av muskelproteinsyntese sammenlignet med plantebaserte proteiner (Tang et al., 2009).
Plantebaserte proteiner
Plantebaserte proteiner kan ha lavere biotilgjengelighet og mangler ofte en eller flere essensielle aminosyrer. For eksempel har bønner og korn generelt lavere innhold av aminosyren lysin, som er essensiell for menneskekroppen. For å maksimere nytten av plantebaserte proteiner, bør de kombineres, slik som ris og bønner, for å skape et komplett aminosyreprofil.
Konklusjon
Hvor mye protein kroppen kan ta opp og bruke avhenger av en rekke faktorer, inkludert proteinkilden, mengden, tidspunktet for inntak, og individuelle forskjeller som alder og treningsnivå. Selv om det er begrensninger i hvor raskt kroppen kan bruke protein til muskelproteinsyntese, betyr det ikke at overskytende protein går til spille. Protein spiller mange roller i kroppen utover muskeloppbygging, inkludert produksjon av enzymer og hormoner.
Ved å fokusere på å spre proteininntaket utover dagen, velge høykvalitets proteinkilder, og balansere kostholdet med nok vitaminer og mineraler, kan man optimalisere proteinopptaket og sikre at kroppen får det den trenger for å fungere optimalt.
Referanser
- Areta, J. L., Burke, L. M., Ross, M. L., Camera, D. M., West, D. W., Broad, E. M., … & Coffey, V. G. (2013). Timing and distribution of protein ingestion during prolonged recovery from resistance exercise alters myofibrillar protein synthesis. The Journal of Physiology, 591(9), 2319-2331.
- Boirie, Y., Dangin, M., Gachon, P., Vasson, M. P., Maubois, J. L., & Beaufrère, B. (1997). Slow and fast dietary proteins differently modulate postprandial protein accretion. Proceedings of the National Academy of Sciences, 94(26), 14930-14935.
- Breen, L., & Phillips, S. M. (2011). Skeletal muscle protein metabolism in the elderly: Interventions to counteract the ‘anabolic resistance’ of ageing. Nutrition & Metabolism, 8(68).
- Mamerow, M. M., Mettler, J. A., English, K. L., Casperson, S. L., Arentson-Lantz, E., Sheffield-Moore, M., … & Paddon-Jones, D. (2014). Dietary protein distribution positively influences 24-h muscle protein synthesis in healthy adults. The Journal of Nutrition, 144(6), 876-880.
- Moore, D. R., Robinson, M. J., Fry, J. L., Tang, J. E., Glover, E. I., Wilkinson, S. B., … & Phillips, S. M. (2009). Ingested protein dose response of muscle and albumin protein synthesis after resistance exercise in young men. The American Journal of Clinical Nutrition, 89(1), 161-168.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S29-S38.
- Phillips, S. M., Fulgoni, V. L., Heaney, R. P., Nicklas, T. A., Slavin, J. L., & Weaver, C. M. (2016). Commonly consumed protein foods contribute to nutrient intake, diet quality, and nutrient adequacy. The American Journal of Clinical Nutrition, 104(3), 790-798.
- Poortmans, J. R., & Dellalieux, O. (2000). Do regular high protein diets have potential health risks on kidney function in athletes? International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 10(1), 28-38.
- Tang, J. E., Moore, D. R., Kujbida, G. W., Tarnopolsky, M. A., & Phillips, S. M. (2009). Ingestion of whey hydrolysate, casein, or soy protein isolate: Effects on mixed muscle protein synthesis at rest and following resistance exercise in young men. Journal of Applied Physiology, 107(3), 987-992.
- Witard, O. C., Wardle, S. L., Macnaughton, L. S., Hodgson, A. B., & Tipton, K. D. (2014). Protein considerations for optimising skeletal muscle mass in healthy young and older adults. Nutrients, 6(4), 1810-1832.